LH-2000-316
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-03-12 |
| Publisert: | LH-2000-00316 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Rana herredsrett nr 98-00369 - Hålogaland lagmannsrett LH-2000-00316. Anken nektes fremmet til Høyesterett; HR-2001-00618. |
| Parter: | Ankende part: Lurøyveiding AS. (Prosessfullmektig: Advokat Roald Angell). Ankemotpart: Jakobsen Mek. Verksted AS. (Prosessfullmektig: Advokat Gunnar Ravlo). |
| Forfatter: | Lagdommer Kjell Martin Haug. Lagdommer Inger Lyng. Byrettsdommer Marianne Fallan Kristensen. Meddommere: Havarisjef Martin Hansen. Overingeniør Jan Fyhn Johansen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §175, §176, §180, §305, Skadeserstatningsloven (1969) §2-1, §5-2, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3, Arbeidsmiljøloven (1977) §8, §14 |
Saken gjelder erstatning for fangstap etter eksplosjon i fiskebåt.
Rederiet Lurøyveiding AS inngikk i mai 1995 kontrakt med Jakobsen Mek. Verksted AS om bygging av fiskefartøyet «Slettholmen». Levering skjedde i februar 1996. I desember 1996 ble «Slettholmen» brakt til verkstedet for å få utført reklamasjonsarbeider. I den forbindelse ble det avtalt at Jakobsen Mek. Verksted AS skulle omarbeide de s.k. avsilingsristene i fartøyets lasterom. Den 17 desember 1996, i forbindelse med dette arbeidet, oppstod det eksplosjon ombord i fartøyet. Eksplosjonen - som ble utløst av sveiseflamme - oppstod i et hulrom mellom skrog/dekk og de innvendige garneringsplatene i lasterommet. Eksplosjonstrykket førte til at garneringsplatene, som var sveist til spantene, ble revet løs og påført skader. Arbeidet med utbedring av eksplosjonsskadene førte til at fartøyet først forsinket kom i fiske etter verkstedoppholdet. Rederiet reiste krav om erstatning mot verkstedet for direkte tap i form av utgifter til utredning av skadeårsak og utbedring av skader, og indirekte tap i form av tapte fangsinntekter. Det direkte tap er, med unntak for en mindre egenandel, dekket dels ved utbetaling fra verkstedets ansvarsforsikringselskap og dels ved at verkstedet har foretatt utbedring av skadene. Verkstedet avviste ansvar, og rederiet reiste søksmål mot verkstedet for Rana herredsrett med krav om erstatning for indirekte tap og den udekkede del av det direkte tap; egenandelen ved forsikringsoppgjøret. Rana herredsrett avsa 2 februar 2000 dom med slik domsslutning:
« 1. Jakobsen Mek. Verksted AS v/styrets formann, 8762 Sleneset frifinnes.
2. Lurøyveiding AS v/styrets formann, 8766 Lurøy og Nordlys Forsikring Gjensidig v/styrets formann, 8001 Bodø dømmes til innen 2 - to - uker betale Jakobsen Mek. Verksted AS v/styrets formann, 8762 Sleneset saksomkostninger med kr 180.800, 30 - etthundreogåtti(tusen)åttehundre 30/100.»
Om saksforholdet forøvrig og partenes anførsler for herredsretten vises til herredsrettens dom.
Lurøyveiding AS har påanket dommen til Hålogaland lagmannsrett. Jakobsen Mek. Verksted AS har tatt til motmæle i ankesaken. Jakobsen Mek. Verksted AS reiste under saksforberedelsen for lagmannsretten motsøksmål med krav om oppgjør for arbeid med utbedring av eksplosjonsskadene. Motsøksmålet er senere trukket. Ankeforhandling ble avholdt i Bodø 5 - 8 februar 2001.
Begge parter møtte og gav forklaring. Det er ført syv vitner, herav tre sakkyndige vitner. To av de sakkyndige vitnene var nye for lagmannsretten.
