LH-2000-437

Instans:	Hålogaland lagmannsrett - Dom
Dato:	2001-02-28
Publisert:	LH-2000-00437
Stikkord:	Entrepriserett
Sammendrag:
Saksgang:	Nord-Troms herredsrett nr. 99-441 - Hålogaland lagmannsrett LH-2000-00437.
Parter:	Ankende part: Elvenes Transport & Maskin AS v/ styrets formann. (Prosessfullmektig: Advokat Erling M. Erstad, MEF). Ankemotpart: Staten v/ Samferdselsdepartementet, (Prosessfullmektig: Regjeringsadvokaten v/ advokat Ola Haugen).
Forfatter:	Lagdommer Aage Thor Falkanger. Lagdommer Helge Nilsen. Lagdommer Steingrim Bull. 4 meddommere
Lovhenvisninger:	Avtaleloven (1918) §33, Tvistemålsloven (1915) §174, §176, §180, §191, §32, Forsinkelsesrenteloven (1976) §2, §3

Saken gjelder krav om erstatning som følge av kontraktsbrudd.

Statens vegvesen innbød 5 april 1996 til anbud på opprustning av rv 91 mellom Tyttebærvika og Lyngseidet i Lyngen kommune.

Ved anbudsfristens utløp den 16 mai 1996 hadde det kommet inn seks anbud. Disse ble åpnet 20 mai 1996. Det laveste anbudet viste seg å være inngitt av Elvenes Transport & Maskin AS, og lød på 4.217.300 kr, senere rettet til 4.227.300 kr. På avdelingsingeniør Magnar Marthinsens anbefaling besluttet vegsjefen 24 mai 1996 å gi oppdraget til Elvenes Transport & Maskin AS. Marthinsen ringte samme dag til selskapets daglige leder, Olav Elvenes, og i brev av 30 mai 1996 fra Statens vegvesen til Elvenes Transport & Maskin AS het det blant annet:

«Vi viser til Deres anbud av 15 mai 1996 og telefonsamtale 24 mai s å. Vi har den glede å underrette Dem om at De er tildelt entreprisen på ovennevnte byggeobjekt. Kopi av anbudsprotokoll for anbud merket 'RV 91 Tyttebærvika - Lyngseidet' vedlegges.»

I brev av 6 juni 1996 fra Elvenes Transport & Maskin AS til Statens vegvesen fremgikk at det hadde oppstått problemer:

«Det vises til vårt anbud av 15/5 og til senere korrespondanse i anledning ovennevnte prosjekt. I denne korrespondansen har vi gitt uttrykk for uklarheter. Det har, i en stresset anbudssituasjon, medført at noen nødvendige aktiviteter og ytelser ikke er priset fra vår side.»

Den 10 juni 1996 ble det holdt møte mellom Statens vegvesen og Elvenes Transport & Maskin AS om saken. Elvenes Transport & Maskin AS informerte da om at selskapet hadde misforstått anbudsgrunnlaget. Man hadde ikke forstått at arbeidet omfattet alt som måtte gjøres for å ferdigstille de nye stikkrennene som skulle etableres på veistrekningen. Anbudet ble inngitt under den forutsetning at arbeidet bare omfattet levering og legging av selve rørene i stikkrennene. Møtet ble fulgt opp med brev fra Elvenes Transport & Maskin AS neste dag, der det ble gitt uttrykk for at anbudet bare omfattet levering og montering av rør til nye stikkrenner, ikke «graving, fundament/omfylling, gjenfylling med tilkjørte masser samt fjerning overskuddsmasser». Selskapet fremholdt at det ikke kunne utføre disse kontraktsarbeidene uten tilleggsvederlag.

Statens vegvesen ga i brev av 12 juni 1996 uttrykk for at anbudsgrunnlaget også omfattet de arbeidsoppgaver som Elvenes Transport & Maskin AS nå krevde tilleggsbetaling for å utføre. Det het videre i brevet at fastholdelse av kravet om tilleggsbetaling ville være et erstatningsbetingende mislighold.

Elvenes Transport & Maskin AS fastholdt sitt krav, og Statens vegvesen inngikk derfor den 23 juni 1996 avtale med Ryeng Anlegg AS om entreprisen. Ryeng Anlegg AS ga i anbudskonkurransen det nest laveste anbudet på 4.893.372 kr, og avtalen ble nå inngått i henhold til dette anbudet.

Statens vegvesen fremsatte i brev av 5 juli 1996 til Elvenes Transport & Maskin AS krav om erstatning på 836.072 kroner. Kravet tilsvarte differansen mellom de to anbudene, tillagt et forseringstillegg på 170.000 kroner. Forseringstillegget ble begrunnet med at arbeidet var forsinket som følge av at Elvenes Transport & Maskin AS trakk seg. Arbeidet måtte derfor forseres for å få veien ferdigstilt før vinteren. Kravet ble avvist av Elvenes Transport & Motor AS.

Staten v/ Samferdselsdepartementet tok 11 mars 1999 ut stevning mot Elvenes Transport & Maskin AS ved Nord-Troms herredsrett, som 14 mars 2000 avsa dom med slik slutning:

«1. Elvenes Transport og Maskin AS dømmes til å betale staten v/ Samferdselsdepartementet kr 836.072,- - kroneråttehundreogtrettisekstusenogsyttito - med tillegg av 12 - tolv - prosent årlig rente fra 29. november 1996 til betaling skjer.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»

Om saksforbeholdet og partenes anførsler for herredsretten vises til herredsrettens dom.

Elvenes Transport & Maskin AS erklærte i rett tid anke over herredsrettens dom. Staten v/ Samferdselsdepartementet innga i rett tid anketilsvar og aksessorisk motanke.

Ankeforhandling ble holdt i Tromsø 17 og 18 januar 2001. Det ble ført fem vitner og foretatt dokumentasjon som angitt i rettsboken.

Elvenes Transport & Maskin AS gjorde oppsummeringsvis gjeldende:

Anbudsavtalen mellom Statens vegvesen og Elvenes Transport & Maskin AS omfattet bare levering og legging av rør til stikkrennene. Gravingen, fundamenteringen, omfyllingen, gjenfyllingen med tilkjørte masser og fjerningen av overskuddsmasser som måtte foretas i tilknytning til etablering av de nye stikkrennene, falt utenfor avtalen.

Et anbudsgrunnlag skal være klart og uttømmende, jf NS 3400 punkt 4.1 og vanlige anbudsrettslige prinsipper. Anbudsdokumentene skal ta sikte på entydighet, klarhet og forutsigbarhet. Det er byggherrens oppgave å sørge for at dokumentene er tilstrekkelig klare.

