LH-1999-597
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-11-12 |
| Publisert: | LH-1999-00597 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Vardø herredsrett nr. 99-106 - Hålogaland lagmannsrett LH-1999-00597 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiinspektør Ove Akselsen) mot A (Forsvarer: Advokat Knut Hegg). |
| Forfatter: | Lagdommer Kjell Martin Haug, rettens formann. Lagdommer Helge Nilsen. Lagdommer Bjørnar Stokkan med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Saltvannsfiskeloven (1983) §53, §9, Straffeprosessloven (1981) §268, §321, §325, §436, §3 |
Tiltalte A er født *.*. 1960, bor i Båtsfjord. Han er av yrke fisker og oppgir sin inntekt i 1999 til ca kr 200.000,-. Hans nettoformue utgjør ihht. fremlagt ligningsattest kr 1.695.000,-.
Politimesteren i Vardø utferdiget 22.03.99 forelegg mot ham, idet han ble siktet for overtredelse av
«lov om saltvannsfiske av 3. juni 1983 nr. 40, §53, jf §9, jf Fiskeridepartementets forskrift av 26. juli 1993 om oppgaveplikt for fiske og fangstfartøy §3,
hvoretter fangstdagbok utgitt av Fiskeridirektøren skal føres fortløpende i original kopi. De enkelte sider i fangstdagboken skal inneholde fangst for hver enkelt hal/kast.
Grunnlaget er følgende forhold:
Torsdag 20 august 1998 ble det ved kontroll av Fiskeridirektoratets kontrollverk av fangst levert av fartøyet «Sklinnabanken» til bedriften Nils H. Nilsen AS, Båtsfjord, avdekket at han som skipper hadde unnlatt å føre 4827 kg torsk, 2976 kg sei, 1767 kg hyse og 1116 kg uer, noe som medførte en underrapportering på henholdsvis 22 %, 30,1 %, 21 % og 19,9 %.»
I forelegget var det angitt en bot på kr 15.000,-, subsidiært fengsel i 30 dager.
Forelegget ble ikke vedtatt. Saken ble oversendt Vardø herredsrett til pådømmelse i medhold av straffeprosessloven §268. Vardø herredsrett avsa 11. juni 1999 dom med slik slutning:
«A født*.*. 1960 frifinnes for tiltalen 22. mars 1999.»
Dommen ble avsagt under dissens idet rettens formann stemte for domfellelse.
Politimesteren i Vardø påanket dommen til Hålogaland lagmannsrett. Anken ble opplyst prinsipalt å gjelde lovanvendelsen, subsidiært bevisdømmelsen under skyldspørsmålet.
Ved lagmannsrettens beslutning av 30. juli 1999 ble anken, i medhold av straffeprosessloven §325, jf §321 første ledd, henvist til ankeforhandling.
Statsadvokatene i Troms og Finnmark satte ved tiltalebeslutning datert 10. august 1999 A under tiltale ved Hålogaland lagmannsrett til fellelse etter
«Lov om saltvannsfiske av 3. juni 1983 nr. 40 §53
Hvoretter den som uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov eller medvirker til det, straffes med bøter.
jf. §9.
Hvoretter departementet ved forskrift kan pålegge eier eller bruker av fiske- og fangstfartøy å gi oppgave til fiskeriadministrasjonen og salgsorganisasjonene over fangstkvantum, fiskeslag, fangsttid m.v.
jf. forskrift om oppgaveplikt for fiske- og fangstfartøy av 26. juli 1993 nr. 2.
Hvoretter fartøy som har tråltillatelse har plikt til å føre fangstdagbok
jf. §3
Hvoretter fangstdagbok utgitt av Fiskeridirektoratet skal føres fortløpende i original og kopi. De enkelte sider skal inneholde:
f) fangst for hvert enkelt hal/kast, dagens fangst, turfangst forrige dag og turfangst hittil m.v., alt angitt i kilo rund vekt og spesifisert på art.