For lagmannsretten har Lurøyveiding AS frafalt kravet om erstatning for den udekkede del av sitt direkte tap. Forøvrig står saken i det vesentlige i samme stilling for lagmannsretten som for herredsretten.
Lurøyveiding AS har i hovedsak anført:
Lurøyveiding AS er i all hovedsak enig i den beskrivelse av saksforholdet som er gitt i herredsrettens dom.
Det er enighet mellom partene om at sveisearbeider utført av en ansatt ved Jakobsen Mek. Verksted AS var den direkte årsak til eksplosjonen. Det er årsakssammenheng mellom eksplosjonen og skadefølgen; det forhold at «Slettholmen» ikke kom i fiske som forutsatt i januar og første del av februar 1997. Jakobsen Mek. Verksted AS forsikringsselskap har erkjent ansvar, og dekket det krav som ble reist mot det.
Prinsipalt anføres at Jakobsen Mek. Verksted AS er ansvarlig etter skadeserstatningsloven §2-1. Ansvaret er uavhengig av om en eksplosjonen skyldes uaktsomhet fra en ansatts side eller kumulative feil. Vedrørende aktsomhetsvurderingen er vist til Lødrup «Lærebok i erstatningsrett» 1999 s 130 - 149. Jakobsen Mek. Verksted AS plikter å forebygge brann- og eksplosjonsfare, jf arbeidsmiljøloven §8 nr 1 annet ledd pkt g, og kartlegge eksplosjonsfaren forbundet med de enkelte arbeidsoperasjoner, jf arbeidsmiljøloven §14 annet ledd pkt b. Slik kartlegging kunne hindret eksplosjonen. Jakobsen Mek. Verksted AS benyttet et brannfarlig isolasjonsmateriale i fartøyet. Det fremgår av produktdatabladet at materialet ikke må utsettes for ild eller andre antennelseskilder, og at det må sørges for god ventilasjon bla ved kutting av materialet. Det gjelder i enda større grad ved sveising. Det er videre vist til forskrift om luftforurensing ved buesveising, §1, §2, §5 og §19. Bestemmelsene er primært motivert ut fra hensynet til arbeidstakernes helse. Det er likevel grunn til å merke seg at viktigheten av avsug understrekes. Sveisearbeidet skjedde på et lukket hulrom. Ved slik sveising skal eksplosjonfaren kartlegges, jf forskrift om arbeid i tanker §18b, jf §12. Ved sveisearbeid mot lukkede rom er det viktig med utlufting/avsug, jf forskriftens §15. Før arbeidet ble igangsatt kunne man tatt hull i garneringen, og montert stusser for utlufting. Ytterligere vises til den da gjeldende internkontrollforskrift av 22 mars 1991 §1 og §6. Verkstedet foretok ingen risiko- eller sikkerhetsvurdering. En slik vurdering kunne forhindret eksplosjonen. Sveisearbeid er generelt risikofylt. I særlig grad gjelder det dersom man, som i dette tilfellet, sveiser mot lukkede rom der det er grunn til å anta at det kan befinne seg farlige gasser. Det var uaktsomt å benytte et fast, plastholdig materiale - ethafoam- som isolasjon. Ethafoam er lettantennelig. Fartøyet var likevel ikke mangelfullt da det ble levert fra verkstedet. Det var imidlertid uaktsomt å iverksette sveisearbeidene uten å ta de nødvendige forholdsregler, herunder sørge for avsug. Skadeevnen var synbar og påregnelig. Det forelå en kvalifisert risiko. Denne risikoen, som fremgår av emballasje og produktdatablad for ethafoam, burde verkstedet vært kjent med. Det var uaktsomt av Jakobsen ikke å lese anvisningene på emballasje og i produktdatablad .