I dette tilfellet var anbudsgrunnlaget så uklart at anbudet til Elvenes Transport & Maskin AS ikke kunne medføre forpliktelse til å foreta de omstridte arbeidene med stikkrennene. Det vises særlig til at det i anbudsgrunnlagets innledende orientering punkt 6 heter at «den spesielle beskrivelsen er tatt inn direkte under prosessene i mengdefortegnelsen». Når ordet «mengdefortegnelsen» brukes slik, er det alminnelig bransjepraksis for at det siktes til det skjema anbyderen bruker ved inngivelsen av anbudet. Slik forsto i hvert fall Elvenes Transport & Maskin AS det, hvilket må være avgjørende. For Elvenes Transport & Maskin AS måtte det derfor være tilstrekkelig å forholde seg til opplysningene i skjemaet, supplert med standard arbeidsbeskrivelse. Siden det ikke var opplysninger i skjemaet om de nevnte arbeidsoppgaver, hadde Elvenes Transport & Maskin AS grunn til å tro at disse ikke hørte med i anbudsgrunnlaget. Det kunne ikke kreves at Elvenes Transport & Maskin AS skulle ta hensyn til den spesielle beskrivelsen, hvis den ikke ble reflektert i skjemaet. Bare der desimalet 9 ble brukt, hadde Elvenes Transport & Maskin AS foranledning til å gå tilbake til spesiell beskrivelse. Det vises her også til at arbeidet med graving mv etter prosesskoden skulle vært ført under prosess 45.1, mens det i den spesielle beskrivelsen i anbudsgrunnlaget ble ført under prosess 45.22. Beskrivelsen i prosess 45.22 fremsto derfor som saksopplysninger, og ikke som arbeidsoppgaver under anbudet. For øvrig burde graving mv ha stått under prosess 51.6.

Det erkjennes at prosesskoden er bygget opp hierarkisk på den måten at for prosess 45.22 gjelder også prosess 45.2 og 45. Men begynner man først å angi arbeidsoppgaver i desimaler, må alle de arbeidsoppgaver som skal gjøres innenfor vedkommende hovedprosess, angis med desimaler. Det vises til prosesskode 025 punkt 2, der det heter i bokstav a: «Ved underinndeling av en prosess gjelder generelt at ... alle underprosesser utgjør til sammen prosessen på nivået over».

Det vises videre til NS 3430 punkt 4.2 fjerde ledd, hvor det heter at utførelser som bare er angitt på tegning, men som også burde ha vært angitt i beskrivelsen eller mengdefortegnelsen, ikke omfattes av anbudskontrakten. At det i anbudsgrunnlaget lå ved tegninger over stikkrenner, er således uten betydning.

Statens vegvesen burde ha forstått at Elvenes Transport & Maskin AS misforsto anbudsgrunnlaget. Prisene på prosessene 45.22 til 45.24 var påfallende lave. Avtaleloven §32 må derfor komme til anvendelse.

Under enhver omstendighet kan ikke Statens vegvesen kreve erstatning for forseringstillegget på 170.000 kr. Den opprinnelige vedståelsesfrist var 13 juni 1996, og kontrakten med Ryeng Anlegg AS ble inngått 23 juni 1996. Det var derfor ikke grunn til å forlenge ferdigstillelsesfristen fra 2 til 23 september. At Ryeng Anlegg AS først ble ferdig med arbeidet 23 september, skyldtes pålagte tilleggsarbeider. At vi ikke vet noe om omfanget av disse tilleggsarbeidene, må gå utover Statens vegvesen.

Brevet fra Statens vegvesen av 5 juli 1996 fremsto ikke som et påkrav etter forsinkelsesrenteloven. Forsinkelsesrente påløp derfor ikke fra 5 august 1996, men fra 29 september 1996.

Det ble lagt ned slik påstand:

«1. Elvenes Transport og Maskin AS frifinnes.

2. Staten v/ Samferdselsdepartementet dømmes til å betale sakens omkostninger for såvel herredsretten som lagmannsretten med tillegg av 12 - tolv -% årlig rente fra forfall til betaling skjer.»

Staten v/ Samferdselsdepartementet gjorde oppsummeringsvis gjeldende:

Elvenes Transport & Maskin AS forpliktet seg ikke bare til å levere og legge rør, men også til de øvrige arbeidene med å ferdigstille de nye stikkrennene. Dette fremgikk av den generelle orienteringen i anbudsgrunnlaget, der det i punkt 6 het at standard arbeidsbeskrivelse og en spesiell beskrivelse gjaldt. Når det i punkt 6 fjerde ledd het at den «spesielle beskrivelsen er tatt inn direkte under prosessen i mengdefortegnelsen», så henspilte det på anbudsgrunnlagets kapittel E «beskrivelse og mengdefortegnelse». Det blir derfor galt å fokusere ensidig på anbudsskjemaet, slik Elvenes Transport & Maskin AS har gjort. Dette forutsettes også i punkt 4.2 i innledningen til prosesskode 025.

Prosessene i beskrivelse og mengdefortegnelse er kodet etter samme prosesskode som standard arbeidsbeskrivelse. Det vil si at en prosess inkluderte alle prosesser på et høyere nivå, jf punkt 6 i den generelle orienteringen i anbudsgrunnlaget. Når det i prosess 45.22 var beskrevet hva slags type rør anbudet gjaldt, innebar det at alle arbeidsoppgavene i 45.2 og 45 skulle gjennomføres, altså graving mv. Uansett fulgte det av punkt 6 tredje ledd at spesiell beskrivelse skulle gå foran standard arbeidsbeskrivelse. Spesiell beskrivelse under prosess 45.22 måtte derfor gjelde.

En anbyder kan ikke bare forholde seg til anbudsskjemaet og den generelle beskrivelse. Skjemaet er bare et hjelpemiddel for å spesifisere postene i anbudet. En anbyder må ta i betraktning hele anbudsgrunnlaget, herunder kapittel E.

En rekke forhold burde ha fått Elvenes Transport & Maskin AS til å forstå at arbeidet med de nye stikkrennene omfattet mer enn levering og legging av rør. Det vises særlig til utformingen av prosess 45.9, anbudsbefaringen og det forhold at en oppsplitting av entreprisen var lite sannsynlig. I tillegg kommer at ingen andre har misforstått anbudsgrunnlaget på en slik måte, heller ikke de fem andre entreprenørene som innga anbud i saken.

Det er ikke grunnlag for å reise kritikk mot Statens vegvesen for ikke å ha reagert på det lave beløp som Elvenes Transport & Maskin AS førte under prosessene 45.22-45.24. For Statens vegvesen var det totalsummen som var interessant. Det var variasjoner for alle seks anbydere, og det var ingen forhold ved anbudet til Elvenes Transport & Maskin AS som ga grunnlag for reaksjon. Heller ikke når det gjaldt de enkelte poster, var det grunnlag for reaksjon. Det er vanlig at ikke alle poster prises reelt, ved at det foretas omfordelinger eller lignende. Dette forutsettes i NS 3400 punkt 7.3, som var gjort til en del av anbudsgrunnlaget. Bare ved helt åpenbare feil kunne Statens vegvesen ha plikt til å avklare forholdet. Slike åpenbare feil forelå ikke her. Det var derfor ikke uaktsomt av Statens vegvesen å forholde seg til anbudet, slik det fremkom av anbudsskjemaet. Ved aktsomhetsvurdering må det ses noe hen til Elvenes Transport & Maskin AS' uaktsomhet.

