LH-2000-728
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-06-29 |
| Publisert: | LH-2000-00728 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nord-Troms jordskifterett nr 98-13 - Hålogaland lagmannsett LH-2000-00728. |
| Parter: | Ankende part: Johan Andreas Hansen. (Prosessfullmektig: Advokat Harald Pleym). Ankemotpart: Rita Ringstad Kristiansen. (Prosessfullmektig: Advokat Øyvind J Eidnes). |
| Forfatter: | Lagdommer Inger Lyng. Lagdommer Bård Gaarder. Sorenskriver Roald Tørrissen |
| Lovhenvisninger: | Avtaleloven (1918) §33, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §286, §36, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3, Jordskifteloven (1979) §61 |
Saken gjelder anke over rettsforlik.
Rita Ringstad Kristiansen eier gnr 20 bnr 2, og Johan Andreas Hansen eier gnr 20 bnr 6 i Nordreisa kommune. Ringstad Kristiansen overtok gården etter sin far, Johannes Ringstad i 1993 og driver den sammen med sin ektefelle, Dagfinn Kristiansen.
Bnr 6 ble fradelt bnr 2 ved skylddelingsforretning 22 september 1923. Grensen for den fradelte eiendom beskrevet slik:
« ....
1. ca 10 skritt i vest for gårdens huse nedsattes en merkesten med vidnestene. Derfra går linjen i nordostlig retning ca 200 skritt over en bakkehaug og videre til neste bakkehaug, hvor der nedsattes en merkesten like ved skillet mot utmarken. Linjen mot nordost og nord følger skillet mellom utmark og innmark i rett linje til et blottet berg, hvor der innhuggedes et X. Derfra går linjen mot syd til første utgangspunkt. Denne her beskrevne parcell fikk bruksnavn Bakkehaug og tilfalt Karl Hansen....»
Karl Hansen var ankende parts far. Karl Hansen bodde i et eldre hus på eiendommen.
Johan Andreas Hansen eier også et bolighus på gnr 20 bnr 2. Boligen, som ligger i samme tun som Karl Hansens hus, ble oppført rundt 1953 på tomt som han fikk fra sin bestefar, Ole Ringstad, som dengang eide gnr 20 bnr 2. Tomta ble ikke fradelt og overskjøtet. Johan Andreas Hansens bror, Helge Hansen Bakkehaug, hadde også fått tomt og oppført bolighus på eiendommen. Heller ikke denne tomta var blitt fradelt og overskjøtet.
Rita Ringstad Kristiansen krevde i august 1998 grensegang mellom gnr 20 bnr 2 og blant annet bnr 6. Johan Andreas Hansen redegjorde i brev 29 oktober 1998 til jordskifteretten for sin oppfatning av grensene for bnr 6 og for de boligtomtene han og broren hadde fått på bnr 2. Brevet var ført i pennen av Helge Hansens sønn, Reidar Bakkehaug, som også fremla kart for jordskifteretten.
Rita og Dagfinn Kristiansen har i brev 13 januar 2000 til jordskifteretten imøtegått Hansens oppfatning av grensene.
Den 10 august 2000 ble det under grensegangsforretning for Nord-Troms jordskifterett inngått slikt rettsforlik:
«Partene er enige å justere grensene over gnr 20 bnr 6 som er beskrevet i skylddelingsforretningen av 22/9 1923 på følgende måte:
Grensen skal ta sin begynnelse i nedsatt jsv-jordmerke (pkt 1) i bakken ovenfor gammel sjå/badstu for så å gå i ben nordlig retning til nedsatt jsv-jordmerke i bakken ovenfor gammel låve (pkt 2). Fra pkt 2 går grensen i ben linje til nedsatt jsv-jordbolt på nordvestre side av vånings-huset (pkt 3). Fra pkt 3 går grensen i ben sørlig retning til sørvestre side av våningshuset (pkt 4). Fra pkt 4 går grensen i ben linje til pkt 5 på nordre side av gardsvegen. Videre går grensen over sørsiden av vegen til jsv-jordmerke, pkt 6, og videre i nordøstlig retning til jsv-jordmerke, pkt 7. Fra pkt 7 går grensen videre til utgangspunktet i pkt 1.