Eksplosjonen skyldtes at CO gass, utviklet gjennom oppvarming av isolasjonsplatene, ble antent av sveisegnist. Det er vist til Molabs rapport og forklaringen fra det sakkyndige vitnet, Tore Sund. Rapporten fra SINTEF sier noe om årsaken til eksplosjonen i «Solværgutt», ikke om årsaken til eksplosjonen ombord i «Slettholmen». Ombord i «Solværgutt» var det, i motsetning til ombord i «Slettholmen», slikt vandig miljø som kan gi grunnlag for danning av hydrogengass. Roy Jakobsens forklaring for lagmannsretten vedrørende støping av ballast ombord i «Slettholmen»; konkret opplysningen om at dørkplatene ble sveist dagen etter at det siste betonglaget ble lagt, avviker fra hans forklaring for herredsretten. Det er også avvik mellom de opplysninger Jakobsen har gitt SINTEF, jf rapportens side 14, og hans forklaring for lagmannsretten. Hydrogensulfid, dannet ved forråtnelse av sild, anses utelukket som eksplosjonsårsak. Hydrogengass dannet ved vandig kontrakt mellom betong og aluminium som årsak til eksplosjonen er teoretisk mulig, men likevel usannsynlig. Det er forøvrig ikke avgjørende for ansvarsforholdet hvilken gass som eksploderte.
Subsidiært anføres at Jakobsen Mek. Verksted AS er ansvarlig på objektivt grunnlag. Faren for eksplosjon og eksplosjonsskade er en typisk og påregnelig risiko ved slik virksomhet som Jakobsen Mek. Verksted AS driver. Det gjelder i særlig grad sveisearbeider. Det kunne vært iverksatt tiltak for å hindre skade. Isolasjonsmaterialet representerte en teknisk ufullkommenhet. Ved ansvarsforsikring kan Jakobsen Mek. Verksted AS pulverisere risikoen knyttet til virksomheten. Det må forventes at verkstedet tar nødvendige forholdsregler for å hindre eksplosjon. Uten slike forholdsregler forelå det en ekstraordinær risiko sett fra skadelidtes side. Det er vist til Rt-1991-1303. Gjennomføring av sveising under de rådende forhold stilte særlige krav. Det forelå en særpreget og ekstraordinær risiko. Risikoen har sammenheng med verkstedets virksomhet, og kunne enkelt vært eliminert ved forebyggende tiltak. Jakobsen Mek. Verksted AS er nærmest til å bære konsekvensene.
Som følge av eksplosjonen og arbeidet med utbedring av eksplosjonsskadene, ble fartøyet ikke ferdigstilt som avtalt før jul i 1996. Fartøyet forlot verkstedet først ved månedskiftet januar/februar 1997 og var på fiskefeltet 11 februar 2000. Raskere kunne det ikke gjøres. Lurøyveiding AS har krav på å få dekket det individuelle tap selskapet har lidt ved at man var avskåret fra å delta i fisket i januar og første del av februar 1997. Tapet utgjør kr 851.221. Motpartens alternative beregninger, basert på gjennomsnittsberegninger, er irrelevante. Lurøyveiding AS har krav på dekning av sitt individuelle tap. Det er vist til Rt-1960-93, Rt-1987-1369 og ND-1973-65 og ND-1996-464.
Byggekontrakten for fartøyet får ikke anvendelse. Eksplosjonen skjedde under utføring av bestillingsarbeider, ikke under utførelse av byggearbeider eller reklamasjonsarbeider. Arbeidet ble, i samsvar med vanlig praksis, utført etter muntlig avtale. Partene var for herredsretten enige om at arbeidet med utbedring av avsilingsanlegget var tilleggs-/bestillingsarbeider, jf herredsrettens dom s 13 og 14. Det er således en ny anførsel når Jakobsen Mek. Verksted AS for lagmannsretten anfører at utbedring av avsilingsanlegget var å anse som reklamasjonsarbeider. Lurøyveiding AS har ikke reklamert på avsilingsanlegget, og har ikke bestridt at dette var kontraktsmessig. Det forhold at Jakobsen Mek. Verksted AS ikke har sendt regning på arbeidet, slik man var berettiget til, har ingen betydning.
