LH-2001-1012

Instans:	Hålogaland lagmannsrett - Dom
Dato:	2002-03-22
Publisert:	LH-2001-01012
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Nord-Troms herredsrett nr 01-00860 - Hålogaland lagmannsrett LH-2001-01012.
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiadjutant Per Ellef Krokan) mot A, Murmansk, Russland (Forsvarer: Advokat Hallvard Østgård).
Forfatter:	Lagdommer Peter M. Sellæg, rettens formann. Lagdommer Aage Thor Falkanger. Ekstraordinær lagdommer Gaute Gregusson
Lovhenvisninger:	Økonomiske soneloven (1976) §8, §9, Straffeloven (1902) §37c, §48a, §63, Lov om Norges Krigsskaderåd (1951) §8, §4

Saken gjelder inndragning og bot i forbindelse med ulovlig fiske.

Den 15. februar 2001 utferdiget Troms Politidistrikt forelegg mot A 4. Forelegget gikk ut på inndragning av 3.300.000, og betaling av bot på 75.000. Forelegget gjaldt overtredelse av:

Lov om Norges økonomiske sone (NØS) §8,

hvoretter den som forsettelig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter,

jfr lov om NØS §9,

hvoretter det ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov kan inndras fartøy som er brukt ved overtredelsen, og tilbehør, fangst og redskap som er om bord, uansett hvem som er eier. I stedet for tingen kan verdien helt eller delvis inndras hos den skyldige eller den han har handlet på vegne av, eller hos eieren. Det kan bestemmes at panterett og andre rettigheter i ting som inndras helt eller delvis faller bort. Bestemmelsene i straffeloven §37c får tilsvarende anvendelse. Når lovlig og ulovlig fangt er blandet sammen, kan hele fangsten inndras.

jfr lov om NØS §4, jfr forskrift om utlendingers fiske og fangst i NØS §8a

hvoretter fartøy som er gitt tillatelse til fiske og fangst i sonen nord for 62 grader nord tidligst 24 timer og senest 12 timer før fisket i sonen påbegynnes skal sende aktivmelding til Fiskeridirektoratet, og meldingen blant annet skal inneholde opplysninger om fangst om bord på fartøyet ved inngang i sonen i kg rund vekt spesifisert på fiskearter.

jfr lov om NØS §4, jfr forskrift om utlendingers fiske og fangst i NØS §8b)

hvoretter fartøy skal sende ukentlig fangstmelding til Fiskeridirektoratet, og meldingen blant annet skal inneholde opplysninger om fangstkvantum i kg rund vekt spesifisert på fiskearter,

jfr lov om NØS §4, jfr forskrift om utlendingers fiske og fangst i NØS §8c)

hvoretter det når fisket i sonen avsluttes skal sendes passivmelding til Fiskeridirektoratet, og meldingen blant annet skal inneholde opplysninger om fangskvantum i kg rund vekt siden siste fangsmelding spesifisert på fiskearter,

jfr forskift om utlendingers fiske og fangst i NØS §9, første til tredje ledd

hvoretter fiskefartøy skal føre fangsdagbok, fangstdagboken skal føres fortløpende og blant annet inneholde opplysninger om dato og klokkeslett ved begynnelsen av hvert enkelt hal/drag/kast og varigheten av dette. Fangsdagboken skal også inneholde fangst for de enkelte hal/drag/kast, den totale fangst pr dag og fra fiskestart, alt angitt i kg rund vekt og spesifisert på fiskearter.

Fangst i den enkelte hal/drag/kast skal være innført i fangsdagboken senest før neste hal/drag/kast tas om bord.

jfr forskrift om utlendingers fiske og fangst i NØS §13, jfr Fiskeridepartementets vedtak av 16. oktober 2000 om delegasjon av kompetanse til å fastsette årlige reguleringsforskrifter etter inngåelse av kvoteavtaler med andre land, jfr forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i NØS og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2001 §1,

Som oppstiller et generelt forbud mot å drive fiske og fangst i NØS for fartøyer som fører russisk flagg,

jfr forskriftens §2,

hvoretter fartøyer som fører russisk flagg uten hensyn til forbudet i §1 har adgang til å fiske til sammen for flåten inntil 5.000 tonn sei som bifangst,

jfr forskriftens §6

hvor det spesifiseres at sei som nevnt i §2 bare kan fanges som bifangst i fisket etter torsk og hyse, og hvor det ved fiske etter arter som nevnt er adgang til å ha inntil 25% bifangst av sei i vekt ved de enkelte fangster og av landet fangst.

