LH-1999-1007
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-02-09 |
| Publisert: | LH-1999-01007 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Vesterålen herredsrett nr. 99-74 A - Hålogaland lagmannsrett LH-1999-01007. |
| Parter: | Kjærende part: Ellingsen Eiendommer AS, Andenes (Prosessfullmektig: Advokat Sigve Hansen, Myre). Kjæremotpart: Telenor AS, Tromsø (Prosessfullmektig: Advokat Øyvind Iversen, Oslo). |
| Forfatter: | Lagdommer Helge Nilsen. Lagdommer Dag Nafstad. Konstituert lagdommer Harald Haugene |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §181, §172, §174, §179, §383, §384, §385, §386, §403, Avhendingslova (1992) §3-1, §3-7, §3-8, §3-9 |
Saken gjelder saksomkostninger i sivilt søksmål.
Ellingsen Eiendommer AS reiste ved stevning av 12 februar 1999 til Vesterålen herredsrett søksmål mot Telenor AS med krav om prisavslag for mangler etter kjøp av fast eiendom. Det ble i stevningen nedlagt påstand om prisavslag fastsatt etter rettens skjønn og begrenset til 110.700 kroner samt dekning av saksomkostninger. Telenor AS tok i tilsvar av 8 mars 1999 til motmæle. Det ble i tilsvaret nedlagt påstand om frifinnelse og dekning av saksomkostninger. Hovedforhandling ble avholdt 22 september 1999.
Vesterålen herredsrett avsa 25 november 1999 dom med slik domsslutning:
«1. Telenor AS betaler til Ellingsen Eiendommer AS, 8480 Andenes kr 35.000 - kroner trettifemtusen - innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
2. Hver av partene bærer egne omkostninger.»
Saksforholdet og partenes anførsler for herredsretten fremgår av herredsrettens dom. Dommen er ikke påanket innen ankefristens utløp.
Ellingsen Eiendommer AS har rettidig erklært kjæremål mot herredsrettens omkostningsavgjørelse og gjør i hovedsak gjeldende:
Saksomkostningsspørsmålet er uriktig avgjort av retten, som har anvendt tvistemålsloven §174. Avgjørelsen er i strid med loven. Omkostningsavgjørelsen kan endres særskilt av kjæremålsretten.
Ellingsen Eiendommer AS har vunnet saken fullt ut. Etter som den skjønnsmessige utmåling av prisavslag ble overlatt til retten, må saken anses fullt ut vunnet, selv om den angitte øvre grense for kravet ikke ble oppnådd. Maksimumsbeløpet ble ikke krevd som et konkret eller absolutt beløp. Utgangspunkt måtte tas i et konkret kostnadstall for å beregne prisavslagets størrelse. Selve prisavslaget var et skjønnstema.
Forlikstilbud av betydning for saksomkostningene ble ikke fremsatt. Heller ikke er det protokollert noe om dette i rettsboken. Det var ikke grunnlag for å fremsette noe mottilbud mot motpartens tilbud om 20.000 kroner, som var blitt fremsatt tidligere, og som ble gjentatt i en pause under hovedforhandlingen, da som et absolutt tall, uten gjenstand for forhandling. Ellingsen Eiendommer AS har uansett vunnet frem med mer enn hva man ville ha fått ved å akseptere tilbudet. Det ble dessuten fastslått i dommen at selgeren ikke hadde oppfylt sin opplysningsplikt, hvilket var viktig for kjøperen.
Det nedlegges slik påstand:
«1. Ellingsen Eiendommer AS tilkjennes saksomkostninger i sak 99-00074 fra Telenor AS.
2. Ellingsen Eiendommer AS tilkjennes saksomkostninger for kjæremål med kr 4.500,-.»
Telenor AS har rettidig tatt til motmæle og gjør i hovedsak gjeldende:
Saksomkostningene for Telenor AS i søksmålet skal dekkes av Ellingsen Eiendom AS etter tvistemålsloven §174 annet ledd. Forlikstilbud på 20.000 kroner ble fremsatt av Telenor AS under den utenrettslige forhandling og under herredsrettens hovedforhandling. Motparten avviste tilbudet under hele prosessen og fremsatte heller ikke noe mottilbud for å oppnå forlik i saken. Også forlikstilbud som ligger noe under det som tilkjennes i dommen, vil være relevant i forhold til §174 annet ledd. Det samme gjelder dersom den annen part har vist liten vilje til å medvirke til at forlik kan komme i stand. Domsslutningen er i den størrelsesorden som kunne ha vært oppnådd dersom det hadde vært uttrykt rell vilje til å forlike saken. Det tilkjente prisavslag er også betydelig nærmere Telenors forliks- tilbud fremsatt før stevning ble tatt ut, enn motpartens krav.
Saksomkostningene skal subsidiært bæres av hver part etter tvistemålsloven §174 første ledd. Saken er dels vunnet og dels tapt. Ellingsen Eiendom AS krevde i realiteten prisavslag fastsatt til kostnadene ved å legge nytt tak, i alt 110.700 kroner inklusiv merverdiavgift. Påstanden hadde utgangspunkt i kostnadene ved å legge nytt tak. Dette fremkommer av både stevningen og bevisførselen under hovedforhandlingen. Prisavslaget ble av retten beregnet ut fra hva kjøperen måtte kunne påregne av utbedringer dersom han hadde kjent til skadene på taket, med utgangspunkt i de beregninger som er fremlagt for å skifte ut taket.
