LH-1999-210
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-04-19 |
| Publisert: | LH-1999-00210 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Tana og Varanger herredsrett nr. 99-18 M - Hålogaland lagmannsrett LH-1999-00210. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Førstekrigsadvokat Gunnar Johnsen) mot A (Forsvarer: Advokat Knut Hegg). |
| Forfatter: | Lagdommer Helge Nilsen, rettens formann. Ekstraordinær lagdommer Willy Haugli. Sorenskriver Harald Jølle. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Militære Straffelov (1902) §34, Straffeloven (1902) §27, §52, §53, §54, Straffeprosessloven (1981) §436, §437 |
Politimesteren i Vadsø satte ved tiltalebeslutning av 24 desember 1998 A, født xx.xx.1962, under tiltale ved Tana og Varanger herredsrett for overtredelse av:
"Mil. straffeloven §34 annet ledd, 2. straffalternativ jf første ledd: for som krigsmann rettsstridig å ha blitt borte fra det sted hvor det som militær plikt påligger ham å være til stede, et fravær som varte mer enn i 7 dager.
Grunnlag er følgende forhold:
Uten tillatelse eller annen gyldig grunn unnlot han å møte til lovlig innkalt repetisjonsøvelse ved MFABN/AR 6/BRIG 15, Setermoen, Bardu kommune, i perioden 2. mars 1997 klokken 14.00 til 19. mars 1997 klokken 1800, et ulovlig fravær på 17 dager og 4 timer."
Tana og Varanger herredsrett avsa 17 februar 1999 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1962, frifinnes."
Dommen ble avsagt under dissens, idet meddommerne stemte for frifinnelse, mens rettens formann stemte for domfellelse.
Påtalemyndigheten har rettidig påanket herredsrettens dom. Anken retter seg mot bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Hålogaland lagmannsrett besluttet 18 mars 1999 at anken henvises til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble avholdt 19 april 1999 i Vadsø. Tiltalte møtte og gav forklaring. Han erkjente ikke straffskyld. Det ble avhørt 3 vitner. Bevisførselen fremgår for øvrig av rettsboken.
Aktor nedla påstand om at tiltalte dømmes etter tiltalen til straff av fengsel i 17 dager, som gjøres betinget med prøvetid på 2 år, med tillegg av bot på 5 000 kroner, subsidiært fengsel i 15 dager, samt at tiltalte idømmes saksomkostninger etter rettens skjønn. Forsvarer nedla påstand om at tiltalte frifinnes og subsidiært anses på mildeste måte.
Lagmannsretten skal bemerke:
Skyldspørsmål
Lagmannsretten finner bevist at tiltalte som krigsmann rettsstridig ble borte fra det sted, hvor det pålå ham som militær plikt å være til stede, ved at han unnlot å møte til repetisjonsøvelse på Setermoen på det tidspunkt og i det tidsrom han var innkalt til å møte, slik det beskrives i tiltalen. Bevisbedømmelsen bygges i hovedsak på følgende forhold.
Forsvaret ved Vernepliktsforvaltningen Nord-Norge innkalte høsten 1996 tiltalte A til repetisjonsøvelse ved Setermoen i Bardu kommune med fremmøte 2 mars 1997 klokken 1400 og med varighet til 19 mars samme år klokken 1800. Innkallingen var vedlagt vernepliktsforvaltningens hefte "Til deg som er innkalt til repetisjonstjeneste", som var datert oktober 1996. Tiltalte underskrev 1 november 1996 svardelen i innkallingskortet og sendte dette tilbake til forsvaret. Han bekreftet derved å ha "fått innkalling med pålegg om å møte" til tid og på sted som angitt. Som vernepliktig hadde han plikt til å utføre den tjeneste ved repetisjonsøvelse som ble pålagt. Tiltalte møtte ikke frem på Setermoen på det tidspunkt repetisjonsøvelsen begynte, eller i løpet av det tidsrom øvelsen varte. Fraværet varte i 17 dager og 4 timer. Det forelå ikke noe vedtak om at tiltalte var fritatt for fremmøte eller tjeneste.
Innkallingskortet med tiltaltes underskrift, veiledningsheftet som var vedlagt innkallingen og rulledatautskrift for forsvaret som viser at tiltalte var vernepliktig, ble fremlagt som bevis. Tiltalte har erkjent at han mottok innkallingskortet og heftet, at han underskrev svardelen og sendte den tilbake, samt at han ikke møtte frem til repetisjonsøvelsen på noe tidspunkt.
Lagmannsretten finner bevist at tiltalte handlet forsettlig. Tiltalte var klar over at han var innkalt til å møte til repetisjonsøvelsen, at han hadde plikt til å møte, at han uteble helt fra øvelsen, og at han ikke hadde gyldig forfall.
Tiltaltes forklaring om at han trodde at han hadde fått fritak for fremmøte til repetisjonsøvelsen, fester lagmannsretten ikke tiltro til. Tiltalte var ikke i noen villfarelse med hensyn til plikten til å møte til eller delta i repetisjonsøvelsen.
Søknaden om fritak som tiltalte hevder å ha sendt vernepliktsforvaltningen i slutten av 1996 eller i begynnelsen av 1997, finnes ikke hos forsvaret, som heller ikke kan se å ha mottatt noen slik søknad fra ham. Telefonsamtalen som tiltalte hevder fant sted mellom ham og en kvinne (som han ikke kjenner navnet til) i vernepliktsforvaltningen et par uker før repetisjonsøvelsen skulle begynne, har ikke kunnet bekreftes av noen i vernepliktsforvaltningen.