Grunnlag er følgende forhold:
Som skipper på fartøyet «Sklinnabanken» N-10-BR fisket han med bunntrål i NØS på feltet Makkaur i perioden 14. til 18. april 1998. Under føring av fangstdagboken var han ikke tilstrekkelig aktsom med hensyn til oppgivelse av fangst i kilo rund vekt. Dette medførte følgende differanse (underrapportering) i forhold til levert kvantum i Båtsfjord den 20. april 1998:
Fiskeslag Fangst Utlosset Avvik Avviki FDB i kg fangst i kg i kg i %Torsk 17.100 21.927 4.827 22,0Sei 6.900 9.876 2.976 30,1Hyse 6.630 8.397 1.767 21,0Uer 4.500 5.616 1.116 19,9
Ankeforhandling ble holdt i Tromsø 8. november 1999. Tiltalte A møtte og gav forklaring. Han erkjente ikke straffeskyld. Det ble avhørt 4 ordinære vitner og et sakkyndig vitne. Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Aktor nedla slik påstand:
«1. A født*.*.60 dømmes i henhold til tiltalebeslutningen til å betale bot til statskassen med kr 25.000,-, subsidiært 15 dagers fengsel.
2. A dømmes til å betale saksomkostninger til Staten med kr 4.000,-.»
Forsvareren nedla slik påstand:
«Prinsipalt: A frifinnes.
Subsidiært: A ansees på mildeste måte.»
Lagmannsretten legger etter bevisførselen til grunn:
Kombinasjonsfartøyet «Sklinnabanken» N-10-BR med tiltalte, A, som skipper leverte den 20. april 1998 en fangst av torsk, sei, hyse og uer ved Nils H. Nilsen AS i Båtsfjord. Fangsten var tatt på fiskefeltet Makkaur i tiden 14. til 18. april 1998.
I fartøyets fangstdagbok, som ble ført av tiltalte, var det for perioden 14. til 18. april 1998 tilsammen oppført 17.100 kg torsk, 6.900 kg sei, 6.630 kg hyse og 4.500 kg uer, alt angitt i rund vekt. Dette fremgår av fremlagt fangstdagbok.
Ved kontroll foretatt av inspektør Håkon Arne Larsen fra Fiskeridirektoratets kontrollverk ved lossing av fangsten den 20. april 1998 ble funnet at utlosset mengde var 21.927 kg. torsk, 9.876 kg. sei, 8.397 kg hyse og 5.616 kg uer, alt angitt i rund vekt. Ved beregning av rund vekt ble det benyttet følgende omregningsfaktorer: torsk 1,5, sei 1,35, hyse 1,4 og uer 1,0. Lagmannsretten legger til grunn at de angitte kvanta utlosset fisk er riktige.
Det legges etter dette til grunn som bevist at det var differanse mellom det leverte kvantum av det enkelte fiskeslag og de mengder som var innført i fangstdagboken. Differansene utgjør, omregnet til rund vekt, 4.827 kg torsk, 2.976 kg sei, 1.767 kg hyse og 1.116 kg uer. I prosent utgjør dette en underrapportering på 22 % for torsk, 30,1 % for sei, 21 % for hyse og 19,9 % for uer. For partiet som helhet utgjør underrapporteringen 23,3 %.
Plikten til å føre fangstdagbok under fiske følger i dette tilfellet av forskrift om oppgaveplikt for fiske- og fangstfartøy av 26.04.93 §2 nr 2. Av forskriften §3f) fremgår det at fangstdagboken bl.a skal inneholde fangst for hvert enkelt hal/kast, dagens fangst og turfangst hittil alt angitt i kilo rund vekt eller i hektoliter og spesifisert på art. Forsettlig eller uaktsom overtredelse av forskriften er sanksjonert med straff, jf. forskriften §11 og lov om saltvannsfiskerier §53 sammenholdt med §9.
