LH-2000-294

Instans:	Hålogaland lagmannsrett - Dom
Dato:	2000-08-09
Publisert:	LH-2000-00294
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Nord-Troms herredsrett nr. 00-393 M - Hålogaland lagmannsrett LH-2000-00294.
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiadvokat Torstein Hevnskjel) mot A (Forsvarer: Advokatfullmektig Bjørn Morten Hansen).
Forfatter:	Førstelagmann Gaute Gregusson, rettens formann. Lagdommer Aage Thor Falkanger. Ekstraordinær lagdommer Knut Sundquist. 4 meddommere
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §257, §258, §270, §263, §54, §62, §63, Fengselsloven (1958) §41, Straffeprosessloven (1981) §325, §348, §437, Legemiddelloven (1992) §24, §31

Tiltalte A er født *.*.69. Etter løslatelse fra varetekt 07.08.00 ved ankeforhandlingens begynnelse - i forbindelse med annet saksforhold - er han uten fast bopel. Han er uten arbeid og oppebærer sosialstønad med kr 3.490 pr. mnd. I tillegg får han dekket utgifter til eventuell husleie. Han er ikke gift eller samboende og har ingen å forsørge.

Ved Troms politidistrikts beslutning 15.03.00 ble han satt under tiltale ved Nord-Troms herredsrett til fellelse etter

«I Straffeloven §257, jf. §258,

For å ha borttatt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden, idet tyveriet anses som grovt, særlig fordi det er forøvet ved innbrudd, eller medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Fredag 25. februar 2000 mellom kl. 1030 og 1130 utenfor X kirke i Y banet han vei til B Nissan pick-up ved å knuse en siderute, og borttok en Nokia 550 mobiltelefon m/tilbehør samt diverse nøkler.

II Straffeloven §257

for å borttatt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden, eller medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til disse:

a) Natt til fredag 25. februar 2000 utenfor - - -veien 3 i Z borttok han fra Cs Nissan Laurel personbil - - - bl.a en Sony radio/kassettspiller og to Play station spill.

b) Fredag 25. februar 2000 ca kl. 0800 utenfor Z Best Wetern Hotel i Z borttok han fra en Ford personbil - - - to CD-plater tilhørende D.

c) Fredag 25. februar 2000 ca kl. 08.00 i - - -veien 18 i Z borttok han fra VW Passat personbil - - - et Euroshell-kort og bilnøkler tilhørende E & Co a/s, Z.

d) Fredag 25. februar 2000 mellom 0800 og 0900 i Z borttok han fra Volvo personbil - - - bl.a et Play station spill og en CD-spiller tilhørende F.

e) Fredag 25. februar 2000 mellom 0900 og kl. 1000 på - - - i Y borttok han fra en Izuzu pick-up varebil bl.a en Nokia 5110 mobiltelefon m/tilbehør og en lommebok m/bl.a. Visakort tilhørende G.

f) Fredag 25. februar 2000 ca kl. 1000 i - - - i Y borttok han fra Mercedes personbil - - - en lommebok m/bl.a bankkort tilhørende H.

g) Fredag 25. februar 2000 mellom kl. 1030 og 1130 utenfor X kirke i Y borttok han fra Opel Ascona personbil - - - diverse nøkler og en mag-lite lommelykt tilhørende I.

III Straffeloven §270 første ledd nr. 1, jf. annet ledd,

for i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved å fremkalle, styrke eller utnytte en villfarelse, rettsstridig å ha forledet noen til en handling som voldte tap eller fare for tap for ham eller den han handlet for, eller medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Fredag 25. februar 2000 ca kl. 0830 - 0900 på - - - i Z forledet han ansatte på Shell bensinstasjon til å utlevere seg bl.a telefonkort og sigaretter og bensin for til sammen kr 6.477,-, idet han betalte for varene med et Eurohell-kort tilhørende E & Co a/s, Z. Han fortiet at kortet var stjålet fra eieren, og at han var uberettiget til å benytte Euroshell-kortet. Det oppsto tap eller fare for tap for E & Co a/s.

IV Legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd, jf. §24, første ledd,

for uten lovlig atkomst å ha vært i besittelse av eller brukt narkotika.

Grunnlag er følgende forhold:

Fredag 25. februar 2000 ca kl. 1800 i Tromsø var han i besittelse av ca 0,6 gram amfetamin.»