Kaptein Kari Ann Hovland forklarte som vitne at hun var saksbehandler i forbindelse med angjeldende repetisjonsøvelse, at det var innkalt omtrent 1 000 vernepliktige, og at omtrent 500 søkte om fritak. Kapteinen forklarte at hun alltid fortalte dem som ringte at det trengtes skriftlig søknad om fritak, at bare skriftlig fritak gjaldt, og at hun aldri innvilget søknad om fritak på telefon. Kapteinen forklarte videre at hun ikke kan ha uttalt til tiltalte, dersom han snakket med henne på telefon, at hvis han ikke hørte noe, så trengte han ikke å møte.
Tiltalte var kjent med at søknad om fritak for fremmøte til repetisjonsøvelsen skulle være skriftlig (hvilket fremgår av veiledningsheftet side 2) samt at vedtak om fritak for fremmøte må være skriftlig (hvilket uttales uttrykkelig i veiledningsheftet side 4).
Det bemerkes at selv om tiltaltes forklaring om at han trodde at han var fritatt for repetisjonsøvelsen, på bakgrunn av telefonsamtale med ukjent kvinne i vernepliktsforvaltningen, skulle legges til grunn, ville det uansett ikke foreligge unnskyldelig rettsvillfarelse, som kunne frita tiltalte for straffansvar i dette tilfelle.
Tiltalte blir å domfelle i samsvar med tiltalen for overtredelse av militær straffelov §34 annet ledd 2. straffalternativ jf første ledd.
Straffespørsmål
Den alminnelige regel er at ulovlig fravær fra militært tjenestested med varighet på 12 dager eller mer straffes med ubetinget fengsel. Det kreves helt spesielle forhold for at straffen skal kunne gjøres betinget. Det vises til avgjørelser i Rt-1995-709, Rt-1995-710, Rt-1995-798 og Rt-1995-1703, Rt-1994-248 og Rt-1991-360 og Rt-1991-1537.
Det må i utgangspunktet reageres strengt ved brudd på den fastlagte ordning for fremgangsmåten ved søknad om fritak for militærtjeneste, se Rt-1995-710. Det forhold at det er mulig eller grunn til å tro at tiltalte ville ha fått fritak eller utsettelse dersom han hadde søkt om det, kan i seg selv ikke begrunne betinget straff, se Rt-1995-1979 og Rt-1995-710. Det foreligger ingen opplysninger som tyder på at tiltalte ville ha fått fritak for eller utsettelse av repetisjonsøvelse i dette tilfelle.
Det straffbare forhold fant sted for mer enn 2 år siden, idet det nå har forløpt 2 år og 1 måned siden det ulovlige fravær opphørte. Tidsforløpet kan ikke ses å kunne bebreides tiltalte i særlig grad eller i hovedsak å kunne tilskrives tiltaltes forhold. Det kan imidlertid ikke ses bort fra at tiltalte bevisst unnlot å møte frem hos lensmannen i Tana sommeren 1997 for å gi forklaring om det ulovlige fravær, samt at tiltalte uriktig har forklart at han møtte frem der og gav forklaring.
Tidsforløpet kan i dette tilfelle ikke i seg selv begrunne at straffen gjøres betinget, men vil sammen med andre formildende forhold kunne begrunne dette. Det vises til avgjørelser i Rt-1995-798, Rt-1995-1414, Rt-1995-1702 og Rt-1994-790 som inneholder uttalelser om tidsforløpets betydning. Ved avgjørelsen i Rt-1995-1702 ble straffen gjort betinget, blant annet fordi det hadde forløpt 2 år og 2 måneder siden det straffbare forhold fant sted.
Tiltalte bor i Tana sammen med samboer og hennes 4 barn, som er mindreårige. Han har selv 2 barn fra tidligere forhold, og som han har bidragsplikt for. Tiltalte oppebærer årlig arbeidsinntekt med ca 150 000 kroner brutto som avløser i landbruket. Han har ingen formue. Tiltalte er tidligere straffedømt i 1980 og 1989 samt bøtelagt i 1995.
Tiltalte har tilkjennegitt at han ikke har noe imot forsvaret og at han vil møte til repetisjonsøvelse dersom han innkalles igjen. Aktor har nå funnet å ville nedlegge påstand om at fengselsstraffen gjøre betinget, alle forhold tatt i betraktning, særlig idet saken er blitt mer enn 2 år gammel, og at dette ikke alene kan tilskrives tiltalte.
Lagmannsretten finner at straffen passende bør fastsettes til fengsel i 17 dager.
Lagmannsretten finner - under tvil - at fengselsstraffen bør gjøres betinget, jf straffeloven §52 følgende. Det legges avgjørende vekt på at krigsadvokaten nå har funnet å ville nøye seg med å kreve betinget fengselsstraff, sammenholdt med øvrige forhold i saken som kan tale for dette.
Lagmannsretten finner videre at tiltalte bør idømmes bot på 5 000 kroner, subsidiært fengsel i 10 dager dersom boten ikke betales, jf straffeloven §52 nr 3 og §27.
Saksomkostninger idømmes med 1 000 kroner, jf straffeprosessloven §436 jf §437.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Tiltalte A, født xxxxxx, dømmes for overtredelse av militær straffelov §34 annet ledd 2. straffalternativ jf første ledd, til straff av fengsel i 17 - sytten - dager. Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes med prøvetid på 2 - to - år, jf straffeloven §52, §53 og §54.
2. Tiltalte A idømmes i tillegg bot på 5.000 - femtusen - kroner, subsidiært fengsel i 10 - ti - dager, jf straffeloven §52 nr 3.
3. Saksomkostninger idømmes med 1.000 - ettusen - kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.