LH-1998-959
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-02-13 |
| Publisert: | LH-1998-00959 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Salten herredsrett nr. 98-846 - Hålogaland lagmannsrett nr. LH-1998-00959. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politifullmektig Hilde Stoltenberg), mot A (Forsvarer: Advokat Annfinn Johansen). |
| Forfatter: | Lagdommer Helge Nilsen, rettens formann, Konstituert lagdommer Harald Jølle, Ekstraordinær lagdommer Knut Sundquist |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §127, §128, §162, §227, §228, §229, §232, §291, §48, §56, §60, §62, §63, §64, Veitrafikkloven (1965) §17, §22, §31, §3, Straffeprosessloven (1981) §13, §254, §336, §436, §437, §49, Legemiddelloven (1992) §22, §24, §31 |
Påtalemyndigheten har ved tiltalebeslutning av 8 juli 1998 og tilleggstiltalebeslutning av 28 oktober 1998 utferdiget av Statsadvokatene i Nordland samt tilleggstiltalebeslutninger av 29 oktober og 2 november 1998 utferdiget av Politimesteren i Bodø satt A, født xx.xx.73, under tiltale ved Salten herredsrett for forøvelse av straffbare forhold. Hovedforhandling ble avholdt fra 2 til 4 november 1998 i Bodø.
Forholdet i post II i tilleggstiltalen av 29 oktober 1998 ble ikke behandlet, idet dette ble skilt ut etter aktors begjæring og med rettens samtykke, jf straffeprosessloven §13 annet ledd. Forholdet i tilleggstiltalen av 2 november 1998 ble heller ikke behandlet, idet tiltalte ikke samtykket i at tiltalen under hovedforhandlingen kunne utvides til andre straffbare forhold, jf straffeprosessloven §254 annet ledd. Det vises til herredsrettens dom side 8 der dette opplyses.
Aktor nedla påstand om at tiltalte skulle dømmes i samsvar med tiltalene (unntatt forholdet i post IV b i tiltalen av 8 juli 1998 som ble frafalt, forholdet i post II i tiltalen av 29 oktober 1998 som ble skilt ut fra behandling og forholdet i tiltalen av 2 november 1998 som ikke ble behandlet) til straff av fengsel i 9 måneder, samt til å betale erstatning og saksomkostninger. Forsvarer nedla påstand om at tiltalte skulle frifinnes (med noen unntak) samt anses på mildeste måte.
Salten herredsrett avsa 9 november 1998 dom med slik domsslutning:
1. A, født xx.xx.73 frifinnes for post IV b i tiltale av 8 juli 1998 og postene I c, II og VII a og b i tiltale av 28 oktober 1998.
2. A dømmes for overtredelse av straffeloven §162, første ledd (to forhold), straffeloven §127, første ledd 1. alternativ, straffeloven §128, første ledd (3 forhold), straffeloven §228, første ledd (fire forhold), straffeloven §291, legemiddelloven §31, første og fjerde ledd jf §24, første ledd (tre forhold), legemiddelloven §31, første og fjerde ledd jf §22 - §24 samt vegtrafikkloven §31, første ledd jf §17, første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62, første ledd og §63, annet ledd, til en straff av fengsel i 5 -fem- måneder. Til fradrag i straffen kommer 45 -førtifem- dager for utholdt varetekt.
3. A tilpliktes å betale erstatning til B med kr 3 282,20 - tretusentohundreogåttito 20/100-. Oppfyllelsesfrist er 14 dager fra dommens forkynnelse.
4. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Påtalemyndigheten har deretter ved tiltalebeslutning av 19 november 1998 utferdiget av Statsadvokatene i Nordland satt A under tiltale ved Salten herredsrett for forøvelse av straffbare forhold. Forholdene i tiltalens post II (som er prinsipal og subsidiær) gjelder de samme forhold som i post II i tilleggstiltalen av 29 oktober 1998 og i tilleggstiltalen av 2 november 1998. Dette ble opplyst i tiltalen av 19 november 1998. Hovedforhandling ble avholdt 4 desember 1998 i Bodø.