Tilleggskravet fra Elvenes Transport & Maskin AS på halvannen millioner kroner ga Statens vegvesen hevningsrett. Krav på erstatning fulgte av NS 3430 punkt 34.1.1 bokstav c.

Statens vegvesens krav er på 666.072 kr, tilsvarende differansen mellom anbudssummene til Elvenes Transport & Maskin AS og Ryeng Anlegg AS. I tillegg kommer forseringstillegget på 170.000 kr, som Statens vegvesen - for å få veien klar før vinteren - måtte betale Ryeng Anlegg AS. Til sammen er hovedkravet på 836.072 kr.

Påkravet som ble sendt 5 juli 1996, var tilstrekkelig til at forsinkelsesrente påløp fra 5 august 1996. Kravet oppsto ved mislighold, og det kan derfor ikke stilles store krav til påkravets innhold.

Staten v/ Samferdselsdepartementet la ned slik påstand:

«1. Herredsrettens dom, domsslutningens punkt 1 stadfestes, dog slik at morarente løper fra 5 august 1996.

2. Staten v/ Samferdselsdepartementet tilkjennes saksomkostninger med tillegg av lovens morarente fra forfall til betaling finner sted.»

Lagmannsretten skal bemerke:

Spørsmålet i saken er om Statens vegvesen har krav på erstatning som følge av at Elvenes Transport & Maskin AS uten tilleggsvederlag nektet å utføre «graving, fundament/omfylling, gjenfylling med tilkjørte masser samt fjerning overskuddsmasser» i forbindelse med legging av nye stikkrenner. Svaret beror på hva Elvenes Transport & Maskin AS ble avtalerettslig forpliktelset til ved å inngi anbudet.

Et anbud er rettslig sett et tilbud fra anbyderen til byggherren om å utføre de arbeidene som angis i anbudsgrunnlaget for angitt pris. Omfanget av anbyderens plikter beror derfor - med mindre det foreligger en subjektiv fellesoppfatning hos partene - på en objektiv forståelse av anbudsgrunnlaget. Skal anbudet ikke omfatte alle de arbeider som anbudsgrunnlaget gir anvisning på, må det tas særskilt forbehold.

En forutsetning for at anbyderen skal ha bundet seg til å utføre de arbeider anbudsgrunnlaget gir anvisning på, er imidlertid at det er så klart og uttømmende at det sammen med anbudet og aksepten av dette, utgjør en fullstendig avtale. Dette følger av alminnelige anbudsrettslige prinsipper. I denne saken fulgte det også direkte av punkt 4.1 i NS 3400, som var gjort til en del av anbudsgrunnlaget.

Anbyderen må sette seg skikkelig inn i anbudsgrunnlaget, slik at han vet hva anbudet gjelder. Såfremt innholdet i anbudsgrunnlaget er klart og uttømmende, kan ikke en anbyder høres med at han ikke forsto det. Et anbudsgrunnlag gjelder ofte omfattende arbeider, og de involverte parter forutsettes å være profesjonelle på området.

Det anbudsgrunnlag som Statens vegvesen utarbeidet i saken, var relativt omfattende. Men ved samvittighetsfull lesning etterlater ikke anbudsgrunnlaget tvil om at de arbeidsoppgaver Elvenes Transport & Maskin AS' nektet å utføre uten tilleggsvederlag, hørte med.

Allerede punkt 1 i den generelle orienteringen ga en klar pekepinn. Punktet het «PROSJEKTETS ART OG OMFANG», og det lød blant annet slik:

«... Det skal grøftes, skiftes og rettes opp stikkrenner, skifte ut svake partier i vegen, samt utføre de tiltak som går fram av registreringsskjema og beskrivelse. ... . Anbudet skal bl.a. omfatte:

...

- legging av stikkrenner av betong og plast med utkiling»

Noe senere i den generelle orienteringen ble det gitt mer detaljerte anvisninger i punkt 6:

«BESKRIVELSE OG MENGDEFORTEGNELSE

Beskrivelsen består av en standard arbeidsbeskrivelse og en spesiell beskrivelse.

Som standard arbeidsbeskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker nr. 025 og 026 Prosesskode og standard arbeidsbeskrivelse for vegarbeidsdrift.

Bestemmelsen i den spesielle beskrivelsen kommer generellt i tillegg til standard arbeidsbeskrivelse. Ved uoverenstemmelse gjelder spesiell arbeidsbeskrivelse foran bestemmelsene i standard arbeidsbeskrivelse.

Den spesielle beskrivelsen er tatt inn direkte under prosessene i mengdefortegnelsen. Prosessene i mengdefortegnelsen er kodet etter samme prosesskode som generell beskrivelse. Generelt gjelder at en prosess inkluderer alle prosesser på høyere nivå. Eks.for prosess 84.213 gjelder også beskrivelsene angitt under prosess 84.21, 84.2, 84 og 8, samt generelle bestemmelser.»

Det siste leddet var skodd over samme lest som standard arbeidsbeskrivelse, jf Statens vegvesens håndbok nr 025 punkt 2 om oppbygging og redigering av prosesskoden:

«Hver hovedprosess er underinndelt i delprosesser ved tilføyelse av ett eller flere siffer etter hovedprosessnummeret. Prosesskoden er inndelt i nivåer avhengig av antall sifre som prosessene angis med. Prosesser med få sifre betegnes som prosesser på høyt nivå. Tilsvarende betegnes prosesser med mange sifre som prosesser på lavt nivå. Prosesskoden er oppbygd med henblikk på at detaljeringsnivået for beskrivelse og kostnadsoppfølging skal kunne velges fritt i hvert tilfelle.»

I fortsettelsen heter det at ved «underinndeling av en prosess gjelder generelt ... at ... alle underprosesser utgjør tilsammen prosessene på nivået over ... «. Dette innebærer ikke annet enn at man kan dele opp alle deler av entreprisen i underprosesser. Underinndeling på ett punkt medfører ikke - slik Elvenes Transport & Maskin AS anfører - at alle arbeidsoppgaver som skal gjøres innenfor vedkommende hovedprosess, må angis med desimaler. Prosesskoden gir på dette punkt bare en beskrivelse av oppbyggingen av desimalsystemet. Den sier ikke her noe om hvorledes man i et anbudsgrunnlag skal angi og kode arbeider som ønskes utført.

Den spesielle beskrivelsen i anbudsgrunnlaget ga anvisning på hvorledes prosessene 45.22-45.24 skulle utføres. Dette innebar at anbudsgrunnlaget omfattet alle de arbeider på høyere nivå som var inntatt i standard arbeidsbeskrivelse, dvs prosessene 45.2 og 45. Prosess 45 lød som følger:

«STIKKRENNER/KULVERTER INKL. INN- OG UTLØPSKONSTRUKSJONER

a) Prosessen omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, nødvendig stempling og avstiving, eventuell opplasting og transport til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Videre omfatter prosessen levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/sider, levering, utlegging og komprimering av fundament og omfyllingsmasser, levering og legging av rør og gjenfylling og komprimering av masser over ledningssonen samt levering og utførelse av inn- og utløpskonstruksjoner. ...

f) Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør. Enhet: m»

Av dette fulgte at anbudsgrunnlaget omfattet alle elementer i ferdigstillelsen av nye stikkrenner. Herunder omfattet det «graving, fundament/omfylling, gjenfylling med tilkjørte masser samt fjerning overskuddsmasser», som Elvenes Transport & Maskin AS nektet å utføre uten tilleggsvederlag.