Videre er partene enige om at grensen rundt boligen til Johan A. Hansen skal gå fra pkt 1 til pkt 7 og videre til pkt 6 for så å gå til grensen mot gnr 20/29, pkt 9. Fra pkt 9 støter grensen til tomten mot bnr 29 fram til pkt 8 for så å gå tilbake til utgangspunktet i pkt 1.
De nevnte punkter er avlagt på vedlagte kart som er forevist partene. Grensene vil i ettertid bli innmålt og koordinatfestet av jordskifteverket.
Parten er enige i at gnr 20 bnr 2 har vegrett over boligparsellen til Johan A. Hansen.»
Den 30 august 2000 ble jordskifteretten på anmodning fra Johan Andreas Hansen satt på nytt til avhør av to vitner og nærmere megling i saken som følge av at det var blitt påvist en ny grensestein. Nytt rettsforlik ble ikke inngått.
Av rettsboken fra jordskifteretten fremgikk blant annet dette:
« Retten vil bemerke følgende: Etter de bevis og vitneforklaringer som er fremkommet siden forrige møte, er retten overbevist om at den påviste steinen mot utmarken er den beskrevne grensesteinen i skylddelings-forretningen fra 1923. Avstanden som er oppgitt i forretningen og de to bakkehaugene som er beskrevet, stemmer helt overens med måla i terrenget og terrengformasjonen slik den er i dag. Steinen som står ca tre meter fra det eksisterende utmarksgjerde markerer også retningen på grensen mellom bnr 2 og bnr 6. De oppgitte retningene i skylddelingsforretningen må etter rettens syn være feil angitt.»
Johan Andreas Hansen har rettidig påanket rettsforliket. Rita Ringstad Kristiansen har tatt til gjenmæle for lagmannsretten. Ankeforhandling ble holdt i Sørkjosen 21 og 22 mai 2001. Johan Andreas Hansens ektefelle, Ragna Hansen, møtte for den ankende part. Dagfinn Kristiansen møtte for ankemotparten. Det ble avhørt 3 vitner og foretatt befaring. Øvrig bevisførsel fremgår av rettsboka.
Johan Andreas Hansen har i det vesentligste anført:
Hansen har dårlig helse og var selv ikke i stand til å møte for jordskifteretten. Hans sønn, Geir Olav Hansen, møtte med fullmakt, men ikke til å inngå rettsforlik. Forliket ble ikke godkjent i ettertid, verken av Johan Andreas Hansen eller av ektefellen. Det foreligger således saksbehandlingsfeil for jordskifteretten ved at rekkevidden av fullmakten ikke ble klarlagt.
Det vil videre stride mot redelighet og god tro å gjøre forliket gjeldende. Geir Olav Hansen var ukjent med at Dagfinn Kristiansen og Reidar Bakkehaug i 1996 hadde funnet en grensestein som var i samsvar med skylddelingsforretningen. Under jordskifterettens behandling ble det forgjeves lett etter grensemerker. Dagfinn Kristiansen, som representerte ankemotparten og må identifiseres med sin ektefelle, kjente til steinen og visste at det var en grensestein.
Kravet til årsakssammenheng er oppfylt. Jordskifteretten ville ikke ha foreslått
rettsforliket, dersom den hadde kjent til grensesteinen. Det må også vektlegges at Johan Andreas Hansen, som er mentalt svekket og lider av Alzheimer, ikke kunne tiltre rettsforliket i ettertid. Det vil også virke sterkt urimelig om forliket blir stående.
Johan Andreas Hansen har lagt ned slik påstand:
« 1. Rettsforliket oppheves.
2. Ankende part tilkjennes saksomkostninger.»
Rita Ringstad Kristiansen har i det vesentligste anført:
Rettsforliket er gyldig som overenskomst. Det foreligger heller ikke saksbehandlingsfeil som kan lede til opphevelse. Rettsforlik innebærer at partene har risikoen for egne forutsetninger. At en part i ettertid blir skuffet, endrer ikke dette.
