LH-1998-808
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-12-17 |
| Publisert: | LH-1998-00808 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lofoten herredsrett nr. 97-327 A - Hålogaland lagmannsrett LH-1998-00808. |
| Parter: | Kjærende part 1: Gunda Hansen, Kjærende part 2: Gunnleiv Hansen (felles prosessfullmektig: Advokat Ingrid Sollid). Kjæremotpart: Svolvær Sjøhuscamping ANS v/Roger Sedevartsen og Bjørn Larsen (Prosessfullmektig: Advokat Arnt Egil Tjønndal). |
| Forfatter: | Lagdommer Helge Nilsen. Lagdommer Bård Gaarder. Ekstraordinær lagdommer Harald Jølle |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §147, §179, Tvistemålsloven (1915) §179, §181, §148, §153, §156, §158, §159, §172, §174, §175, §176, §180, §398 |
Saken gjelder spørsmål om saksomkostninger i sivilt søksmål.
Svolvær Sjøhuscamping ANS har i stevning av 3 juni 1997 til Lofoten herredsrett reist søksmål mot Gunda Hansen og Gunnleiv Hansen med krav om erstatning, subsidiært prisavslag (se stevningen side 2), "fastsatt etter rettens skjønn begrenset oppad til 180 000 kroner" (se påstanden som etter sin ordlyd gjelder erstatning, men som etter sammenhengen også forstås å gjelde subsidiært prisavslag). Under hovedforhandlingen 7 og 8 oktober 1997 i herredsretten ble det prinsipalt krevd erstatning og subsidiært prisavslag (se dommens side 11) samt nedlagt tilsvarende påstand som i stevningen.
Gunda Hansen og Gunnleiv Hansen har i tilsvar av 26 juni 1997 bestridt alle kravene og krevd frifinnelse. Under hovedforhandlingen i herredsretten har de saksøkte fortsatt bestridt kravene og nedlagt tilsvarende påstand som i tilsvaret.
Lofoten herredsrett avsa 14 september 1998 (etter hovedforhandling avholdt 7 og 8 oktober 1997) dom med slik domsslutning:
1. Gunda og Gunnleiv Hansen dømmes in solidum til å betale til Svolvær Sjøhuscamping ANS kr 100 000 - hundretusenkroner - innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
2. Gunda og Gunnleiv Hansen dømmes in solidum til å betale saks omkostninger til Svolvær Sjøhuscamping ANS med kr 37 570 - trettisju- tusenfemhundreogsyttikroner - innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
Saksforholdet og partenes anførsler for herredsretten fremgår av herredsrettens dom.
Gunda og Gunnleiv Hansen har påkjært herredsrettens omkostningsavgjørelse. Det gjøres gjeldende at omkostningsavgjørelsen er i strid med loven.
Herredsrettens lovanvendelse er uriktig ved at retten har henvist til bestemmelsen i tvistemålsloven §172 annet ledd, når det i dommen uttales at de saksøkte har tapt saken fullstendig. Henvisningen til §172 annet ledd antas imidlertid å være feilskrift for §172 første ledd.
Herredsrettens dom innebærer at saksøker ikke har vunnet frem med sin opprinnelige påstand. Saksøker krevde i hovedforhandlingen erstatning begrenset oppad til 180 000 kroner. Den mangelsvurdering som herredsretten har foreatt, er en helt annen enn den saksøker ga uttrykk for i stevningen, og innebærer en vesentlig reduksjon i forhold til det erstatningskrav som opprinnelig ble fremmet. Domsresultatet innebærer at saksomkostningene skulle ha vært avgjort etter bestemmelsen i tvistemålsloven §174 første ledd.
Kjæremålet ble erklært rettidig. Herredsretten foretok først 2 oktober 1998 rettelse av premissene i dommen, slik at det ble samsvar mellom slutningen og premissene. Dommen skulle etter rettelsen ha vært forkynt på nytt, slik at ny frist for rettsmiddel skulle regnes fra dette senere forkynningstidspunkt. Herredsretten gav for øvrig i oversendelsesbrevet til lagmannsretten uttrykk for at kjæremålet var erklært i rett tid.
Subsidiært begjæres oppreisning mot oversittelsen av kjæremålsfristen. Fristen ble oversittet med bare en dag. Årsaken til fristoversittelsen er en åpenbar regnefeil hos prosessfullmektigen. Selv om prosessfullmektigen kan lastes for feilen, er den likevel ikke forsettlig. Det vises her til avgjørelse i Rt-1975-786. Omkostningsspørsmålet er uriktig avgjort av herredsretten. Kjærende parter har klar økonomisk interesse i å få saken prøvd, idet utfallet ville ha blitt et annet etter kjæremålsbehandling. Den rettelse som herredsretten foretok 2 oktober 1998 er såvidt sentral i forbindelse med omkostningsspørsmålet, at dette må anses som slike særlige omstendigheter som tilsier at oppreisning bør gis. Kjærende parter har gitt uttrykk for usikkerhet med hensyn til å påanke dommen, slik at kjæremotparten ikke har innrettet seg i henhold til dommen. Det vises til avgjørelse i Rt-1995-631.
