LH-2000-277

Instans:	Hålogaland lagmannsrett - Dom
Dato:	2000-11-23
Publisert:	LH-2000-00277
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Rana herredsrett nr. 99-00069 - Hålogaland lagmannsrett LH-2000-00277.
Parter:	Ankende part: Karin Bergquist og Harald Ormseth. (Prosessfullmektig: Advokat Beate Vesterås). Ankemotpart: Odd Meløysund. (Prosessfullmektig: Advokat Dan Erik Kjellnø).
Forfatter:	Lagdommer Synnøve Nordnes. Ekstraordinær lagdommer Willy Haugli. Ekstraordinær lagdommer Ragnar Solli. Meddommere: Arkitekt Eli Guneriussen, Narvik Bygningsingeniør Liv Hilde Alm, Narvik
Lovhenvisninger:	Bustadsoppføringslova (1997) §32, Tvistemålsloven (1915) §171, §180, §335, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3, §10, §2, §30, §41

Saken gjelder krav om erstatning etter oppføring av bolig.

Høsten 1996 inngikk Karin Bergquist og Harald Ormseth avtale med Odd Meløysund om oppføring av et bolighus i Dalselv, Rana kommune. Meløysund er snekker og arbeider for seg selv som selvstendig næringsdrivende.

Boligen er et typehus levert fra Støren Treindustri AS. Før arbeidene startet var Meløysund på befaring på tomten og så på tegningene. Partene inngikk en muntlig avtale som omfattet alt snekkerarbeid på hus og garasje. I tillegg - utenom avtalen - deltok Meløysund i arbeidet med å støpe såle og sette opp grunnmur sammen med Olaf Skaret. Arbeidet med huset ble påbegynt etter at materialene ankom den 17. desember 1996. De ankende parter bodde i en midlertidig bolig hvor de hadde leiekontrakt som løp ut 24. juni 1997.

Meløysund arbeidet mye overtid fra påsken 1997 og utover sommeren, men huset ble ikke ferdig før Bergquist og Ormseths leiekontrakt løp ut. De flyttet likevel inn i den uferdige boligen. Den 1. juli 1997 begynte Meløysund på et annet snekkeroppdrag, men fortsatte å arbeide fulle arbeidsuker hos Bergquist og Ormseth samtidig. Etter at det oppsto konflikt mellom Meløysund og byggherrene, forlot han bygget den 26. august 1997. Huset var på dette tidspunkt ikke ferdig. Han hadde da fått utbetalt i alt ca kr 309.000,- inkl mva. for sitt arbeid, og hadde en utestående regning på kr 33.913,50.

Etter dette søkte Bergquist og Ormseth bistand hos bygningskyndige takstmenn for å få avdekket feil og mangler ved Meløysunds arbeid. Det er avholdt takster over arbeidet i 1997 og 1998; blant annet var husleverandøren, Støren Treindustri AS, på befaring i boligen den 17. juni 1998. Meløysund ble ikke varslet til noen av befaringene. Fra 20. november 1997 til 18. april 1998 arbeidet snekker Per Rosenvinge med ferdigstillelses- og utbedringsarbeider på huset. Etter at Størens befaringsrapport forelå den 18. juni 1998, ble byggmester Drevland & Sønn engasjert til å foreta utbedringsarbeider. Disse arbeidene startet opp i siste halvdel av august 1998. Rapporten ble oversendt Meløysund ved advokat Moss' brev av 31. august 1998, hvor han ble varslet om at utbedringskostnadene ville beløpe seg til kr 300.000,-. Meløysund avviste kravet, bortsett fra manglende fall på altandekket og mangler ved en tettelist på kjøkkenet.

Ved stevning av 9. februar 1999 reiste Bergquist og Ormseth søksmål mot Meløysund ved Rana herredsrett. De fremmet krav om erstatning på kr 443.000,-. Meløysund tok til gjenmæle og påsto seg frifunnet. Han fremmet samtidig motsøksmål med krav om betaling av kr 28.722,- for utført arbeide.

Det vises til den nærmere beskrivelse av saksforholdet i herredsrettens dom.

Rana herredsrett avsa 28. desember 1999 dom med slik domsslutning:

Hovedsøksmålet

1. Odd Meløysund dømmes til å betale Karin Bergquist og Harald Ormseth kr 10.250,68 - kronertitusentohundreogfemti68/100 - med tillegg av 12 - tolv - prosent årlig rente fra 15. mars 1999 til betaling skjer.

