LH-2000-686

Instans:	Hålogaland lagmannsrett - Dom
Dato:	2001-10-05
Publisert:	LH-2000-00686
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Nord-Troms herredsrett nr 99-001650 - Hålogaland lagmannsrett LH-2000-00686.
Parter:	Ankende part: Jens Petter Kraknes, (Prosessfullmektig:Adv flm Inge Erland Grøndalen). Ankemotpart: Staten v/Troms fylkesskattekontor (Prosessfullmektig: Adv Harald Pleym).
Forfatter:	Lagdommer Aage Thor Falkanger. Ekstraordinær lagdommer Gaute Gregusson. Sorenskriver Stein Husby
Lovhenvisninger:	Ligningsloven (1980) §10-4, Tvistemålsloven (1915) §172, §176, §180, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3, §10-2, EMK (1999), EMK (1999)

Saken gjelder krav om opphevelse av overligningsnemdas vedtak om tilleggsskatt for inntektsårene 1992 og 1993.

Selskapet Pemo AS ble stiftet 11 mai 1988, og dets formål var å eie og drive tråleren Orion. Jens Petter Kraknes eide en betydelig aksjepost i selskapet. Pemo AS ble slått konkurs 7 september 1992. I denne forbindelse tiltrådte ABC bank sitt pant i Orion.

I 1989 ble selskapet Lidob AS stiftet. Jens Petter Kraknes eide 52% av aksjene, mens Per Gunnar Blikfeldt eide resten. Kraknes var styreformann og daglig leder. Lidob AS kjøpte 18 september 1991 Orion av ABC bank.

Tromsø kemnerkontor gjennomførte i juni 1994 bokettersyn hos Lidob AS for inntektsårene 1990-1993. Ved brev av 16 september 1996 fra Tromsø ligningskontor ble Kraknes gitt forhåndsvarsel om endring av hans ligning for årene 1991-1993. Endringen skulle bestå i en økning av inntektene for disse årene. Ved brev av 12 mai 1997 fra ligningskontoret til Kraknes ble det meddelt at økningen ville bli noe redusert i forhold til det som ble varslet i brev av 16 september 1996.

Tromsø ligningsnemnd fattet 2 september 1997 vedtak om å øke Kraknes inntekt for 1991 med 230.000 kr, for 1992 med 243.927 kr og for 1993 med 314.940 kr. For alle tre årene ble han ilagt 60% tilleggsskatt etter ligningsloven §10-4 nr 1.

Jens Petter Kraknes påklaget ligningsnemndas vedtak til overligningsnemnda. Under klagebehandlingen der trakk Jens Petter Kraknes klagen for inntektsåret 1991. Overligningsnemnda fattet 27 april 1999 vedtak med slik slutning:

«1992: Inntekten reduseres med kr 137.504.

60% tilleggsskatt av kr 106.423 opprettholdes

1993: Inntekten reduseres med kr 188.482.

60% tilleggsskatt av kr 126.458 opprettholdes.»

Jens Petter Kraknes tok 26 oktober 1999 ut stevning til Nord-Troms herredsrett med påstand om at ligningene for 1992 og 1993 skulle oppheves for så vidt gjaldt overligningsnemndas vedtak om å ilegge 60% tilleggsskatt. Staten v/Troms fylkesskattekontor tok til motmæle i tilsvar.

Nord-Troms herredsrett avsa 10 mai 2001 dom med slik domsslutning:

«1. Staten v/Troms fylkesskattekontor frifinnes.

2. Jens Petter Kraknes betaler innen 14 dager fra dommens forkynnelse kr 36.000 -kronertrettisekstusen00/100- i saksomkostninger til Staten v/Troms fylkesskattekontor.»

Om saksforholdet og partenes anførsler og påstander for herredsretten vises til herredsrettens dom.

Jens Petter Kraknes har i rett tid anket dommen til Hålogaland lagmannsrett. Staten v/Troms fylkesskattekontor har tatt til motmæle. Ankeforhandling ble holdt i Tromsø 14 og 15 september 2001.

Jens Petter Kraknes gjorde i hovedtrekk gjeldende:

Lagmannsretten har kompetanse til å prøve overligningsnemndas saksbehandling, dens bedømmelse av faktum, dens rettsanvendelse og dens skjønn.

En forutsetning for ileggelse av 60% tilleggsskatt er at skatteyterene har handlet grovt uaktsomt. Jens Petter Kraknes har ikke handlet på en slik måte. At hans regnskapsfører muligens har handlet grovt uaktsomt, er ikke av betydning. Det kan ikke foretas identifikasjon mellom regnskapsføreren og Kraknes for så vidt gjelder kravet om grov uaktsomhet. Det vises her til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 7.