Det nedlegges slik påstand:
«Prinsipalt:
1. Telenor AS tilkjennes saksomkostninger i Vesterålen herredsretts sak
99-00074 A fra Ellingsen Eiendommer AS.
2. Telenor AS tilkjennes saksomkostninger for kjæremålet med kr 3.500,-.
Subsidiært:
1. Vesterålen herredsretts dom av 25. november 1999 i sak nr. 99-00074 A pkt. 2 stadfestes.
2. Telenor AS tilkjennes saksomkostninger for kjæremålet med kr 3.500,-.»
Lagmannsretten skal bemerke:
Ved selvstendig kjæremål over saksomkostningsavgjørelse, uten at saken selv bringes inn for overprøvelse, er kjæremålsrettens kompetanse begrenset. Lagmannsretten kan bare prøve om omkostningsspørsmålet «er avgjort i strid med loven», jf tvistemålsloven §181 annet ledd, herunder om den er i strid med lovens system, se Rt-1984-956, samt om omkostningsavgjørelsen lider av saksbehandlingsfeil, se Rt-1997-458 og Schei: Tvistemålsloven med kommentarer bind I (1998) side 612-615. Lagmannsretten er bundet av herredsrettens bevisbedømmelse ved avgjørelsen av tvistegjenstanden, se Rt-1998-1888.
Herredsrettens omkostningsavgjørelse er inntatt i dommen på side 14 og lyder i sin helhet slik:
«Ingen av partene har etter dette fått fullt medhold i sine påstander og saksomkostningsavgjørelsen blir at hver av partene bærer egne omkostninger.»
Herredsretten fant bevist at det forelå mangel ved eiendommen, jf avhendingsloven §3-1 om mangelsbegrepet, jf §3-7 om selgerens opplysningsplikt, jf §3-8 om selgerens uriktige opplysninger om eiendommen, jf §3-9 om «som den er» forbehold. Det heter i domsgrunnene at «, ... kan retten ikke se at det er tvilsomt at det var en mangel ved eiendommen, nemlig at taktekket var i fullstendig oppløsning», se side 11. Videre heter det at kjøperen forut for kjøpets inngåelse hadde «foretatt en normal besiktigelse av eiendommen» og at den «ikke (kan) se at det er grunnlag for å hevde at kjøper skulle blitt kjent med forholdene ved befaring av eiendommen», se side 11-12.
Herredsretten fant at kjøperen har rett til prisavslag med 35.000 kroner. Dette ble nærmere begrunnet på side 13-14. Det heter i domsgrunnene at det «blir derfor et skjønnstema hvor stort prisavslag som skal gis i et tilfelle som dette», se side 13.
Saksomkostningsspørsmålet skal avgjøres etter bestemmelsene i tvistemålsloven §172 når den ene part «taper ... saken fullstendig» og etter §174 når saken «dels vinnes og dels tapes». Dersom retten etter påstanden skal foreta en skjønnsmessig utmåling, og det er nedlagt påstand om utmåling etter rettens skjønn med nærmere angitt øvre grense, kan saken være tapt fullstendig i lovens forstand, selv om den annen part ikke får sitt krav akseptert med den maksimalbegrensning som er angitt. Visse forutsetninger må i tilfelle være oppfylt. Det vises til Schei:
Tvistemålsloven med kommentarer bind I (1998) side 560-561.
Herredsretten har i omkostningsavgjørelsen ikke uttrykkelig henvist til hvilken bestemmelse som anvendes. Henvisningen til det forhold at ingen av partene har fått fullt medhold i sine påstander, kan tyde på at §174 ble brukt, men dette kan i det foreliggende tilfelle ikke alene bære avgjørelsen. Det fremgår heller ikke uttrykkelig om retten faktisk har vurdert hvorvidt §172 eller §174 får anvendelse i saken. Det synes heller ikke uten videre klart i den foreliggende tvist om prisavslag, hvilken av bestemmelsene som rettelig må brukes. Men forholdene kan nok tyde på at §172 får anvendelse.
Lagmannsretten finner at herredsrettens saksomkostningsavgjørelse må oppheves og hjemvises til ny behandling ved herredsretten, jf tvistemålsloven §385 første ledd jf §383 annet ledd jf §384 annet ledd nr 5 jf §386 annet ledd jf §403 annet ledd. Avgjørelsesgrunnene er uklare og mangelfulle, hvilket hindrer prøving av hvorvidt avgjørelsen er i strid med loven.
Saksomkostningsspørsmålet for kjæremålssaken utstår til den avgjørelse som avslutter saken, jf tvistemålsloven §179 første ledd siste punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Herredsrettens saksomkostningsavgjørelse oppheves og hjemvises til ny behandling i herredsretten.
2. Saksomkostningsspørsmålet for kjæremålssaken utstår til den avgjørelse som avslutter saken.