At anbudsgrunnlaget omfattet alle disse arbeidene, fulgte også direkte av den spesielle beskrivelse, jf avsnitt «E. BESKRIVELSE OG MENGDEFORTEGNELSE» punkt 45.22, hvor det het:

«Registreringsskjema for stikkrenner er veiledende. Den viser rørdimensjon og hvor det skal skiftes stikkrenner, samt nåværende overdekning som det må tas hensyn til ved kalkulering av enhetspris. Vedrørende massebehov, se kap. D pkt.21.

Prosessen omfatter alle kostnader med levering og legging av korrugerte plastrør med d=500, 600 mm, standard lengde 6 m. Da mange stikkrenner antas å bli ca 10-11 m, må de kappes. Kappstykket kan besørges brukt ved eventuelt neste renne. Ubrukte kappstykker må fjernes fra anlegget.

Det skal utkiles og legges i henhold til vedlagte skisse for vanngjennomløp. Utkiling skal utføres til 2 m under eksisterende veg med utkilingslengde 16,5 m. Massebehov vurderes ut fra dette. Utskiftede masser legges og planeres langs veglinja der det er behov for utvidelse i henhold til opptegnede profiler, eventuelt kjøres til deponeringsplass (jfr kap. D pkt 20). Dette skal gjøres i samarbeid med byggherrens representant.

Krav til overdekning ca 1 m. Nye renner skal ha tilnærmet samme overdekning som eksisterende renner der overdekning er større enn min. kravet. Må det sprenges for å oppnå krav til overdekning, skal dette måles og gjøres opp etter prosess 41.3.

Det skal tas vare på stein fra oppgravde murte renner slik at dette kan brukes ved fundamentering i utløp og ved prosess 45.18 (eventuelt pros. 71.1) og prosess 45.5.

Rørene skal legges på en god komprimert, avrettet gruspute og ha jevnt fall på 4-15 0/00. Omfyllingsmassen (0-22 mm) benyttes i en sone av 400 mm regnet fra rørets overflate og skal oppfylle krav gitt i vegnormalen 018 «Vegbygging» kapittel 4. Resterende gjenfyllingsmasser skal tilfredsstille krav som til forsterkningslag og ikke være telefarlige. Disse skal fylles opp til 15 cm målt fra underkant av eksisterende dekke (resterende lag fylles umiddelbart opp med velgraderte knuste materialer som måles og gjøres opp etter prosess 54. Jf. prosess 27). Det kreves lagvis oppfylling og komprimering med vibrerende utstyr av omfyllings- og øvrige sidetaksmasser. Maks lagtykkelse 30 cm for omfyllingsmasser og 50 cm for øvrige masser.

Betongrør som skiftes ut, skal tas opp med forsiktighet slik at de ikke skades. Disse er tenkt benyttet ved reparasjon av eksisterende str. (pros. 45.5). Utskiftede rør som ikke brukes til reparasjon, tilfaller entreprenøren og må fjernes fra anlegget eventuelt plasseres inn i skredvoll. Ulempe som rekkverk måtte ha for utførelse av stikkrennearbeidet, skal tas med i prisen.

Foran innløpene må i nødvendig utstrekning graves event. sprenges en kum. I utløpene renskes grøft i nødvendig utstrekning. Både inn- og utløp plastres/mures mot erosjon der dette er nødvendig. Ved plastring og muring av kum måles og gjøres dette opp etter prosess 45.18. Bruk av fiberduk gjøres opp etter prosess 52.2.

Utskifting til plastrenner vil fortløpende bli vurdert under anlegget.

Pris gis pr. m prosjektert lagt renne (m).»

I denne beskrivelsen fremgikk det utvetydig at anbudsgrunnlaget omfattet mer enn levering og legging av rør. Det er ikke treffende når Elvenes Transport & Maskin AS anfører at den spesielle beskrivelse her bare fremsto som saksopplysninger.

Etter lagmannsrettens syn er det uten betydning at den spesielle beskrivelsen av gravearbeidet mv var inntatt under prosess 45.22, som lå under prosess 45.2 «Stikkrenner rør». Selv om det kanskje hadde vært vel så naturlig å legge denne delen av den spesielle beskrivelsen under prosess 45.1 «Graving, sprengning mm.», var beskrivelsen likefullt en del av anbudsgrunnlaget. Dette følger for det første av prosesskodens oppbyggelse, hvor én prosess inkluderer alle prosesser på et høyere nivå. For det annet følger det av at den spesielle beskrivelse skulle gå foran standard beskrivelse. Det forhold at Statens vegvesen i ettertid har endret prosesskoden noe på disse punkter, kan ikke ses å ha betydning.

Lagmannsretten er ikke enig med Elvenes Transport & Maskin AS i at en anbyder - med mindre desimalet 9 er brukt - som utgangspunkt bare trenger å forholde seg til standard beskrivelse og beskrivelsen i anbudsskjemaet. I så fall ville det være uten mening å ta med en spesiell beskrivelse i de tilfellene desimalet 9 ikke er brukt. Når det i enkelte poster på anbudsskjemaet er ført opp prosesser med flere desimaler - f eks prosessene 45.22-24 - omfatter arbeidsoppgavene også det som er angitt i prosess 45.2 og 45. Bare når det er behov for et høyere detaljeringsnivå enn i standard arbeidsbeskrivelse, er det nødvendig å bruke flere desimaler. Og detaljene blir da nedfelt i den spesielle beskrivelse. For øvrig gjelder de arbeidsoppgaver som er beskrevet i standard arbeidsbeskrivelse. Skjemaets funksjon er først og fremst å tjene som hjelpemiddel til å spesifisere de enkelte prosessene i anbudet.

Elvenes Transport & Maskin AS har anført at ordlyden i anbudsgrunnlagets generelle orientering punkt 6 medførte at anbudet bare forpliktet til å utføre de arbeidsoppgaver som var angitt i anbudsskjemaet. Det het nemlig i punkt 6 at «den spesielle beskrivelsen er tatt inn direkte under prosessene i mengdefortegnelsen». Tankegangen er da at «mengdefortegnelsen» her er det samme som anbudsskjemaet. En slik forståelse har imidlertid ingen støtte i anbudsgrunnlagets ordlyd. Med mengdefortegnelsen menes etter lagmannsrettens syn utvilsomt det som omhandles i avsnitt E i anbudsgrunnlaget. Avsnittet har nettopp overskriften «BESKRIVELSE OG MENGDEFORTEGNELSE». En annen sak er at anbydere - for å få det eksakte omfang av arbeidene - måtte sammenholde beskrivelsen i avsnitt E med mengdeangivelsen i skjemaet, som hadde overskriften «ANBUDSSKJEMA - mengdefortegnelse». I NS 3400 punkt 4.1.3 er skjemaet bare benevnt som «Anbudsskjema». Dersom man etter dette skal legge til grunn at mengdefortegnelsen alene betød skjemaet, må det være på grunnlag av en felles forståelse mellom partene med utgangspunkt i bransjepraksis. Noen slik felles forståelse eller bransjepraksis er etter lagmannsrettens oppfatning ikke sannsynliggjort.