Det partene diskuterte i 1996, var grensene for boligtomtene som Johan Andreas Hansen og broren Helge Hansen Bakkehaug disponerte, og om disse lå på bnr 2 eller på bnr 6. Reidar Bakkehaug har ment å kunne påvise en grensestein rett øst for utgangspunktet i skylddelingsforretningen, mens Kristiansens mente at forretningens retningsangivelser var avgjørende. Det var således uenighet om at steinen overhodet hadde noen betydning for eiendomsgrensene. Gjennom rettsforliket oppnådde bnr 6 en større andel av gnr 20 bnr 2 enn i skylddelings-forretningen.
Den omtvistede stein ble ikke nevnt av ankende part under saksforberedelsen av grensegangssaken. Den har heller ikke tidligere vært vektlagt av partene. Dens beliggenhet stemmer ikke med skylddelingsforretningen. Steinen angir bare skillet mellom innmarka og utmarka på bnr 2.
Det bestrides at ankemotparten har holdt opplysninger tilbake. Både Johan Andreas og Ragna Hansen visste om steinen, men unnlot å nevne den for sin sønn, som representerte dem i jordskiftesaken. Han møtte med alle fullmakter, herunder til å inngå rettsforlik. Det må være disse parters risiko å sørge for at deres representant får kjennskap til forhold de mener er av betydning.
Johan Andreas Hansen fremsto som frisk på det aktuelle tidspunkt, han kjørte bil og førte vanlige samtaler. Han fikk påvist de grensene man var kommet frem til uten at han hadde innvendinger. Han fremsto da som adekvat og det er ikke bevismessig dekning for at påstått åndelig svekkelse kan ha virket motiverende for at han inngikk rettsforlik. Forliket ble således godkjent i ettertid.
Den ankende part la ikke ned formell påstand for jordskifteretten. Det er derfor uklart om han opprettholdt sitt syn fra 1998. Rettsforlik har virkning som en rettskraftig dom. Det skal svært mye til for at det kan oppheves. Avtaleloven §36 kan ikke komme til anvendelse.
Rita Ringstad Kristiansen har lagt ned slik påstand:
« 1. Rita Ringstad Kristiansen frifinnes.
2. Rita Ringstad Kristiansen tilkjennes saksomkostninger.»
Lagmannsretten ser slik på saken:
Etter tvistemålsloven §286 annet ledd nr 4 jf jordskifteloven §61, kan saksbehandlingsfeil til skade for den ankende part føre til opphevelse av rettsforlik.
Innledningsvis bemerker lagmannsretten at det ikke er påvist feil ved jordskifterettens saksbehandling av en slik art at det må føre til at forliket oppheves.
Av innkalling til møte i jordskifteretten fremgikk at dersom noen møter som fullmektig for en part, skal vedkommende ha skriftlig fullmakt. Dersom fullmektigen skal kunne inngå rettsforlik, må dette nevnes særskilt i fullmakten. Geir Olav Hansen møtte på vegne av sine foreldre med skriftlig dokumentasjon for at han hadde alle fullmakter til å representere eiendom gnr 20 bnr 6 i Snemyr. Det må således legges til grunn at hans fullmakt omfattet myndighet til å inngå rettsforlik.
Etter tvistemålsloven §286 annet ledd nr 2 jfr jordskifteloven §61 annet ledd kan et rettsforlik oppheves dersom det er «ugyldig som overenskomst». De alminnelige ugyldighetsbestemmelser i avtaleloven vil således kunne tillegges betydning.
Det følger av avtaleloven §33 at en ellers gyldig viljeserklæring ikke binder den som har avgitt den, hvis det på grunn av omstendigheter som forelå da den annen part fikk kunnskap om erklæringen, og som det antas at han kjente til, vil stride mot redelighet og god tro om han gjorde erklæringen gjeldende.
Av kjennelse inntatt i Rt-1953-1031 fremgår at et rettsforlik, som var inngått under bristende forutsetninger, som måtte være synbare for motparten, ikke vil være bindende.
Rita Ringstad Kristiansen og Dagfinn Kristiansen overtok bnr 2 rundt 1993.