Det vises til kjæremålserklæringen og det senere prosesskrift hva gjelder det som nærmere anføres.
Det nedlegges slik påstand:
1. Kjæremålet av 1 oktober 1998 anses rettidig.
Subsidiært: Oppreisning for oversittelse av kjæremålsfristen gis.
2. I sak 237-97 A for Lofoten herredsrett skal hver av partene bære sine saksomkostninger.
3. Gunda og Gunnleiv Hansen tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrettens kjæremålsutvalg.
Svolvær Sjøhuscamping ANS har tatt til motmæle i kjæremålssaken. Det gjøres gjeldende at herredsrettens omkostningsavgjørelse er riktig og må stadfestes.
Herredsretten har rettet feilskriften i dommen, som bestod i at det i omkostningsavgjørelsen var vist til tvistemålsloven §172 annet ledd istedenfor første ledd. Partene er enige i at dette var feilskrift, og at det var riktig å foreta retting.
Herredsrettens dom innebærer at de saksøkte har tapt saken fullstendig. Saksøkers påstand var angitt slik at det var overlatt til retten å foreta en skjønnsmessig utmåling innenfor en nærmere angitt øvre grense. Retten har begrenset erstatningsbeløpet til 100 000 kroner. Den mangelsvurdering som retten har foretatt, er begrunnet i opprinnelig fremsatt anførsel. Herredsretten har avvist de saksøktes anførsler om at kjøpet var å anse som næringskjøp og ikke forbrukerkjøp, at det ble reklamert for sent, at mangel ikke forelå, at selger ikke hadde fortiet eller gitt uriktige opplysninger, at eiendommen ikke var i vesentlig dårligere stand enn det kjøper kunne regne med, samt at utbedring ville medføre standardheving. Omkostningene skal således avgjøres etter tvistemålsloven §172.
Dersom saksomkostningene skulle ha vært avgjort etter tvistemålsloven §174, måtte i tilfelle bestemmelsens annet ledd og ikke første ledd ha vært anvendt. De saksøkte må i så fall etter §174 annet ledd ilegges omkostningene for herredsretten. Det tvistepunkt som var årsak til at det kom til sak, nemlig spørsmålet om vilkårene for prisavslag/erstatning forelå, ble de saksøkte ikke hørt med. De vesentlige utgifter ved saken gjelder tvistepunkt der de saksøkte ikke ble hørt av retten.
Kjæremålet kreves avvist som for sent fremsatt. Kjæremålet ble erklært etter fristen, som var 30 september 1998. Herredsrettens retting av dommen ble foretatt 2 oktober 1998 av eget tiltak og ikke etter begjæring fra de saksøkte. Da retting ble foretatt, var kjæremålsfristen utløpt og omkostningsspørsmålet rettskraftig avgjort, idet dommen ikke var påanket. Rettelsen innebar ikke at dommen skulle ha vært forkynt på ny eller at det løp ny frist for bruk av kjæremål.
Kjærende parter kan ikke gis oppreisning mot oversittelsen av kjæremålsfristen. Fristoversittelsen kan legges kjærende parter til last. Kjærende parter må identifiseres med sin prosessfullmektig. Det er ikke sannsynliggjort at forsømmelsen ikke kan legges de kjærende til last. Særlige omstendigheter som taler for oppreisning foreligger ikke.
Det vises til kjæremålstilsvaret og det senere prosesskrift hva gjelder det som nærmere anføres.
Det nedlegges slik påstand:
1. Kjæremålet avvises. Oppreisning mot oversittelse av kjærmålsfristen gis ikke.
2. Kjæremålet forkastes.
3. Gunda og Gunnleiv Hansen pålegges å betale saksomkostninger til Svolvær Sjøhuscamping ANS for lagmannsrettens kjæremålsutvalg.
Omkostningene bes fastsatt til 2 000 kroner.
Lagmannsretten skal bemerke:
Lagmannsrettens kompetanse er begrenset etter tvistemålsloven §181 annet ledd ved kjæremål over saksomkostningsavgjørelsen, når ikke saken selv bringes inn for overprøvelse. Lagmannsretten kan bare prøve om omkostningsavgjørelsen er i strid med loven, herunder om den er i strid med lovens system, samt om avgjørelsen lider av saksbehandlingsfeil. Lagmannsretten er bundet av herredsrettens bevisbedømmelse. Dommen er ikke påanket innen ankefristens utløp.
Herredsrettens saksomkostningsavgjørelse, som er inntatt i dommen på side 23, lyder (etter rettelse) slik:
"Saksøkte Gunda og Gunnleiv Hansen har tapt saken fullstendig og pålegges derfor å erstatte motpartens saksomkostninger, jf tvistemålsloven §172, første ledd. Saksøkers prosessfullmektig adv Tjønndal har fremlagt omkostningsoppgave på kr 37 570,-. Oppgaven er forelagt saksøkte som ikke har fremkommet med innvendinger til denne. Retten legger omkostningsoppgaven til grunn."