Lagmannsretten anser det utvilsomt at den underrapportering som er funnet bevist objektivt sett representerer en overtredelse av den i forskriftens §3f) fastlagte plikt til å føre fangstmengde i fangstdagboken.
Det er i første rekke skipperens, i dette tilfelle tiltalte As, plikt til å sørge for at det føres en korrekt fangstdagbok.
Lagmannsretten finner ingen bevismessige holdepunkter for å anta at det i nærværende sak foreligger en forsettlig overtredelse. Spørsmålet er hvorvidt tiltalte har gjort seg skyldig i straffbar uaktsomhet i forbindelse med underrapporteringen.
Lagmannsretten har med hensyn til dette spørsmål delt seg i et flertall og et mindretall.
Flertallet, bestående av lagdommerne Haug, Nilsen og Stokkan samt 2 meddommere vil bemerke:
Hensynet bak bestemmelsene om føring av fangstdagbok tilsier at det må stilles strenge krav til aktsomhet. Fangstdagboken skal til enhver tid kunne fremlegges for oppsynsmyndighetene ved inspeksjon. Det er viktig for myndighetenes ressursforvaltning, herunder viktig for kontrollen med at kvotebestemmelsene overholdes, at opplysningene i fangstdagboken er korrekte.
Vedrørende aktsomhetskravet vises det til Rt-1994-1607 flg., Rt-1983-41 flg. og Hålogaland lagmannsretts dom av 24.02.96. Samtlige av disse dommene, så langt de er av interesse for nærværende sak, gjaldt overtredelse av bestemmelser om føring av fangstdagbok i forskrift av 13. mai 1977 om utlendingers fiske i Norges økonomiske sone, mens denne saken gjelder overtredelse av bestemmelser om føring av fangstdagbok i forskrift om oppgaveplikt for fiske- og fangstfartøy av 26. april 1993. De hensyn som ligger til grunn for kravet til føring av fangstdagbok er imidlertid de samme. Kravet til aktsomhet er også det samme.
Det var i første rekke tiltaltes ansvar, som skipper, å sørge for at fangstdagboken ble korrekt ført. I dette ligger intet krav om at tiltalte, som skipper, alene skulle forestå beregning av fangstmengde. Tiltalte var ansvarlig for at det var etablert rutiner som sikret at mengden fisk i hvert hal, for hver dag og for turen sett under ett ble fastslått med størst mulig sikkerhet, jf Rt-1984-41 flg. Dette er utgangspunkt for rettens aktsomhetsvurdering.
De rutiner man fulgte når det gjaldt registrering av fangstkvantum i fangstdagboken på angjeldende tur var kort oppsummert følgende:
Etter hvert hal ble fisken bløgget og sløyd. Den sløyde fisken ble ført ned under dekk hvor to av mannskapene pakket fisken i kasser med is. Kassene var standardiserte 70 liters fiskekasser. I forbindelse med pakkingen registrerte mannskapene antall kasser av hvert enkelt fiskeslag på en lapp. Etter at man var ferdige med å pakke det enkelte hal ble denne lappen brakt opp til tiltalte. Tiltalte beregnet deretter fangstmengden på grunnlag av opplysningen om antall kasser fisk av det enkelte fiskeslag, stipulert vekt i den enkelte kasse og omregningsfaktorer som nevnt over.
Dersom denne metoden for beregning av kvantum skal kunne anses betryggende fordrer det at man med tilstrekkelig grad av sikkerhet vet hvor mye fisk kassene inneholder. Det fordrer også at man har et betryggende system for registrering av antall kasser fisk. Viktigheten av at den løpende registrering av antall kasser er betryggende økes ved at det, som forklart av tiltalte og flere vitner, er umulig å foreta noen etterkontroll.
Tiltalte har forklart at han for torsk benytter en stipulert vekt for mengde fisk i den enkelte kasse på 40 kg, for hyse 38 kg og for sei 38-39 kg.