Den spesielle beskrivelsen i saken besto av tolv oversiktlige og lettleste sider. Det var derfor langt fra uoverkommelig for anbyderne å sette seg inn i beskrivelsens innhold.

Det skal også nevnes at den generelle orienteringen i avsnitt E «BESKRIVELSE OG MENGDEFORTEGNELSE» hadde en setning som lød slik: «Som spesiell beskrivelse gjelder også tekst på tegninger, skisser, og alle forhold beskrevet i avsnitt A og D.» Det lå tegninger av stikkrennene i anbudsgrunnlaget, med anvisning av blant annet hvor dype de skulle være og hvor bredt det skulle graves. Og i avsnitt D het det i punkt 21 om masser fra sidetak:

«Masser fra sidetak til stikkrenner, forsterkningslag, plastring, fyllingsbehov og nødvendig stein til fundamentering av stikkrenner skal hentes fra Ura i kjosen, km 16,6-km 16,9. Entreprenøren skal ikke regne innkjøp av slike masser i enhetsprisene.

...

Dersom knuste fraksjoner til omfylling av stikkrenner og til bærelag hentes fra andre steder, skal også innkjøp kalkuleres inn i enhetsprisene.»

Lagmannsretten er etter dette kommet til at anbudsgrunnlaget ikke var begrenset til levering og legging av rør til nye stikkrenner. Også andre arbeidsoppgaver som måtte utføres i tilknytning til stikkrennene, var omfattet. Lagmannsretten kan ikke se at anbudsgrunnlaget - slik det fremkom i anbudsdokumentene - var uklart eller ufullstendig på de punkter saken gjelder.

De øvrige omstendigheter i forbindelse med anbudsinngivelsen var heller ikke egnet til å skape uklarheter. Tvert i mot var det flere forhold som gjorde at Elvenes Transport & Maskin AS burde ha forstått at anbudet omfattet alt. Arbeidets art tilsa klart at det var tale om en entreprise som omfattet alle elementer i ferdigsstillelsen. Det ville ha vært lite rasjonelt med en oppsplitting av arbeidsoppgavene. Det var meget nærliggende at Statens vegvesen ønsket utført komplett arbeide av én entreprenør. Anbudsbefaringen, som Olav Elvenes deltok på, må ha underbygget dette. Også det at anbudet omfattet hele arbeidet med utkiling av eksisterende stikkrenner - herunder graving mv - tydet på at hele arbeidet med legging av nye stikkrenner, var omfattet. Arbeidene med nye og eksisterende stikkrenner var praktisk sett likeartede. Det ville derfor ha gitt liten mening å dele opp entreprisen på en slik måte som Elvenes Transport & Motor AS har forutsatt. Ingen av de andre fem som innga anbud, misforsto anbudsgrunnlagets beskrivelse. Såvidt vites har heller ingen som ved andre anledninger har gitt anbud med tilsvarende anbudsgrunnlag, misforstått på en slik måte som Elvenes Transport & Maskin AS har gjort i dette tilfellet.

I brevet av 6 juni 1996 fra Elvenes Transport & Maskin AS til Statens vegvesen, hvor det første gang fremkom at de omstridte arbeidsoppgavene ikke var priset, ble det ikke nevnt noe om at anbudsgrunnlaget bare omfattet levering og legging av rørene. Tvert i mot het det i brevet: «Det har, i en stresset anbudssituasjon, medført at noen nødvendige aktiviteter og ytelser ikke er priset fra vår side.» Heller ikke i det møtet som ble avholdt 10 juni 1996 mellom representanter for Statens vegvesen og Elvenes Transport & Maskin AS, synes slike anførsler å ha kommet frem.

Lagmannsretten er etter dette kommet til at anbudet til Elvenes Transport & Maskin AS omfattet alle arbeidsoppgaver i forbindelse med etablering av nye stikkrenner.

Spørsmålet blir så om Elvenes Transport & Maskin AS likevel ikke var bundet til å utføre arbeidsoppgavene, fordi Statens vegvesen forsto eller burde ha forstått at selskapet hadde misforstått anbudsgrunnlaget. Elvenes Transport & Maskin AS har i denne sammenhengen anført avtaleloven §32 som grunnlag. Denne bestemmelsen er etter lagmannsrettens syn ikke anvendelig. Paragrafen retter seg mot de tilfeller hvor et løfte har fått et annet innhold enn tilsiktet, f eks på grunn av skrivefeil. Noen slik feil foreligger ikke her. Anbudet fikk det innhold som Elvenes Transport & Maskin AS tilsiktet ved avgivelsen.

Siden forholdet var at Elvenes Transport & Maskin AS innga sitt anbud på grunnlag av uriktige forutsetninger, er avtaleloven §33 en mer nærliggende bestemmelse. Paragrafen er ikke påberopt, men dét er ikke prosessuelt til hinder for at retten kan anvende den, jf tvistemålsloven §191. Lagmannsretten finner imidlertid at vilkårene for ugyldighet etter bestemmelsen ikke er tilstede. Det er på det rene at representanter for Statens vegvesen ikke hadde positiv kunnskap om misforståelsen til Elvenes Transport & Maskin AS før anbudet ble antatt. Bestemmelsen må imidlertid i dag forstås slik at uaktsomhet likestilles med positiv kunnskap, jf Hov, Avtalerett (tredje utgave, 1993) side 257. Spørsmålet om den manglende kunnskapen hos representantene for Statens vegvesen skyldtes uaktsomhet, herunder om de burde ha foretatt særlige undersøkelser, må ses i sammenheng med det andre vilkåret i paragrafen, nemlig kravet om redelighet og god tro. Kravet om å foreta tilbørlige undersøkelser og kravet om redelighet og god tro, flyter i denne relasjon noe over i hverandre. Spørsmålet er om det var uredelig av Statens vegvesen ikke å innhente opplysninger om anbyderens oppfatning av hva som falt under prosessene 45.22-24.

Når det gjelder synbare regne- eller skrivefeil i anbudet, antar lagmannsretten at det skal relativt lite til før en byggherre må ta forholdet opp med anbyderen. Hvis det f eks fremgår av dokumentene at enhetspris og mengde er multiplisert feil, eller at postene ikke er summert riktig, må byggherren gå til slike skritt. Anbudet skal da rettes såfremt det er klart hva som skulle ha stått i det, jf Rt-1930-642, NS 3400 punkt 13.2 og Sandvik, Entreprenørrisikoen side 197-198.