Aktor nedla påstand om at tiltalte skulle dømmes i samsvar med tiltalen til straff av fengsel i 60 dager med tillegg av bot på 3000 kroner samt saksomkostninger. Forsvarer nedla påstand om at tiltalte skulle frifinnes og subsidiært anses på mildeste måte.
Salten herredsrett avsa 8 desember 1998 dom med slik domsslutning:A, født xx.xx.73 dømmes for overtredelse av straffeloven §127, første ledd 1. alternativ og vegtrafikkloven §31, første og tredje ledd jf §22, annet ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 - §64 til en straff av fengsel i 30 -tretti- dager.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens dommer.
Herredsrettens dom av 9 november 1998 ble rettidig påanket av både domfelte og påtalemyndigheten. Domfeltes anke retter seg mot bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, lovanvendelsen under skyldsspørsmålet samt erstatningen. Påtalemyndighetens anke retter seg mot straffutmålingen. Hålogaland lagmannsrett besluttet 3 desember 1998 at domfeltes anke nektes fremmet, og at påtalemyndighetens anke henvises til ankeforhandling.
Herredsrettens dom av 8 desember 1998 ble ikke påanket av noen part. Denne dom er rettskraftig.
Ankeforhandling ble avholdt 2 februar 1999 i Bodø. Forhandlingen ble besluttet fremmet i tiltaltes fravær, i henhold til bestemmelsen i straffeprosesloven §336 tredje ledd. Tiltalte møtte imidlertid etter at forhandlingen var påbegynt. Han ga forklaring. Det ble avhørt 8 vitner. Bevisførselen fremgår for øvrig av rettsboken.
Aktor nedla påstand om at det i herredsrettens dom av 9 november 1998 gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 9 måneder, i fellesskap med herredsrettens dom av 8 desember 1998, med fradrag for 74 dager for utholdt varetekt, og at tiltalte idømmes saksomkostninger fastsatt etter rettens skjønn. Forsvarer nedla påstand om at anken forkastes og subsidiært at tiltalte anses på mildeste måte.
Lagmannsretten skal bemerke:
Ved herredsrettens dom (som er påanket) ble skyldspørsmålet endelig avgjort for de forhold som tiltalebeslutningene omfatter. Ankesaken gjelder avgjørelsen av straffespørsmålet.
A er domfelt for fire overtredelser av straffeloven §228 første ledd om legemsfornærmelse. Forholdene fant sted 21 september 1996, 2 mars 1997, 12 juli 1998 og 26 september 1998 og beskrives nærmere nedenfor.
Domfellelsen etter post I i tiltalen av 8 juli 1998 gjelder forsettlig legems- fornærmelse, ved å ha slått ett kraftig knyttneveslag mot ansiktet til fornærmede, som falt i bakken og besvimte, begått i nødverge ved rettsstridig angrep fra fornærmede mot tiltalte og hans kamerater, men slik at tiltalte overskred det som var nødvendig for avvergelse av eller forsvar mot angrepet. Legemsfornærmelsen ble begått om natten 21 september 1996 utenfor en kafe i Fauske.
Herredsretten har henført forholdet under straffeloven §228 første ledd, istendenfor §229 1. straffalternativ som i tiltalen, fordi tiltalte ikke handlet forsettlig med hensyn til den følge at fornærmede besvimte. Tiltalen inneholder opplysning om at allmenne hensyn krever påtale for dette forhold. Herredsretten har ikke drøftet spørsmålet om straffrihet ved overskridelse av nødverge, jf straffeloven §48 fjerde ledd, men dette finnes etter omstendighetene ikke å burde tillegges betydning utenfor påberopt ankegrunn. Straffeloven §56 nr 1 a og b finnes ikke å kunne få anvendelse. Tiltalte gikk klart for langt i sin nødvergehandling i forhold til det rettsstridige angrep som herredsretten fant bevist.