Hensett til de strenge beviskrav som må stilles for å ilegge 60% tilleggsskatt, er det klart at overligningsnemnda har vurdert bevisene feil. Feilføringene fra Kraknes side skyldtes manglende forståelse for regnskapsmessig prinsipper, samt at han mente føringen var i trygge hender hos regnskapsføreren. Han har ikke foretatt fiktive transaksjoner. Han aksepterer 30% tilleggsskatt, men ikke at vilkårene for å ilegge 60% tilleggsskatt er tilstede. Selv om Kraknes skulle ha handlet grovt uaktsom, var det uriktig å ilegge så mye som 60% tilleggsskatt.

Lagmannsretten kan - selv om man legger til grunn at han handlet grovt uaktsomt - beslutte at han skal ilegges lavere tilleggsskatt enn 60%.

Jens Petter Kraknes la ned slik påstand:

«1. Ligningen av Jens Petter Kraknes for 1992 og 1993 kjennes ugyldig for så vidt gjelder ileggelse av tilleggsskatt etter den høyere sats fra 30 til 60%.

2. Jens Petter Kraknes tilkjennes saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten med tillegg av forsinkelsesrente i medhold av forsinkelsesrenteloven §3, for tiden 12% p.a., beregnet fra dommens oppfyllelsesfrist til betaling skjer.»

Staten v/Troms fylkesskattekontor gjorde i hovedtrekk gjeldende:

Bevisførselen har entydig underbygget at overligningsnemndas vedtak er gyldig. De opplysninger som forelå da overligningsnemndas vedtak ble fattet, er avgjørende for gyldigheten. Ved vurderingen av om Kraknes handlet grovt uaktsomt, kan det ikke foretas identifikasjon mellom ham og hans regnskapsfører. Dette er imidlertid ikke nødvendig, fordi Kraknes selv har handlet grovt uaktsomt. Det vises til at Kraknes var styremedlem og daglig leder i selskapet, og at han har generell erfaring med næringsvirksomhet. Kraknes har generelt sett utvist en uforsvarlig og lemfeldig regnskapsførsel som klart avviker fra det forsvarlige. Ser man på de enkelte poster i overligningsnemndas vedtak, er det klart at han har handlet grovt uaktsomt for hver enkelt post. Det foreligger ingen saksbehandlingsfeil ved overligningsnemndas vedtak. Under enhver omstendighet har ikke en eventuell saksbehandlingsfeil hatt betydning.

Staten v/Troms fylkesskattekontor la ned slik påstand:

«1. Herredsrettens dom stadfestes.

2. Ankemotparten tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten med tillegg av 12% rente beregnes 14 dager fra dommens forkynnelse og til betaling skjer.»

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten, og skal bemerke:

Det er ikke tvilsomt at Jens Petter Kraknes i sine selvangivelser for ligningsårene 1992 og 1993 unnlot å oppgi skattbar inntekt på henholdsvis 106.423 kr og 126.458 kr. Kraknes har erkjent skatteplikt for begge beløpene. Det følger da av ligningsloven §10-2 at vilkårene for å ilegge ham tilleggsskatt, er tilstede.

Spørsmålet i den foreliggende sak er bare om den del av overligningsnemndas vedtak som gikk ut på betaling av 60% tilleggsskatt, er gyldig.

Overligningsnemnda har anvendt ligningsloven §10-4 nr 1 som hjemmel for å ilegge 60% tilleggsskatt. Bestemmelsen lyder slik:

«Tilleggsskatt skal i allminnelighet beregnes med 30 pst. Er handlingen som nevnt i §10-2 nr 1 utøvet forsettelig eller ved grov uaktsomhet, kan tilleggsskatt beregnes med inntil 60 pst.»

Ved vurderingen om overligningsnemndas vedtak er gyldig, skal det som hovedregel bare tas hensyn til opplysninger som forelå for nemnda. Opplysninger som fremlegges lenge etter at selvangivelsen er innlevert, kan det som hovedregel bare tas hensyn til dersom vilkårene i ligningsloven §10-4 nr 3 er til stede. Det vises til avgjørelser i Rt-1988-539 og Rt-1995-1288 (særlig s 1294).

Det springende punkt i saken er om Kraknes handlet grovt uaktsomt eller forsettlig da han ga uriktige eller ufullstendige opplysninger til ligningsmyndighetene i forbindelse med ligningen for 1992 og 1993. Som begge parter i saken har pekt på, kan Kraknes i relasjon til spørsmålet om grov uaktsomhet ikke identifiseres med sin regnskapsfører eller andre hjelpere. Skattemyndighetene har videre en streng bevisbyrde for at det foreligger grov uaktsomhet eller forsett.