Når det gjaldt uer forklarte tiltalte at vekten på kassene varierer i ikke ubetydelig grad, men uten at det fremkom hvilken stipulert mengde han la til grunn ved føring av fangstdagbok.
Ihht kvalitetsforskrift for fisk og fiskevarer §3-3 nr 3 A er maksimal tillatt fiskevekt i kasser på 70 liter 42 kg.
Ved kontroll i Båtsfjord ble det konstatert at gjennomsnittlig mengde fisk i kassene var
43,9 kg for torsk
45,1 kg for hyse
46,6 kg for sei
41.6 kg for uer
Det fremgår at vekten av torsk, hyse og sei i kassene var for høye i forhold til bestemmelsene i kvalitetsforskriften. Tiltalen omfatter imidlertid ikke overtredelse av kvalitetsforskriften. Av større interesse for denne saken er det forhold at gjennomsnittlig mengde fisk i kassene lå vesentlig over den stipulerte vekt tiltalte la til grunn ved føring av fangstdagbok. Avvikene var vesentlige, for torsk nærmere 9 %, for hyse knapt 16 % og for sei over 16 % .
Avviket mellom stipulert mengde fisk i kassene og faktisk mengde fisk i kassene kan imidlertid ikke forklare hele underrapporteringen. Det ble levert 333 kasser torsk, 133 kasser hyse, 157 kasser sei og 135 kasser uer. Riktigheten av disse tallene er ikke omtvistet og legges til grunn av lagmannsretten. For torskens vedkommende utgjorde underrapporteringen 4.827 kg hvorav 1.948 kg kan forklares med avviket mellom stipulert og faktisk mengde fisk i kassene. Når det gjelder sei var underrapporteringen på 2.976 kg hvorav 1.611 kg kan forklares med avvik mellom stipulert og faktisk vekt i kassene. For hyse var de tilsvarende tall henholdsvis 1.767 kg og 1.322 kg.
Det er således et gjennomgående trekk at den underrapportering som er konstatert ikke alene lar seg forklare med avvik mellom stipulert vekt og faktisk vekt i kassene. Den del av underrapporteringen som ikke kan forklares gjennom avvik mellom stipulert og faktisk vekt i kassene skyldes mangelfull registrering av antall kasser fisk. Det vises i den forbindelse også til forklaringen fra inspektør Håkon Arne Larsen. Han forklarte at tiltalte, etter at underrapporteringen var avdekket, opplyste at det var uoverensstemmelser med hensyn til antall kasser fisk. Det vises også til den forklaring som ble gitt av vitnet Ole Andersen. Han forklarte at lappene som ble benyttet til registrering av antall kasser ble våte, vanskelig lesbare og at han ved flere anledninger måtte forsøke å tyde de sammen med skipperen.
Samlet sett er det i denne saken konstatert et meget vesentlig avvik mellom fangstangivelsen i fangstdagboken og faktisk mengde fisk. Avvik i den størrelsesorden det her er tale om, ca 23 % for partiet som helhet, gir i seg selv en klar indikasjon om at de rutiner som skipperen hadde ansvar for å etablere ikke var gode nok. Det forhold at det, slik retten legger til grunn over, både foreligger svikt når det gjelder forholdet mellom stipulert og faktisk mengde fisk i kassene og når det gjelder registrering av antall kasser fisk bygger opp under inntrykket av at rutinene ikke var tilstrekkelig gode.
Den aktuelle turen, 14. - 18. april 1998, var første tur etter påske. De to mannskapene som forestod pakkingen på denne turen var uerfarne. Den ene Ole Andersen, som var mønstret på som kokk/fisker, hadde i den første tiden etter at torskefisket startet i februar/ mars hatt sine arbeidsoppgaver under fiske på dekk. I den siste tiden før påske hadde Andersen arbeidet i lasterommet der han under ledelse av Arve Johnsen, pakket fisk i kasser og stablet last. Ole Andersen forklarte at Arve Johnsen lærte ham opp i arbeidet med pakking og ising av fisk. Tiltalte anslo i sin forklaring at Sklinnabanken totalt hadde gjort 4-5 turer på torskefisket forut for den aktuelle tur. All den tid Ole Andersen, slik han selv forklarte, i den første tiden under torskefisket hadde sitt virke på dekk engasjert med andre arbeidsoppgaver enn pakking av fisk legges det til grunn at hans erfaring når det gjaldt arbeidet med pakking av fisk var begrenset.
