LH-2000-935

Instans:	Hålogaland lagmannsrett - Kjennelse
Dato:	2000-12-18
Publisert:	LH-2000-00935
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Alstahaug herredsrett nr 99-00376 - Hålogaland lagmannsrett LH-2000-00935.
Parter:	Kjærende part: Roy Einar Pedersen (Prosessfullmektig: Advokat Helge Gerhardsen). Kjæremotparter: Psykolog Venke Arntsberg, Logoped Aina Sætre.
Forfatter:	Lagdommer Synnøve Nordnes. Lagdommer Bård Gaarder. Lagdommer Inger Lyng
Lovhenvisninger:	Lov om vidners og sakkyndiges godtgjørelse (1916) §10, Grunnskolelova (1969) §7, §8

Saken gjelder kjæremål over salærfastsettelse til rettsoppnevnte sakkyndige.

I sak for Alstahaug herredsrett mellom Roy Einar Pedersen og Vefsn kommune, ble psykolog Venke Arntsberg og logoped Aina Sætre oppnevnt som sakkyndige etter forslag fra partene. Saken gjaldt krav om erstatning for mangelfull undervisning i grunnskolen, jf. grunnskoleloven §7 og §8. De sakkyndige ble i følge herredsrettens oppnevnelse av 23. mars 2000 gitt følgende mandat:

«1. Gi en vurdering av Roy Einar Pedersens lese- og skriveferdigheter i dag, og om mulig hvordan ferdighetene var tidligere under skolegangen. Herunder bes om en nærmere redegjørelse for hva slags type lese- og skrivevanskeligheter det eventuelt er tale om. OM mulig skal hans ferdighetsnivå beskrives i forhold til standardiserte oppgaver og relevante tester.

2. Foreta en testing av Pedersens generelle evnenivå, og gi en vurdering av eventuelle forskjeller mellom hans evnemessige status og skoleprestasjoner, herunder særlig ferdighetene innen lesing og skriving.

3. Gi en vurdering av hva som kan være årsaken til Pedersens eventuelle lese- og skrivevansker. Om det kan være sosiale, emosjonelle eller lignende forhold som alene, eller sammen med eventuelle andre forhold kan være årsaken til hans eventuelle lese- og skrivevanskeligheter.

4. Beskriv hvilke metoder for måling og observasjon av lese- og skriveferdigheter som lærerne i grunnskolen den gang hadde. Om disse metodene var egnet til å avsløre om en elev hadde vanskeligheter som måtte undersøkes nærmere eller ikke. Pedersens påståtte stammeproblemer bes også vurdert som en eventuell alarmklokke overfor skolen. Det bes vurdert i hvilken grad utredning av stammeproblemet samtidig kunne avdekke eventuelle lese- og skrivevanskeligheter.

5. Om mulig, gi en beskrivelse av den generelle kunnskap som forelå om lese- og skrivevansker på denne tiden, samt de rammebetingelser som skoleverket den gang måtte forholde seg til hva angår slike problemer.

6. Foreta egne undersøkelser av Pedersen, gjennomgå skolens dokumenter og om nødvendig innhente supplerende opplysninger for sin utførelse av oppdraget. Pedersen forutsettes å gi nødvendige fullmakter til å innhente nødvendige opplysninger uten hinder av taushetsplikt.

7. Selv vurdere hvordan de vil fordele arbeidet seg imellom slik at det unngås unødvendig dobbeltarbeid, dog forutsettes at det foretas nødvendige undersøkelser slik at begge har et selvstendig grunnlag for sine vurderinger.

8. Avgi en felles skriftlig rapport, eventuelt to separate rapporter dersom dette finnes mest hensiktsmessig. Rapporten(e) må foreligge hos retten og prosessfullmektigene senest 15. mai 2000.»

Mandatet er utformet på grunnlag av et omforenet forslag fra partene. De sakkyndige avga en felles sakkyndig vurdering datert 18. juni 2000.

Alstahaug herredsrett avsa dom i saken 13. oktober 2000 der Vefsen kommune ble frifunnet. Omkostninger ble ikke tilkjent. Samme dag fastsatte herredsretten Venke Arntsbergs salær til kr 52.800,- og Aina Sætres salær til kr 28.160,-, i samsvar med de fremsatte krav. Det fremgår av dommen at utgiftene til de rettsoppnevnte sakkydige skal fordeles likt mellom partene. Beløpene inkluderer også fremmøte under hovedforhandlingen. Advokat Helge Gerhardsen hadde på forhånd kommet med innsigelse mot salærkravenes størrelse i brev av 28. august 2000. Brevet var medundertegnet av kommunens prosessfullmektig, som sa seg enig i innholdet.