Lagmannsretten er kommet til at Kraknes selv handlet klart grovt uaktsomt på alle de punkter hvor hans selvangivelse var uriktig ført. Lagmannsretten kan slutte seg til de vurderinger som overligningsnemnda har gjort i sitt vedtak. Lagmannsretten kan også slutte seg til herredsrettens vurdering når den fremholder at grunnlaget for den uriktige føringen av selvangivelsen er den samme for alle poster, nemlig en lemfeldig regnskapsførsel som klart avviker fra det forsvarlige.

Ved bevisvurderingen er det tatt utgangspunkt i at Kraknes hadde lang erfaring fra næringsvirksomhet, både som styreformann og daglig leder. At han benyttet seg av egen regnskapsfører, fritok ham ikke for plikten til selv å påse at selvangivelsen var korrekt utfylt. Særlig gjelder dette fordi det ikke er tale om enkeltstående feilføringer, men om en gjennomgående uforsvarlige føring av regnskaper og selvangivelser.

Lagmannsretten går etter dette over til å behandle de enkelte ligningsposter for året 1992:

Lidob AS mottok i 1992 et havarioppgjør på 128.562 kr. Beløpet ble ikke tatt med i selskapets regnskap. Det ble heller ikke innberettet i Kraknes selvangivelse som lønn. Ved brev av 9 oktober 1997 fra selskapets revisor til Tromsø ligningskontor ble det opplyst følgende:

«Vi har først nå klart å få oversikt over hva som faktisk skjedde med forsikringsutbetalingen. Utbetalingen gikk fra forsikringsselskapet til selskapets advokat, Tor Arne Simonsen. Han foretok en delavregning av oppgjøret som ble bokført i regnskapet til Lidob AS.»

Etter å ha redegjort for hvilke avregninger advokat Simonsen hadde foretatt, ble det stående igjen 32.633 kr av den samlede forsikringsutbetaling. Det heter videre i brevet fra revisoren:

«Ovenstående avregninger er ved en feil fra selskapet ikke bokført i regnskapet til Lidob AS. Det antas at dette skyldes at avregningene ikke har medført utbetalinger til advokaten p g a innestående på klientkonto.

Resterende beløp, kr 32.633,00 antar vi må skattlegges som uttak på Jens Petter Kraknes.»

Kraknes opplyste aldri overfor overligningsnemnda at han ikke hadde mottatt 32.633 kr av havariutbetalingen.

Lagmannsretten er enig med staten i at overligningsnemnda hadde grunn til å anta at beløpet på 32.633 kr var utbetalt til Kraknes, og at det ut fra et slikt saksforhold var klart grovt uaktsomt av ham ikke å oppgi beløpet til beskatning. Domstolene kan nok i visse tilfeller også ta hensyn til etterfølgende opplysninger, men vilkårene for å gjøre det er klart ikke til stede her.

Lagmannsretten vil tilføye: Selv om man legger til grunn at Kraknes ikke mottok de 32.633 kr fra Simonsen, var det klart grovt uaktsomt av Kraknes ikke å føre beløpet som egen inntekt.

Kraknes tok ved hjelp av en mellomregningskonto i Lidob AS ut 25.000 kr i 1992. Det er ikke dokumentert at beløpet ble brukt til formål som var relevante for Lidob AS. Beløpet ble ikke oppgitt til beskatning som lønn på Kraknes' selvangivelse, hvilket var klart grovt uaktsomt.

I 1989 foretok Kraknes en reise til Brasil i egenskap av å være styreformann i Pemo AS. Hensikten med reisen var å selge Orion til Brasilianske interessenter. Reisen medførte utgifter på 34.500 kr. Da Lidob AS kjøpte Orion i 1991, ble planene om salg til Brasil videreført. Kraknes fikk da refundert sine utlegg på 34.500 kr av Lidob AS. Beløpet ble ført som utgift i Lidob AS regnskaper for 1992, men ikke som inntekt hos Kraknes. Dette var uriktig, fordi utgiftene skrev seg fra Pemo AS. Utgiftene hadde ingen ting med Lidob AS å gjøre, og uttaket skulle ha vært innberettet som egen lønn av Kraknes. Det var klart grovt uaktsomt av ham ikke å gjøre det.

