Hopp til innhold

LH-1999-477

Fra Rettspraksis


Instans: Hålogaland lagmannsrett - Dom
Dato: 1999-11-30
Publisert: LH-1999-00477
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Nord-Troms herredsrett nr. 98-1678 M - Hålogaland lagmannsrett LH-1999-00477.
Parter: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Kst statsavdvokat Erik Thronæs) mot A, f. *.*.55, Tromsø (Forsvarer: Advokat Tore Pedersen).
Forfatter: Lagdommer Helge Nilsen, rettens formann. Lagdommer Bjørnar Stokkan. Sorenskriver Tor Falch. Med 5 meddommere
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §162, §34, §35, §37, §37d, §60, §62, §63, Veitrafikkloven (1965) §22, §31, §3, Straffeprosessloven (1981) §348, §436, §437, §442, Legemiddelloven (1992) §24, §31


Statsadvokatene i Troms og Finnmark reiste ved tiltalebeslutning av 24 november 1998 straffesak ved Nord-Troms herredsrett mot A, født*.*. 1955. Tiltalen gjaldt overtredelse av straffeloven §162 første ledd jf annet ledd jf femte ledd (to tilfeller), straffeloven §162 første ledd jf femte ledd (fem tilfeller), legemiddelloven §31 annet ledd jf fjerde ledd jf §24 første ledd (to tilfeller), vegtrafikkloven §31 første ledd jf §3 (ett tilfelle) samt vegtrafikkloven §31 første jf tredje ledd jf §22 første ledd (ett tilfelle). Under hovedforhandlingen ble tiltalebeslutningen endret av aktor hva gjelder gjerningsbeskrivelsene i post II e (ved at angitt kvantum heroin ble endret fra 15 til 12 gram) og III a (ved at angitt kvantum morfin ble strøket), hvilket fremgår av herredsrettens dom side 4.

Nord-Troms herredsrett avsa 7 mai 1999 - etter hovedforhandling 29 og 30 april 1999 - dom med slik domsslutning:

«1. A, f.*.*..55 dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd, jf. femte ledd, (Ia og b), overtredelse av straffeloven §162 første ledd, jf. femte ledd (II a, b, c og d), overtredelse av legemiddelloven §31 andre og fjerde ledd jf. §24 første ledd (III a og b), overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §3 (IV) og overtredelse av vegtrafikkloven §31 første og tredje ledd, jf §22 første ledd (V).

Straffeloven §62 første ledd er brukt for så vidt gjelder post I, II, IV og V mens straffeloven §63 annet ledd er brukt forsåvidt gjelder post III.

Straffen settes til fengsel i 1 -ett- år og 9 -ni- måneder.

A har krav på 32 -trettito- dager fradrag i straffen for utholdt varetekt.

2. A frifinnes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd, jf. femte ledd (II e).

3. A dømmes i medhold av straffeloven §35 jf. §37 til å tåle inndragning av 3 pesolavekter til fordel for statskassen.

4. A frifinnes for krav om inndragning av kr 49.000,-.

5. Saksomkostninger ilegges ikke.»

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens dom.

Domfelte erklærte 19 mai 1999 anke mot herredsrettens dom hva gjelder straffutmålingen. Påtalemyndigheten erklærte 21 mai 1999 anke mot herredsrettens dom hva gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for forholdet i tiltalens post II a, inndragningsspørsmålet samt straffutmålingen.

Hålogaland lagmannsrett besluttet 21 juni 1999 at påtalemyndighetens anke skulle henvises til ankeforhandling hva gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for tiltalens post II e og inndragningen. Det ble vist til straffeprosessloven §348 hva gjelder straffutmålingen.

Statsadvokatene i Troms og Finnmark har 7 juli 1999 utferdiget ny tiltalebeslutning for lagmannsretten, som trer istedenfor post II e i tiltalen for herredsretten, for overtredelse av:

«straffeloven §162 første ledd jf. femte ledd for ulovlig å ha overdratt narkotika, eller å ha medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

I perioden 14. til 20. august 1997 i Tromsø solgte han inntil ca 9 gram heroin eller deler av dette kvantum til en eller flere ukjente personer.»

