LH-2001-10
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-03-02 |
| Publisert: | LH-2001-00010 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Vesterålen herredsrett nr. 00-00296 - Hålogaland lagmannsrett LH-2001-00010. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Erik Thronæs) mot A, (Forsvarer: Advokat Oddmund Enoksen) Bistandsadvokat: Advokat Mette Bergsjø. |
| Forfatter: | Lagdommer Brynjar Østgård, rettens formann. Ekstraordinær lagdommer Knut Sundquist. Sorenskriver Ingrid Røstad Fløtten. 4 i lagretteutvalg |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, §17, §196, §213, §3, §62, §67, §68, Foreldelsesloven (1979) §11 |
Vesterålen herredsrett avsa 22 november 2000 dom med slik domsslutning:
«1. A født *.*..47, dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ, straffeloven §195 første ledd 2. straffalternativ, jf. straffeloven §213 og straffeloven §196 første ledd til fengsel i 2 - to - år og 6 - seks - måneder.
2. A dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale til B, oppreisning med kr 80.000 - kroner åttitusen - og erstatning med kr 12.000 - kroner tolvtusen.
3. Saksomkostninger idømmes ikke.»
A er født i 1947. Han er skilt og har fem barn i alderen 21-32 år. A er oppvokst i X, hvor også fornærmede - som er hans søsterdatter - er oppvokst. A arbeider som kokk på ferjen mellom - - - og - - -.
A har erklært anke over herredsrettens dom. Anken er rettet mot bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og mot straffutmålingen. Hålogaland lagmannsrett besluttet 3 januar 2001 å henvise bevisanken til ankeforhandling. Ankesaken er behandlet med lagrette.
Statsadvokatene i Nordland utferdiget 17. januar 2001 tiltalebeslutning for lagmannsretten for overtredelse av:
«I Straffeloven §195, første ledd, 1 straffalternativ
for å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år.
Grunnlaget for tiltalen er følgende forhold:
Ved en eller flere anledninger i perioden fra desember 1987 - 7 november 1988, i X i Y kommune og/eller andre steder, presset han sin penis mot skjeden til B, født **.**.74, og/eller han fikk B til å masturbere seg.
II Straffeloven §195, første ledd, 2 straffalternativ jfr §213
for å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år, og den utuktige omgang var samleie eller utuktig omgang likestilt med samleie.
Grunnlaget for tiltalen er følgende forhold:
Til tid og på sted som angitt under post I, førte han ved en eller flere anledninger sin penis inn i skjeden og/eller munnen til B, født **.**.74.
III Straffeloven §196, første ledd
for å ha hatt utuktig omgang med noen som er under 16 år.
Grunnlaget for tiltalen er følgende forhold:
Ved flere anledninger i periden fra 7 november 1988 til sommeren 1989 i X i Y kommune og/eller andre steder, opptrådte han som nærmere beskrevet under post II.»
Ankeforhandling ble holdt i Bodø 28 februar - 1 mars 2001. Tiltalte møtte og ga forklaring. Det ble avhørt syv vitner og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Aktor har før og under saken rettet tiltalebeslutningen slik at gjerningsbeskrivelsen under post I gjelder perioden fra våren 1987 til 7. november 1988 og er gitt tillegget «og/eller førte han sin penis inn i munnen til B ». Samtidig er alternativet «utuktig omgang likestilt med samleie» tatt ut av gjengivelsen av straffebudets innhold under post II og ordene «og/eller munnen» er tatt ut av gjerningsbeskrivelsen under samme post. Henvisningen til straffeloven §213 er også tatt ut. Under post III er gjerningsbeskrivelsen angitt til å gjelde perioden 7. november 1988 til januar/februar 1990.
Lagretten ble forelagt tre hovedspørsmål i samsvar med den rettede tiltalen, dog slik at gjerningsbeskrivelsen under hovedspørsmål 2 er angitt å gjelde perioden påsken 1988 - 7. november 1988 og gjengivelsen av straffebudets innhold under hovedspørsmål 3 er gitt tilføyelsen «og den utuktige omgang var samleie». Lagretten har besvart spørsmålene bekreftende, og lagmannsretten har lagt lagrettens kjennelse til grunn.
