LH-1999-248
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-04-30 |
| Publisert: | LH-1999-00248 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nord-Troms herredsrett nr. 98-1822 - Hålogaland lagmannsrett LH-1999-00248 K. |
| Parter: | Kjærende part: Mona Arntzen (Prosessfullmektig: Advokat Sølvi Wold Bønaa v/advokatfullmektig Thor Hager Thorkildsen). Kjæremotpart nr 1: Stinas Bistro AS, Storslett (Prosessfullmektig: Egen). Kjæremotpart nr 2: Grillstua Mat & Vinhus AS, Storslett (Prosessfullmektig: Advokat Hallvard Østgård). |
| Forfatter: | Lagdommer Synnøve Nordnes. Lagdommer Bård Gaarder. Lagdommer Peter M. Sellæg |
| Lovhenvisninger: | Arbeidsmiljøloven (1977) §61, Tvistemålsloven (1915) §180, Forsinkelsesrenteloven (1976), §57, §66 |
Saken gjelder avvisning av søksmål på grunn av oversittelse av søksmålsfristene i arbeidsmiljøloven §61 nr 3.
Ved stevning av 21. desember 1998 til Nord-Troms herredsrett, reiste Mona Karin Arntzen søksmål mot sin tidligere arbeidsgiver Stinas Bistro AS, samt Grillstua Mat & Vinhus med krav om erstatning for urettmessig avskjed. Det ble ikke nedlagt særskilt påstand om at avskjeden skulle kjennes ugyldig.
Arntzen ble meddelt faktisk avskjed, kalt oppsigelse, den 10. mars 1998. Ved brev av 6. juni 1998 ble hun gitt ny avskjed rekommandert under henvisning til "oppsigelse" av 10. mars. Arntzen ved sin prosessfullmektig krevde forhandlinger etter arbeidsmiljøloven §61 nr 2, og forhandlingsmøte ble avholdt 20. august 1998.
I sitt tilsvar av 12. januar 1999 påsto Grillstua Mat og Vinhus AS saken avvist fordi søksmål ikke var reist innen søksmålsfristen i arbeidsmiljøloven §61 nr 3. Stinas Bistro A/S hadde ikke inngitt tilsvar i saken.
Nord-Troms herredsrett avsa 17. februar 1999 kjennelse med slik slutning:
1. Sak 1822/98 A avvises.
2. Mona Karin Arntzen skal innen to uker fra kjennelsens forkynnelse betale saksomkostninger til Grillstua Mat og Vinhus A/S på kr 4564,- firetusenfemhundreogsekstifire, med tillegg av rente etter forsinkelsesrenteloven (for tiden 12%) fra forfall til betaling skjer.
Mona Karin Arntzen har i rett tid påkjært herredsrettens kjennelse.
Det anføres at avskjedsbrevet av 6. juni 1998 ikke er formriktig, idet det ikke er opplyst hvem som er arbeidsgiver og rett saksøkt i en tvist. Virkningen av brudd på formkravene er at det ikke gjelder noen søksmålsfrist, jfr arbeidsmiljøloven §57 nr 2, jfr §66 nr 2. Det er feil at herredsretten ikke legger vekt på at det under forhandlingsmøtet ble presisert at Stinas Bistro AS var formelt avviklet og derfor ikke ble oppført som part under forhandlingene. Til tross for arbeidstakerens krav, har det ikke vært ført forhandlinger med Stinas Bistro AS. De etterfølgende forhold viser at den manglende informasjon har fått følger. Lovens formkrav er begrunnet i at arbeidstakeren ikke skal behøve å være i tvil om hvem et søksmål skal rettes mot. Som følge av den usikkerhet arbeidsgivers opptreden har skapt, ble det til slutt tatt ut søksmål mot kjæremotpartene. Formkravene i arbeidsmiljøloven §57 nr 2 er strenge, og rettsvirkningene av ikke å overholde påbudet er at det ikke gjelder noen søksmålsfrist. Se Ot.prp.nr.50 (1993-94) side 1740-1741.