2. Karin Begquist og Harald Ormseth dømmes in solidum til innen 14 - fjorten - dager å betale Odd Meløysund kr 70.013,- - kronersyttitusenogtretten00/100 - i saksomkostninger.

Motsøksmålet

1. Karin Bergquist og Harald Ormseth dømmes in solidum til å betale Odd Meløysund kr 26.913,50 -kronertjuesekstusennihundreogtretten50/100- med tillegg av 12 - tolv - prosent årlig rente fra 23. oktober 1997 til betaling skjer.

2. Karin Bergquist og Harald Ormseth dømmes in solidum til innen 14 - fjorten - dager å betale Odd Meløysund kr 4.980,- -kronerfiretusennihundreogåtti00/100 - i saksomkostninger.

Karin Bergquist og Harald Ormseth har i rett tid påanket dommen. Meløysund har tatt til motmæle. Ankeforhandling ble holdt i Mo 18. - 20. oktober 2000. Bergquist og Ormseth og Meløysund møtte og avga forklaring. Det ble avhørt 11 vitner og for øvrig foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboka. Det ble foretatt befaring av eiendommen.

Karin Bergquist og Harald Ormseth har i det vesentlige anført:

Etter bevisførselen må det legges til grunn at det er inngått en avtale mellom partene om at Meløysund skulle oppføre et hus i Dalselv. Han har også utført arbeid på huset i tråd med tegninger fra Støren Treindustri AS, og fått betaling for det arbeid han har gjort bortsett fra siste regning.

Ved spørsmålet om det foreligger en fastsumavtale, eller en avtale om regningsarbeid, må det foretas en tolkning av forholdene rundt avtaleinngåelsen. Det anføres at det foreligger en fastsumkontrakt med ferdigstillelsesdato 1 juli 1997. Det har formodningen mot seg at partene ikke diskuterte noe om pris og dato for ferdigstillelse. De ankende parter var i en presset boligsituasjon idet leiekontrakten løp ut i slutten av juni 1997. Meløysund hadde et nytt oppdrag 1 juli 1997, og var interessert i at det pågående arbeidet ble ferdig så fort som mulig. Han hadde sett alle tegningene før han satte i gang, og hadde lang erfaring som snekker. Det har formodningen mot seg at han ikke skulle ha gjort seg noen tanker om pris og tidsbruk på huset. Meløysund var den mest profesjonelle av partene og hadde grunn til å informere om dette. Det vises til NS 3408 som gjelder denne type forhold, se pkt 6.2. NS 3430 er en entreprisestandard som gjelder mellom profesjonelle parter, og får ikke noen betydning i denne saken. Meløysund kan dessuten neppe kalles entreprenør etter NS 3430. Standarden er for øvrig ikke beregnet på regningsarbeid. Uansett utgjør det ikke noen vesentlig forskjell om det er en avtale om fastpris eller regningsarbeid. Det meste som er utført er i alle tilfelle utbedring av mangler og i liten grad ferdigstillelse. Vitner har bekreftet at normal byggetid for huset ville være ca 1200 timer, jf blant annet Rognliens vitneforklaring. Også Meløysund mente dette var et realistisk anslag etter at han hadde sett på tegningene. Derfor er kontraktssummen satt til kr 265.000.

Kjernen i saken er at Meløysund uansett vil være ansvarlig for det arbeidet han har gjort på bygget, herunder merkostnader som skyldes uansvarlig forhold fra hans side. Det vises blant annet til Rt-1969-1122. Selv om det foreligger regningsarbeid kan man ikke utføre dårlig håndverksmessig arbeid, og så forlate byggeplassen uten varsel til byggherren og la bygget stå usikret uten noen form for tildekking. Meløysunds opptreden har påført bygget følgeskader som vannlekkasje, skade på parkett osv. Han er også ansvarlig for dårlig utført arbeid i sålen, jf Rognliens vitneforklaring. Meløysund sto videre som ansvarshavende overfor kommunen.