Aktor har lagt ned påstand om fengsel i to år og seks måneder.
Forsvareren har bedt tiltalte ansett på mildeste måte.
Lagmannsretten bemerker:
Lagretten har funnet tiltalte skyldig i henhold til tiltalen. De straffbare forhold ligger langt tilbake i tid. Overtredelsene under tiltalens post I og III er isolert sett foreldet. Foreldelsesfristen begynte å løpe i januar/februar 1990 for post III. Den ble avbrutt 22. mars 2000. Foreldelsesfristen på 10 år, jf. straffeloven §67, er derfor i utgangspunktet oversittet. Imidlertid er tiltalte under post II funnet skyldig i overtredelse av straffeloven §195 første ledd, 2. straffalternativ. Minstestraffen er her fengsel i ett år, og det følger av rettspraksis at strafferammen på fengsel i 10 år da ikke gjelder, jf. Høyesteretts dom inntatt i Rt-1965-1177. Man faller da tilbake på den allminnelige strafferamme på fengsel i 15 år, jfr straffeloven §17, og foreldelsesfristen er da 15 år, jfr straffeloven §67 første ledd. Det bemerkes at særregelen om fristforlengelse i §68 første ledd, 2. punktum ikke gjelder for nærværende sak, ettersom denne særregel kom inn i loven etter at tiltaltes overtredelser av §195 var opphørt, jfr straffeloven §3. Når forholdet under post II etter dette ikke er foreldet, er heller ikke forholdene under post I og III foreldet, i og med at alle tre forhold skal regnes som ett forhold i relasjon til reglene om foreldelse. Det vises til Høyesteretts dom inntatt i Rt-1994-1129.
Lagmannsretten finner å kunne legge til grunn den beskrivelse av sakens opptakt som er gitt av herredsretten. Tiltalte er fornærmedes onkel, og han opparbeidet i X i perioden 1985-87 et tillitsforhold til fornærmede. Tiltalte kjente ikke fornærmede fra før, idet tiltalte hadde bodd lenger nord i landet i flere år, fra før fornærmede var født.
Lagmannsretten finner bevist at tiltalte våren 1987 første gang gjorde seksuelle tilnærmelser mot fornærmede. Dette skjedde hjemme hos tiltalte i forbindelse med at han viste en pornofilm for fornærmede og en av hennes venninner. Hva gjelder den nærmere beskrivelse av anfallet mot fornærmede, vises til herredsrettens dom.
I forbindelse med denne tildragelsen truet tiltalte fornærmede til ikke å fortelle noe til andre om hendelsen. Etter en tid, hvor tiltalte oppholdt seg andre steder i landet pga arbeid, kom tiltalte påny med seksuelle tilnærmelser overfor fornærmede. Det utviklet seg slik at han gjentatte ganger forsøkte å gjennomføre samleie med henne, uten å lykkes. I slike sammenhenger fikk han isteden fornærmede til å masturbere seg og også ta hans penis i sin munn. Tiltalte gjennomførte det første fullbyrdede samleie med fornærmede i påsken 1988. Fornærmede hadde blødninger og store fysiske smerter i forbindelse med og som følge av hans inntrengning i henne. Etter denne hendelsen ble det etterhvert en lang rekke mer eller mindre regelmessige samleier. Disse fant sted dels hjemme hos tiltalte, dels i fornærmede hjem og dels andre steder, f.eks ute i skog og mark. Lagmannsretten kan i det vesentlige slutte seg til herredsrettens dom når det gjelder enkelthetene for så vidt, og det vises til dommen.