Det er nedlagt slik påstand:
Hovedsøksmålet:
«1 Jakobsen Mek. Verksted AS v/styrets formann dømmes til å betale Lurøyveiding AS erstatning oppad begrenset til kr 851.221,- med tillegg av 12% rente p a fra 13 april 1997 og til betaling skjer.
2. Jakobsen Mek. Verksted AS dømmes til å betale sakens omkostninger for herredsrett og lagmannsrett til Lurøyveiding AS.
Motsøksmålet:
1. Lurøyveiding AS frifinnes.
2. Jakobsen Mek. Verksted AS dømmes til å betale sakens omkostninger med 12% rente fra dommens oppfyllelsesfrist og til betaling skjer.»
Jakobsen Mek. Verksted AS har i hovedsak anført:
Jakobsen Mek. Verksted AS slutter seg til herredsrettens beskrivelse av saksforholdet.
Jakobsen Mek. Verksted AS anser det mest sannsynlig at eksplosjonen skyldes H2, hydrogengass, dannet ved vandig kontakt mellom betong og aluminium slik det er beskrevet i SINTEFs rapport. Dersom isolasjonsplatene var blitt påført skade som følge av sveisearbeidene ved montering av garneringen, slik Molabs teori synes å forutsette, ville man merket røyk eller lukt under monteringsarbeidet. Det gjorde man ikke. Det er forøvrig ikke avgjørende for saken hvilken type gass som forårsaket eksplosjonen.
Bevisbyrden for at det foreligger erstatningsansvar, herunder bevisbyrden for at byggekontrakten ikke får anvendelse, påhviler Lurøyveiding AS. «Slettholmen» ble brakt til verkstedet for utføring av ulike reklamasjonsarbeider. Rederen hadde konstatert at avsilingsanlegget ikke fungerte tilfredsstillende, og forlangte i en telefonsamtale med verkstedet kort tid forut for verkstedoppholdet anlegget utbedret. Det er tale om en typisk mangel. Avsilingsanlegget må fungere slik at man får pumpet vann overbord. Partene var ikke opptatt av, og diskuterte ikke omkostningene ved utbedringen. Det er ikke sendt regning på arbeidet. Verkstedet aksepterte reklamasjonen selv om reklamasjonsfristen var utløpt da rederen tok opp forholdet. Det var tale om reklamasjonsarbeid som reguleres av byggekontrakten, herunder bestemmelsene om ansvarsbegrensning. Verkstedet har utbedret de direkte skader på fartøyet. Det er da ikke grunnlag for ytterligere krav mot verkstedet.
Det bestrides at eksplosjonen skyldes uaktsomhet fra verkstedet eller dets ansattes side. Det var tale om et ordinært sveisearbeid. Ørjan Isaksen, som utførte arbeidet, opptrådte i samsvar med vanlig praksis. Det er ikke grunnlag for å karakterisere hans opptreden som uaktsom. Selve byggearbeidene, herunder isolering, montering av garnering og sveising, skjedde under Skipskontrollens tilsyn. Man måtte på den bakgrunn kunne forutsette at arbeidet var forsvarlig utført, og at senere sveisearbeider ikke var forbundet med særlige risiki. Avsug i vanlig forstand, av hensyn til sveiseoperatøren, ville ikke hindret eksplosjonen. Man hadde ingen kunnskap om behov for særlige avsugingsanordninger. Det forhold at det luktet sild tilsa ikke at det fantes eksplosive gasser ombord. De forskrifter motparten har vist til er uten relevans for saken. Dersom det konstateres ansvar innebærer det i praksis at man legger til grunn objektivt ansvar.