Felles grunnlag for ovenstående er følgende forhold:

Ved inngang NØS fra Fiskerivernsonen rundt Svalbard, sendte fartøyet aktivmelding til Fiskeridirektoratet i Bergen, hvor

- samlet mengde torsk om bord var oppgitt å være 502.264 kg, mens reell fangst om bord utgjorde 577.601 kg, en samlet underrapportering på 75.337 kg

- samlet mengde hyse om bord var oppgitt å være 96.026 kg, mens reell fangst var 58.286 kg, en samlet overrapportering på 37.740 kg

- samlet mengde blåkveite var oppgitt å være 64.617 kg, mens reell fangst var 66.414, en samlet underrapportering på 1.797 kg.

Under fiske i NØS i tidsrommet 07.01.01 til 14.01.01 ble fangstdagboken ikke korrekt ført, ved at det i flere hal ble gitt uriktige oppgaver over fangsten. Blant annet ble kvantum ombordført sei i vesentlig utstrekning ført på andre hal enn de som fisken i virkeligheten stammet fra. Det ble også ført til sammen 44.589 kg torsk og 1.797 kg blåkveite som i virkeligheten stammet fra hal foretatt i Fiskerivernsonen rundt Svalbard, men som der ikke var ført i fangsdagbok. Til sammen 6.992 kg hyse ble ikke ført i fangstdagbok overhodet under fiske i NØS.

Det ble også ved flere anledninger fisket direkte etter sei, uten at fartøyet hadde kvote for slikt fiske, samt at flesteparten av de øvrige hal inneholdt vesentlig for store bifangster av sei. Til sammen ble det under fartøyets fiske i NØS fanget 128.212 kg sei. Samlet bifangst av sei utgjorde til sammen 64.89% av den totale fangsten i sonen.

Videre unnlot man å føre et hal, foretatt den 14.01.01, i fangsdagboken.

Under fiske i NØS den 8. januar 2001 og ved avslutning av fisket den 14. januar 2001 ble det sendt passivmelding/fangstmeldinger til Fiskeridirektoratet hvor

- samlet mengde torsk fanget i NØS var oppgitt å være 107.451 kg, mens reell fangst var 62.862 kg, en samlet overrapportering på 44.589 kg,

- det ikke var oppgitt fangst av hyse i sonen, mens reell fangst var 6.992 kg, en samlet underrapportering på 6.992 kg,

- samlet mengde blåkveite fanget i NØS var oppgitt å være 1.959 kg, mens reell fangst var 162 kg, en samlet overrapportering på 1.797 kg.

Forelegget ble ikke vedtatt, og saken ble sendt til Nord-Troms herredsrett for pådømmelse.

Nord-Troms herredsrett avsa 16.juli 2001 dom med slik domsslutning:

1. A 4, Murmansk, Russland, dømmes for overtredelse av Lov om Norges økonomiske sone (NØS) §8, jfr forskrift om utlendingers fiske og fangst i NØS §8a),

lov om Norges økonomiske sone (NØS) §8, jfr forskrift om utlendingers fiske og fangst i NØS §8b),

lov om Norges økonomiske sone (NØS) §8, jfr forskrift om utlendingers fiske og fangst i NØS §8c),

lov om Norges økonomiske sone (NØS) §8, jfr forskrift om utlendingers fiske og fangst i NØS §9, første til tredje ledd og

lov om Norges økonomiske sone (NØS) §8, jfr forskrift om utlendingers fiske og fangst i NØS §13, jfr Fiskeridepartementets vedtak av 16. oktober 2000 om delegasjon av kompetanse til å fastsette årlige reguleringsforskrifter etter inngåelse av kvoteavtaler med andre land, jfr forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i NØS og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2001 §1, jfr §2 jfr §6,

sammenholdt med straffeloven §48a og §63 første ledd, til en bot stor kr 75.000 - - syttifemtusen--.