Domfellelsen etter post IV a i tiltalen av 8 juli 1998 gjelder forsettlig legems- fornærmelse, ved å ha slått ett knyttneveslag med stor kraft i ansiktet til fornærmede, som falt i gulvet. Foranledningen til dette var at fornærmede hadde hilst på en kvinne, som han kjente fra tidligere, og som tiltalte var sammen med angjeldende kveld. Tiltalte mislikte at fornærmede hilste på henne. Forholdet fant sted om natten 2 mars 1997 i et diskotek i Fauske.
Domfellelsen i post III b i tiltalen av 28 oktober 1998 gjelder forsettlig legemsfornærmelse, ved å ha slått i ansiktet og sparket i låret på fornærmede. Forholdet fant sted om kvelden 26 september 1998 i Fauske, etter at tiltalte og fornærmede hadde vært innblandet i trafikkuhell, og det oppsto uenighet om skyld.
Allmenpreventive hensyn krever streng straff for voldsutøvelsene. Tiltalte handlet uprovosert, i det ene tilfelle mot restaurantgjest inne i restaurant, og i det andre tilfelle mot trafikant etter trafikkuhell.
Domfellelsen etter post III a i tiltalen av 28 oktober 1998 gjelder forsettlig legemsfornærmelse, ved å ha slått og sparket flere ganger mot hodet og kroppen til fornærmede, som var 17 år gammel, og som var hans kjæreste. Forholdet fant sted om natten 12 juli 1998 på tiltaltes bopel i Fauske.
Lagmannsretten finner etter en helhetlig bedømmelse av forholdet at legemsfornærmelsen ble begått under "andre særdeles skjerpende omstendigheter", jf straffeloven §232. Partene fikk anledning til å uttale seg om dette spørsmål under ankeforhandlingen. Det legges særlig vekt på følgende omstendigheter:
Volden ble utøvet mot forsvarsløs person. Tiltalte var i kraft av sin fysiske styrke klart overlegen i forhold til fornærmede. Han forsterket dette inntrykk bevisst ved at han sto oppreist og tildelte henne flere spark med sko på foten og flere slag med hånden, mens hun satt i en sofa, der hun var blitt beordret av ham til å sitte, og ikke torde flytte seg fra.
Forholdet hadde karakter av mishandling. Volden ble forøvet gjennom et tidsrom på flere timer. Tiltalte trakasserte fornærmede i ord og handling. Han uttalte blant annet at hun ikke var noe verd, at han skulle kle henne naken og binde henne, at han skulle voldta henne når han ville, og at andre kunne gjøre det samme. Han gav henne etter en stund beskjed om å gå hjem, men ombestemte seg, hvoretter han igjen tildelte henne flere slag og spark. Tiltalte sa til henne at han ikke kunne ha mer med henne å gjøre, fordi hun hadde "fucket" med ham. Hun torde ikke å motsi ham eller å spørre hva han mente.
Fornærmede opplevde situasjonen svært krenkende. Hun forklarte at det gjorde ondt, både innvendig og utvendig, at hun hadde vært tiltaltes dame siden nyttår 1997-98, men ikke på ordentlig, siden hun var glad i ham, men han ikke var glad i henne.
Volden hadde tildels preg av privat avstraffelse. Tiltalte ville tvinge fornærmede til å gi ham opplysninger om noen navngitte personer i lokalmiljøet. Han slo og sparket henne da hun ikke hadde noen opplysninger å gi. Han truet henne også ved å si at han skulle knekke fingrene hennes til hun ville fortelle sannheten.
Etter at det straffbare forhold var avsluttet utpå natten, ble fornærmede kjørt hjem i bil. Underveis truet tiltalte henne for at hun ikke skulle fortelle noen om det som hadde skjedd. Han gav henne beskjed om å si at hun hadde ramlet på motorsykkel. For å understreke trusselen om ikke å fortelle om det som hadde skjedd, gjorde han henne oppmerksom på at han visste hvor hun skulle gå på folkehøyskole.
Voldsutøvelsen forårsaket at fornærmede ble sjokkert og oppskaket, samt at hun fikk hevelse i ansiktet, blåmerke på pannen, blåmerker på kroppen (overarm, underarm, handledd, lår, kne, og legg), og ømhet i kroppen. Dette bygges særlig på legeerklæring av 12 juli 1998, basert på undersøkelse av fornærmede som oppsøkte lege senere samme dag som forholdet fant sted.