Utgangspunktet er at entreprenøren har en utbedringsrett og tilsvarende plikt. Dette gjelder generelt i lovgivningen, men det går en grense for hvordan denne retten og plikten kan brukes. Utbedringsretten må skje uten vesentlig ulempe for forbruker, og for det andre må den finne sted innen rimelig tid etter at forbrukeren har klaget over mangelen. Det er på det rene at Meløysund ble varslet om mangler på bygget innen 3 - 4 uker etter at han forlot bygget, jf brev fra advokat Moss av 23. september 1997. Utover høsten foregikk det brevveksling mellom prosessfullmektigene, men fremdeles fant ikke Meløysund grunn til å se på huset. Heller ikke da han mottok advokat Moss' brev av 17 mars 1998, fant han grunn til dette til tross for at han ble foreholdt erstatningsansvar på kr 300.000,-. Først etter at Meløysund mottok rapporten fra Størens befaring fant han grunn til å møte opp på bygget. Passivitet og manglende interesse fra Meløysunds side må medføre at han mister sin rett til å foreta utbedring. Å komme et år etter den første reklamasjonen er for sent.

Påstander om vanskelige byggherrer er uten betydning i denne sammenheng. Uansett er utbedringsretten gått tapt fordi utbedringskostnadene er blitt svært store. De er uforholdsmessige i forhold til det Meløysund kan forventes å utbedre tilfredsstillende. Alle sakkyndigrapporter konkluderer med at det foreligger alvorlige mangler i bærekonstruksjonen. Meløysund har på sin side hele tiden benektet dette. Utbedringskostnadene ble så store fordi huset var ferdig da arbeidet ble gjort.

Når Meløysund først har påtatt seg å oppføre huset må arbeidet tilfredsstille kravene i NS 3420, herunder arten av byggverket, normer for god byggeskikk og partenes forutsetninger ved avtaleinngåelsen. Det kan ikke godtas at Meløysund utfører sin egne løsninger på huset i forhold til tegningene på bygget. Avtalen gikk ut på at huset skulle oppføres i tråd med de tegningene Støren Treindustri AS hadde utarbeidet. De nye konstruksjonene som Meløysund laget var ikke vellykkede; gulv ble skjeve og det ble oppdaget byggetekniske forhold i huset som ikke er tilfredsstillende. Det vises til at peisen i stua og kjøkkenskapene hellet framover, og at garderobedøra på et soverom glir opp på grunn av skjevhetene.

Byggherren har krav på å få dekket nødvendige kostnader for å bringe huset tilbake til et bygningsmessig nivå som forutsatt i avtalen. Drevland har foretatt nødvendige utbedringsarbeider i huset. Rapportene og vitneførselen har vist at det var helt nødvendig med innsetting av søyler, utbedring av trapp, kjøkkeninnredning, opprettingsarbeid i form av avstivning, drager over kjøkkenet osv. I denne sammenheng er det påløpt kostnader til rigg og drift, samt en del materiell. Videre har også Rosenvinge foretatt en del utbedringsarbeider, blant annet oppjekking og annet rettingsarbeid. Det kreves erstatning for verdiforringelse på grunn av ujevnheter i gulv, utbuling i vegg osv. Det kreves også erstatning for tap på grunn av manglende framdrift i form av nødvendige takster, byggelånsrenter og ekstraregning fra Siemens.

Det er lagt ned slik påstand:

«1. Odd Meløysund dømmes til å betale Karin Bergquist og Harald Ormseth erstatning begrenset oppad etter rettens skjønn til kr 539.000-kronerfemhundreotrettinitusen- med tillegg av den til enhver tid gjeldende morarente fra 15. mars 1999 til betaling skjer.

2. Odd Meløysund dømmes til å betale sakens omkostninger for herreds- og lagmannsretten med tillegg av den til enhver tid gjeldende morarente fra dommen forkynnes til betaling skjer.

Motsøksmålet

Prinsipalt

1. Karin Bergquist og Harald Ormseth frifinnes.

2. Odd Meløysund dømmes til å betale sakens omkostninger for herreds- og lagmannsretten med tillegg av den til enhver tid gjeldende morarente fra dommen forkynnes til betaling skjer.

Subsidiært

1. Karin Bergquist og Harald Ormseth frifinnes, mot å betale Odd Meløysund kr 26.913,5 -kronertjuesekstusennihundreogtretten 50/100 - med tillegg av 12 - tolv prosent årlig rente fra 23. oktober 1997 til betaling skjer.

2. Odd Meløysund dømmes til å betale sakens omkostninger for herreds- og lagmannsretten med tillegg av den til enhver tid gjeldende morarente fra dommen forkynnes til betaling skjer.»