Herredsretten har gitt slik begrunnelse for avgjørelsen:

«Det er da særlig lagt vekt på at de sakkynde er foreslått av partene i felleskap. Begge de sakkyndige gav forut for oppnevnelsen uttrykk for at de ikke tidligere hadde vært oppnevnt som sakkyndige, og at de derfor var usikre på om de ønsket å påta seg oppdraget. Dette ble formidlet til partenes prosessfullmektiger, som begge fastholdt sitt ønske om å oppnevne Arntsberg og Sætre. Det er også partenes prosessfullmektiger som i fellesskap har utarbeidet de sakkyndiges mandat. Mandatet anses å være relativt vidt formulert, og de tester psykolog Arntsberg har utført er alle relevante i forhold til dette. Hennes vurdering av hensiktsmessigheten av å foreta intervju av saksøkers foreldre i deres hjem fremfor over telefon er basert på en faglig skjønn. Selv om det nok ville vært naturlig å avklare en slik reise med partene eller retten på forhånd, finner retten ikke grunnlag for å overprøve denne vurderingen i dag. De sakkyndiges tidsbruk til samtaler seg i mellom, samt til skriving av rapport må også ses i sammenheng med ovennevnte mandat. Begge parter ønsket oppnevnt to sakkyndige, samt at disse skulle avgi en felles rapport.»

Roy Einar Pedersen har i rett tid erklært kjæremål. Det er gjort gjeldende at det samlede tidsforbruk for de sakkyndige er vesentlig for høyt. Flere tester synes unødvendige da det forelå utredninger på forhånd. Særlig vises det til at Arntsbergs reise for å snakke med Pedersens foreldre, var unødvendig. Telefonsamtale hadde vært tilstrekkelig. Arntsberg burde skjønt at det var nødvendig med forhåndssamtykke før hun pådro saken en så stor omkostning. Det kan ikke ha betydning at begge parter hadde insistert på oppnevnelse; man har aldri akseptert merutgifter som følge av manglende rutine hos de sakkyndige. Den samlede tidsforbruk burde ikke vært mer en halvparten.

Det er lagt ned slik påstand:

«Herredsrettens salærfastsettelse for sakkyndig bistand oppheves og reduseres etter lagmannsrettens skjønn.»

Psykolog Venke Arntsberg har i korte trekk anført:

Manglende erfaring gjelder ikke utøvelsen av det faglige arbeidet, men i forhold til hvordan dette skal settes i en rettslig sammenheng.

Det er ikke gjort noe dobbeltarbeid mellom de sakkyndige. De har benyttet ulike metoder, men har hatt felles drøftinger av resultatene som nødvendig grunnlag for å gjøre vurderingene. Mandatet ble vurdert slik at Arntsberg ikke skulle vurdere andres testresultat, men foreta egne undersøkelser. Egne tester er utført der dette syntes nødvendig. Kun én test (WAIS) er utført tidligere. Advokat Gerhardsen ba om å få utlevert resultatet fra denne testen før hovedforhandlingen. Dette ble oppfattet slik at også han hadde nytte av retesting med eget resultat.

For å kunne gi en vurdering i henhold til punkt 3 i mandatet, var det bl.a viktig å foreta en anamnestisk kartlegging, herunder samtale med Pedersens foreldre med gjennomgang av utvikling og funksjonsområder i førskole og skolealder. Dette for å kunne vurdere mulige årsakssammenhenger. Ettersom klienten er voksen, og den aktuelle periode derfor ligger langt tilbake, er det av stor betydning å innhente slike komparente opplysninger. Arntsberg vurderer direktekontakten med Pedersens mor som viktig for det sakkyndige arbeid. For øvrig var hun i telefonkontakt med herredsretten før reisen, og fikk tillatelse til at billetten ble fakturert direkte til oppdragsgiver.

Det faglige arbeidet måtte nødvendigvis innebære utstrakt samarbeid mellom de sakkyndige. Rapporten ble i henhold til mandatet utformet i fellesskap. Det ble ikke satt noen rammer for sakkyndigarbeidet, verken med hensyn til tidsbruk eller valg av metoder. Arbeidet er etter Arntsbergs vurdering gjennomført som et selvstendig arbeid på faglig forsvarlig måte innenfor rammen av mandatet. Det vil ikke være riktig at de sakkyndiges salær nå skal vurderes ut fra om partene i ettertid vurderer arbeidet som nyttig for sin sak.