Tiltalebeslutningen er gjengitt slik den lyder etter at aktor under ankeforhandlingen foretok endring i gjerningsbeskrivelsen, ved at angitt kvantum heroin ble endret fra 12 til 9 gram.

Ankeforhandling ble avholdt 29 og 30 november 1999 i Tromsø. Tiltalte møtte og ga forklaring. Han erkjente ikke straffskyld etter tiltalen. Det ble avhørt to vitner. Bevisførselen fremgår for øvrig av rettsboken for hovedforhandlingen.

Aktor nedla påstand om at tiltalte dømmes for det forhold som omfattes av tiltalen og for de forhold som han er endelig domfelt for ved herredsrettens dom til straff av fengsel i 2 år, med fradrag på 32 dager for utholdt varetekt, at tiltalte dømmes til å tåle inndragning med inntil 49.000 kroner, og at tiltalte ikke idømmes saksomkostninger. Forsvarer nedla påstand om at tiltalte frifinnes etter tiltalen og at han ellers må anses på mildeste måte.

Lagmannsretten skal bemerke:

Skyldspørsmål

Skyldspørsmålet ble endelig avgjort av herredsretten for alle forholdene i tiltalebeslutningen, unntatt forholdet i post II e, som skal avgjøres av lagmannsretten. Det er utferdiget ny tiltalebeslutning ved lagmannsretten for dette forhold. Denne tiltale var likelydende med den tiltale som gjaldt for herredsretten, slik den lød etter at aktor under hovedforhandlingen hadde foretatt endring i gjerningsbeskrivelsen. Under ankeforhandlingen har aktor igjen foretatt endring i gjerningsbeskrivelsen. Tiltalen for lagmannsretten gjelder salg av inntil 9 gram heroin.

Lagmannsretten finner bevist at tiltalte A forsettlig i tidsrommet fra 14 til 20 august 1997 i Tromsø ved en eller flere anledninger har overdratt i alt minst 8 gram heroin til andre personer mot betaling. Stoffblandingens innhold av heroinbase utgjorde ca 51 %. Hovedpunktene i lagmannsrettens bevisbedømmelse angis nærmere.

Tiltalte kjøpte 12 august 1997 i Oslo i overkant av 33 gram heroin for 40.000 kroner eller 1.200 kroner per gram. Ved herredsrettens dom ble han domfelt for dette forhold (post I a). Med hensyn til kvantumet forstås bevisbedømmelsen i hovedsak å bygge på tiltaltes forklaring vedrørende kjøpet.

Tiltalte oppbevarte 20 august 1997 på sin bopel i Tromsø 22,33 gram heroin. Ved herredsrettens dom ble han domfelt for dette forhold (post I b). Med hensyn til kvantumet forstås bevisbedømmelsen i hovedsak å bygge på kriminalpolitisentralens rapport om laboratorieundersøkelse av stoff som ble funnet og beslaglagt under politiets ransaking i tiltaltes bolig 20 august 1997 om formiddagen.

Differansen mellom det kvantum heroin som tiltalte kjøpte i Oslo 12 august 1997 og som han oppbevarte i Tromsø 20 august samme år, utgjør 11 gram. Renhetsgraden i heroinpartiet var om lag 51 %, hvilket bygges på kriminalpolitisentralens rapport om laboratorieundersøkelse av stoffet som ble funnet hos tiltalte.

Tiltalte har forklart at han ikke har overdratt noe av heroinpartiet til andre, at han aldri tenkte på å overdra noe av dette, og at hele heroinpartiet utelukkende var bestemt til eget forbruk. Han forklarte at han reiste til Oslo for å kjøpe heroin av prismessige hensyn, idet prisen der lå rundt 1.200 kroner per gram, mens prisen hjemme lå mellom 5.000 og 8.000 kroner per gram, slik at han kunne spare betydelig på å kjøpe heroin til egen bruk i Oslo. Tiltaltes forklaring i saken finnes ikke å være troverdig.