Kristiansen deltok i 1996 i et møte som Helge Bakkehaug hadde sammenkalt til. På møtet deltok også Reidar Bakkehaug, Johan Andreas Hansen og andre slektninger som bodde på gården. Formålet var å klargjøre eiendomsforhold og grenser, særlig for de to boligeiendommene. Partene hadde også interesse av å gå opp grensene for bnr 6 i henhold til skylddelingsforrretningen.
I etterkant av møtet foretok Dagfinn Kristiansen og Reidar Bakkehaug en befaring av eiendommene. Etter bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at de da fant den aktuelle steinen. De skrittet også opp avstanden til huset, som var 200 skritt. Sammen hugget de vekk busker og kratt og laget en siktelinje fra steinen i retning ned mot huset på bnr 6.
Under jordskifterettens befaring 10 august 2000 ble det lett etter grensemerker uten at slike ble funnet. Steinen ligger rett øst for utgangspunktet, som er ca « 10 skritt i vest for gårdens huse», og ikke i nordøstlig retning, slik forretningen gir anvisning på. Den lå således utenfor det området man lette i.
Dagfinn Kristiansen har forklart at han nok var klar over steinen, men glemte å gjøre jordskifteretten oppmerksom på denne. Kristiansen visste imidlertid at steinen befant seg i en avstand av omlag 200 skritt fra grenseforløpets utgangspunkt. Etter hans vurdering var den aktuelle stein ikke beskrevet i skylddelingsforretningen og således uten betydning i grensegangssaken. Han fant det derfor unødvendig å si noe om dette.
Lagmannsretten fikk under befaringen påvist den aktuelle stein. Steinen var meget markert og tydelig nedsatt i marka. Det var ikke andre liknende steiner i området. Steinen lå i tilknytning til et gjerde som partene mente var et tidligere utmarksgjerde. Foretatte oppmålinger har vist at steinen ligger omlag 200 skritt fra utgangspunktet slik dette er beskrevet i skylddelingsforretningen. Også de to påviste bakkehauger stemte overens med beskrivelsen i forretningen.
Kristiansen var under saksforberedelsen gjort kjent med Hansens syn på eiendomsgrensene. På bakgrunn av den kunnskap Kristiansen selv hadde om steinen og til at dens plassering, med unntak av retningsangivelsene, samsvarte godt med beskrivelsene i skylddelingsforretningen, burde Kristiansen ha påvist steinen for jordskifteretten. Når han unnlot dette, og dette utvilsomt fikk betydning for utforming av rettsforliket, fremstår det som stridende mot redelighet og god tro å gjøre rettsforliket gjeldende mot Johan Andreas Hansen. Rettsforliket blir derfor å oppheve.
Det er riktig nok så at Johan Andreas Hansen og hans ektefelle har kjent til steinen. Det er også fremkommet at de antok at den kunne ha noe med grensene mellom eiendommene å gjøre uten at de hadde undersøkt dette nærmere tidligere. Men Johan Andreas Hansen var selv ikke tilstede under jordskifterettens befaring og hans fullmektig hadde ikke kjennskap til steinen. At Johan Andreas Hansen og hans ektefelle kjente til steinen, kan da ikke få som resultat at forliket må betraktes som gyldig.
Johan Andreas Hansen har vunnet frem med sin anke og tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten i medhold av tvistemålsloven §180 annet ledd jf §172. Unntaksbestemmelsen har vært vurdert, men er ikke funnet anvendelig.
Advokat Pleym har inngitt omkostningsoppgave til lagmannsretten med 44.223 kroner, hvorav 37.000 kroner er salær. Oppgaven er ikke bestridt og legges til grunn.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Rettsforliket oppheves.
2. Rita Ringstad Kristiansen betaler saksomkostninger for lagmannsretten til Johan Andreas Hansen med 44.223 - førtifiretusentohundreogtjuetre - kroner, innen 2 - to - uker fra kjennelsens forkynnelse, med tillegg av forsinkelsesrente i medhold av forsinkelsesrenteloven §3 første ledd, for tiden 12% p a, fra forfall til betaling skjer.