LH-2001-300
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2002-05-31 |
| Publisert: | LH-2001-00300 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Vardø herredsrett - Hålogaland lagmannsrett LH-2001-00300. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiadjutant Anne Cecilie Dessarud) mot A (Forsvarer: Advokat Jan E. Strand). |
| Forfatter: | Lagdommer Inger Lyng, rettens formann. Lagdommer Helge Nilsen. Lagdommer Thore Rønning. 4 i lagretteutvalg |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §64, §227, §228, §229, §291, §326, §63, Straffeprosessloven (1981) §348 |
Vardø herredsrett avsa 24 januar 2001 dom med slik slutning:
«1. A, født *.*. 1967, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd, jf. femte ledd, en overtredelse av straffeloven §291 første ledd jf. annet ledd og straffeloven §326 nr. 2, alt sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd, til fengsel i 10 - ti - måneder. Til fradrag kommer 13 - tretten - dager for utholdt varetekt.
2. A frifinnes for overtredelse av straffeloven §227 første straffalternativ og en overtredelse av straffeloven §291 første ledd jf. annet ledd.»
A har påanket dommen. Anken gjaldt bevisbedømmelsen under skyldsspørsmålet, straffutmålingen, samt saksbehandlingen.
Hålogaland lagmannsrett besluttet 23. mars 2001 å fremme anken. Under ankeforberedelsen frafalt A anken for så vidt gjaldt domfellelse for overtredelse av straffeloven §291 og §326 nr 2..
Ved tiltalebeslutning 5. juni 2001 satte statsadvokatene i Troms og Finnmark A under tiltale ved Hålogaland lagmannsrett for overtredelse av:
« straffeloven §162 første og annet ledd jf. femte ledd
for ulovlig å ha oppbevart narkotika og overtredelsen er grov idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvamtumet og overtredelsens karakter, eller medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirknig til dette:
Onsdag 28. april 1999 ca kl 14.35 i arresten ved Trondheim politidistrikt oppbevarte han 56,428 gram amfetamin i sin truse.»
Ankeforhandling ble holdt i Tromsø 30. og 31. mai 2002. Lagretten ble forelagt et hovedspørsmål og et tilleggspørsmål utformet i samsvar med tiltalebeslutningen. Spørsmålene ble besvart bekreftende, og lagmannsretten har lagt kjennelsen til grunn.
Lagmannsretten skal bemerke:
A er dømt for forsettlig oppbevaring av vel 56 gram amfetamin med en styrkegrad på 83%. Han hadde gjemt amfetaminen i sin truse, og dette ble oppdaget da han ble inkvirert på politistasjonen etter pågripelse på et hotellrom i Trondheim.
I følge As forklaring hadde han fått amfetaminen overlatt til seg på hotellrommet av en person han hadde truffet i Trondheim sentrum. A hadde selv tatt kontakt med vedkommende med forespørsel om å få kjøpe hasjisj. Vedkommende hadde brakt amfetaminen med seg til As rom og der bedt A om å oppbevare stoffet for ham, mens vedkommende skulle ut en snartur for å hente en sprøyte. Stoffet skulle deretter leveres tilbake. Da det banket på, stakk A amfetaminen, som var emballert i en plastpose, ned i trusen før han åpnet døra. Det var politiet som banket på, og han ble umiddelbart pågrepet. A var da alene på sitt rom. Det har ikke lyktes å bringe den andre personens identitet på det rene. Vedkommende var ikke blitt observert på hotellet.
Lagmannsretten finner at det kan reises spørsmål ved riktigheten av det A har forklart. Ut fra forklaringen legger lagmannsretten, uansett sannhetsgehalten, til grunn at A oppbevarte et parti amfetamin for en person han visste var selger av narkotika. A har opplyst at han, med unntak av en eller to ganger tidligere, ikke selv brukte amfetamin, men han skulle innta en dose fra partiet som han oppbevarte.
56 gram amfetamin representerer et betydelig kvantum og med en styrkegrad på 83% er dette tilnærmet ren amfetamin. Dette innebærer en betydelig spredningsfare. Det dreier seg om så vidt store mengder amfetamin at lagmannsretten finner at det ut fra almenpreventive hensyn må reageres med en lengre ubetinget fengselsstraff.
Det skal i medhold av straffeprosessloven §348 utmåles en felles straff som omfatter det forhold A nå er funnet skyldig i og de forhold som er rettskraftig avgjort ved Vardø herredsretts dom av 24. januar 2001 - overtredelse av straffeloven §291, skadeverk, og §326 nr 2, forulemping av polititjenestemann. Forholdene ble begått henholdsvis 12. august 2000 og 16. juni 2000. Straffeloven §63 annet ledd kommer til anvendelse for disse forholds vedkommende.
A er tidligere straffedømt en rekke ganger, også for narkotikaforbrytelser.
Ved Vardø herredsretts dom av 8. juni 2001 ble A dømt for overtredelse av straffeloven §229, §228 og §291. Forholdene ble begått i perioden fra 12. januar til 9. april 2001. Dommen er rettskraftig og delvis sont. Lagmannsretten finner det imidlertid straffskjerpende ved utmåling av straff i nærværende sak at han kort tid etter dommen av 24. januar 2001 begikk alvorlig kriminalitet ved overtredelse av straffeloven §229.
Aktor har opplyst at A er under etterforskning for nye forhold, begått i perioden fra 16. juni 2000 til 17. april 2002, herunder overtredelse av narkotikalovgivningen. Han ble den 7. mars 2002 satt under tiltale for overtredelse av straffeloven §162 første ledd for 21. mai 2001 å ha oppbevart vel 54 gram hasjisj. A har selv opplyst å ha brukt hasjisj i mai 2002.