2. A 4, Murmansk, Russland, dømmes for overtredelse

av lov om Norges økonomiske sone (NØS) §9, jfr forskrift om utlendingers fiske og fangst i NØS §8a),

lov om Norges Økonomiske sone (NØS) §9 jfr forskrift om utlendingers fiske og fangst i NØS §8b),

lov om Norges økonomisk sone (NØS) §9, jfr forskrift om utlendingers fiske og fangst i NØS §8c),

lov om Norges økonomiske sone (NØS) §9, jfr forskrift om utlendingers fiske og fangst i NØS §9, første til tredje ledd og

lov om Norges økonomiske sone (NØS) §9, jfr forskrift om utlendingers fiske og fangst i NØS §13 jfr Fiskeridepartementets vedtak av 16.oktober 2000 om delegasjon av kompetanse til å fastsette årlige reguleringsforskrifter etter inngåelse av kvoteavtaler med andre land, jfr forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i NØS og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2001 §1, jfr §2 jfr §6 til inndragning av kr 3.000.000,- -tremillioner-.

3. A 4, Murmansk, Russland, dømmes til å betale kr 10.000.- - titusen- i saksomkostninger til det offentlige.

Saksforholdet fremgår av dommen.

A 4 har i rett tid anket dommen. Anken retter seg mot bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og straffutmålingen.

Ved Hålogaland lagmannsretts beslutning av 12 november 2002 ble anken over straffutmålingen henvist til ankeforhandling, mens anken over skyldspørsmålet ble nektet fremmet.

Ankeforhandling ble holdt i Tromsø 6-8 mars 2002. Viseadministrerende direktør B møtte på vegne av rederiet og avga forklaring. Det ble avhørt ett vitne og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

Aktor la ned slik påstand:

1. I herredsrettens dom gjøres den endring at inndragningen settes til 3.300.00 kr.

2. A 4 dømmes til å betale sakens omkostninger for lagmannsretten, fastsatt etter rettens skjønn.

Forsvarer la ned påstand om at rederiet skulle anses på mildeste måte.

Lagmannsretten skal bemerke:

Lov om Norges økonomiske sone §9 lyder slik:

«Ved overtredelse av bestemmelse gitt i eller medhold av denne lov kan inndras fartøy som er brukt ved overtredelsen, og tilbehør, fangst og redskap som er om bord, uansett hvem som er eier. I stedet for tingen kan verdien helt eller delvis inndras hos den skyldige eller hos den han har handlet på vegne av, eller hos eieren. Det kan bestemmes at panterett og andre rettigheter i ting som inndras helt eller delvis faller bort. Bestemmelsen i straffelovens §37c får tilsvarende anvendelse. Når lovlig eller ulovlig fangst er blandet sammen, kan hele fangsten inndras.»

Ved fastsettelsen av inndragningsbeløpet er det vanskelig å operere med en standardisert regel. Størrelsen på inndragningsbeløpet vil nødvendigvis måtte bero på en helhetsvurdering, der det er særlig naturlig å ta hensyn til hvilken type overtredelse det er tale om, subjektiv skyld, vinningsmuligheter, verdien av fangsten ombord, oppdagelsesrisiko og virkningene av typen overtredelse i et videre perspektiv. Det foreligger ikke noen entydig retts- eller foreleggspraksis. Materialet som er fremlagt for lagmannsretten, kan imidlertid tyde på at foreleggspraksis er betydelig strengere overfor russiske rederier enn norske.

A 4 er hjemmehørende i Murmansk. Rederiet har ifølge Bs forklaring, som retten legger til grunn, alminnelig god økonomi og driver trålfiske i havområdene utenfor Russland og Norge med tre fartøyer. Det største av dem er fabrikktråleren MV C, som denne saken gjelder. MV C er 46 meter lang og drives med et mannskap på ca 35, hvorav 3-4 er nordmenn og resten russere. Fangsten produseres og fryses ombord.