Det foreligger ikke nødvendig årsaksammenheng mellom eventuell utvist uaktsomhet og det påståtte tap. Arbeidet med utbedring av eksplosjonsskadene kunne vært igangsatt umiddelbart, og ville i tilfelle vært avsluttet før jul. Reparasjonsarbeidene ble forhindret av omstendigheter utenfor verkstedets kontroll. Man hadde mistanke om at eksplosjonen skyldtes sild i forråtnelse. Det ville vært uaktsomt å se bort fra denne muligheten, og igangsette utbedringsarbeidene uten rengjøring. Partene var uenige om ansvarsforholdet, og motparten engasjerte Molab til å foreta en vurdering. Dette forsinket oppstart av arbeidene. Det samme gjorde forholdet til Skipskontrollen. Jakobsen Mek. Verksted AS kan ikke bebreides for at arbeidet med utbedring av eksplosjonsskadene ble forsinket.
Det påståtte tap overstiger hva som må anses å ha vært påregnelig. Man må basere seg på erfaringstall. Motparten har valgt å sammenligne med en båt som fisket svært bra, en båt som i motsetning til «Slettholmen» opererte med hjelpebåt. Det fremstår som upåregnelig at «Slettholmen» på grunn av seks dagers forsinkelse skulle pådras tap tilsvarende det mangedobbelte av hva andre båter fisket for. Sildekvoten kunne forøvrig vært tatt høsten 1997. Eventuelle reguleringer av fisket denne høsten var ikke verkstedets ansvar. Retten vil under enhver omstendighet måtte skjønne over et eventuelt tap. Lempingsregelen i skadeserstatningsloven §5-2 må i tilfelle bringes til anvendelse. Skyldgraden er liten. Det er tale om en forsinkelse utenfor verkstedets kontroll. Verkstedets økonomiske bæreevne er begrenset.
Det bestrides at det er grunnlag for objektivt ansvar. Karakteristisk ved objektivt ansvar er at skaden er utslag av en risiko som er stadig, typisk og ekstraordinær. Det er i den forbindelse vist til Nygaard «Skade og ansvar» 4 utgave side 265 hvor det understrekes at risikovurderingen må bygge på den erfaringskunnskap som forelå på skadetidspunktet. I 1996 hadde man ingen kunnskap om risiko for gassdannelser. Slike gassdannelser og risikoen i den forbindelse særpreger ikke verkstedets virksomhet. Risikoen kan heller ikke anses som stadig.
Det er nedlagt slik påstand:
Hovedsøksmålet:
Ankemotparten frifinnes og tilkjennes saksomkostninger.
Motsøksmålet:
Ankende part tilkjennes saksomkostninger etter rettens skjønn.
Lagmannsretten skal bemerke:
Saken gjelder for lagmannsretten kun krav om erstatning for indirekte tap; tap av fangstinntekter.
Fiskefartøyet» Slettholmen» er bygget ved Jakobsen Mek. Verksted AS. Byggekontrakten av 5 mai 1995 er basert på «Standardformular av 7. oktober 1981 for kontrakt om bygging av skip ved norske verksteder» utarbeidet av Norges Rederiforbund og Skip - og Offshoreverkstedenes Landsforening. Byggekontraktens §12 og §13 begrenser verkstedets ansvar for mangler og forsinkelse. Av §12 nr 4 første og annet ledd, sammenholdt med §12 nr 6 følger at verkstedets ansvar i mangelstilfelle, gitt at mangelen utbedres innen rimelig tid, er begrenset til å rette mangelen og utbedre eventuell skade mangelen har påført skipet eller deler av dette. Kontraktens §13 vedrørende ansvar for forsinkelse regulerer forsinkelse av selve leveringen av fartøyet og får således ikke anvendelse ved etterfølgende mangelsutbedring.
Det er enighet mellom partene om at verkstedet ikke er ansvarlig for fangsttapet dersom arbeidet med utbedring av avsilingsanlegget var å anse som reklamasjonsarbeid, og derved regulert av byggekontrakten.