Herredsretten avsa dom i saken 29.03.00 med slik slutning:

«1. A, f. *.*..1969, frifinnes for

- en overtredelse av straffeloven §257, jf. §258

- syv overtredelser av straffeloven §257.

2. A, f. *.*..1969 dømmes for

- en overtredelse av legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd, jf. §24 første ledd.

3. Straffen settes som fellesstraff med resttiden etter prøveløslatelse fra Nord-Troms herredsrett dom av 09.11.1999, til fengsel i 50 -femti- dager, jf. fengselsloven §41, jf. straffeloven §54 nr. 3. I tillegg idømmes en ubetinget bot stor kr 2.000,- -totusen-, subsidiært 10 -ti- dager fengsel. Til fradrag i fengselsstraffen kommer 34 -trettifire- dager for utholdt varetektsfengsling.

4. Saksomkostninger idømmes ikke.»

Domsslutningens pkt. 1 gjelder som det fremgår tiltalebeslutningens post I og II, mens slutningens pkt. 2 gjelder tiltalens post IV, som tiltalte for øvrig hadde tilstått. Av domspremissene fremgår at tiltalte også ble frifunnet for tiltalens post III - straffeloven §270 første ledd nr. 1, jf. annet ledd. Domsslutningens pkt. 1 er etter det opplyste rettet den 31.03.00, slik at frifinnelsen omfatter samtlige tiltalepunkter under tiltalens post I, II og III.

Dommen er avsagt under dissens fra en av meddommerne, som stemte for fellelse på samtlige punkter.

Statsadvokatene i Troms og Finnmark har i rett tid påanket dommen til lagmannsretten på grunn av feil bevisbedømmelse under skyldspørsmålet på de punkter der tiltalte ble frifunnet, tiltalens post I, II og III.

Ved lagmannsrettens beslutning 17.04.00 ble anken i medhold av straffeprosessloven §325 henvist til ankeforhandling.

Påtalemyndigheten har den 06.06.00 utferdiget tiltalebeslutning for lagmannsretten, berenset til - og identisk med - den opprinnelige tiltalebeslutnings post I - III, bortsett fra at det fravendte beløp under sistnevnte post er korrigert fra kr 6.477 til kr 6.825,73, hvilket for øvrig synes å ha vært påtalemyndighetens påstandsbeløp også under hovedforhandlingen i herredsretten.

Det er opplyst at fornærmede under tiltalens post III har begjært påtale, samt at allmenne hensyn dessuten krever det. Det er tatt forbehold om nedleggelse av erstatnings- og inndragningspåstand.

Ankeforhandling er holdt i Tromsø 7. - 8. august 2000. Tiltalte møtte og ga forklaring. Han nekter seg fortsatt skyldig etter tiltalen. Det ble avhørt 10 vitner. Dokumentasjon ble foretatt slik rettsboken viser.

Lagmannsrettens bemerkninger:

Bevismomentene omkring tiltaltes tilknytning til de i alt ni postene under tiltalens post I, II og III - alt begått i løpet av natten/morgentimene 25 februar 2000 - er i all hovedsak de samme som synes å ha vært fremme under sakens behandling i herredsretten, og det vises for så vidt til herredsrettens saksfremstilling i domsutskriften s. 6 - 7. I tillegg foreligger et nytt sentralt vitneprov for lagmannsretten.

Tiltalte og J har kjent hverandre i ca 10 år, og de har i følge begges forklaringer vanket i det samme miljø i Tromsø. Miljøet må ut fra bevisførselen betegnes som i all fall til dels kriminelt belastet. De to var sammen den 24 februar i år, da de gjennom en bekjent av tiltalte i firmaet Biltrend i Tromsø fikk lånt den omtalte hvite Audien frem til neste dag kl 18, og de var sammen under kjøring med bilen rundt omkring i byen på ettermiddagen og kvelden den 24 februar, og tilsvarende om ettermiddagen den 25, nå sammen med den felles bekjente, vitnet K.