Odd Meløysund har i det vesentlige anført:

De ankende parters krav er også i lagmannsretten preget av rot. Det er blant annet ikke tatt hensyn til at herredsretten har tilkjent de ankende parter ca kr 17.000. Heller ikke er det tatt hensyn til at Rosenvinge er avkrevd og har betalt erstatning som også omfattes av kravet mot Meløysund. Man har ikke spilt med åpne kort. Videre var flere krav ikke gjenstand for behandling i herredsretten. De ble frafalt, men bringes likevel inn igjen som nye krav for lagmannsretten. I anken er det også tatt med poster som man i herredsretten var enige om falt utenfor kontrakten. Det gjelder f.eks. poster som vedrører ventilasjon og støvsuger. Erstatningskravet i anken er satt opp uten at man har tatt hensyn til disse forhold.

Prinsippene i bustadsoppføringsloven kan anvendes i denne saken, selv om loven ikke var trådt i kraft på det tidspunkt vår sak gjelder. De ankende parter kan uansett ikke få større rettigheter enn denne loven gir, ettersom det er en forbrukervennlig lov. Det vern forbrukeren gis etter denne loven, må anses som en maksimalløsning. Flere tilsvarende lover på privatrettens område som ivaretar tjenestemottakers rettigheter, er utslag av de obligasjonsrettslige prinsipper.

Det foreligger en avtale om regningsarbeid mellom partene. Det vises til herredsrettens begrunnelse for dette. I tillegg nevnes at det har skjedd en nyanseforskjell i Bergquists forklaring i forhold til herredsretten. Meløysund fikk ikke høre noe om at det forelå en fastprisavtale før han fikk advokat Moss' brev av 23 september 1997. Heller ikke i perioden fra l juli til han forlot 26 august 1997, fikk han høre noe om dette, til tross for at utbetalingene da oversteg den anførte summen på kr 265.000. Etter bustadoppføringsloven §2 er muntlige avtaler mellom partene tillatt. Videre fremgår det av lovens §41 annet ledd, at hovedregelen er regningsarbeid når det ikke er avtalt noe annet. Dette er samme regel som gjaldt tidligere. For øvrig er det påfallende at Meløysund skulle sende regninger på kr 180,- pr time og få dekket disse, uten at motpartene reagerer hvis man mente at det var en fastprisavtale. Når det gjelder spørsmålet om ferdigstillelsesdato tiltres herredsrettens premisser. For øvrig vises det til at Meløysund arbeidet i to måneder, uten at han hørte noe om forsinkelse i henhold til avtalen. En samtale mellom partene om når man kan flytte inn, danner ikke bakgrunn for avtale om ferdigstillelsesdato. Dette er vanlig kommunikasjon i slike forhold. Det har også formodningen mot seg at Meløysund skulle gå inn på ferdigstillelse 1 juli 1997, med den størrelse og kompleksitet huset hadde. Ut fra Meløysunds erfaring og bakgrunn, ville han ikke ha påtatt seg å oppføre det på så kort tid. 6 måneder ville gitt en dobbel arbeidsuke hvis han skulle komme i mål til 1 juli. Meløysund har forholdt seg korrekt i forhold til bustadoppføringsloven §10. Han begynte arbeidet med det samme huset ble levert den 17 desember 1996, og arbeidet mye mer enn vanlig, ukentlig arbeidstid. Meløysund kan ikke lastes for at de ankende parter valgte et komplisert, flott hus.

Når det gjelder motsøksmålet vises til herredsrettens premisser. Vedrørende krav etter reklamasjonstaksten, vises det også i det vesentlige til herredsrettens begrunnelse. Også her er det ikke tatt hensyn til at krav ble frafalt under herredsrettens behandling, og at herredsretten har behandlet og tilkjent de ankende parter erstatning for enkelte poster. Når det videre gjelder kravet vedrørende ferdigstillelse på kr 116.800,-, slutter Meløysund seg i det vesentlige til herredsrettens begrunnelse. Heller ikke her er det tatt hensyn til at de ankende parter er blitt tilkjent erstatning i herredsrettens dom. Når det gjelder byggmester Drevlands reklamasjonsarbeider på til sammen kr 271.968, bemerkes at det er satt i gang et stort prosjekt uten at man visste hva man holdt på med. Det er meningsløst å begynne å rive ned vegger osv., uten å ta kontakt med den som tidligere har gjort arbeidet. Likeledes var representant fra Støren Treindustri AS på befaring og satte i gang rapportskriving, uten at Meløysund fikk uttale seg.

Det er feil at det ikke er bæring i veggene. Meløysund hadde etablert bæringssystem før han forlot bygget. Hva som er årsak til skjevheter i gulvene er et annet spørsmål, men det påpekes at Rosenvinge har jekket gulvene. Det kan ha ført til at bæringene har løsnet, og at klossene som er avbildet viser spor etter justeringsarbeider. Mye av det som Drevland har gjort er helt unødvendig. Meløysund hadde løst dette på en alternativ måte, og hadde etablert bjelkelag fra bunn til topp.