«Slettholmen» ble brakt til Jakobsen Mek. Verksted AS 11 desember 1996 for gjennomføring av reklamasjonsarbeider. Bl a skulle det foretas oppretting av hovedmotor og forkantgear, montering av fjernstyring av ventiler i tanker, forsterking av fester for vinsj, forsterking av dekk under snurrevad-davit m.v. Partene er enige om at de nevnte arbeider var reklamasjonsarbeider, regulert av byggekontraktens bestemmelser. I tillegg avtalte partene, representert ved sine respektive styreformenn, at verkstedet skulle utbedre avsilingsanlegget i fartøyets lasterom. Det var tale om et arbeid av begrenset omfang. Spørsmålet om utbedring av avsilingsanlegget ble tatt opp av styrefomann Gunnvald Johansen i Lurøyveiding AS i telefonsamtale med styreformann Roy Jakobsen i Jakobsen Mek. Verksted AS kort tid før «Slettholmen» ankom verkstedet. Bakgrunnen var at man ved første gangs føring av sild i bulk i desember 1996 konstaterte at avsilingsanlegget ikke fungerte tilfredsstillende. Hvorvidt utbedringen skulle utføres som reklamasjonsarbeid eller som selvstendig verkstedoppdrag ble ikke diskutert.
Bevisførselen gir etter lagmannsrettens vurdering ikke grunnlag for å anta at partene, da de avtalte utbedring av avsilingsanlegget, forutsatte at utbedringen, i motsetning til de øvrige arbeider verkstedet skulle utføre, var å anse som et selvstendig oppdrag, ikke reklamasjonsarbeid. Som del av byggekontrakten var det utarbeidet en spesifikasjon for fartøyet. Avsilingsanlegget er ikke eksplisitt beskrevet i spesifikasjonen. Lasterommene skulle imidlertid innredes for føring av fisk i bulk. Avsilingsanlegget måtte nødvendigvis konstrueres med dette for øye. Etter lagmannsrettens vurdering var det naturlig å se det forhold at avsilingsanlegget i lasterommet ikke fungerte tilfredstillende ved føring av sild i bulk som en konstruksjonsmessig mangel ved fartøyet. Det er i det hele vanskelig å se at arbeidet med utbedring av avsilingsanlegget - i forhold til spørsmålet om det var tale om reklamasjonsarbeid - står i noen annen stilling enn de øvrige arbeider verkstedet skulle utføre. Det er også vanskelig å se at Lurøyveiding AS kan ha hatt en berettiget forventning om at de ansvarsregler som gjaldt ved verkstedets utbedring av avsilingsanlegget var andre, og for rederiet gunstigere, enn de som gjaldt for de øvrige arbeidene. Lagmannsretten kan ikke se at den omstendighet at reklamasjonsfristen etter byggekontraktens §12 nr 3 var utløpt da problemet med avsilingsanlegget ble tatt opp er til hinder for å anse arbeidet som reklamasjonsarbeid.
Det forhold at Jakobsen Mek. Verksted AS ikke har utfakturert arbeidet, hvilket verkstedet ville vært berettiget til om det var tale om et selvstendig oppdrag, peker i retning av at verkstedet har ansett utbedringen som reklamasjonsarbeid. Forholdet tillegges likevel begrenset vekt idet manglende fakturering også kan ha annen forklaring.
Lurøyveiding AS har anført at det for herredsretten var enighet om at arbeidet med utbedring av avsilingsanlegget var et selvstendig oppdrag. Dette bestrides av Jakobsen Mek. Verksted AS. Herredsrettens domspremisser synes å støtte opp under anførslene fra Lurøyveiding AS på dette punkt. Spørsmålet er ikke avgjørende for lagmannsrettens vurdering. Partene har for lagmannsretten forklart seg sammenfallende vedrørende innholdet i den kontakt de hadde i anledning spørsmålet om utbedring av avsilingsanlegget forut for at arbeidet ble igangsatt. Det følger av begge parters forklaring at arbeidet ble igangsatt uten at arbeidets karakter av reklamasjonsarbeid eller selvstendig bestillingsarbeid var diskutert, og uten at noen av partene synes å ha ofret spørsmålet oppmerksomhet.