Fornærmede forklarte at hun fortsatt er glad i tiltalte, til tross for det som hendte. Dette underbygger den krenkelse hun ble utsatt for ved tiltaltes voldsutøvelse, som virket inn på henne såvel psykisk som fysisk. Det samme gjelder det forhold at fornærmede ikke var i stand til å gi forklaring i retten med tiltalte tilstede, hvorfor han måtte forlate salen mens hun gav forklaring.
A er domfelt for en overtredelse av straffeloven §127 første ledd 1. straffalternativ, for ved vold å ha søkt å formå en offentlig tjenestemann til å foreta eller unnlate en tjenestehandling eller hindre ham under en sådan. Dette forhold fant sted 16 januar 1998 (post II i tiltalen av 8 juli 1998). Voldsutøvelsen besto i at han slo fornærmede med ett slag i ansiktet, slik at hun fikk ondt i hodet.
A er domfelt for tre overtredelser av straffeloven §128 første ledd, for ved trusler å ha søgt å formå en offentlig tjenestemann til urettmessig å foreta eller unnlate en tjenestehandling. Disse forhold fant sted 13 mars 1998 (post III i tiltalen av 8 juli 1998) og 19 juni 1998 (post I a og b i tiltalen av 28 oktober 1998). Truslene rettet seg mot liv, legeme og helbred.
Alle disse forbrytelser mot offentlige tjenestemenn ble begått overfor ansatte ved Fauske sosialkontor. Forholdene hadde bakgrunn i at tiltalte var misfornøyd med omfanget av den sosialstøtte han ble tilkjent eller med den behandling hans søknad om sosialstøtte ble undergitt. Sosialkontorets ansatte har vært alvorlig redde for tiltalte etter volden og truslene.
Allmenpreventive hensyn tilsier ubetinget fengselsstraff for slike forhold. Ansatte ved sosialkontorene utsettes i stigende grad for straffbare forhold fra klienter. Det kan vises til avgjørelser i Rt-1987-654 og Rt-1991-827.
Individualpreventive hensyn tilsier også at tiltalte idømmes streng straff for disse forhold. Tiltalte forklarte i lagmannsretten at sosialkontorets ansatte er sjuke og sadistiske og har rasert hans liv. Uttalelsene viser at tiltalte mangler nødvendig tillit og respekt for ansatte ved sosialkontoret.
A er domfelt for forsettlige overtredelser av narkotikalovgivningen. Domfellelsen etter post V i tiltalen av 28 oktober 1998 gjelder straffeloven §162 første ledd, for å ha kjøpt ca 5 gram amfetamin og ca 1 gram hasjisj i juli 1998 i Trondheim. Domfellelsene etter post VI a og b i samme tiltale gjelder legemiddelloven §31 annet og fjerde ledd jf §24 første ledd, for å ha brukt amfetamin jevnlig fra 1996 til september 1998 i Trondheim og Bodø, samt for å ha vært i besittelse av en morfintablett i juli 1998 i Trondheim. Domfellelsene etter post I a og b i tiltalen av 29 oktober 1998 gjelder straffeloven §162 første ledd, for å ha oppbevart ca 3,2 gram amfetamin og ca 12 gram hasjisj 27 september 1998 i Fauske. Domfellelsen etter post III i samme tiltale gjelder legemiddelloven §31 annet og fjerde ledd jf §24 første ledd, for å ha vært i besittelse av 14 tabletter Dolcontim 10 mg og 1 tablett Rohypnol 1 mg som inneholdt morfin og flunitrazepam den 27 september 1998 i Fauske. Domfellelsen etter post IV i samme tiltale gjelder legemiddelloven §31 første og fjerde ledd jf §22 - §24, for å ha dyrket hasjplanter i september 1998 i Fauske.