Det er imidlertid ikke nødvendig å gå inn på disse spørsmålene, da det for det første er reklamert for sent, og for det andre fordi utbedringsretten er misligholdt. Meløysund har ikke fått anledning til å utbedre eventuelle mangelfulle arbeider. Han har besvart reklamasjonsbrevene fra advokat Moss. Meløysund ble ikke innkalt til befaringen som ble holdt av representanter fra Støren Treindustri AS. De ankende parter fikk rapporten to dager etterpå, og hadde møte med advokaten hvor man konkluderte med at de ikke skulle gjøre noe. Det har ingen betydning at det var advokat Moss som styrte dette. Partene hadde profesjonell hjelp i forhold til det regelverk som gjelder. Først to måneder senere ble rapporten oversendt Meløysund, og da hadde man allerede satt i gang arbeider på egen hånd uten å varsle ham. Når Meløysund klaget på dette fikk han til svar at det ikke var aktuelt å gi ham noen utbedringsrett. Man kan ikke sette i gang utbedringsarbeider på andres regning. Meløysund blir helt rettsløs i dette forholdet. Prinsippene i NS 3430 gir uttrykk for generelle regler innenfor entrepriseretten. Det vises her til standardens pkt. 32.7.1 og 2. De ankende parter hadde reklamasjonsplikt fra det tidspunkt Støren Treindustri AS var på stedet, og iallefall innenfor et tidsrom på 2 1/2 måned. Det vises også til bustadoppføringsloven §30 som krever reklamasjon innen «rimelig tid». Med bistand av advokat er 2 1/2 måned for sent. De ankende parter kan ikke påberope seg et sterkere vern enn det dette lovverket gir. NS 3430, gir entreprenøren en prinsipal rett til å foreta utbedring. Videre fremgår utbedringsretten av bustadoppføringsloven §32 annet ledd. Konsekvensen av at denne retten er avskåret, er at kravet bortfaller. Utbedringsretten er et utslag av generell juss.

Erstatning for rentedifferanse er ikke aktuelt siden det ikke er avtalt noen bestemt ferdigstillelsesdato. Det er heller ikke grunnlag for erstatning for verdiforringelse. Skjevhet i gulv skyldes altfor stort spenn. Dette bekreftes av at det måtte legges en limtredrager som ikke var tegnet inn på hustegningene. Det er en konstruksjonsfeil fra leverandørens side som Meløysund ikke kan bebreides for. Skjevhet på ytterveggen er det ikke mulig å se. Kravet vedrørende Siemens er trukket inn i ankeomgangen under innledningsforedraget. Det ville vært nødvendig med bevisførsel for å belyse dette spørsmålet, og kravet kreves derfor prekludert.

For øvrig bemerkes at Meløysund ikke forlot huset usikret. Det var på dette tidspunktet nærmest ferdig, og det bodde folk i huset. Meløysund har heller ikke ansvar for et upusset råbetonggulv i kjelleren. Betongarbeider var ikke omfattet av avtalen.

Det går ikke an å avskjære utbedringsretten ved å si at den ville være til «vesentlig ulempe» for de ankende parter, når Meløysund ikke en gang har fått sjansen til å se på manglene. I det minste må det kreves at han blir spurt først. Når det gjelder manglende lufting, vises det til detaljtegninger som Meløysund har brukt under arbeidet.

Det er lagt ned slik påstand:

«1. Herredsrettens dom stadfestes, så vel i hovedsøksmål som i motsøksmål. Av tilkjente saksomkostninger for herredsretten tilkjennes lovens forsinkelsesrente fra 29.12.99 til betaling finner sted.

2. Odd Meløysund tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra 14 dager etter dommens forkynning til betaling finner sted.»

Lagmannsretten bemerker:

Det er på det rene at det ble inngått en muntlig avtale mellom partene om oppføring av hus og garasje, og at avtalen omfattet snekkerarbeid i henhold til utleverte tegninger fra Støren Treindustri AS. Når det gjelder det nærmere innhold i avtalen, har partene forskjellige versjoner av hva den gikk ut på. Bergquist og Ormseth mener det ble avtalt en fast pris på kr 265.000,- for oppdraget med ferdigstillelsesdato 1. juli 1997, mens Meløysund fastholder at arbeidet skulle utføres etter regning uten at dato for ferdigstillelse ble fastsatt. Spørsmålet må derfor avgjøres ut fra konkrete omstendigheter rundt avtaleinngåelsen og partenes etterfølgende opptreden.