Lagmannsretten er etter dette kommet til at skaden oppstod under utførelse av reklamasjonsarbeider. Det legges i samsvar med partenes anførsler til grunn at byggekontrakten kommer til anvendelse, og at dens bestemmelser om ansvarsbegrensing innebærer at Jakobsen Mek. Verksted AS er uten ansvar for det oppståtte fangsttap. Det er ikke anført at Jakobsen Mek. Verksted AS eller ansatte i selskapet har utvist grov uaktsomhet eller forsett. Det er heller ikke anført at det ikke er foretatt utbedring innen rimelig tid, og at byggekontraktens bestemmelser om ansvarsbegrensning av den grunn er uanvendelige, jf kontraktens §12 nr 6.
Det er etter dette ikke nødvendig å ta stilling til spørsmålet om det foreligger ansvarsgrunnlag etter skadeserstatningsloven §2-1, eller ulovfestede regler om objektivt ansvar. På bakgrunn av partenes prosedyrer vil lagmannsretten likevel knytte enkelte bemerkninger til spørsmålet om arbeidet med utbedring av avsilingsanlegget er utført med tilbørlig aktsomhet, jf skadeserstatningsloven §2-1.
Lagmannsretten anser at arbeidet med utbedring av avsilinganlegget, herunder det sveisearbeid som var nødvendig i den forbindelse, ble utført i samsvar med de krav til aktsomhet som i alminnelighet kan stilles ved slikt arbeid. Rundt fartøyets lasterom, mellom de innvendige garneringsplater og skrog/dekk, i noen grad også mellom dørkplatene og underliggende betong, er det et lukket hulrom. Som ledd i arbeidet med utbedring av avsilingsanlegget ble det tatt et lite hull i dørken i styrbord lasterom. Eksplosjonen skyldtes at gass, som befant seg i hulrommet, ble antent av sveiseflammen da hullet i dørken skulle lukkes. Lagmannsretten anser det uten betydning ved aktsomhetsvurderingen hvilken gass som befant seg i hulrommet. Avgjørende er hvorvidt verkstedets ansatte forstod eller burde forstått at det kunne befinne seg eksplosiv gass i hulrommet. I motsatt fall hadde man ingen foranledning til å iverksette slike tiltak som fremhevet av Lurøyveiding AS, herunder tiltak som nevnt i forskrift om arbeid i tanker §18. Etter lagmannsrettens vurdering måtte det for verkstedets ansatte fremstå som upåregnelig at det skulle befinne seg eksplosjonsfarlig gass i hulrommet, og at slik gass kunne antennes i forbindelse med at hullet i dørken ble sveiset igjen. Sveisearbeidet skulle utføres i god avstand, 1 - 1,5 meter, fra isolasjonsplatene mellom innvendige garneringsplater og skrog, slik at heller ikke hensynet til isolasjonsplatene, som skal være lett antennelige, tilsa at det var påkrevet med særlige forholdsregler. Det legges etter de sakkyndiges forklaringer til grunn at avsug av hensyn til sveiseoperatøren, som forutsatt i forskrift om buesveising §18, ikke ville forhindret eksplosjonen. Dersom man skulle unngått eksplosjon ved utlufting av hulrommet før sveisearbeidet ble igangsatt måtte man ha tatt flere hull inn til hulrommet og, uten bruk av varme, montert inn stusser til bruk ved utluftingen. En slik forholdsregel ville alene vært naturlige dersom man, i motsetning til det lagmannsretten legger til grunn, forstod eller måtte forstå at det kunne være eksplosjonsfarlig gass i hulrommet.