Sammen med seg i rommet på den aktuelle turen hadde Ole Andersen en lærling ved navnet Jack. Tiltalte gav i sin forklaring uttrykk for at det var vanskelig for ham å si nøyaktig hvilken erfaring Jack hadde når det gjaldt å vurdere mengde fisk i kassene. Tiltalte viste imidlertid til at han som skipper visste at Jack hadde en erfaren mann, Ole Andersen, med seg i rommet under arbeidet. Som pekt på over må det imidlertid etter bevisførselen legges til grunn at Ole Andersens erfaring med denne type arbeid var begrenset.
De mannskapene som forestod arbeidet med pakking av fisk under den aktuelle turen hadde ikke den erfaring som var nødvendig til at tiltalte med tilstrekkelig grad av sikkerhet kunne legge til grunn deres vurderinger av vekten i den enkelte kasse.
Tiltalte hadde ikke i tilstrekkelig grad, i forkant av den aktuelle tur, brakte klarhet i mannskapenes erfaring når det gjaldt denne typen arbeid. Han burde som skipper ha sørget for å etablere rutiner som kompenserte for mannskapets mangel på erfaring og sikret at riktig fangstkvantum ble ført i fangstdagboken.
Flertallet er etter dette kommet til at underrapporteringen må anses uaktsom fra tiltaltes side.
Mindretallet - bestående av 2 meddommere - er kommet til at tiltalte må frifinnes. Det vises til herredsrettens dom, flertallets premisser på side 6-7 i dommen, som i det vesentligste tiltredes.
Den samlede lagmannsrett skal bemerke:
Ved straffutmålingen legges det vekt på at tiltalte kun dømmes for uaktsom underrapportering. Graden av uaktsomhet vurderes som moderat. Påtalemyndighetens påstand for herredsretten var, i samsvar med det utferdigede forelegg, en bot på kr 15.000,- subsidiært 30 dager fengsel. For lagmannsretten ble det, med ny aktor, nedlagt påstand om en bot på kr 25.000,- subsidiært 15 dager fengsel. Den begrunnelse påtalemyndigheten gav for endringen i påstanden var ikke overbevisende. Generelt bemerkes at den rettspraksis påtalemyndigheten har vist til gir liten veiledning når det gjelder reaksjonsnivået i saker av denne art.
Lagmannsretten er - etter en konkret vurdering - kommet til at boten bør settes til kr 10.000,-, subsidiært 15 dager fengsel.
Avgjørelsen har gått tiltalte imot. I medhold av straffeprosessloven §436, første og annet ledd bør han idømmes omkostninger til det offentlige både for herredsrett og lagmannsrett. Omkostningsansvarets størrelse kan passende settes til kr 2.000,- for hver instans, tilsammen kr 4.000,-.
Dommen er ikke enstemmig. Dissensen gjelder skyldspørsmålet.
Domsslutning:
1. A, født*.*. 1960, dømmes for overtredelse av lov om saltvannsfiske av 3 juni 1983 nr 40 §53, jf §9, jf forskrift om oppgaveplikt for fiske- og fangstfartøy av 26. juli 1993 §2 nr 2, jf §3f) til en bot på 10.000,- - titusen - kroner, subsidiært fengsel i 15 - femten - dager.
2. I saksomkostninger til det offentlige for herredsretten og lagmannsretten idømmes han tilsammen kr 4.000,- i saksomkostninger.