Etterhvert som fornærmede ble eldre og fikk nye venner, maktet hun å løsrive seg fra tiltalte. De seksuelle overgrepene tok slutt i januar/februar 1990. I den forbindelse fremsatte tiltalte trusler mot og drev trakassering av fornærmede, idet han ønsket å fortsette overgrepene.
Overtredelser av den art vi her står overfor, må føre til en lengere ubetinget fengselsstraff. Ved straffutmålingen legger lagmannsretten vekt på i skjerpende retning at tiltalte har misbrukt den tillit han hadde som fornærmedes onkel. Tiltalte har føyet sten til byrden for fornærmede ved å true henne til å holde overgrepene for seg selv. Bl.a har han truet med at han - dersom fornærmede røpet overgrepene - ville skyte seg selv, og på en slik måte at det skulle se ut som fornærmede hadde gjort det. Slike trusler må ha vært opprivende for et fra før krenket og forvirret barnesinn. Overgrepene har dessuten vart over lang tid og tidvis med en hyppighet som ytterligere viser tiltaltes hensynløse utnyttelse av sin niese. Fornærmede var i oppveksten noe sosialt isolert, og denne situasjon synes tiltalte å ha utnyttet. Hennes isolasjon ble også forsterket av tiltaltes overgrep.
Det tillegges liten vekt i tiltalte favør at det er gått lang tid siden de straffbare forhold fant sted. Det er ikke tiltaltes fortjeneste at overgrepene tok slutt. Han drev tvertimot trakkassering av fornærmede for å opprettholde den seksuelle forbindelsen. Han fremsatte også slike trusler at fornærmedes terskel for å anmelde overgrepene til politiet ble høyere. Når forholdene først ble anmeldt, ble de imidlertid raskt behandlet og ført for domstolene. Det ligger i disse sakenes natur at det kan ta mange år før den krenkede makter å komme ut med slike opplevelser. Dette er også begrunnelsen for den særlige forlengelse av foreldelsesfristen som i 1998 ble tatt inn i straffeloven §68 hva gjelder overtredelser av §195. Disse momenter underbygger at tidsmomentet i denne saken får liten betydning.
Det er forøvrig ingen formildende forhold i saken.
Straffen settes etter dette til fengsel i to år og seks måneder. Aktor har opplyst at tiltalte tilkommer et vareteksfradrag på én dag.
Saksomkostninger idømmes ikke. Dette under hensyn til at tiltalte vil bli idømt et ikke ubetydelig erstatningsansvar overfor fornærmede.
Erstatningsspørsmålet.
B har krevet erstatning fra tiltalte med inntil kr 120.000 i oppreisningserstatning og kr 16.000 i erstatning for lidt og forventet økonomisk tap.
De tre juridiske dommere - Østgård, Sundquist og Røstad Fløtten - behandler erstatningsspørsmålet og bemerker:
Oppreisningserstatning tilkjennes under henvisning til skadeserstatningsloven §3-5, jfr §3-3. Ansvarsgrunnlaget er ikke bestridt, men tiltalte har anført at beløpet ikke bør settes høyere enn kr 50.000. De juridiske dommere finner at beløpet bør settes til kr 100.000. Det vises til de betraktninger som er fremført under straffutmålingen ovenfor.
Erstatning for økonomisk tap er ikke bestridt, hverken med hensyn til ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng eller tapets størrelse. Kravet er heller ikke foreldet, jfr foreldelsesloven §11. Erstatning tilkjennes derfor med det påståtte beløp kr 16.000. Renter er ikke påstått.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født *.*. 1947, dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ, straffeloven §195 første ledd 2. straffalternativ og straffeloven §196 første ledd, sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 2 - to - år og 6 - seks - måneder. Til fradrag går 1 - én - dag for utholdt varetekt.
2. A, født *.*. 1947, dømmes å betale til B oppreisningserstatning med kr 100.000 - kroneretthundretusen -innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
3. A, født *.*. 1947, dømmes å betale til B erstatning for økonomisk tap med kr 16.000 - kronersekstentusen -innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse
4. Saksomkostninger idømmes ikke.