Politiet i Tromsø ble tilfeldig, under utførelse av et oppdrag i forbindelse med narkotikaetterforsking, oppmerksom på at tiltalte onsdag 20 august 1997 om formiddagen, var i besittelse av narkotiske stoffer. Politiet foretok klokken 0950 pågripelse av tiltalte og de to andre personene som ved anledningen oppholdt seg i hans bolig. Både tiltalte og gjestene var velkjent for politiet i forbindelse med narkotika. Politiet ransaket tiltaltes bolig og beslagla forskjellig utstyr, som ofte brukes i forbindelse med salg av narkotika. Det vises til rapporten om ransaking og beslag samt rapporten med fotografier av utstyret. Særlig nevnes to pesolavekter (med måleenhet inntil 5 og 10 gram), ni ruller med plast- og aluminiumsfolie, som bestod dels i ruller av vanlig størrelse og dels i ruller som var skåret i mindre enheter, to plastposer med lynlås, samt flere skjeer. Gjenstandene som ble beslaglagt var samlet sett velegnet for og vanlig ved salg av narkotika.

Det kan etter forholdene ikke ses noen annen fornuftig forklaring på at tiltalte samtidig var i besittelse av det ikke ubetydelige heroinpartiet og alt utstyret, enn at han brukte utstyret i forbindelse med salg av heroinpartiet. Pengebeløpet som ble beslaglagt i tiltaltes bolig, i en veske under en madrass på gulvet, og som i alt utgjorde 49.000 kroner, taler etter forholdene med styrke for det samme.

Tiltalte har gitt en uklar og usammenhengende forklaring angående pengebeløpet. Forklaringen går blant annet ut på at en person, som tiltalte ikke ønsker å identifisere, i en periode skal ha oppbevart omtrent 100.000 kroner i kontanter for ham, at tiltalte hadde tatt ut pengene av banken ved forskjellige anledninger, at halvparten ble brukt i forbindelse med reise og opphold samt kjøp av heroin i Oslo, og halvparten ble lagt i boligen hjemme.

Ved bevisbedømmelsen av hvilket kvantum heroin tiltalte har overdratt til andre personer, kan det etter omstendighetene ikke ses bort fra at tiltalte kan ha brukt noe av heroinpartiet selv. Tiltaltes forklaring om å ha brukt mellom 1 og 2 gram heroin daglig kan imidlertid ikke legges til grunn fullt ut. Det er vanlig antatt i narkotikamiljøet at ett gram heroin gir inntil 20 brukerdoser a 0,05 gram, samt at en brukerdose vanligvis består av mellom 0,04 og 0,06 gram. Sammenholdt med renhetsgraden i det heroinpartiet som tiltalte hadde ervervet og i oppbevaring, kan det ses bort fra at han virkelig hadde et slikt forbruk av dette som han har forsøkt å gi inntrykk av. Dersom det for tiltalte gunstige forhold legges til grunn, at han hver dag i tiden etter kjøpet i Oslo 12 august og frem til pågripelsen i Tromsø 20 august 1997, har brukt dobbelt av det som i miljøet oppfattes som vanlige brukerdoser, fremkommer at forbruket kan ha vært inntil om lag 3 gram.

Tiltalte handlet forsettlig. Han visste at det narkotiske stoff, som han solgte til andre, var heroin.

Tiltalte blir etter dette å domfelle for overtredelse av straffeloven §162 første ledd.

Straffespørsmål

Straffutmålingen blir å avgjøre av lagmannsretten for det forhold tiltalte domfelles for nå og for de forhold han ble domfelt for av herredsretten. Det vises til bestemmelsen i straffeprosessloven §348 om at det skal utmåles felles straff for alle de straffbare forholdene.

Tiltalte har begått to forsettlige overtredelser av straffeloven §162 første jf annet jf femte ledd om grov narkotikaforbrytelse, ved i august 1997 i Oslo å ha ervervet i overkant av 33 gram heroin (post I a), og ved i august 1997 i Tromsø å ha oppbevart 22,33 gram heroin (post I b). Tiltalte har begått fire forsettlige overtredelser av straffeloven §162 første ledd jf femte ledd om narkotikaforbrytelse, ved i april 1997 i Oslo å ha ervervet 0,079 gram heroin (post II a), ved i mai 1998 i Tromsø å ha ervervet 3,5 gram heroin (post II b), ved i mai 1998 i Tromsø å ha ervervet 2 gram hasjisj (post II c), og ved i mai 1998 i Tromsø å ha oppbevart 2, 8 gram heroin (post II d). Tiltalte har begått to forsettlige overtredelser av legemiddelloven §31 annet jf fjerde ledd jf §24 første ledd om besittelse av narkotika, ved i august 1997 å ha vært i besittelse av 0,24 gram amfetamin, 1,73 gram hasjisj, 9 tabletter rohypnol og 4 tabletter paralgin forte (post III a), og ved i mai 1998 å ha vært i besittelse av 1,69 gram hasjisj (post III b). Tiltalte har ved samme tilfelle begått uaktsom overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd jf §3 om grunnregler for trafikk samt §31 første ledd jf tredje ledd jf §22 første ledd om promillekjøring, ved i august 1997 å ha ført personbil mens han var påvirket av narkotika og å ha kollidert med annen personbil (politibil). Disse forhold er beskrevet nærmere i herredsrettens dom.

