LH-2001-138
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-05-04 |
| Publisert: | LH-2001-00138 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Salten forhørsrett nr 00-1583 - Hålogaland lagmannsrett LH-2001-00138. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-2001-00747. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Førstestatsadvokat Geir Fornebo) mot A (Forsvarer: Advokatfullmektig Harald Johannesen). |
| Forfatter: | Lagdommer Kjell Martin Haug, rettens formann. Ekstraordinær lagdommer Gaute Gregusson. Sorenskriver Ingrid Lillevik. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §28, §62, Straffeprosessloven (1981) §248, §321, §325, §344, §44, §46 |
Domfelte A er født *.*..77 og bor i - - -veien 7 A, X. Han har hatt en del tilfeldige og kortvarige arbeidsoppdrag. Fra januar 2000 til medio april 2001 har han gått arbeidsledig, men er nå ansatt som ekspeditør hos - - -, X. Han oppgir sin inntekt til ca kr . 10.000 brutto pr. mnd. Han har ingen formue, og oppgir sin gjeld - i form av studielån - til ca kr 150.000. Han er enslig, og uten forsørgelsesbyrde.
Statsadvokaten i Nordland utferdiget 19.12.00 siktelse mot ham for overtredelse av
I straffeloven §162, første og annet ledd
for ulovlig å ha ervervet, oppbevart eller overdratt narkotika, og overtredelsen er grov på grunn av kvantum.
Grunnlaget er følgende forhold:
I tidsrommet 21-22 november 2000 oppbevarte han ca 8 kg cannabisharpiks i en Audi personbil med registreringsnummer - - - - under en kjøretur fra Oslo-området til Mo i Rana. Han overleverte der ca 1 kg av stoffet til en annen, og fraktet det øvrige med seg i bilen til Y.
II straffeloven §162, første ledd, jf fjerde ledd.
for uaktsomt å ha ervervet, oppbevart eller overdratt narkotika.
Grunnlaget er følgende forhold:
Ved samme anledning som nevnt under post 1, oppbevarte han ca 27 gram kokain i bilen under kjøreturen frem til Y.
Straffeloven §62, første ledd gis anvendelse.
Saken ble samme dag oversendt Salten forhørsrett med anmodning om rettslig avhør og mulig pådømmelse, jf. straffeprosessloven §248. Siktede møtte i forhørsretten 20.12.00 og avga en uforbeholden tilståelse i samsvar med siktelsen. Også de øvrige vilkår for summarisk pådømmelse forelå, og forhørsretten avsa dom samme dag, 20.12.00, med slik slutning:
«A, f *.*..77 dømmes for overtredelse av strl §162 første ledd jfr annet ledd og §162 første ledd jf. fjerde ledd til en straff av fengsel i 3 - tre - år. Til fradrag kommer 29 - tjueni - dager for utholdt varetekt til og med 20. desember d.å.»
Det bemerkes at dommen og domsslutningen mangler henvisning til straffeloven §62 første ledd, men det legges til grunn at bestemmelsen er anvendt. Lagmannsretten har i medhold av straffeprosessloven §44 rettet domsslutningen i forhørsrettens originale rettsbok. Forhørsretten forutsettes å gå fram i samsvar med §46 annet og tredje ledd.
A har i rett tid påanket dommen til Hålogaland lagmannsrett for så vidt angår straffutmålingen. Ved lagmannsrettens beslutning av 26 januar 2001 ble anken henvist til ankebehandling, jf. straffeprosessloven §325 jf. §321 tredje ledd.
Ankeforhandling er holdt i Bodø idag. Domfelte møtte og forklarte seg. Om forhandlingene vises til rettsboken.
Domfelte ved forsvareren har anført at forhørsrettens fastsettelse av straffen til fengsel i 3 år er vesentlig for streng, saksforholdet tatt i betraktning. Det er vist til Høyesteretts avgjørelser i Rt-2000-1843 og Rt-1992-211, samt til en rekke dommer fra første og annen instans. Han har bedt domfelte ansett på mildeste måte.
Aktor har påstått anken forkastet. Han har vist til Rt-1997-1309 og Rt-1999-5.
Lagmannsretten bemerker:
Domfelte er i forhørsretten - i samsvar med sin erkjennelse - funnet skyldig i forsettlig å ha fraktet ca 8 kg hasj fra Oslo og nordover, samt iallfall uaktsomt å ha brakt med seg 27 gram kokain ved samme anledning. Forhørsretten la til grunn at domfelte ut fra personlig profittmotiv opptrådte som kurér vitende om spredningsfaren, og at han var et nødvendig ledd i distribusjonsapparatet. Forhørsretten la ved straffutmålingen for øvrig vekt på at
«....siktede ikke har tilstått mer enn det han ut fra sakens beviser forøvrig ville blitt domfelt for. Han har ikke medvirket til å avdekke oppdragsgiver eller andre impliserte i saken. Retten finner ikke at det foreligger særlige formildende omstendigheter i denne kurérsaken. Saken er ikke gammel og det foreligger heller ikke særlige personlige forhold hos siktede som skulle tilsi en mildere straff enn normalt».
Domfelte er i 1998 bøtelagt for overtredelse av straffeloven §162 første ledd, jf fjerde ledd.
I forkant av forhørsrettsbehandlingen av saken ble det foretatt personundersøkelse av A med sikte på eventuell dom på samfunnstjeneste. En slik mulig reaksjonsform er ikke eksplisitt fulgt opp av forsvareren under ankeforhandlingen, på annen måte enn at en generell anførsel om det kan sies å ligge i den nedlagte påstand. Lagmannsretten bemerker på denne bakgrunn og for ordens skyld at det i dette tilfellet ikke foreligger forhold som tilsier at straffereaksjonen kan avgjøres i form av dom på samfunnstjeneste, jf. straffeloven §28 første ledd, 2. og 3. punktum.
For øvrig bemerkes om straffutmålingen:
Det straffbare forhold er i loven rubrisert som «almenfarlig forbrytelse» under straffelovens kap. l4, og handlingen under siktelsens post I er ut fra det aktuelle kvantum «grov». Tiltaltes forsett omfattet det samlede kvantum.
Som det fremgår av forhørsrettens dom, og uttrykkelig bekreftet av domfelte under ankeforhandlingen, har han ikke villet erkjenne eller opplyse mer enn han ut fra bevissituasjonen for øvrig ville blitt domfelt for uavhengig av erkjennelsen.
Domfelte tok selv initiativ i forhold til bakmannen i Oslo, og meldte seg villig til å frakte partiet nordover. Flyreisen fra X til Oslo den 20.11.00, og returreisen med bil dagen etter, ble utelukkende foretatt i forbrytersk hensikt, og med egen profitt for øye. Han forsto at hasjpartiet på ca 8 kg var beregnet på videresalg. Han var klar over spredningspotensialet og smitteeffekten. Verdien av narkotikapartiet på gatenivå antas å ha ligget på ca kr 500.000.
Lagmannsretten er enig med forhørsretten i at det ikke foreligger formildende omstendigheter i saken. Man tiltrer forhørsrettens straffutmålingspremisser.
Den utmålte straff på 3 års fengsel anses passelig. Det vises for øvrig til straffeprosessloven §344.
Anken vil etter dette bli forkastet.
Det er ikke nedlagt påstand om saksomkostninger, og lagmannsretten finner etter omstendighetene ikke grunnlag for å idømme domfelte saksomkostninger.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Anken forkastes.