Lagmannsretten er i dette spørsmålet kommet til samme resultat som herredsretten, og kan på vesentlige punkter tiltre herredsrettens begrunnelse. Det vises bl.a til at Meløysund har presentert og fått dekket regninger basert på antall timer etter timepris, i stedet for á konto-betaling etter avtalt fastpris. Han hadde videre fått utbetalt den angivelige kontraktssummen da han forlot bygget nesten to måneder etter påstått ferdigstillelsesdato, selv om bygget ikke var ferdig. Likevel er det ikke holdepunkter for at Bergquist og Ormseth påberopte seg kontraktsbrudd på grunn av overskridelse av kontraktssum og ferdigstillelsesdato. De engasjerte også andre til å utføre arbeid som var omfattet av avtalen med Meløysund og gjorde opp med disse, uten at Meløysund ble forelagt noe krav i den anledning. At partene uten skriftlig kontrakt skulle ha avtalt å oppføre et såvidt stort og komplisert bygg til en pris av kr 265.000,- i løpet av et halvt år, er dessuten i seg selv et moment som taler imot Bergquist og Ormseths oppfatning av avtaleforholdet. Lagmannsretten er for øvrig enig med herredsretten i at eventuelle antakelser om ferdigstillelsestidspunkt som Meløysund kan ha gitt uttrykk for, ikke kan anses som rettslig bindende utsagn. Etter dette legger lagmannsretten til grunn at avtalen er basert på regningsarbeid uten en bestemt ferdigstillelsesdato.

Det er ikke gjort gjeldende erstatningskrav for merutgifter som følge av at Meløysund forlot bygget før det var ferdigstilt. Krav som kan rettes mot ham omfatter etter dette erstatning for eventuelt mangelfullt utført arbeid som han kan holdes ansvarlig for. Det følger av dette at Meløysund ikke kan gjøres ansvarlig for ferdigstillelsesarbeider utført etter at han forlot bygget. Huset er vesentlig større enn et vanlig standard typehus, og adskillig mer komplisert og detaljrikt. Det er også en kjennsgjerning at flere andre har arbeidet på bygget samtidig med Meløysund, og ikke minst har flere forskjellige fagfolk jobbet i huset etter at Meløysund forlot. Hvilke utbedringsarbeider som kan tilbakeføres til arbeid utført av Meløysund, er derfor tildels uklart. Etter bevisførselen legges det til grunn at Meløysund i allfall ikke har hatt ansvar for dreneringsarbeider, muring av pipe og peis, flislegging, og montering av raftepapp på taket/takstoler. Videre utførte Per Gunnar Rosenvinge det alt vesentligste av innredningsarbeidene i kjelleren, samt jekking av gulv, etter at Meløysund sluttet.

Retten går så over til å behandle de enkelte erstatningskrav knyttet til fremlagte takst- og befaringsrapporter.

Kravet om erstatning for supplerende materialkjøp på kr 4.466,- ble frafalt under hovedforhandlingen.

Når det gjelder erstatningskravene som utspringer fra Odd Nerdals rapporter av 20. september 1997 og 16. mars 1998, bemerkes for det første at Meløysund har erkjent ansvar for manglende fall mot avløp altan og at herredsretten har tilkjent Bergquist og Ormseth erstatning for dette. Når det videre gjelder manglende fall til sluk i bad, 1. og 2. etasje, kan ikke Meløysund ses å være erstatningsansvarlig for dette. Det må anses å ligge innenfor flisleggerens arbeidsområde å sørge for nødvendig fall til sluk ved å bruke avrettingsmasse. Ettersom Meløysund ikke hadde ansvar for dreneringsarbeidene faller også denne erstatningsposten bort. For øvrig omfattes ikke betongarbeider av avtalen, og dermed heller ikke utgifter som knytter seg til disse. Ellers synes rapportene å omfatte endel poster som hører under ferdigstillelsesarbeidene som ble utført etter at Meløysund dro.