Rettsmiddelfristen løper i alminnelighet fra lovlig forkynnelse eller meddelelse, jf domstolloven §147. Fristen for å bruke rettsmiddel løper i utgangspunktet fra det tidspunkt forsendelsen er kommet frem til prosessfullmektigen, når forkynning skjer underhånden etter tvistemålsloven §179. Det vises til avgjørelser i Rt-1997-514, Rt-1996-992 og Rt-1979-1273.
Utskrift av dom og forkynningsskjema ble 15 september 1998 sendt i post til partenes prosessfullmektiger, som begge 16 september 1998 kvitterte for vedtakelse av forkynning. Kjæremålsfristen på 2 uker, jf tvistemålsloven §398 første ledd, løp ut onsdag 30 september 1998, jf domstolloven §148 annet ledd jf §147. Kjæremålserklæringen, som er datert 1 oktober 1998, ble innlevert på herredsrettens kontor samme dag. Kjæremålsfristen ble således oversittet med en dag.
Herredsretten foretok rettelse i domsgrunnene 2 oktober 1998, ved at det i omkostningsavgjørelsen ble vist til tvistemålsloven §172 første ledd, istedenfor §172 annet ledd, som grunnlag for avgjørelsen. Rettelsen ble foretatt i medhold av tvistemålsloven §156 jf §158. Ved retting etter tvistemålsloven §156 løper det ikke ny frist for bruk av rettsmiddel, jf tvistemålsloven §159 tredje ledd. Det vises også til avgjørelse i Rt-1998-1219 (se side 1221).
Det er ikke tilstrekkelig at kjæremålet ble innlevert på herredsrettens kontor 1 oktober 1998, som var før eller samtidig med at det ville ha kommet frem hvis det var blitt postlagt innen fristen 30 september 1998, se avgjørelse i Rt-1997-2048.
Det kan kreves oppreisning mot fristforsømmelse dersom den som har forsømt seg enten gjør det sannsynlig at forsømmelsen ikke kan legges ham eller hans lovlige stedfortreder eller prosessfullmektig til last, eller hvis særlige omstendigheter ellers taler for oppreisning og forsømmelsen ikke var forsettlig, jf domstol- loven §153 første ledd. Hva som regnes som selvforskyldt forsømmelse, beskrives i §153 annet ledd.
Lagmannsretten finner at forsømmelsen ikke var forsettlig. Verken partene som påkjærte eller prosessfullmektigen visste at fristen ble oversittet. Prosessfullmektigen trodde feilaktig, på grunn av regnefeil, at fristen ble overholdt.
Lagmannsretten finner at forsømmelsen kan legges prosessfullmektigen til last. Advokaten er nærmest til å kjenne eget forkynnelsestidspunkt. Det forutsettes at tidspunktet for forkynning noteres og følges opp, samt at advokaten ved undersøkelse av fristen går frem på en måte som hindrer misforståelser. Det må stilles strenge krav til en advokat i denne henseende. Se avgjørelser i Rt-1997-514 og Rt-1997-946.
Lagmannsretten kan etter en helhetsvurdering ikke se at særlige omstendigheter ellers taler for at oppreisning bør gis. Beregningen av kjæremålsfristens start og utløp bød i det foreliggende tilfelle ikke på noen problemer. Prosessfullmektigen har oversittet fristen med en dag, som er forklart med at det det ble begått regnefeil. Kjæremålet mot herredsrettens omkostningsavgjørelse antas å ville ha ført frem, på grunn av uklare og mangelfulle domsgrunner vedrørende omkostningsspørsmålet, slik at avgjørelsen ville ha blitt opphevd og hjemvist til fortsatt behandling ved herredsretten. Resultatet av den nye omkostningsavgjørelse antas imidlertid, etter domsutfallet og omstendighetene for øvrig, å ville ha blitt det samme, enten etter hovedregelen i §172 første ledd eller unntaksregelen i §174 annet ledd. Kjærende parter vil således ikke lide rettstap på grunn av at kjæremålet avvises som for sent fremsatt. Det kan etter omstendighetene ikke tillegges betydning at herredsretten feilaktig har lagt til grunn at kjæremålet var rettidig, hvilket må bero på åpenbar misforståelse.
Lagmannsretten finner etter dette at kjæremålet må bli å avvise.
Kjærende parter skal pålegges å erstatte kjæremotpartens saksomkostninger i anledning kjæremålssaken, jf tvistemålsloven §180 annet ledd jf §175 første ledd. Ingen av vilkårene i unntaksreglene i §175 første ledd er oppfylt i dette tifelle. Omkostningene fastsettes til 1 000 kroner, som gjelder salær til prosessfullmektig, i samsvar med oppgaven for det tilfelle at saken avvises, idet omkostningene finnes nødvendige for å få saken betryggende utført, jf tvistemålsloven §176 første ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Kjæremålet avvises.
2. Gunda Hansen og Gunnleiv Hansen pålegges in solidum å betale Svolvær Sjøhuscamping ANS ved Roger Sedevartsen og Bjørn Larsen saksomkostninger med 1 000 - ettusen - kroner.