J har for sitt vedkommende erkjent at hun var med da bilen utpå natten til fredag 25 februar ble brukt til en tur på innlandet - Y og Z. Hun har i sitt vitneprov for lagmannsretten forklart at hun da var sammen med en tidligere mannlig «kompis» fra Trondheim - - - - eller - - - eller lignende, med ukjent etternavn. Kompisen opptrådte i følge hennes forklaring truende overfor henne, og nærmest tvang henne med på turen. Hun erkjenner å ha brukt Euroshellkortet, jf. tiltalens post II c, ved kjøp av en del av varene under tiltalens post III, men hevder at hun trodde kortet tilhørte kompisen. J er etter det opplyste siktet i saken.

Tiltalte har, nå som i herredsretten, forklart at han om kvelden 24 februar satte et skudd heroin hjemme hos J, og at han sovnet på sofaen der. Han hevder han våknet der utpå ettermiddagen neste dag, 25 februar, da hun kom hjem med bilen. Han bestrider å ha vært ute av leiligheten i mellomtiden.

Forklaringen er avgitt med betydelig større sikkerhet enn den han synes å ha lagt for dagen da saken var oppe for herredretten, jf. dommen side 6.

Verken tiltaltes eller J forklaringer for lagmannsretten står til troende. Etter vitneførselen konstaterer retten at både de og bilen ble observert av vitner i tilknytning til enkelte av tiltalepostene, samt i tilknytning til et ikke påtalt forsøk på bruk av kjøpekortet den 25 februar ved en bensinstasjon i X. Etter forhåndsvarsel fra lensmannskontoret i Z, inndro innehaveren av bensinstasjonen, L, kjøpekortet. L, som er nytt vitne i ankesaken, har med sikkerhet utpekt tiltalte som den mannsperson som var inne på stasjonen ved anledningen, sammen med kvinnen - J - som forsøkte å bruke kortet. Vitnet har i forbindelse med identifiseringen av tiltalte opplyst at tiltalte den 25 februar hadde betydelig lengre hår enn i dag, der han fremstår snauklipt. Tiltalte har opplyst at han har lagt seg til sin nye frisyre i løpet av sommeren i år.

Vitnet M, daglig leder av Shell-stasjonen i Z, jf. tiltalens post III, har forklart at han med sikkerhet kjente igjen tiltalte under sakens behandling i herredsretten i mars i år, men at han i dag - dels pga tidsforløpet, dels pga hårfasongen - ikke kan si med 100% sikkerhet at den personen som møter som tiltalt i dag er identisk med den som vitnet så i herredsretten den 23 mars, og som han da med sikkerhet kjente igjen som gjerningsmannen fra bedrageriet 25 februar. Vitnet har for øvrig forklart at han den 23 mars for første gang var vitne i en sak, og at han ikke hadde trodd at tiltalte kom til å være til stede i retten. Han registrerte ham heller ikke, før han ble bedt om å se seg rundt i rettssalen. Lagmannsretten viser på dette punkt til herredsrettens flertalls åpenbart feilaktige resonnement i dommen s. 9. Vitnet har ellers forklart at mannspersonen var kortvokst - tiltalte er 162,5 cm høy - og at han hadde nordnorsk dialekt. Den var ikke i nærheten av trøndersk, som vitnet iflg. sin forklaring ikke har noen problemer med å identifisere.

Den fotokonfrontasjon som er omtalt i herredsrettens dom, knyttet seg til 10 personer, inklusive tiltalte. Bildet som ble benyttet av ham ved fotokonfrontasjonen, er fra 1995. M utpekte ham som den personen «som ligner mest» på gjerningsmannen. Vitnet L utpekte tiltalte korrekt og med sikkerhet under tilsvarende fotokonfrontasjon 6. mars i år.

