LH-1999-323
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-06-18 |
| Publisert: | LH-1999-00323 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Ofoten namsrett nr. 99-62 D - Hålogaland lagmannsrett LH-1999-00323. |
| Parter: | Kjærende part: Margot Larsen, Narvik. (Prosessfullmektig: Advokat Are Johnsen v/ adv.flm. Jon Arne Østvik, Narvik). Kjæremotpart: Kirsti Fossheim, Ankenesstrand (Prosessfullmektig: Advokat Alf M. Solvin, Narvik). |
| Forfatter: | Lagmann Arild O. Eidesen. Lagdommer Brynjar Østgård. Lagdommer Peter M. Sellæg |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §176, §181, Sameigelova (1965) §15 |
Kirsti Fossheim begjærte 1. februar 1999 overfor Ofoten namsrett oppløsning av sameiet Sildvikgaten 13, gnr 40 bnr 445 i Narvik, som lå i sameie mellom Fossheim og Margot Larsen med en ideell halvpart på hver. Begjæringen var begrunnet i sameieloven §15.
Margot Larsen tok til motmæle mot begjæringen, og hun gjorde gjeldende at det ikke var rettslig adgang til å begjære oppløsning etter sameielovens §15 i det aktuelle tilfellet. Namsretten avsa 20. mars 1999 kjennelse med slik slutning:
«1. Margot Larsen frifinnes, idet Kirsti Fossheims krav om oppløsning av sameiet til gnr 40 bnr 445 i Narvik ikke tas til følge.
2. Kirsti Fossheim dømmes til å betale saksomkostninger til Margot Larsen med kr 1500.»
Margot Larsen har påkjært namsrettens avgjørelse vedrørende saksomkostningsansvaret. Hun gjør gjeldende at namsretten skjønnsmessig har fastsatt Larsens omkostninger uten å begrunne sin avgjørelse. Det fremgår at Larsen ikke har fått dekning for et større beløp enn det som tilsvarer bistand av advokat i en og en halv time. I realiteten er det imidlertid nedlagt 26 timers arbeid i denne saken, hvoretter de totale saksomkostninger er satt til kr 23.000.
Sakens forhistorie gjorde det nødvendig med en viss utredning fra Larsens prosessfullmektig både hva angår sakens faktiske sider og dens rettslige spørsmål. Arbeidet var svært tidkrevende. På det tidspunkt arbeidet startet var det ikke rettspraksis på området. Det var dessuten lite juridisk litteratur som omhandlet det spørsmål saken gjelder. 3. desember 1998 avsa Høyesterett en dom som i stor grad avklarte rettstilstanden. Av dommens premisser følger at sakens juridiske sider er kompliserte.
Selv om denne dommen forelå ved tidspunktet for avsigelsen av namsrettens kjennelse, må retten ved vurderingen av saksomkostningsansvaret også ta hensyn til det arbeid som er nedlagt før denne dommen ble avsagt. Dette følger allerede av tvistemålsloven §176 første ledd.
Margot Larsen har lagt ned slik påstand:
«Kirsti Fossheim dømmes til å betale saksomkostninger til Margot Larsen med kr 23 000.»
Kirsti Fossheim har tatt til motmæle i kjæremålet og gjør gjeldende at tvistemålsloven §181 annet ledd kommer til anvendelse. Kjæremålsinstansen kan i slike tilfeller bare prøve om omkostningene er «avgjort i strid med loven». Namsretten har fulgt lovens system ved anvendelse av tvistemålsloven §176. Det var ikke fremlagt omkostningsoppgave, og retten har fastsatt omkostningene ut fra det som retten har funnet nødvendig. Skjønnet som er utøvd av namsretten ligger innenfor lovens ramme.
Det foreligger heller ingen saksbehandlingsfeil, og det skjønn som er utøvd kan ikke anses uforsvarlig. Under enhver omstendighet står salærkravet fra motparten ikke i rimelig forhold til det arbeid som er utført og til sakens art og omfang.
Kirsti Fossheim har lagt ned slik påstand:
«1. Ofoten namsretts fastsettelse av omkostningene i sak 62/99 av 20. mars 1999 stadfestes.
2. Margot Larsen dømmes til å betale sakens omkostninger ved kjæremålet med kr 2.000.»
Lagmannsretten bemerker:
Ved kjæremål over omkostningsavgjørelse følger av tvistemålsloven §181 annet ledd at avgjørelsen kun kan angripes på det grunnlag at den er i strid med loven, herunder i strid med lovens system, jfr. Rt-1983-1089. De skjønnsmessige sider ved namsrettens omkostningsfastsettelse - herunder utmålingen av saksomkostningene - kan lagmannsretten i utgangspunktet ikke prøve. Skjønnet hva gjelder utmålingen kan imidlertid settes til side hvis det er klart uforsvarlig eller helt urimelig, jfr Schei, Tvistemålsloven med kommentarer side 613 med henvisninger.
Det fremgår av advokat Are Johnsens tilsvar til begjæringen om oppløsning av sameiet at saken gjorde det nødvendig med undersøkelser både av faktisk og rettslig art. Tilsvaret viser videre at advokat Johansen har gjort en god del faktiske og rettslige undersøkelser. Tilsvaret synes gjennomarbeidet. Et salær på kr 1.500 tilsvarer 1 - 2 timers forsvarlig advokatarbeid.
Namsrettens omkostningsfastsettelse - som ikke er nærmere begrunnet - fremtrer på denne bakgrunn som klart urimelig og blir å oppheve og hjemvise til fortsatt behandling i namsretten.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Namsrettens kjennelse punkt 2 oppheves og hjemvises til fortsatt behandling i namsretten.