Kraknes tok i 1992 ut 25.995 kr til en forretningsreise til Brasil. Han har bare kunnet dokumentere at 23.365 kr gikk med til reisen. Resterende beløp, 2.630 kr, skulle vært innberettet som egen lønn av Kraknes. Det var klart grovt uaktsomt av ham ikke å gjøre det.

I forbindelse med en forretningsreise Kraknes foretok til Oslo i 1992, deltok hans ektefelle som følge. Utgiftene på 2.160 kr til hennes reise ble belastet Lidob AS, hvilket var uriktig. Beløpet skulle vært ført som egen lønn av Kraknes. Det var klart grovt uaktsomt av ham ikke å gjøre det.

Kraknes tok i 1991 ut 9.500 kr til en angivelig forretningsreise i 1991. Beløpet ble utgiftsført i regnskapet til Lidob AS i 1992. Det finnes ingen dokumentasjon for reisen, og beløpet på 9.500 kr skulle da ha vært ført som lønn på Kraknes. Det var klart grovt uaktsomt av ham ikke å gjøre det.

Etter dette har lagmannsretten kommet til at Kraknes handlet klart grovt uaktsomt for alle deler av de 106.423 kr som skulle ha vært ført som lønn på ham for 1992. Mye taler for at det også forelå forsett, men lagmannsretten finner ikke grunn til å ta uttrykkelig standpunkt til dette.

Lagmannsretten går så over til å behandle de enkelte poster for ligningsåret 1993:

Kraknes reiste i 1993 angivelig til Brasil i forbindelse med planene om å selge Orion. Han har i den forbindelse tatt ut 12.550 kr av Lidob AS. Det foreligger ikke dokumentasjon for reisen. Beløpet skulle vært ført som egen lønn av Kraknes. Det var klart grovt uaktsomt av ham ikke å gjøre det.

Tromsø ligningskontor besluttet i sitt vedtak av 2 september 1997 at Kraknes skulle tilordnes en inntektsøkning for 1993 på 155.000 kr, som følge av at forretningsreiser til Brasil ikke kunne dokumenteres. Overligningsnemnda kom til at 141.092 kr av beløpet kunne dokumenteres, men ikke resten på 13.908 kr. Sistnevnte beløp er tatt ut av Lidob AS uten dokumentasjon. Beløpet skulle vært ført som egen lønn av Kraknes. Det var klart grovt uaktsomt av ham ikke å gjøre det.

Kraknes mottok 100.000 kr av Lidob AS i 1993, uten at dette ble ført som inntekt på ham. Dette var klart grovt uaktsomt av ham. Eventuelle misforståelser mellom ham, revisor og regnskapsfører kan - særlig hensett til beløpets størrelse - ikke være unnskyldende. Det vises til at Kraknes' oppgitte inntekter for 1993 var 317.786 kr.

Lagmannsretten er etter dette kommet til at Kraknes handlet klart grovt uaktsomt i relasjon til alle deler av de 126.450 kr som skulle vært ført som lønn på ham for 1993. Mye taler for at det også forelå forsett, men lagmannsretten finner ikke grunn til å ta uttrykkelig standpunkt til dette.

Kraknes kan på denne bakgrunn ikke gis medhold i at ligningen for 1992 og 1993 skal oppheves for så vidt gjelder ileggelsen av 60% tilleggsskatt. Det følger av Rt-1993-383 at valg av prosentsats ikke kan overprøves av retten. Det kan for øvrig ikke ses bort fra at Kraknes handlet forsettlig. Reduksjon av prosentsatsen er allerede av den grunn utelukket.

Anken har vært forgjeves. Jens Petter Kraknes skal da etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd erstatte motpartens saksomkostninger for lagmannsretten. Det foreligger ikke særlige omstendigheter som kan frita for erstatningsplikten.

Advokat Pleym har fremlagt omkostningsoppgave på 50.674,22 kr, hvorav 43.200 utgjør salær. Omkostningsoppgaven legges til grunn i henhold til tvistemålsloven §176.

Ved vurderingen av omkostningene for herredsretten legger lagmannsretten sitt materielle resultat til grunn. Etter hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd pålegges Jens Petter Kraknes å betale motpartens omkostninger for herredsretten. Unntaksregelen i §172 annet ledd er vurdert, men ikke funnet anvendelig.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Herredsrettens dom stadfestes.

2. Jens Petter Kraknes dømmes til å betale Staten v/Troms fylkesskattekontor saksomkostninger for lagmannsretten med kr 50.674,22 med tillegg av forsinkelsesrente som fastsatt i medhold av forsinkelsesrenteloven §3 første ledd fra 2 - to - uker etter dommens forkynnelse.