Det forhold A nå dømmes for fant sted i april 1999. Det forelå allerede 6. mai 1999 en uforbeholden tilståelse. Ytterligere etterforskningsskritt er ikke opplyst. Saken ble første gang sendt til forhørsrettspådømmelse den 13. januar 2000 uten at årsaken til tidsforløpet var opplyst. Det lyktes da ikke å få tak i A. Saken ble sendt inn på nytt den 15. august 2000. Saken ble først pådømt 24. januar 2001. Vilkårene for forhørsrettspådømmelse var ikke lenger var til stede, da A hadde trukket tilståelsen.
Ankesaken kom inn til lagmannsretten den 23. mars 2001. Før hovedforhandlingen, som første gang var berammet til 17. september 2001, besluttet lagmannsretten å iverksette fullstendig judisiell observasjon av tiltalte med henblikk på å vurdere strafferettslig tilregnelighet. Den judisielle observasjon forelå 25. februar 2002. Hovedforhandling i lagmannsretten, som var berammet til 7. mars 2002, måtte utsettes da tiltalte ble akutt syk.
Det har således gått mer enn tre år siden forholdet ble begått. Tidsforløpet kan i liten utstrekning lastes tiltalte. Det må hovedsakelig tilskrives påtalemyndigheten at saken ikke har vært drevet frem med tilstrekkelig hurtighet.
I utgangspunktet skal tidsforløpet få betydning for straffutmålingen. I den aktuelle saken finner lagmannsretten ikke å kunne vektlegge dette i særlig grad. Tiltalte har utvist alvorlig kriminell aktivitet i tidsrommet etter 28. april 1999. At han har vært under strafforfølgning har ikke avholdt han fra å begå nye, tildels alvorlige straffbare handlinger. På grunn av tiltaltes kriminelle aktivitet i perioden etter 28. april 1999, er tidsforløpets betydning svekket i denne saken.
På bakgrunn av at tiltalte den 8. juni 2001 ble dømt til en straff av fengsel i 5 måneder for forhold som ble begått i perioden etter den påankede dom, har lagmannsretten vurdert om prinsippet i straffeloven §64 første ledd kommer til anvendelse.
Det fremgår av kjennelse inntatt i Rt-2001-1606 at skjæringspunktet ved anvendelsen av denne bestemmelse er domsavsigelsen i førsteinstansen. Dersom underrettens dom blir påanket, og tiltalte forgår seg på nytt, kommer §64 første ledd ikke til anvendelse. Det fremgår videre at dette må gjelde uten hensyn til hvilken sak som blir pådømt først. Men på samme måte som i tilfeller hvor domfelte gjør seg skyldig i en straffbar handling etter at en tidligere straffedom er blitt rettskraftig, må det ved straffutmålingen i slike tilfeller tas et visst hensyn til den samlede soningstid.
De rettsoppnevnte sakkyndige har kommet til at A oppfyller de diagnostiske kriterier for tilstanden F60.1 Paranoid personlighetsforstyrrelse, « ved at han oppviser uvanlig stor følsomhet overfor nederlag og avvisning, har en uttalt mistenksomhet og vedvarende tendens til å forvrenge og feiltolke andre personers nøytrale eller vennlige handlinger som fiendtlige, fremstår kamppreget, har tendens til å overdrive egen persons betydning og har en opptatthet av ubekreftede konspiratoriske forklaringer på hendelser som angår pasienten direkte.»
De sakkyndige fant også at A oppfylte de diagnostiske kriterier for tilstanden F 60.2 Dyssosial personlighetsforstyrrelse, «ved at han fremstår med en markert og vedvarende ansvarsløs holdning og ignorering av sosiale normer, regler og forpliktelser, har en manglende evne til å opprettholde varige forhold, men er uten vansker med å etablere slike, har en meget lav toleranse for frustrasjon, lav terskel for aggressive utbrudd inklusive voldsbruk, har manglende evne til å oppleve skyldfølelse eller til å lære av erfaringer, særlig straff, og har en markert tendens til å gi andre skylden eller å rasjonalisere den adferd som har brakt ham i konflikt med samfunnet.»
Rehabiliteringshensyn ses ikke å foreligge, selv om tiltalte hevder å ha en betydelig bedre livssituasjon nå enn tidligere. Endringene i hans situasjon kan ifølge tiltalte tilskrives at han i februar 2002 ble frelst og nå er aktiv i pinsemenigheten i Vardø. A har ikke arbeid og han har ikke konkrete planer for å komme i arbeid. Fremtidsutsiktene synes på bakgrunn av hans tidligere livsførsel som noe usikre.
Lagmannsretten finner at straffen passende kan settes til fengsel i 10 måneder som påstått av aktor. Hensynet til det lange tidsforløpet tilsier alt i alt varsomhet med strengere straff. Til fradrag i dommen går 14 - fjorten dager for utholdt varetekt.
Ut fra hensynet til tiltaltes økonomi idømmes ikke saksomkostninger.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født *.*. 1967, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd, jf femte ledd, samt for de forhold han er rettskraftig domfelt for ved Vardø herredsretts dom av 24. januar 2001, jf straffeloven §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 10 - ti - måneder.
Til fradrag i straffen kommer 14 - fjorten - dager for utholdt varetekt.
2. Saksomkostninger idømmes ikke.