Tiltalte har begått en forsettlig overtredelse av straffeloven §162 første ledd om narkotikaforbrytelse, ved i august 1997 å ha overdratt minst 8 gram heroin til andre personer. Dette forhold er beskrevet ovenfor i lagmannsrettens dom.

Allmenpreventive hensyn tilsier streng straff i narkotikasaker, som anses som allmenfarlige forbytelser.

I skjerpende retning legges særlig vekt på at tiltalte domfelles for kjøp, oppbevaring og salg av heroin, som hadde høy renhetsgrad, og som er et farlig narkotisk stoff. Tiltalte har utvist betydelig aktivitet ved selv å kjøpe stoffet i Oslo, ved å transportere det til Tromsø og ved å selge det her. Det forhold som gjelder salg av minst 8 gram heroin, ligger etter forholdene nokså nær grov narkotikaovertredelse. Det vises til Rt-1999-33, der salg av 11,5 gram heroin av et større parti ble ansett som grov overtredelse.

I skjerpende retning legges videre særlig vekt på at tiltalte tidligere er domfelt for narkotikaovertredelser ved flere anledninger, samt at tiltalte, som selv har vært stoffmisbruker gjennom mange år, og derfor skulle ha god kjennskap til skadevirkningene, likevel overdrar narkotika til andre mot betaling.

I formildende retning vites intet spesielt å legge vekt på. Dog bemerkes at saken er blitt noe gammel, uten at dette kan bebreides eller tilskrives tiltalte. Bot blir ikke å idømme for promillekjøringen, hensett til den betydelige fengselsstraff som idømmes.

Straffeloven §62 første ledd anvendes for de forhold domfellelsen gjelder, unntatt tiltalens post III a og b, der straffeloven §63 annet ledd anvendes.

Lagmannsretten finner at straffen passende kan fastsettes til fengsel i 2 år. Dette er i samsvar med aktors påstand for lagmannsretten og herredsretten.

Til fradrag i straffen går 32 dager for utholdt varetekt, jf straffeloven §60.

Inndragning

Lagmannsretten finner at tiltalte må dømmes til å tåle inndragning av i alt 49.000 kroner, jf straffeloven §34 om inndragning av vinning som er oppnådd ved straffbar handling, til fordel for statskassen, jf straffeloven §37d. Det uttales i Rt-1999-30 at bruttovinningen kan inndras ved narkotikaovertredelser, og at det også er vanlig i slike saker at hele beløpet inndras.

Bruttovinningen ved tiltaltes salg av minst 8 gram heroin utgjorde i alle fall til sammen 49.000 kroner. Dette beløp samsvarer med det beløp som ble funnet og beslaglagt under ransakingen hos tiltalte 20 august 1997. Bevisførselen omkring oppnåelige priser ved omsetning av heroin i Tromsø innebærer at tiltalte kan ha tjent mer enn 49.000 kroner på sin virksomhet.

Saksomkostninger

Lagmannsretten finner at tiltalte ikke bør idømmes saksomkostninger. Det vises til straffeprosessloven §442 jf §436 og §437. '

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. A, født *.*. 55, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd - sammenholdt med de overtredelser som han ved herredsrettens dom er endelig domfelt for - til straff av fengsel i 2 - to - år. Til fradrag i straffen går 32 - trettito - dager for utholdt varetekt.

2. A dømmes til å tåle inndragning av 49.000 - førtinitusen - kroner til fordel for statskassen.

3. Saksomkostninger idømmes ikke for lagmanns- eller herredsretten.