Meløysund var i ferd med å montere kjøkkeninnredningen da han forlot bygget, men arbeidet var ikke fullført. Herredsretten har funnet at han er ansvarlig for skjevheter i gulvet i 1. etasje, samt mangler ved innredningsarbeidene på kjøkkenet som er utført av ham. For dette utbedringsarbeidet har herredsretten tilkjent Bergquist og Ormseth erstatning med tilsammen kr 5.645,-, basert på medgåtte arbeidstimer. Videre er de ankende parter tilkjent erstatning med kr 5.313,- for utbedringsarbeider på altandekket. Lagmannsretten finner ikke grunnlag for å fravike herredsrettens vurdering på disse punkter.

Odd Børset fra husleverandøren Støren Treindustri AS var som nevnt på befaring på bygget 17. juni 1998. Til stede var foruten Bergquist og Ormseth, også takstmann Odd Nerdal. Odd Meløysund var ikke innkalt til befaringen. Rapport fra befaringen, datert 18. juni 1998, forelå et par dager etterpå, men ble først oversendt Meløysunds prosessfullmektig ved advokat Moss' brev av 31. august 1998. I brevet anslås utbedringskostnadene som følge av befaringsrapporten til minst kr 300.000,-. Samtidig opplyses det at entreprenør Drevland er i gang med utbedringsarbeidene. I svarbrev fra advokat Kjellnø av 15. september 1998, ble det reagert på at det var satt i gang arbeider uten at Meløysund ble varslet om det. Det fremsettes også krav om at Meløysund gis anledning til å besiktige huset sammen med en bygningskyndig person. Som svar på dette uttaler advokat Moss i brev av 18. september s.å. bl.a.: «Kvaliteten på hans arbeid har for øvrig vært slik at det ikke vil komme på tale å la han utbedre manglene slik de nå er oppdaget».

Når det gjelder rapporten fra Støren Treindustri AS, inneholder denne flere punkter hvor Meløysund neppe har ansvaret for utførelsen og de utbedringsarbeider som er gjort. Det dreier seg bl.a om sig i bjelkelag over kjøkken, takstoler og luftespalte. At det var for langt spenn i kjøkkentaket som nødvendiggjorde innsetting av en ekstra limtredrager, er en svakhet ved konstruksjonen som husleverandøren må bære ansvaret for. Dette fremgikk ikke av tegningene. For øvrig har det som nevnt vært foretatt jekking av gulv og utført mye arbeid med huset etterat Meløysund sluttet.

Lagmannsretten finner imidlertid ikke grunn til å gå nærmere inn på disse forhold, idet Bergquist og Ormseth satte i gang utbedringsarbeider uten å underrette Meløysund på forhånd. Som nevnt var ikke Meløysund til stede da husleverandøren foretok befaring sammen med byggherren, og hadde dermed ikke mulighet til å iaktta de feil som ble påberopt og komme frem med sitt syn. Når arbeidene så ble igangsatt uten at Meløysund ble gitt anledning til å se de påståtte manglene og gitt adgang til utbedring, kan ikke Bergquist og Ormseth etterpå kreve kostnadene erstattet av Meløysund. De gikk i gang med omfattende og kostbare arbeider, uten å spørre Meløysund først om hva han hadde gjort. Tjenesteyterens eller selgerens utbedringsrett må anses å gjelde som et generelt prinsipp på privatrettens område, så også i denne saken. Det vises f.eks. til bustadoppføringsloven §32 annet ledd, som riktignok ikke trådte i kraft før 1. juli 1998. Dette er en lov som i større grad tar sikte på å verne forbrukernes interesser enn vanlige entrepriserettslige regler. Bergquist og Ormseth kan ikke hevde at utbedringsretten ville være til vesentlig ulempe, eller at man hadde særlig grunn til å motsette seg det, når Meløysund ikke en gang ble varslet om forholdet. Lagmannsretten er derfor enig med herredsretten i at kostnadene ved byggmester Drevlands arbeider, tilsammen kr 271.968,- ikke kan kreves dekket av Meløysund.

Lagmannsretten finner etter dette ikke grunn til å ta stilling til om Bergquist og Ormseth har reklamert rettidig.

Når det gjelder erstatningskravene for manglende fremdrift, kan lagmannsretten heller ikke se at det er grunnlag for disse. Ettersom det ikke forelå noe bestemt ferdigstillelsestidspunkt, vil ikke Meløysund kunne gjøres ansvarlig for rentedifferansen mellom byggelån og fastlån fra 1. juli 1997 til konvertering. Kravet vedrørende Siemens ble frafalt i herredsretten, men er fremsatt på nytt under hovedforhandlingen i lagmannsretten, først med kr 15.510,- og deretter redusert til kr 11.265,-. Kravet er ikke behandlet av herredsretten og utgjør derfor en ny anførsel. Meløysund har krevd anførselen avskåret, idet det ville være nødvendig med bevisførsel fra hans side for å behandle kravet. Det fremstår under enhver omstendighet som uklart, og lagmannsretten tar preklusjonsbegjæringen til følge, jf tvistemålsloven §335.