Saken stiller seg anderledes for materielle feil eller misforståelser som ikke fremkommer av anbudet. Det typiske ved slike feil er at det kan være vanskelig for byggherren å ha en formening om hva som egentlig skulle ha stått i anbudet. Det klare utgangspunktet må for slike feil være at byggherren skal kunne forholde seg til anbudet, slik det objektivt sett fremstår. Bare der det foreligger åpenbare feil eller misforståelser, kan det kreves at byggherren retter en henvendelse til anbyderen. En mistanke om at anbyderen ikke forstår hva anbudsgrunnlaget går ut på, eller at han har glemt å ta hensyn til nødvendige arbeidsoperasjoner, kan ikke gi byggherren plikt til å undersøke forholdet. Bare der det er åpenbart at anbyderen har misforstått anbudsgrunnlaget, eller at han har glemt å prise nødvendige arbeider, bør det kreves at byggherren foretar undersøkelser. Og resultatet må da - hvis det oppdages feil eller misforståelser - bli at anbudet avvises, jf NS 3400 punkt 13.3 og Krüger, Norsk kontraktsrett side 116.

Ved vurderingen av hva en byggherre bør forstå, må utgangspunktet være at han kan forholde seg til totalprisen i anbudet. Fordelingen på de enkelte poster er av mindre interesse for ham. Med mindre noe annet er bestemt, er det opp til anbyderen å fordele totalsummen på de enkelte poster. Byggherrens muligheter til å vurdere riktigheten av prisen på de enkelte poster, er relativt begrenset. Han kan nok ha en formening om hva som er normal pris på en enkeltpost, men avvik fra dette vil ofte forekomme. Anbyderen kan f eks bevisst inngi et anbud som ikke vil gi direkte fortjeneste. Årsaken kan f eks være et ønske om å arbeide seg inn i et marked. Eller det kan tenkes at alternativet er større tap, fordi personell og utstyr blir stående ubenyttet. Lav prising av enkeltposter kan også skyldes at anbyderen har tilgang til rimelig materiell eller andre innsatsfaktorer. Det hender at anbydere priser såkalt taktisk, dvs at kostnader som reelt sett faller på en post, føres opp i en annen post. Slik taktisk prising kan blant annet få betydning ved utførelsen av tilleggsarbeider, fordi disse prises i henhold til enhetsprisen angitt i anbudsskjemaet. Prisingen kan også få betydning for når byggherren plikter å foreta utbetaling til entreprenøren. At det ikke forutsettes reell prising av alle enkeltposter, fremgår av NS 3400 punkt 7.3, hvor det heter:

«Anbudet skal utfylles fullstendig. Poster som ikke er utfylt med pris, skal anses som innkalkulert i andre poster med mindre annet er angitt i anbudsbrevet.»

Når det forutsettes at anbyder kan overføre alle kostnader fra en post til en annen, er det rimelig å forvente at bare deler av kostnadene kan overføres fra en post til en annen.

Sett på denne bakgrunn, er det ikke grunnlag for å bebreide Statens vegvesen for ikke å ha henvendt seg til Elvenes Transport & Maskin AS vedrørende prisingen av prosessene 45.22-45.24.

Forskjellene mellom totalsummene i anbudene var ikke så store at de indikerte en åpenbar misforståelse. Anbudet til Elvenes Transport & Maskin AS lød etter korrigeringen på 4.217.300 kr. De øvrige anbudene lød på henholdsvis 4.893.372 kr, 5.409.582 kr, 6.310.670 kr, 6.472.966 kr og 7.038.920 kr.

Forskjellene mellom prisingen av prosessene 45.22-45.24 var heller ikke så store at de indikerte en åpenbar misforståelse. De eksakte prisene på prosessene 45.22-45.24 i de øvrige anbud ble ikke dokumentert under ankeforhandlingen. Men det ble opplyst at noen anbydere hadde priset prosessene opp til dobbelt så høyt som Elvenes Transport & Maskin AS hadde gjort. Det at Elvenes Transport & Maskin AS i ettertid har krevd et tilleggsvederlag på halvannen million kr for å utføre arbeidene, illustrerer at prisene på enkeltposter vil variere relativt mye. Dersom Elvenes Transport & Maskin AS hadde priset prosessene 45.22-45.24 halvannen million kr høyere, ville disse prisene ha ligget over dobbelt så høyt som prisene til de øvrige anbyderne.

Lagmannsretten vil bemerke at det er rettslige skranker for en byggherres adgang til å ta kontakt med en anbyder for å oppklare eventuelle misforståelser. Slike etterfølgende oppklaringer vil kunne komme i konflikt med prinsippet om likebehandling av anbyderne. Det følger derfor av NS 3400 punkt 13.2 og 13.3 at anbyderne ikke har adgang til å endre prisen etter anbudsfristens utløp. En byggherre har derfor god grunn til bare å forholde seg til det skriftlige anbudet, uten forsøk på å klarlegge hvilke subjektive forutsetninger anbyderen har. Såfremt anbudsgrunnlaget er klart og uttømmende, må anbyderen bære risikoen for sine egne uriktige forutsetninger, med mindre de fremgår åpenbart av anbudet. Det vises her til Krüger, Norsk kontraktsrett side 102:

«Det er overhodet karakteristisk for anbudskonkurranse at man i stedet for sonderinger og forhandlinger mellom partene fremtvinger en 'bordet fanger'-dokumentasjon som hverken yder eller bestiller senere skal kunne gå tilbake på.»

Noe annet enn at byggherren henvender seg til anbydere om feil eller misforståelser, er at han tar opp forbehold i anbudet. Dersom anbudet inneholder et forbehold, må byggherren søke å avklare dette. Forbeholdet kan tenkes å være av en slik art at anbudet må avvises. Men et forbehold kan også være slik at byggherren tar hensyn til det, jf NS 3400 punkt 7.2 og 13.4 - i Statens vegvesens versjon - hvor dette forutsettes. Anbudet til Elvenes Transport & Maskin AS inneholdt etter Statens vegvesens syn et slikt forbehold. Under prosess 45.22 hadde Elvenes Transport & Maskin AS oppført en enhetspris på 500 millimeter rør, og en alternativ enhetspris på 600 millimeter rør, uten at det for de sistnevnte typer rør var nevnt mengde eller alternativ pris. Avdelingsingeniør Marthinsen tok 21 mai 1996 telefonisk kontakt med Olav Elvenes om dette. Dagen etter skrev Marthinsen følgende i brev til anbudsnemnda:

«For post 45.22 har anbyder gitt enhetspris på kun en dimensjon rør, d=500 mm, og ny alternativ pris på den andre dimmensjonen, d=600 mm, uten at mengde og alternativ pris er tatt med i anbudssum. Dette oppfattes som forbehold om å differensiere pris på forskjellig dimmensjon rør. For å ta hensyn til dette er det beregnet 100 m med d=600 mm av total mengde på 540 m. Anbudssum vil dermed øke med kr 10000,-.»