MV C tilhører et kypriotisk rederi, som det står norske interesser bak. A 4 inngikk 5. april 2000 leasingkontrakt med det kypriotiske rederiet, hvoretter skipet leases for seks år fra nevnte dato. Leasingavgiften er etter kontraktens punkt 10 satt til 1.708.333 norske kroner pr mnd, hvorav 1.041.662 kroner er nedbetaling og 651.292 kroner er renter. Etter punkt 25 kan A 4 overta skipet vederlagsfritt ved utløpet av leasingperioden.

Russland har en totalkvote på torsk og hyse i norske farvann. Denne kvoten fordeles årlig mellom de enkelte russiske rederier, dels ved ordinært salg, dels ved auksjon. Systemet er altså ikke - som i Norge - at kvotene er knyttet til fartøyene.

Russland har ingen kvote på sei eller blåkveite i norsk økonomisk sone. Disse artene kan bare fanges av russiske fartøyer som bifangst ved fiske etter torsk og hyse. For sei er det bare tillatt med 25% bifangst pr hal og ved landing.

Frem til og med 6. januar 2001 fisket MV C i vernesonen rundt Svalbard. Samme dato ca kl 1600 forflyttet fartøyet seg inn i norsk økonomisk sone. Aktivmelding ble i denne forbindelse sendt - slik reglene påbyr - til Fiskeridirektoratet. I aktivmeldingen ble det opplyst at fartøyet hadde ombord blant annet 502.264 kg torsk, 96.026 kg hyse, 64.607 kg blåkveite, hvilket var i overensstemmelse med fangstdagboken.

MV C påbegynte om morgenen 7. januar 2001 fiske i området rundt Fugløybanken i norsk økonomisk sone. Den 9. januar 2001 ble kystvakten kjent med at norske fartøyer - som hadde seikvote i tillegg til adgang til 25% bifangst - forlot området rundt Fugløybanken fordi det var for mye sei i sjøen. Flere russiske fartøyer fortsatte imidlertid fisket i området, til tross for at russiske fartøyer som nevnt ikke har egen seikvote, men bare rett til 25% bifangst. Kapteinen på KV Tromsø bestemte seg derfor for å inspisere de russiske fartøyene, blant annet MV C. Natt til 10. januar 2001 oppbragte han MV C for å foreta inspeksjon. På grunn av andre gjøremål måtte imidlertid inspeksjonen avbrytes.

Den 12. februar 2001 besluttet Kystvakten å se nærmere på saken, og inspektører fra KV Tromsø oppbragte MV C og gikk ombord. Under inspeksjonen ble det fattet mistanke om ulovlig fiske og uriktig føring av fangstdagbok i perioden fra 29. desember 2000 til og med 13. januar 2001. I tillegg til fangstdagboken ble det funnet en kladdebok til fangstdagboken og flere produksjonsjournaler - hvorav den ene hadde flere håndskrevne anmerkninger som tydet på at fangstdagboken var systematisk uriktig ført. Inspektørene beslagla de nevnte dokumentene, og de er fremlagt for herredsretten og lagmannsretten.

Sammenholder man fangstdagboken med de øvrige nevnte dokumentene, er det bevist utover enhver rimelig tvil at den ansvarlige på MV C fra og med 29. desember 2000 til fisket opphørte 13. januar 2001 systematisk har ført fangstdagboken uriktig, slik herredsretten har beskrevet. Ved inngangen til norsk økonomisk sone hadde MV C altså reelt sett ca 577.601 kg torsk, 58.286 kg hyse og 66.414 kg blåkveite ombord, ikke 502.264 kg torsk, 96.026 kg hyse eller 64.607 kg blåkveite som det sto i fangsdagboken. Det skjedde altså en underrapportering av torsk med ca 75.337 kg og av blåkveite med 1.797 kg, samt en overrapportering av hyse med 37.740 kg.

Det er på det rene at denne feilføringen i fangstdagboken var forsettlig. Underrapportering av torsk ble foretatt i den hensikt å øke muligheten for bifangst av sei i norsk økonomisk sone. Som nevnt har russiske fartøyer bare adgang til å ta sei som bifangst, og adgangen er begrenset til 25% pr hal. Ved å gi inntrykk av at mer fisk ble fanget i norsk økonomisk sone enn det som reelt sett var tilfelle, kunne seifangsten økes betydelig. Overrapporteringen av hyse skjedde i den hensikt å sørge for best mulig balanse mellom reell og oppgitt totalvekt av fangst.