Lagmannsretten er videre kommet til samme resultat som herredsretten når det gjelder erstatningskravet vedrørende verdiforringelse, og er også i det vesentlige enig i herredsrettens begrunnelse. Som tidligere nevnt hersker det usikkerhet med hensyn til hva Meløysund er ansvarlig for; dette gjelder ikke minst ujevnheter i gulvene. Bl.a vises det til at Meløysund grovstøpte kjellergulvene sammen med Olaf Skaret, men utførte ikke pussing og flislegging. Som herredsretten har påpekt er årsaksforholdene dertil uklare på grunn av jekkingen som er foretatt av Rosenvinge. Tilsvarende usikkerhetsmomenter hefter også ved de øvrige forhold som danner grunnlag for denne erstatningsposten. Det gjelder bl.a lufting i takutstikkene, som for øvrig er utført i henhold til spesifikasjonene fra Støren Treindustri AS, beslag over vinduer, trappestikk osv. Når det gjelder den påståtte «utbulingen» på nordveggen, hadde lagmannsretten i likhet med herredsretten vanskelig for å få øye på denne. Den kan i tilfelle knapt sies å ha noen estetisk betydning, og har neppe innvirkning på husets markedsverdi. Også når det gjelder de øvrige punktene foreligger det heller ingen opplysninger om hvilken betydning disse har for omsetningsverdien. Kravet er basert på opprettingskostnader, men lagmannsretten finner under enhver omstendighet ikke tilstrekkelig grunnlag for å tilkjenne de ankende parter erstatning for verdiforringelse.

Meløysund har akseptert de erstatningsbeløp han er idømt av herredsretten i hovedsøksmålet, og dommen blir i så henseende å stadfeste.

Hans krav i motsøksmålet utgjør i hovedsak utestående beløp etter utført arbeid med kr 28.722,-. Beløpet i seg selv er ikke bestridt av Bergquist og Ormseth, men de mener at de ikke er forpliktet til å gjøre opp kravet. Meløysund har på sin side godtatt herredsrettens fradrag og fastsettelse av nettokravet til kr 26.913,50. Ut fra det resultat lagmannsretten er kommet til i hovedsøksmålet, blir også herredsrettens dom i motsøksmålet å stadfeste.

Saksomkostninger

I forhold til de ankende parters prinsipale påstand, har anken vært forgjeves både i hoved- og motsøksmål. Karin Bergquist og Harald Ormseth tilpliktes å betale Odd Meløysunds saksomkostninger for lagmannsretten i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd, idet det ikke foreligger særlige omstendigheter for å frita dem fra erstatningsplikten. Advokat Kjellnø har fremlagt omkostningsoppgave på tilsammen kr 71.261,-, hvorav kr 62.400,- utgjør salær, kr 3.132,- utlegg og kr 5.166,- utgjør tapt arbeidsfortjeneste for Odd Meløysund. Advokat Vesterås har kommet med innsigelser mot sistnevnte beløp. Tapt arbeidsfortjeneste som en part har ved å møte i retten godtgjøres ikke, jf Rt-1997-458 og Rt-1968-702. Omkostningene fastsettes etter dette til kr 66.095,-som anses for å være nødvendige utgifter. Lagmannsretten er videre enig i herredsrettens omkostningsavgjørelse som stadfestes. I tilegg kommer lovens forsinkelsesrente også av herredsrettens saksomkostninger. Det totale omkostningsbeløp for herreds- og lagmannsrett utgjør etter dette kr 141.088,-.

I samsvar med lagmannsrettens omkostningsavgjørelse pålegges Bergquist og Ormseth å betale omkostningene til de sakkyndige meddommerne, jf tvistemålsloven §180 annet ledd, jfr §171.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Herredsrettens dom punkt 1 i hoved- og motsøksmål stadfestes.

2. I saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten betaler Karin Bergquist og Harald Ormseth in solidum - 141.088 - etthundreogførtientusenogåttiåtte - kroner til Odd Meløysund innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse, med tillegg av forsinkelsesrente for forbrukerskyldnere i medhold av forsinkelsesrenteloven §3 første ledd fra forfall til betaling skjer. I tillegg kommer omkostningene til meddommerne.