I brev av 30 mai 1996 fra Statens vegvesen til Elvenes Transport & Maskin AS omtales forbeholdet slik:

«Deres forbehold om differensiering av enhetspris for forskjellig dimmensjon rør under prosess 45.22 er akseptert. Det har medført at mengden av d=600 mm er beregnet til 100 m og tilsvarende mengde er redusert for d=500 mm. Anbudssum vil dermed økes med kr 10000,-.»

At Statens vegvesen tok kontakt med Elvenes Transport & Maskin AS om forbeholdet, trekker etter dette ikke i retning av at Statens vegvesen burde ha tatt kontakt om mulige uriktige forutsetninger hos Elvenes Transport & Maskin AS.

Lagmannsretten er etter dette kommet til at Elvenes Transport & Maskin AS var forpliktet til å utføre de omstridte arbeider for kontraktssummen.

Da Elvenes Transport & Maskin AS nektet å utføre arbeidet uten et tilleggsvederlag på halvannen million kr, ble det klart at vesentlig mislighold ville inntre. Det forelå derfor hevningsgrunn etter NS 3430 punkt 34.1.1. Etter punkt 34.1.2 bokstav c har da Statens vegvesen krav på erstatning for «de nødvendige merkostnader, herunder merugifter til finansiering». Bestemmelsen gir anvisning på erstatning for den positive kontraktsinteresse. Det innebærer at Statens vegvesen skal stilles økonomisk som om Elvenes Transport & Maskin AS hadde oppfylt kontrakten på riktig måte.

Kontraktsbruddet førte til at Statens vegvesen måtte inngå kontrakt med Ryeng Anlegg AS om entreprisen. Anbudet til Ryeng Anlegg AS lå 666.072 kr høyere enn anbudet til Elvenes Transport & Maskin AS. Statens vegvesen har krav på erstatning for denne merkostnaden.

I tillegg er et flertall i lagmannsretten - bestående av lagdommerne Falkanger, Nilsen og Bull - kommet til at Statens vegvesen har krav på erstatning for forseringstillegget på 170.000 kr. Det fremgikk av det opprinnelige anbudsgrunnlaget at arbeidet skulle være ferdigstilt senest 2 september 1996. Asfaltering måtte skje før vinteren, og det var derfor viktig at fristen ble overholdt. Dersom arbeidet ikke hadde blitt ferdig før vinteren, ville det ha påløpt store merkostnader til vedlikehold og sikring av veien. Fristen var imidlertid satt under den forutsetning at kontrakten ble inngått innen vedståelsesfristen, som var 13 juni 1996. Kontrakten med Ryeng Anlegg AS ble først inngått 23 juni 1996, og selskapet trengte noe tid på å komme i gang. Arbeidet ble som følge av dette, påbegynt 3-4 uker senere enn opprinnelig forutsatt. Ny ferdigstillelsesfrist ble derfor satt til 23 september 1996. Statens vegvesen ønsket imidlertid fortsatt at arbeidet skulle ferdigstilles tidligere, slik det ville ha blitt hvis ikke Elvenes Transport & Maskin AS hadde misligholdt. Det ble derfor avtalt at Ryeng Anlegg AS skulle få et forseringstillegg, dersom arbeidet ble fremskyndet. Tillegget ble fastsatt slik:

«Ferdig før uke 36 (2. september) kr 170000,-.

Ferdig før uke 37 (9. september) kr 100000,-.

Ferdig før uke 38 (16. september) kr 40000,-.

Ferdig i uke 39 kr 20000,-.»

Arbeidet ble ferdigstilt 23 september 1996. Ryeng Anlegg AS hadde imidlertid da gjennomført en rekke tilleggsarbeider. Det nærmere innhold i og omfang av disse fremgår av byggemøtereferat nr 5 av 30 august 1996 punkt 5.6, byggemøtereferat nr 6 av 24 september 1996 punkt 6.5 og byggemøtereferat nr 7 av 4 oktober 1996 punkt 7.4. Allerede i byggemøte den 29 august 1996 fremmet Ryeng Anlegg AS krav om forlengelse av fristen for forseringstillegget. Det het i referatet:

«Entreprenøren mener det vil være rimelig å forlenge frist for ferdigstillelse for å oppnå fullt forserings-/premietillegg på grunn av økte mengder, spesielt for plastringsarbeider, og dersom det ikke vil være til hinder for byggherrens fremdrift av planlagte frese-/dekkeleggingsarbeider.»

Punkt 7.8 i referat fra byggemøtet den 4 oktober 1996 lød slik:

«Viser til pkt. 5.52 i byggemøteref. nr 5. Entreprenøren var i hovedsak ferdig med kontraktsarbeider på veg da fresing og dypstabiliseringsarbeidene var igang 12-13. september og legging av fast dekke startet opp mandag 16. september. På grunn av forhold som nevnt i forannevnte pkt. 5.52, innrømmer byggherren entreprenøren full forseringstillegg i henhold til avtalt beløp på kr 170000,- som føres på prosess 12.»

Lagmannsrettens flertall er etter dette kommet til at det er sannsynliggjort at kostnadene med forseringstillegg var nødvendige for å få veien ferdigstilt tilnærmet så tidlig som den opprinnelige kontrakten forutsatte. Det er videre sannsynliggjort at Statens vegvesen ikke ville ha pådratt seg slike kostnader dersom Elvenes Transport & Maskin AS hadde oppfylt kontraktsmessig. Arbeidene ville da - forutsatt at tilleggsarbeider ikke meldte seg - ha vært ferdig 2 september 1996. Tilleggsarbeidene ville imidlertid også da formodentlig ha meldt seg, slik at veien rent faktisk ikke ville ha stått ferdig før disse var gjennomført. Elvenes Transport & Maskin AS ville da - på samme måten som Ryeng Anlegg AS - ha fått vederlag for tilleggsarbeidene. Med bakgrunn i det forannevnte, er det da ikke grunn til å tro at det ville ha blitt ansett som nødvendig å tilby noe forseringstillegg. Statens vegvesen har derfor krav på å få omkostningene med forseringstillegget erstattet.

Et mindretall i lagmannsretten - bestående av byggmester Bredal og sivilingeniør Svendsen - er kommet til at Statens vegvesen ikke har krav på å få erstattet omkostningene ved forseringstillegget. Mindretallet legger særlig vekt på at ferdigstillelse ikke skjedde før 23 september 1996, og at ferdigstillelsen - på grunn av tilleggsarbeidene - ville ha blitt forsinket også om Elvenes Transport & Motor AS hadde stått ved kontrakten.

Staten vegvesen har i tillegg krav på forsinkelsesrente. Etter forsinkelsesrenteloven §2 løper renten fra én måned «etter at fordringshavaren har sendt skyldneren skriftlig påkrav med oppfordring om å betale». Statens vegvesen sendte 5 juli 1996 et brev til Elvenes Transport & Maskin AS, hvor det het:

«Etter kontraktsbruddet fra Deres side har Vegvesenet måttet inngå kontrakt om utførelse av oppdraget med en annen entreprenør. Som følge av det ble oppstart av arbeidene utsatt, og Vegvesenet har blitt påført økte kostnader. De er allerede varslet om at erstatningsansvar vil bli aktuelt.