Logoped Aina Sætre har i korte trekk anført:

Det gjøres gjeldende at Sætre har utført det sakkyndige arbeidet i henhold til et mandat utarbeidet av partene i fellesskap. Mandatet fremstår som relativt vidt og lite avgrenset, og er utformet med tanke på at to sakkyndige i fellesskap skal avgi en felles rapport.

Testing/kartlegging av lese- og skriveferdigheter ble delvis utført ved egne tester, og dels ved bruk av resultater fra Logopedisk senter i Trondheim. For å kunne gjøre egen vurdering av materiell fra andre, er det viktig å ha tilgang til råskårene. Men det er også nødvendig å ha et selvstendig grunnlag. Hennes vurderinger av Pedersens vansker er sammenfallende med sentret i Trondheim.

Å uttale seg om årsaksforhold når det gjelder lese- og skrivevansker kan være ganske komplisert. Det er i prinsippet flere årsaksforhold som virker inn på lese- og skriveferdighetene. Denne delen av mandatet var da også den mest arbeidskrevende. Det forelå ingen tidlige opplysninger om dette fra lærere, karakterutskrifter mv. Disse kunne ikke bekrefte problemene som testingen avslørte. De sakkyndige fant det derfor nødvendig å undersøke indikasjoner på oppmerksomhetssvikt eller andre psykiatriske lidelser i barnealder. Dette gjorde det nødvendig med en grundig sammenholding av Sætres og Arntsbergs undersøkelser.

Det fremkom heller ingen begrensninger i mandatet utover ordlyden. Noe slikt burde det i tilfelle være rettens oppgave å opplyse om. Salærkravet opprettholdes.

Kjæremotpartene har ikke nedlagt noen formell påstand, men lagmannsretten oppfatter tilsvarene slik at begge påstår herredsrettens salærfastsettelse stadfestet.

Lagmannsretten bemerker:

Salærfastsettelsen er foretatt av herredsretten i henhold til salærforskriften §1 og §2, jf. lov av 21. juli 1916 nr 2 §10. I følge forskriftens §1 skal oppnevnte sakkyndige godtgjøres etter disse regler. I forskriftens §7 er bl.a. bestemt:

«Finner den salærfastsettende myndighet at det er benyttet lengre tid enn hva som er rimelig og nødvendig, skal salæret settes ned. Før dette skjer skal vedkommende som har gitt arbeidsoppgaven gis mulighet til å uttale seg. ...»

Lagmannsretten legger til grunn at de sakkyndige ble oppnevnt etter ønske fra begge parter, og at deres mandat er utarbeidet av partene i fellesskap. Begge sakkyndige har innlevert timelister som grunnlag for salærkravene sine.

Som herredsretten påpeker er mandatet omfattende og vidt formulert, uten noen begrensninger med hensyn til tidsforbruk eller valg av metoder. De sakkyndige skal f.eks. «om nødvendig innhente supplerende opplysninger for sin utførelse av oppdraget», og det «forutsettes at det foretas nødvendige undersøkelser slik at begge har et selvstendig grunnlag for sine vurderinger». Hva som er nødvendig arbeid for å utføre det oppdrag de sakkyndige har fått, beror i stor grad på et faglig skjønn. Arntsberg har vurdert den direkte kontakten med Pedersens foreldre som viktig for det sakkyndige arbeid. Det er for øvrig opplyst at hun var i kontakt med retten før reisen til Østlandet. Herredsretten har videre vurdert alle utførte tester som relevante i forhold til det mandat som ble gitt.

Herredsrettens dommer, som har gjennomgått saken i sin helhet med full bevisførsel under hovedforhandlingen, vil normalt ha et bedre grunnlag for å vurdere nødvendigheten av de sakkyndiges tidsbruk enn lagmannsretten. Høyesteretts kjæremålsutvalg har derfor i flere avgjørelser uttalt at det vil være grunn for kjæremålsretten til å vise tilbakeholdenhet med å endre den dømmende retts skjønnsmessige vurdering av det tidsforbruk som anses rimelig og nødvendig, og at det skjønn som en salærfastsettelse bygger på, ikke blir satt til side med mindre det fremstår som lite rimelig eller uforsvarlig, jf. Rt-1999-1411 og Rt-2000-97. Det samme må gjelde fastsettelse av salær til sakkyndige.

Lagmannsretten finner ikke grunnlag for å sette herredsrettens skjønnsmessige vurdering til side, og salærfastsettelsen blir stadfestet. Partene har ikke hatt innvendinger til de timesatser som er benyttet.

Det er ikke krevd saksomkostninger i anledning kjæremålet.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Herredsrettens salærfastsettelse stadfestes.