Tyvegods fra så å si alle forhold under tiltalen ble ved anholdelsen 25 februar funnet dels på tiltalte, dels i den bag han og J hadde med seg i bilen under tilbakeleveringen, da de som nevnt var sammen med K. Kjøringen rundt omkring i Tromsø på ettermiddagen 25 februar med bagen med tyvegodset kan bare ha hatt som formål å omsette varene på det illegale marked. At konkrete beslag av alle fravendte gjenstander ikke er gjort, f.eks under tiltalens post I og III, er således ikke forbausende. Tiltaltes skyld under tiltalens post I, er - på tross av manglende beslag - tilstrekkelig godtgjort ved J forklaring om at hun så at hennes mannlige medskyldige knuste bilens siderute. Under politiavhør 26 februar forklarte J at hun og tiltalte var sammen alene under tyveriene og bedrageriet. Samtlige handlinger ble åpenbart utført i felles forståelse dem imellom. Under behandlingen av tiltaltes sak i herredsretten 23 mars i år fragikk hun som nevnt forklaringen om hans delaktighet, jf. dommen s. 7 annet avsnitt. Denne versjon har hun holdt fast ved i ankeomgangen, nå med noe større detaljrikdom, klart i strid med sentrale vitneobservarsjoner og sakens øvrige bevismomenter, jf. foran. Hennes fragåelse av politiforklaringen, og begrunnelsen for den, er åpenbart usann, og klart påvirket av tiltalte. Både det forhold at tiltalte var sammen med henne så vel ved lånet som ved forsøket på tilbakelevering av bilen dagen etter - da de ble pågrepet av polititet - samt funnet av fravendte gjenstander dels på tiltalte, dels i den bag de da hadde med seg, og endelig vitneobservasjonene både av dem og bilen på enkelte åsted samt på benstasjonen i X, knytter tiltalte til gjerningene med en sikkerhet som ikke levner rimelig fornuftig tvil om hans delaktighet/medvirkning på hvert enkelt tiltalepunkt. Det er heller ingen tvil om at tyveriene er begått i vinnings hensikt. Selv om verdien av de bortatte gjenstander under enkelte av tiltalepostene er beskjeden, jf. f.eks tiltalens post II b og g, blir forholdene å subsumere under straffeloven §257. Det dreier seg om et planlagt tyveriraid med flest mulig tyverier fra biler over et kortest mulig tidsrom, der rene tilfeldigheter avgjør utbyttets størrelse i det enkelte tilfelle. Det forbryterske forsett har vært fast og konsekvent.

Når det gjelder tiltalens post III - bedrageri - har aktor under prosedyren nedjustert verdien av de bedratte beløp fra kr 6.825,73 til kr 6.477. Fradragsbeløpet, kr 348,73, gjelder tiltaltes bruk av det stjålne Euroshellkortet med pinkode, tiltalens post II c, til bensinkjøp, og det er uklart om kortet ble benyttet direkte i automaten. Forholdet skulle i få fall vært subsumert som tyveri, jf. Rt-1990-17. Tiltale for så vidt er ikke uttatt, og aktor har på denne bakgrunn rettet tiltalebeslutningen på dette punkt. Lagmannsretten legger etter dette til grunn at den uberettigede vinning under tiltalens post III utgjør kr 6.477.

Så vel de subjektive som de objektive vilkår for domfellelse foreligger etter dette på samtlige punkter i tiltalebeslutningen, herunder også bedrageritiltalen.

Det skal nå i medhold av straffeprosessloven §348 fastsettes en felles straff som omfatter disse forhold og det forhold tiltalte ble endelig domfelt for ved herredsrettens dom - overtredelse av legemiddelloven §31 annet og fjerde ledd, jf. §24 første ledd, jf. den opprinnelige tiltalebeslutning post IV. Straffeloven §63 annet ledd kommer til anvendelse for dette forholds vedkommende. I stedet for idømmelse av bot, anses forholdet som en skjerpende omstendighet ved straffutmålingen. For øvrig kommer straffeloven §62 første ledd til anvendelse. Dessuten iakttas ved straffutmålingen lovens §263, idet tiltale tidligere er domfelt flere ganger - senest 09.11.99 - bl.a for vinningskriminalitet og overtredelse av narkotikalovgivningen, der straffen ble fastsatt til fengsel i 5 måneder.

Alle forhold som tiltalte nå domfelles for, er begått i prøvetiden etter løslatelse 17.01. d.å. etter soning av forannevnte dom, med en resttid på 49 dager. Det vil nå bli utmålt en fellesstraff som omfatter resttiden, jf. fengselsloven §41, jf. straffeloven §54 nr. 3.

Tiltalte er i løpet av de siste 10 år domfelt en rekke ganger for bl.a til dels omfattende vinningskriminalitet. Hensynet så vel til allmennprevensjonen som indivualpreventive hensyn tilsier en markert straffereaksjon. Det vises for øvrig til Rt-1997-1976, der Høyesterett har tatt til orde for en skjerping av straffenivået for visse typer vinningsforbrytelser, spesielt for tilbakefallsforbrytere innenfor den mer omfattende vinningskriminalitet. Det er bl.a pekt på at «rabatten» etter straffeloven §62 første ledd innen denne kategori er blitt for stor.