Subsidiært anføres at det skulle vært avsagt uteblivelsesdom i forhold til Stinas Bistro AS. Herredsretten har ikke tatt hensyn til at Stinas Bistro AS ikke har levert tilsvar, og at vilkårene for uteblivelsesdom er oppfylt. Etter arbeidsmiljøloven §61 tredje ledd kan partene bli enige om en lengre søksmålsfrist. Retten kan derfor ikke avvise søksmålet ex officio på dette grunnlag. Se Fanebust: Innføring i arbeidsrett, side 244 og 245.
Mona Karin Arntzen har lagt ned slik påstand:
1. Nord-Troms herredsretts kjennelse i sak 1822-98 A oppheves.
2. Grillstua Mat og Vinhus A/S dømmes til å betale Mona Karin Arntzens saksomkostninger med tillegg av 12% årlige renter fra forfall til betaling skjer.
Grillstua Mat & Vinhus AS har gjort gjeldende at herredsrettens kjennelse er korrekt.
Det sies uttrykkelig i avskjeden at den gjelder stillingen som daglig leder i Stinas Bistro AS. Selskapets navn er gjengitt en rekke ganger. Det er ingen tvil om hvem som er rette saksøkte, og dette må være tilstrekkelig til å fylle lovens krav. Det vises til Ot.prp.nr.50 (1993-94), side 188 flg. Formålet med å innta kravet i loven var å skape klarhet for arbeidstaker. Dessuten vises det til at Arntzen i stevningen til herredsretten erkjente at avskjeden var formriktig. At saksøker krevde forhandlinger med Stinas Bistro, viser også at det ikke var tvil om hvem som var rette saksøkte.
Etterfølgende omstendigheter har ingen betydning for fristoversittelsen. Arntzen har hele tiden vært bistått av advokat som har vært oppmerksom på fristen, men har fortolket reglene feil. En eventuell uklarhet om Stinas Bistro var avviklet eller ikke, har ingen betydning for hvem som var rette saksøkte. I forhold til Grillstua har det iallfall vært klart hele tiden hvem som skulle være rette saksøkte. Søksmålsfristen må vurderes særskilt for hver enkelt av de påstått ansvarlige, selv om de hefter solidarisk. Under enhver omstendighet stiller ikke loven krav om at en eventuell kjøper av virksomheten skal fremgå av avskjeden.
Grillstua Mat & Vinhus AS har lagt ned slik påstand:
1. Herredsrettens kjennelse stadfestes.
2. Mona Arntzen plikter å erstatte Grillstua Mat & Vinhus AS dets omkostninger med kjæremålet med kr 1000,-.
Stinas Bistro AS har ikke inngitt tilsvar til kjæremålet, men har ved påtegning på forkynnelsesskjemaet, datert 15. mars 1999, opplyst at selskapet er avviklet.
Lagmannsretten bemerker:
Innledningsvis nevnes at Mona Karin Arntzen ble ansatt som daglig leder av et gatekjøkken og bistro i mai 1997, som på dette tidspunkt var eiet av Ole Markus Fredriksen personlig. I desember 1997 ble virksomheten overført til det nystiftede Stinas Bistro AS, med Arntzen som daglig leder. Fredriksen var styreleder og 100% eier av selskapets aksjer. I følge kjøpekontrakt av 24. april 1998 mellom Ole Markus Fredriksen og Grillstua Mat & Vinhus AS, ble gatekjøkkenutstyr og varelager solgt fra Fredriksen til sistnevnte. Stinas Bistro AS eksisterte fortsatt formelt da avskjeden ble foretatt og kan i følge kreditorvarsel av 25. september 1998 tidligst oppløses etter 29. mars 1999.