Ved å sammenholde fangstdagboken og de øvrige beslaglagte dokumenter, er det videre på det rene at fordelingen av torsk og sei på de enkelte hal i norsk økonomisk sone ble uriktig ført i fangstdagboken i perioden 7.-13. januar 2001, slik herredsretten har beskrevet. Den uriktige føring skjedde i den hensikt å gi inntrykk av å tilfredstille kravene om maksimalt 25% bifangst av sei pr hal. Enkeltstående hal med større andel av sei må etter reglene tolereres, forutsatt at fartøyet ikke fortsetter å fiske i det samme området, jfr aktsomhetskravet i Lov om Norges økonomiske sone §8. Ved å korrigere de enkelt hal, slik at store deler av seien ble ført på noen få hal og resten fordelt på de andre halene, prøvde de ansvarlige på MV C å gi inntrykk av at reglene om maksimalt 25% bifangst av sei ble overholdt. Det er en kjensgjerning at en overveiende andel av de hal som ble foretatt, inneholdt mer enn 25% sei. For hele fisket i norsk økonomisk sone utgjorde seien 64,89% av total fangst.

Selv om seien ikke ga samme pris som torsken, var den av stor økonomisk betydning for det russiske rederiet. Dette har sammenheng med at rederiet betalte relativt mye for torskekvoten, mens bifangst av sei skjedde uten særskilt kvote og var derved forbundet med lave utgifter.

Underrapporteringen av torsk og blåkveite ved passering inn i norsk økonomisk sone gjaldt en verdi - beregnet ut fra Råfisklagets dagjeldende minstepriser - på ca 800.000 kr. Fangsten i norsk økonomisk sone i tidsrommet 7.-13. januar 2001 utgjorde - beregnet ut fra faktisk salgspris - ca 1.4 millioner kr. Av de hal som ble foretatt i norsk økonomisk sone, kan det ikke utelukkes at enkelte var lovlig. Det er imidlertid i ettertid ikke mulig å ta standpunkt til lovligheten av de enkelte halene. Dette gjelder også de halene som ble foretatt de siste to dagene før fisket ble avsluttet. Lagmannsretten finner derfor at man ved avgjørelsen av inndragning må legge til grunn verdien av den totale fangsten i perioden 7.-13. januar 2001, jfr Lov om Norges økonomisk sone §9 siste setning og Rt-1991-732. Til sammen var det derfor en fangstverdi på ca 2.2 millioner kr som direkte refererte seg til de straffbare forhold.

Slik lagmannsretten ser det, er det i den foreliggende sak naturlig at inndragningsbeløpet settes lik denne fangsverdien, dvs til 2.2 millioner kr.

Lagmannsretten har i liten grad tatt hensyn til at MV C etter inspeksjonen ble beordret til Tromsø, hvor fartøyet ble liggende i fem dager. Denne arrestasjonen medførte angivelig tapte nettoinntekter på 45.000 USD pr dag, samtidig som det angivelig påløp utgifter på 12.000 USD pr dag. Begge deler er påregnelige konsekvenser av de straffbare handlinger som er begått.

Etter Lov om Norges økonomiske sone §8 straffes overtredelsene med bøter.

Ved fastsettelsen av boten må det tas hensyn til inndragningsbeløpet. Det kan argumenteres med at boten burde økes noe for å oppnå en allmennpreventiv effekt. Den systematiske feilføring avslører et fast forbrytersk forsett, og virksomheten er utpreget samfunnsskadelig. Spørsmålet om botens størrelse var imidlertid i liten grad gjenstand for fokus under ankeforhandlingen. Lagmannsretten finner på denne bakgrunn at boten på 75.000 kr bør bli stående. Straffeloven §63 første ledd er anvendt.

Anken har ført delvis frem, og det er ikke grunnlag for å tilkjenne det offentlige saksomkostninger.

Dommen er enstemmig.

Slutning:

I herredsrettens dom gjøres den endring at inndragningen settes til 2.2 millioner kr. For øvrig gjøres det ingen endringer i herredsrettens dom.