Domfellelsen etter post V i tiltalen av 8 juli 1998 gjelder vegtrafikkloven §31 første ledd jf §17 første ledd, for 27 mai 1998 i Fauske forsettlig å ha kjørt bil uten at den var meldt til registrering eller påsatt kjennemerke. Domfellelsen etter post IV i tiltalen av 28 oktober 1998 gjelder straffeloven §291, for forsettlig å ha skadet to vegger og et bilde i Bodø politihus, under innbringelse 27 september 1998.
A er frifunnet for flere forhold i tiltalene. Dette gjelder en overtredelse av straffeloven §228 første ledd (post IV b i tiltalen av 8 juli 1998), en overtredelse av straffeloven §128 første ledd (post I c i tiltalen av 28 oktober 1998), en overtredelse av straffeloven §227 1. straffalternativ (post II i tiltalen av 28 oktober 1998), to overtredelser av vegtrafikkloven §31 første ledd jf §3 (post VII a og b i tiltalen av 28 oktober 1998).
A er nå 26 år gammel. Han har fullført 9 årig grunnskole og sveisekurs. Han har vært arbeidsledig siden høsten 1995. Arbeidet med sveising måtte han avslutte på grunn av sykdom (astma).
Tiltalte sier at han gjerne vil ha utdannelse og arbeid. Han har søkt flere ganger om attføring, uten å oppnå dette.
Tiltalte har jevnlig mottat sosialstøtte til dekning av livsopphold og husleie. Han mener å få for lite i sosialstøtte i forhold til det han har krav på. Han har påklaget vedtakene ved tre anledninger, men uten å få medhold. Han fastholder likevel å ha krav på mer støtte.
Tiltalte er ikke gift eller samboer. Han har ett barn som er født i 1993. Barnets mor har alene foreldreansvaret og omsorgen for det. Tiltalte har ikke samvær med barnet og betaler ikke bidrag for det.
Tiltalte er ikke tidligere straffedømt. Han er imidlertid bøtelagt, ved en anledning i 1995 for overtredelse av tollovgivningen samt ved to anledninger i 1995 og 1996 for overtredelse av vegtrafikklovgivingen.
Lagmannsretten finner at straffen passende kan fastsettes til fengsel i 7 måneder. Straffen finnes ikke å kunne gjøres betinget, verken helt eller delvis. Samfunns- tjeneste kan etter omstendighetene ikke anvendes.
Straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd er anvendt ved staffutmålingen. Forholdene i post I og V i tiltalen av 8 juli 1998, post IV i tiltalen av 28 oktober 1998 samt post I b, III og IV i tiltalen av 29 oktober 1998 ville alene ha medført bøter, men anses istedenfor som skjerpende omstendigheter ved utmålingen av fengselsstraffen, jf §63 annet ledd.
Straffeloven §64 får ikke anvendelse i ankesaken slik at det kan avsies fellesstraff som omfatter både den påankede og ikke påankede dom av henholdsvis 9 november og 8 desember 1998. Herredsretten har ved straffutmålingen i dommen av 8 desember 1998 uttrykkelig hensyntatt bestemmelsen i straffeloven §64 og avsagt etterskuddsdom med særskilt straff for begge forhold som ble begått forut for dommen av 9 november 1998. Påtalemyndigheten hadde for øvrig ikke krevd fellesstraff. Det vises til Andenæs "Alminnelig strafferett" (4 utgave) side 406408 samt Bratholm/Matningsdal "Straffeloven" bind I side 281-286 og bind II side 949-950. Videre vises til bestemmelsene i straffeprosessloven §49.
Fradrag i fengselsstraffen gjøres med i alt 74 dager for utholdt varetekt, jf straffeloven §60. Tiltalte ble pågrepet og fengslet 27 september 1998 og har senere vært undergitt varetektsfengsling frem til 9 desember 1998 da han ble løslatt.
Saksomkostninger idømmes etter omstendighetene ikke. Det vises til straffeprosessloven §436 annet ledd jf første ledd jf §437 tredje ledd.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning :
I herredsrettens dom av 9 november 1998 gjøres den endring at straffen fastsettes til fengsel i 7 - sju - måneder. Til fradrag i straffen går 74 - syttifire - dager for utholdt varetekt. Saksomkostninger idømmes ikke for lagmannsretten.