Fra Lurøyveiding AS side er anført at det var uaktsomt å benytte et fast, plastholdig materiale - ethafoam- som isolasjon ved bygging av fartøyet. Det er videre anført, bl a under henvisning til den kunnskap verkstedet hadde om valg av isolasjonsmateriale, at det var uaktsomt å iverksette sveisearbeidene uten å ta de nødvendige forholdsregler, herunder sørge for avsug. Dersom det er riktig, som anført av Lurøyveiding AS, at gassen var dannet ved at isolasjonsplatene ble oppvarmet under sveising av garneringsplatene da fartøyet ble bygget, og at fartøyet ble levert med eksplosjonsfarlig gass i et lukket rom mellom garnering og dekk/skrog, er det nærliggende å se det slik at fartøyet objektivt sett var mangelfullt ved levering. Det berodde i tilfelle på tilfeldigheter om, og i tilfelle når og på hvilken måte, gassen ville antennes. Det er i tilfelle nærliggende å se denne mangelen som den sentrale årsak til eksplosjonen, hvilket ville brakt byggekontraktens bestemmelser, herunder bestemmelsene om ansvarsbegrensing, til anvendelse. Det samme gjelder dersom eksplosjonen skyldtes hydrogengass, dannet ved vandig kontakt mellom aluminium og betong. Det er i tilfelle nærliggende å se eksplosjonen som en følge av forhold vedrørende fartøyets konstruksjon.
Lurøyveiding AS har forgjeves anvendt anke og må i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd erstatte Jakobsen Mek. Verksted AS saksomkostninger for lagmannsretten. Advokat Ravlo har inngitt omkostningsoppgave til lagmannsretten på kr 175.876,50, hvorav kr 140.000 gjelder salær til prosessfullmektig og kr 35.876,50 reiseutgifter, utgifter til vitner m.v. Det angitte salær overstiger etter lagmannsrettens vurdering hva som anses å ha vært nødvendig for å få saken betryggende utført, jf tvistemålsloven §176. Ved vurdering av salærkravet har lagmannsretten tatt utgangspunkt i det alminnelige nivået for salærer til advokat. Ankeforhandlingene tok 4 dager (26 timer). Omfanget av dokumenter i saken er begrenset. Saken, slik den er presentert for lagmannsretten, har ikke reist kompliserte rettslige problemstillinger. Saken forelå for lagmannsretten i det vesentlige i samme stilling som for herredsretten hvilket antas å ha hatt betydning for omfanget av nødvendig saksforberedelse. Nødvendige saksomkostninger for å få saken betryggende utført fastsettes etter dette til kr 155.876,50 hvorav salær til prosessfullmektig utgjør kr 120.000.
Lurøyveiding AS har tapt saken fullstendig for herredsretten, og skal derfor i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd erstatte Jakobsen Mek. Verksted AS saksomkostninger også for herredsretten. Lagmannsretten kan ikke se at unntaksreglene i tvistemålsloven §172 annet ledd kan få anvendelse.
Omkostningene for herredsretten fastsettes i samsvar med inngitt omkostningsoppgave til kr 180.800,30 hvorav kr 138.000 gjelder prosessfullmektigens salær og kr 42.800,30 utgifter. Vedrørende omkostningenes størrelse vises til herredsrettens begrunnelse som lagmannsretten slutter seg til. Herredsrettens omkostningsavgjørelse blir etter dette å stadfeste.
Jakobsen Mek. Verksted AS har frafallt motsøksmålet og oppgitt kravet. Lurøyveiding AS må etter dette frifinnes, jf tvistemålsloven §305. I medhold av tvistemålsloven §175 første ledd må Jakobsen Mek. Verksted AS betale saksomkostninger til Lurøyveiding AS i motsøksmålet. Omkostningene fastsettes i samsvar med inngitt omkostningsoppgave til kr 5.000 som antas å tilsvare de merutgifter Lurøyveiding AS er påført ved motsøksmålet.
Domsslutning:
Hovedsøksmålet.
1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Lurøyveiding AS v/ styrets formann til Jakobsen Mek. Verksted AS 155.876,50 - etthundreogfemtifemtusenåttehundreogsyttiseks 50/100 - kroner.
Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
Motsøksmålet:
1. Lurøyveiding AS frifinnes.
2. I saksomkostninger betaler Jakobsen Mek. Verksted AS v/ styrets formann til Lurøyveiding AS 5.000 - femtusen - kroner med tillegg av lovens forsinkelsesrente, jf forsinkelsesrenteloven §3 første ledd, fra oppfyllelsesfristens utløp og til betaling skjer.
Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.