Disse signaler har langt på vei relevans ved reaksjonsfastsettelsen også i den foreliggende sak.

Straffen fastsettes til fengsel i 10 måneder, i samsvar med aktors påstand. Til fradrag i straffen kommer 53 dager som tiltalte har sittet i varetekt i anledning av saken.

Forsvareren har anmodet om at straffen gjøres helt eller delvis betinget. Det er anført, bl.a med støtte i tiltaltes forklaring, at han etter hvert har erkjent sitt rusproblem, og han ønsker å gjøre noe med det. Et tidligere opphold ved Tromsklinikken var riktignok mislykket, men tiltalte anføres å være inne i en modningsprosess. Han har fått tilsagt 18 måneders opphold ved Færingen, og det er stilt kommunal garanti for oppholdet.

Lagmannsretten finner ikke holdepunkter for at tiltalte er inne i en form for rehabiliteringsprosess. At han verbalt gir uttrykk for å erkjenne sitt rusproblem, er ikke tilstrekkelig. Han har ved påvirkning av sin medskyldige konsekvent nektet delaktighet i de forbrytelser han nå domfelles for, og han har ved ankeforhandlingens avslutning i går, etter aktors og forsvarers sluttinnlegg, opplyst at han også kjenner den angivelige gjerningsmann. Tiltaltes opptreden så vel under sluttinnlegget som under den øvrige rettsforhandling i går, har gitt retten inntrykk av at han kan ha vært påvirket av rusmidler. Etter rettens oppfatning bør tiltalte benytte tilbudet om institusjonsopphold når han har sonet ferdig sin straff for de forhold han nå domfelles for.

Aktor har under hovedforhandlingen fulgt opp forbeholdet i tiltalebeslutningen om nedleggelse av påstand om erstatning til fornærmede under tiltalens post III. Erstatningspåstanden lyder på kr 6.825,73 og representerer det beløp E & Co., Z, ble fravendt dels ved bedrageri, kr 6.477, dels trolig subsumsjonsmessig ved tyveri av bensin, kr 348,73.

Verdien av de gjenstander som omfattes av bedrageritiltalen, kr 6.477, er tilstrekkelig dokumentert ved den fremlagte spesifikasjon fra Shell-stasjonen. I og med at tiltale ikke er uttatt for bensintyveri, og domfellelse for så vidt ikke foreligger, finner ikke lagmannsretten å burde avgjøre det borgerlige krav på dette punkt i forbindelse med straffesaken. Erstatningsbeløpet fastsettes etter dette til kr 6.477.

Forbeholdet i tiltalebeslutnnigen om inndragning refererer seg etter det opplyste til en elektrisk skrutrekker, beslaglagt på tiltaltes daværende bopel i kommunens hybelhus. Aktor har frafalt inndragningsforbeholdet, etter at tiltalte har opplyst at skrutrekkeren tilhører hybelhusets verksted, og vil bli tilbakelevert.

Saksomkostninger er ikke påstått. Anken er fremsatt av påtalemyndigheten etter frifinnelse av tiltalte i herredsretten, og lagmannsretten finner ikke tilstrekkelig grunn til å idømme tiltalte ansvar for saksomkostningene, jf. straffeprosessloven §437 siste ledd.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. A, f. *.*..69, dømmes for en overtredelse av straffeloven §258 jf. §257, sju overtredelser av straffeloven §257 og en overtredelse av straffeloven §270 første ledd nr. 1 jf. annet ledd, som en fellesstraff med den ikke påankede del av Nord-Troms herredsretts dom av 29.03.00, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd samt straffeloven §263, til en straff av fengsel i 10 -ti- mndr. Dommen er videre en fellesstraff med resttiden på 49 dager etter prøveløslatelse etter Nord-Troms herredsretts dom av 09.11.99, jf. fengselsloven §41 jf. straffeloven §54 nr. 3

I straffen fragår 53 -femtitre- dager for utholdt varetektsarrest.

2. A dømmes til innen 2 -to- uker fra i dag å betale erstatning til E & Co. as, Z, med kr 6.477 -sekstusenfirehundreogsyttisjukroner.

3. Saksomkostninger idømmes ikke.