Kontraktsbruddet utløser rett til erstatning tilsvarende differansen mellom Deres anbud og nest laveste anbud, dvs det anbudet som til slutt ble antatt med den opprinnelige anbudssum. Differansen utgjør kr 666.072,-. I tillegg kommer forseringskostnader, som under forutsetning om ferdigstillelse innen gitte frister, vil beløpe seg til inntil kr 170.000,-.

Vegvesenets krav utgjør til sammen inntil kr 836.072,-.

Vi ber om at De tar kontakt med utbyggingsavdelingen ved avdelingssjef Torbjørn Naimak i uke 33 for å drøfte kravet, herunder en mulig delvis innbetaling før forseringskostnadene er klare.

For øvrig vil vi gjøre oppmerksom på at dersom ferdigstillelse ikke oppnås tidsnok i forhold til dekkeleggingen og denne må utsettes til neste år, vil vi få ekstra kostnader til forsegling av utkilte stikkrenner. Dekning av slike kostnader vil vi eventuelt komme tilbake til.»

Avgjørelsen av hvorvidt brevet fyller lovens krav til påkrav, blir forskjellig for kravet om erstatning for differansen og kravet om forseringstillegg.

Lagmannsretten er kommet til at brevet tilfredsstilte lovens krav til påkrav forsåvidt gjaldt differansekravet på 666.072 kr. At brevet for denne del ikke bare var et forhandlingsutspill, fremgikk flere steder. Det fastslås at kontraktsbruddet hadde utløst erstatningsplikt, og erstatningsbeløpet ble fiksert til et eksakt beløp. Det fremgikk videre at varsel om erstatning allerede var gitt. At Elvenes Transport & Maskin AS ble oppfordret til å ta kontakt for å drøfte kravet, var ikke egnet til å frata brevet karakter av påkrav. Det samme gjaldt det forhold at merkostnadene ved å gi kontrakten til Ryeng Anlegg AS, ennå ikke hadde materialisert seg. Dette kunne eventuelt ha vært benyttet som grunnlag for å kreve neddiskontering av hovedstolen, men det er ikke gjort. Forsinkelsesrente på 666.072 kr begynte derfor å løpe 5 august 1996.

Om kravet om forsinkelsesrente for forseringstillegget på 170.000 kr, bemerker flertallet følgende: Brevet av 5 juli 1996 kan for dette kravet ikke anses som et påkrav. Det vises særlig til at man på dette tidspunkt ikke hadde oversikt over hvor stort forseringstillegget ville bli. I brevet het det derfor bare at kravet ville bli «inntil 170. 000,-». Den samme formulering brukes ved angivelsen av det totale kravet. I brev av 29 oktober 1996 fra Statens vegvesen til advokat Erstad ble kravet fiksert til 170.000 kr. Dette brevet må anses som et påkrav, slik at forsinkelsesrente for denne del av kravet har løpt fra 29 november 1996.

I omkostningsspørsmålet har lagmannsrettens flertall - bestående av lagdommerne Falkanger, Nilsen og Bull - kommet til følgende:

Anken til Elvenes Transport & Maskin AS har vært forgjeves. Elvenes Transport & Maskin AS skal da erstatte statens saksomkostninger for lagmannsretten, jf tvistemålsloven §180 første ledd. Unntak kan gjøres dersom «retten paa grund av særlige omstændigheter finder at burde frita» for erstatningsplikten. Slike omstendigheter foreligger ikke.

Advokat Haugen har på vegne av staten levert inn en saksomkostningsoppgave i hovedanken på 50 153 kr og 40 øre, hvorav 40 000 kr utgjør salær. Det er opplyst at det ikke er påløpt særskilte omkostninger i forbindelse med motanken. Lagmannsrettens flertall finner at disse omkostningene har vært nødvendige for å få saken betryggende utført, jf tvistemålsloven §176.

Motanken har bare ført delvis frem, idet kravet om forsinkelsesrente fra 5 august 1996 bare er tatt til følge for 666.072 kr av hovedstolen. Tvistemålsloven §180 annet ledd jf §174 kommer da til anvendelse. Hovedregelen er da etter §174 første ledd at partene skal bære sine egne omkostninger. Retten finner ikke grunnlag for å anvende unntaksregelen i §174 annet ledd.

Hensett til det materielle resultat til lagmannsrettens flertall, har partene dels vunnet dels tapt saken for herredsretten. Staten har fått medhold forsåvidt gjelder hovedstolen og at det løp forsinkelsesrente fra 5 august 1996 på 666.072 kr, men ikke i at det løp forsinkelsesrente på 170.000 kr fra samme dato. Etter hovedregelen i tvistemålsloven §174 første ledd skal partene da dekke sine egne omkostninger. Lagmannsrettens flertall finner imidlertid grunn til pålegge Elvenes Transport & Maskin AS å dekke omkostningene til Statens vegvesen i medhold av unntaksbestemmelsen i annet ledd. Det vises særlig til at Elvenes Transport & Maskin AS bare har vunnet saken i tvistepunkter av liten betydning.

Advokat Haugen innga for herredsretten en omkostningsoppgave på 53 486 kr, hvorav 45 000 utgjorde salær. Omkostningene anses å ha vært nødvendige for å få saken betryggende utført, jf tvistemålsloven §176.

Lagmannsrettens mindretall - bestående av byggmester Bredal og sivilingeniør Svendsen - er kommet til et annet resultat i omkostningsspørsmålet. Utifra mindretallets syn på sakens materielle spørsmål, er saken dels vunnet dels tapt for lagmannsretten, jf tvistemålsloven §180 annet ledd jf §174. Partene må da etter hovedregelen i §174 første ledd dekke sine egne omkostninger. Også for herredsretten er saken - hensett til mindretallets syn - dels vunnet dels tapt. Mindretallet er derfor kommet til at partene må dekke sine egne omkostninger for herredsretten også, jf hovedregelen i tvistemålsloven §174.

Dom blir å avsi etter flertallets stemmegivning.

Lagmannsretten finner det hensiktsmessig å avsi helt ny slutning. Slutningen blir felles for hovedanken og motanken.

Slutning:

1. Elvenes Transport & Motor AS dømmes til å betale 836.072 kroner til staten v/Samferdselsdepartementet med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven §3 første ledd fra 5 august 1996 til betaling skjer for 666.072 kr, og fra 29 november 1996 til betaling skjer for 170.000 kr.

2. Elvenes Transport & Motor AS dømmes til å erstatte staten v/Samferdselsdepartementet saksomkostninger for lagmannsretten og herredsretten med 103.639 kroner og 40 øre med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven §3 første ledd fra to uker etter at dommen forkynnes og frem til betaling skjer. For øvrig tilkjennes ikke omkostninger for lagmannsretten.