Av avskjedsbrevet av 6. juni 1998 fremgår det klart at avskjedigelsen gjelder Arntzens stilling som daglig leder i Stinas Bistro AS. Det kan derfor ikke være tvil om at selskapet kan saksøkes i en eventuell arbeidstvist. Arntzen, som hele tiden har vært bistått av advokat, har således i brev av 22. juni 1998 krevd forhandlinger med Stinas Bistro AS. Det vises også til at Arntzen nevner i stevningen at hun ble formriktig avskjediget som daglig leder ved Stinas Bistro AS den 6. juni 1998. Lagmannsretten er for øvrig enig med herredsretten i at det ble avholdt et reelt forhandlingsmøte om avskjedigelsen fra Stinas Bistro AS den 20. august 1998. En eventuell uklarhet med hensyn til om virksomheten var overdratt eller ikke kan uansett ikke ha betydning for arbeidstakerens uttak av søksmål. En stevning rettet mot den opprinnelige arbeidsgiver vil ha fristavbrytende virkning etter arbeidsmiljøloven §61 nr 3 også i forhold til den som eventuelt har fått virksomheten overdratt, jfr Rt-1995-745. Lagmannsretten er således enig med herredsretten i at søksmålsfristene ikke er suspendert på dette grunnlag.
Arntzen har bare krevet erstatning, og fristen for å reise søksmål er i et slikt tilfelle 6 måneder regnet fra da avskjeden ble gitt, jfr arbeidsmiljøloven §61 nr 3, 2 punktum. Avskjeden ble sendt i rekommandert brev 6. juni 1998 og stevning ble uttatt 21. desember s.å. Lagmannsretten er enig med herredsretten i at søksmålsfristen dermed er oversittet, og viser forsåvidt til herredsrettens kjennelse. I følge Rt-1990-1170, vil søksmålsfristene etter arbeidsmiljøloven §61 nr 3 suspenderes til forhandlingenes avslutning i tilfelle hvor forhandlingene ikke er sluttført i løpet av seksmånedersfristen. I dette tilfellet ble forhandlingsmøtet gjennomført 20. august 1998. Herredsrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste i forhold til Grillstua Mat & Vinhus AS.
Partene kan etter arbeidsmiljøloven §61 nr 3 første ledd siste punktum bli enige om en lengre søksmålsfrist. Retten kan således ikke avvise et søksmål ex officio på det grunnlag at det er gått mer enn 6 måneder fra avskjeden. Stinas Bistro AS har ikke inngitt tilsvar, og har også gitt tilkjenne at man ikke ønsker å gjøre det. Dette er etter lagmannsrettens syn ikke tilstrekkelig til at retten uten videre kan legge til grunn at saksøkte vil påberope seg at søksmålsfristen er oversittet. Fanebust: Oppsigelse i arbeidsforhold (1995), side 300, nevner f.eks. at det må kunne legges til grunn at det foreligger enighet om en lengre søksmålsfrist dersom arbeidsgiver ikke gjør innsigelse i tilsvaret. Lagmannsretten peker videre på at det i stevningen var krevd uteblivelsesdom mot Stinas Bistro AS. Når tilsvar ikke blir inngitt, skal det normalt bli avsagt uteblivelsesdom der saksøkerens fremstilling av saken blir lagt til grunn. Herredsrettens kjennelse blir etter dette å oppheve i forhold til Stinas Bistro AS.
Mona Arntzens kjæremål har ført frem i forhold til Stinas Bistro AS men hun har ikke lagt ned påstand om saksomkostninger her. Hun kan da ikke tilkjennes saksomkostninger hos Stinas Bistro AS.
Kjæremålet har vært forgjeves i forhold til Grillstua Mat og Vinhus AS. Mona Arntzen ilegges saksomkostninger i anledning kjæremålet med kr 1000,- i samsvar med advokat Østgårds omkostningsoppgave, jfr tvistemålsloven §180 første ledd. Herredsrettens omkostningsoppgave stadfestes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Herredsrettens kjennelse stadfestes i forhold til Grillstua Mat & Vinhus.
2. Herredsrettens kjennelse oppheves i forhold til Stinas Bistro AS.
3. Mona Arntzen betaler Grillstua Mat og Vinhus AS saksomkostninger med kr 1.000,- - kronerettusen - innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse.