LH-2001-413
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-11-13 |
| Publisert: | LH-2001-00413 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nord-Troms herredsrett nr 01-00133 - Hålogaland lagmannsrett LH-2001-00413 og LH-2001-00414. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-2002-00345. |
| Parter: | Sak 01-413: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiadjutant Ole B Sæverud) mot Murmansk Trawl Fleet v/kaptein A, Murmansk, Russland. Sak 01-414: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiadjutant Ole B Sæverud) mot Kaptein A, Murmansk, Russland (Forsvarer: Advokat Hallvard Østgård). |
| Forfatter: | Lagdommer Nils Asbjørn Engstad. Ekstraordinær lagdommer Gaute Gregusson. Sorenskriver Øystein Knudsen. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Økonomiske soneloven (1976) §4, §8, §9, Straffeloven (1902) §1, §27, §37, §37c, §63, §4a, Straffeprosessloven (1981) §268, §332, §345, §38, §436, LOV-1982-10-10, Saltvannsfiskeloven (1983), LOV-1996-07-19-57 |
Troms politidistrikt utferdiget 11. januar 2001 forelegg mot kaptein A, f *.*. 51, - - -, Murmansk, Russland, i det han ble siktet for overtredelse av
I
Lov om norsk økonomisk sone §8,
som setter straff for den som forsettelig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av loven, eller medvirker til dette.
Jf. Lov om norsk økomomisk sone §4a,
hvoretter Kongen kan gi forskrifter om fiske og fangst i den økonomiske sonen, herunder om største tillatte fangstmengde og fangstinnsats, samlet eller for bestemte fiskeslag og bestemte områder.
Jf. Forskrift om utlendingers fiske og fangst i norges økonomiske sone, av 13. mai 1977 §9, fastsatt ved Kgl.res. 16 desember 1977 og 13. mai 1977,
hvoretter et fiskefartøy skal føre fangstdagbok. Fangstdagdagboken skal føres fortløpende og skal inneholde opplysninger om redskapstype og materiale i redskapet. Videre skal fangstdagboken inneholde opplysninger om dato og klokkeslett ved begynnelsen av hvert enkelt hal/kast og posisjon angitt i lengde og bredde (grader og minutt) ved begynnelsen og slutten av hvert enkelt hal/drag/kast og varigheten av dette. Fangstdagboken skal også inneholde fangst for de enkelte hal/drag/kast, den totale fangst pr. dag og fra fiskestart, levering av fangst til andre fartøy og mottatt fangst til fordeling eller transport, alt angitt i kg. rund vekt og spesifisert på fiskearter. Fangst i det enkelte hal/drag/kast skal være innført i fangstdagboken senest før neste hal/drag/kast tas om bord. Det er adgang til å korrigere fangstanslagene etter døgnets siste hal/kast. Slik korrigering skal foretas før innføringen av første hal/kast neste døgn og før eventuell sending av passivmelding.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Tirsdag 9. og onsdag 10. januar 2001, som kaptein på tråleren Anatoliy Gugunov under fiske på Nordvestbanken i norsk økonomisk sone førte han uriktig fangstsammensetningen av 7 trålhal. For trålhalene angitt som nr. 28-33 førte han en bifangst av sei på 25% på alle halene, med en fangst på til sammen 5500 kg, til tross for at bifangsten i realiteten var høyere. For hal 34, utført i det kystvaktskipet KV Tromsø ankom området, førte han opp fangst av 9125 kg sei som utgjorde en bifangst på 73%, og skiftet deretter felt.
II
Lov om norsk økonomisk sone §8,
som setter straff for den som forsettelig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av loven, eller medvirket til dette.
Jf. Lov om norsk økonomisk sone §4a,
hvoretter Kongen kan gi forskrifter om fiske og fangst i den økonomiske sonen, herunder om største tillatte fangstmengde og fangstinnsats, samlet eller for bestemte fiskeslag og bestemte områder.
Jf. forskrift om utlendingers fiske og fangst i norges økonomiske sone §13,
hvoretter Kongens myndighet etter §4 i økonomisk soneloven delegeres til Fiskeridirektoratet.
Jf. forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i norsk økonomisk sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2001 §6 annet ledd, fastsatt av Fiskeridirektoratet 20. desember 2000
hvoretter det ved fiske etter torsk og hyse kun er adgang til inntil 25% bifangst av sei i vekt av de enkelte fangster og landet fangst.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Til tid og på sted som nevnt i post I, som skipper på den tråleren som der er nevnt, gjennomførte han til sammen 8 trålhal i det samme området på Nordvestbanken med for høy bifangst av sei med 15.825 kg av en totalfangst på 36.950 (42,04%). Han skiftet deretter felt, men gikk tilbake til det samme området etter å ha foretatt ett hal tilbake, og foretok ett nytt hal i det samme området og fikk da bifangst på 1.200 kg sei av en totalfangst på 2.450 kg (48,98%).
Troms politidistrikt utferdiget samme dag inndragningsforelegg mot Murmansk Trawl Fleet, Murmansk, for overtredelse av:
I
Lov om norsk økonomisk sone §9, jf straffelovens §37c,
hvoretter det ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov kan inndras fartøy som er brukt ved overtredelse, og tilbehør, fangst og redskap som er om bord, uansett hvem som er eier. I stedet for tingen kan verdien helt eller delvis inndras hos den skyldige eller den han handler på vegne av, eller hos eieren. For tilfeller der eieren ikke er kjent, eller ikke har kjent oppholdssted i riket, kan inndragning foretas i sak mot lovovertrederen, såframt dette etter sakens art, eller forholdene for øvrig finnes rimelig.
Jf. Lov om norsk økomomisk sone §4a,
hvoretter Kongen kan gi forskrifter om fiske og fangst i den økonomiske sonen, herunder om største tillatte fangstmengde og fangstinnsats, samlet eller for bestemte fiskeslag og bestemte områder.
Jf. Forskrift om utlendingers fiske og fangst i norges økonomiske sone, av 13. mai 1977 §9, fastsatt ved Kgl.res. 16 desember 1977 og 13. mai 1977,
hvoretter et fiskefartøy skal føre fangstdagbok. Fangstdagdagboken skal føres fortløpende og skal inneholde opplysninger om redskapstype og materiale i redskapet. Videre skal fangstdagboken inneholde opplysninger om dato og klokkeslett ved begynnelsen av hvert enkelt hal/kast og posisjon angitt i lengde og bredde (grader og minutt) ved begynnelsen og slutten av hvert enkelt hal/drag/kast og varigheten av dette. Fangstdagboken skal også inneholde fangst for de enkelte hal/drag/kast, den totale fangst pr. dag og fra fiskestart, levering av fangst til andre fartøy og mottatt fangst til fordeling eller transport, alt angitt i kg. rund vekt og spesifisert på fiskearter. Fangst i det enkelte hal/drag/kast skal være innført i fangstdagboken senest før neste hal/drag/kast tas om bord. Det er adgang til å korrigere fangstanslagene etter døgnets siste hal/kast. Slik korrigering skal foretas før innføringen av første hal/kast neste døgn og før eventuell sending av passivmelding.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Tirsdag 9. og onsdag 10. januar 2001, fisket rederiets tråler Anatoliy Gugunov, med registreringsnummer MI 0467, ved kaptein A under fiske på Nordvestbanken i norsk økonomisk sone ble det ført uriktig fangstsammensetningen av 7 trålhal. For trålhalene angitt som nr. 28-33 førte han en bifangst av sei på 25% på alle halene, med en fangst på til sammen 5.500 kg, til tross for at bifangsten i realiteten var høyere. For hal 34, utført i det kystvaktskipet KV Tromsø ankom området, ble det ført opp fangst av 9.125 kg sei som utgjorde en bifangst på 73%, og båten skiftet deretter felt.
II
Lov om norsk økonomisk sone §9, jf straffeloven §37,
hvoretter det ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov kan inndras fartøy som er brukt ved overtredelse, og tilbehør, fangst og redskap som er om bord, uansett hvem som er eier. I stedet for tingen kan verdien helt eller delvis inndras hos den skyldige eller den han handler på vegne av, eller hos eieren. For tilfeller der eieren ikke er kjent, eller ikke har kjent oppholdssted i riket, kan inndragning foretas i sak mot lovovertrederen, såframt dette etter sakens art, eller forholdene for øvrig finnes rimelig.
Jf. Lov om norsk økonomisk sone §4a,
hvoretter Kongen kan gi forskrifter om fiske og fangst i den økonomiske sonen, herunder om største tillatte fangstmengde og fangstinnsats, samlet eller for bestemte fiskeslag og bestemte områder.
Jf. forskrift om utlendingers fiske og fangst i norges økonomiske sone §13,
hvoretter Kongens myndighet etter §4 i økonomisk soneloven delegeres til Fiskeridirektoratet.
Jf. forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i norsk økonomisk sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2001 §6 annet ledd, fastsatt av Fiskeridirektoratet 20. desember 2000
hvoretter det ved fiske etter torsk og hyse kun er adgang til inntil 25% bifangst av sei i vekt av de enkelte fangster og landet fangst.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Til tid og på sted som nevnt i post I, gjennomførte båt og kaptein som der nevnt, til sammen 8 trålhal i det samme området på Nordvestbanken med for høy bifangst av sei med 15.825 kg av en totalfangst på 36.950 (42,04%). Båten skiftet deretter felt, men gikk tilbake til det samme området etter å ha foretatt ett hal tilbake, og foretok ett nytt hal i det samme området og fikk da bifangst på 1.200 kg sei av en totalfangst på 2.450 kg (48,98%).
Ved foreleggene var reaksjonen for kapteinen satt til bot på kr 15.000, subsidiært fengsel i 30 dager. For rederiet var reaksjonen inndragning av delvis verdi av fangst, redskap og fartøy for et beløp på kr 410.000. Foreleggene ble ikke vedtatt, og sakene ble sendt Nord-Troms herredsrett for pådømmelse i medhold av straffeprosessloven §268.
Nord-Troms herredsrett avsa 14. februar 2001 dom med slik domsslutning:
1. A, født xx.xx.51, frifinnes.
2. Murmansk Trawl Fleet frifinnes.
Politimesteren ved Troms politidistrikt anket 20. februar 2001 over bevisvurderingen under skyldspørsmålet gjeldende post I i foreleggene, og over lovanvendelsen under skyldspørsmålet gjeldende post II i foreleggene.
Hålogaland lagmannsrett besluttet 5. mai 2001 å henvise ankene til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Tromsø 6. og 7. november 2001. Kaptein A møtte og ga forklaring. For rederiet møtte avdelingsdirektør B, som også ga forklaring. Det ble avhørt to vitner fra Kystvakta.
Det ble ikke oppnevnt sakkyndige for herredsretten. Lagmannsretten oppnevnte 4. juli 2001 Erik Berg og Alf Harbitz, begge forskere ved Fiskeriforskning i Tromsø, som sakkyndige med følgende mandat:
1. Med utgangspunkt i de seifangster som er gjort i området, og de forskningsresultater som finnes, bes det gitt en beskrivelse av hvordan seiforekomsten var i det aktuelle området i tiden rundt 9. og 10. januar 2001.
2. På bakgrunn av de ovennevnte vurderinger bes det så langt som mulig beregnet hvor stor sannsynlighet det er for at den mengde og fangstsammensetning som er ført i fangstdagboken til Anatoliy Gugunov for halene 28 - 32 kan være reelle.
De sakkyndige avga skriftlig erklæring datert 11. oktober 2001. Begge de sakkyndige møtte og ga forklaring under ankeforhandlingen. Det ble for øvrig foretatt slik dokumentasjon som rettsboka viser.
Aktor nedla slik påstand:
I sak 01-413 M:
1. I medhold av lov om norsk økonomisk sone §9, må Murmansk Trawl Fleet tåle inndragning av fangst, og delvis verdi av båt og redskap, med kr 410.000.
2. Saksomkostninger idømmes etter rettens skjønn.
I sak 01-414 M:
1. A, f. *.*..51 dømmes i henhold til forelegget til en bot på kroner 15.000, eller hvis boten ikke betales eller inndrives, en straff av fengsel i 30 dager.
Forsvarer la i begge saker ned påstand om at de tiltalte frifinnes, subsidiært at de tiltalte anses på mildeste måte.
Lagmannsretten vil bemerke:
A er født *.*. 1951. Han er gift, forsørger ett barn, og har i tillegg to voksne barn. Han er ansatt i rederiet Murmansk Trawl Fleet, og har arbeidet på havet i 30 år, hvorav de siste 11 år som kaptein. Han er uformuende, og oppgir sin inntekt til 1.000 - 1.200 US dollar pr. måned.
Tråleren «Anatoliy Gugunov» ble overlevert Murmansk Trawl Fleet i februar 1997. Tråleren var da ny, og A har vært kaptein på denne tråleren siden 1997. «Anatoliy Gugunov» er en hekktråler med lengde på 40,8 meter, bredde på 11 meter, vekt på 837 bruttotonn og et mannskap på 18. Tråleren fisker med bunntrål, og fangsten blir bearbeidet om bord på tråleren ved at fisken blir sløyd, hodekappet og fryst i blokker på mellom 18 og 20 kilo. Blokkene blir deretter pakket i kasser, som etter dataveiing blir merket med opplysninger om vekt, fiskeslag, størrelse, dato m.v. Fangsten leveres i all hovedsak i Tromsø, Hammerfest og Kirkenes.
Rederiet Murmansk Trawl Fleet er opplyst å være et aksjeselskap eid av private aksjonærer. Selskapet har om lag 5.000 ansatte, og eier 42 trålere. Noen av trålerne brukes bare som transportskip. Rederiet eier seks trålere av samme type som «Anatoliy Gugunov», og sistnevnte er blant de nyeste båtene i rederiet.
Etter forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen, har russiske fartøy kvote i Norges økonomiske sone for bl.a torsk og hyse, men ikke for sei. Det er likevel tillatt med en innblanding - bifangst - av inntil 25% sei i vekt av de enkelte fangster og av landet fangst i fisket etter torsk og hyse. Den samlede fangst av sei som bifangst er for 2001 satt til 5.000 tonn, og gjelder samlet for alle russiske fartøy.
Etter forskrift om utlendingers fiske og fangst i Norges økonomiske sone §9, skal et fiskefartøy føre fangstdagbok. Denne skal føres fortløpende, og skal bl.a gi opplysninger om dato, klokkeslett og posisjon ved begynnelsen og slutten for hvert hal, samt opplysninger om varigheten av halet. Fangstdagboka skal inneholde opplysninger om fangst for det enkelte hal og den totale fangst pr. dag, alt angitt i kg. rund fangst og spesifisert på fiskearter. Fangsten i det enkelte hal skal være innført i fangstdagboka senest før det neste hal tas om bord, men det er anledning til å korrigere fangstanslag etter døgnets siste hal.
Tråleren «Anatoliy Gugunov» startet om morgenen 7. januar 2001 fiske i den norske økonomiske sonen, etter å ha sendt aktivmelding dagen før. Tråleren hadde forut for dette fisket i gråsonen mellom Norge og Russland, og etter dette i sonen rundt Bjørnøya og Svalbard. «Anatoliy Gugunov» fisket de påfølgende dagene på Nordvestbanken, vest for grenseområdet mellom Troms og Finnmark.
«Anatoliy Gugunov» ble 10. januar 2001 om morgenen undergitt inspeksjon av kystvaktfartøyet «KV Tromsø», men inspeksjonen måtte avbrytes på grunn av redningsaksjon i området ved Hekkingen. «KV Tromsø» returnerte senere samme dag fra Hekkingen til Nordvestbanken, hvor det ble foretatt inspeksjon av tre trålere, hvorav den ene var «Anatoliy Gugunov». Kort tid etter at inspeksjonslaget fra kystvakta ankom tråleren, ble trålen tatt inn. Det viste seg at dette halet ga en innblanding av sei på 49%, hvoretter kapteinen fikk beskjed om at han ikke kunne skyte trålen igjen i dette området.
Inspektørene fra kystvakta fant ingenting å bemerke etter kontroll av bruket og størrelsen på fisken. Videre var det samsvar mellom mengdeangivelsene i produksjonsjournalen og fangstdagboka. Inspektørene var inne i lagerrom og lasterom, og gjorde et estimat over fangsten, hvilket syntes å være i samsvar med det som var innført i fangstdagboka. Ved kontrollen av fangstdagboka la inspektørene imidlertid merke til at trålhalene nr. 28 - 33 alle var registrert med 25% innblanding av sei. Hal nr. 34 var oppgitt med en innblanding av sei på 73%. Etter dette hadde tråleren forflyttet seg mot nordøst, og hadde foretatt et prøvehal, hal nr. 35. Prøvehalet ble foretatt i retning sørvest mot det området tråleren tidligere hadde fisket i. Prøvehalet hadde en varighet på to timer, hvilket er om lag det halve av tiden for et normalt hal. Innblandingen av sei i prøvehalet var på 13%. Etter dette ble et nytt hal, hal nr. 36, foretatt videre i retning sørvest, og avsluttet sørvest for og nær sluttpunktet for hal nr. 34. Det siste halet, hal nr. 36, ble tatt inn mens inspektørene fra kystvakta var om bord, og ga som nevnt en innblanding på 49% sei.
Tiltalens post I.
Etter tiltalebeslutningen skal kaptein A ha ført uriktig fangst-sammensetning av syv trålhal. Dette gjelder halene nr. 28 - 34, hvorav de seks første er ført med 25% bifangst sei på til sammen 5 500 kg. Påtalemyndigheten mener at andelen bifangst var høyere enn dette. Hal nr. 34 er ført med en bifangst av sei på 73% tilsvarende 9 125 kg, og påtalemyndigheten mener at andelen bifangst var lavere enn dette.
De rettsoppnevnte sakkyndige har beskrevet seiforekomsten i det aktuelle området 9. og 10. januar 2001 med bakgrunn i fangster gjort av norske trålere i det samme området i dette tidsrom. Norske trålere er valgt fordi de har egen seikvote, og kan fiske på blandede fiskeforekomster. De sakkyndige vurderer det slik at dette gir grunn til å anta at fangsten til de norske trålerne er reelle og gir et godt bilde av av forekomsten av torsk, hyse og sei i området. De norske fartøyene som er brukt ved vurderingen, er med unntak av ett fartøy stort sett av samme størrelse som «Anatoliy Gugunov». De norske og russiske fartøyene fisker med stort sett samme redskaper. De sakkyndige antar ut fra dette at fangstene både i kvantum og artssammensetning for norske og russiske fartøy som fisker i samme område og til samme tid vil være like.
Ved vurderingen av seiforekomstene og sannsynlighetsberegningene i henhold til mandatet, har de sakkyndige valgt ut 18 av til sammen 87 trålhal foretatt av fire norske båter. De utvalgte halene er foretatt i posisjon nær opp til hal nr. 28 - 32 foretatt av «Anatoliy Gugunov». Videre er halene foretatt på dybder sammenlignbare med de aktuelle halene foretatt av «Anatoliy Gugunov», dvs. mellom 240 meter og 320 meter. I følge de sakkyndige var det lite variasjoner i andelen sei på disse dybdene. De sakkyndige har valgt bort alle hal foretatt på dybder grunnere enn 240 meter fordi seiandelen var større på disse dybdene. Videre er alle hal foretatt på dyp fra 320 meter og dypere valgt bort fordi seiforekomstene var lavere på disse dybdene.
I gjennomsnitt ble det av de norske trålerne fanget 64% torsk, 32,9% sei og 2,9% hyse. Det var imidlertid stor variasjon fra hal til hal, og andelen sei varierte fra 7% til 59% i de enkelte hal. I følge de sakkyndige er det grunn til å tro at estimatet på 32,9% sei i området er et minimumsestimat, fordi ett av de norske fartøyene i grunnlagsmaterialet er et mindre fartøy med en mindre trål og som dermed fisker mindre kvantum sei. De store norske trålerne fanget i følge de sakkyndige dobbelt så mye sei pr. time som de oppgitte fangster til «Anatoliy Gugunov».
Når det gjelder sannsynligheten for fangstmengden og andelen sei i de aktuelle halene, har de sakkyndige bl.a vurdert sannsynligheten for å få slike svært runde totalfangster som framgår av fangstdagboka for disse halene. Oppløsningen på totalfangsten i hvert hal er på 500 kg, mens oppløsningen på hver av artene i hvert hal er på 5 kg. I følge de sakkyndige er sannsynligheten for 5 totalfangster på nærmeste 500 kg med oppløsning på 5 kg 0,00000001%. De sakkyndige har illustrert sannsynligheten på følgende måte: «Anta en totalkvote hvert år på 1.5 mill tonn (alle arter), og at et gjennomsnittsfartøy fisker ca 100 døgn med gjennomsnittsfangst som Anataliy Gugunov (ca 15 tonn pr. døgn). Da ville det i gjennomsnitt gå 100.000 år før ett av 1.000 fartøy fikk slike avrunda totalfangster for et av sine 100 døgn.»
Sannsynligheten for 5 trålhal med konstant prosentandel sei når andelen er avrundet til nærmeste hele prosent, er i følge de sakkyndige 0,0003%. De sakkyndige har illustrert denne sannsynligheten på følgende måte: «Benytter vi bildet fra resultatet med runde totalfangster, ville det nå gått 30 år før ett av 1.000 fartøy ville få 5 like prosentandeler sei på 5 trekk i ett av sine 100 døgn.»
Sannsynligheten for at 5 totalfangster på nærmeste 500 kg med oppløsning på 5 kg skal inntreffe samtidig med 5 trålhal med konstant prosentandel sei når andelen er avrundet til nærmeste hele prosent, er i følge de sakkyndige 0,00000000000003%. De sakkyndige har karakterisert denne sannsynligheten som forsvinnende liten.
Lagmannsretten finner det ikke tvilsomt at kapteinen har overtrådt bestemmelsen i forskrift om utlendingers fiske og fangst i Norges økonomiske sone §9, ved at han ikke førte korrekt mengde fangst og fangstsammensetning for de enkelte hal for halene nr. 28 - 34.
Lagmannsretten legger til grunn, slik påvist av de sakkyndige, at det normalt vil være til dels store variasjoner i andelen sei i de ulike hal. For de norske båtene i undersøkelsen varierte andelen sei fra 7% til 59% i de enkelte hal, og de sakkyndige har anslått totalandelen sei i området til minimum 32,9%. I det underlagsmaterialet som de sakkyndige har brukt, har ingen av de norske fartøyene samme prosentandel sei i flere hal. Lagmannsretten ser ingen forklaring på hvorfor ikke tilsvarende variasjoner skulle gjøre seg gjeldende for fangstene til «Anatoliy Gugunov».
Lagmannsretten støtter seg videre på den sannsynlighetsberegning som de sakkyndige har utført. I fangstdagboka var halene nr. 28 - 32 ført med vektangivelser på henholdsvis 2.500 kg, 2.500 kg, 3.000 kg, 3.500 kg og 4.500 kg. Oppløsningen for de enkelte fiskeslag var på 5 kg, slik at eksempelvis mengden sei i halene var ført med henholdsvis 625 kg, 625 kg, 750 kg, 875 kg og 1.125 kg. I følge de sakkyndige er sannsynligheten for 5 totalfangster på nærmeste 500 kg med oppløsning på 5 kg 0,00000001%.
Samtlige av halene nr. 28 - 32 er i fangstdagboka oppført med en andel sei på 25%. I følge de sakkyndige er sannsynligheten for 5 trålhal med konstant prosentandel sei når andelen er avrundet til nærmeste hele prosent 0,0003%.
Sannsynligheten for at begge de ovenfornevnte hendelsene skal inntreffe samtidig er i følge de sakkyndige 0,00000000000003%. Etter lagmannsrettens vurdering er denne sannsynligheten så forsvinnende liten at den kun er av teoretisk og hypotetisk karakter, og gir ikke rom for å konstatere noen rimelig og fornuftig tvil.
Forsvarer har anført at de sakkyndiges konklusjoner bygger på et snevert grunnlag i det resultatene kun bygger på atten hal foretatt i løpet av fire døgn. Dernest er det vist til at undersøkelsen bygger på rapporter fra norske fartøy. Det er ikke gjort beregninger av russisk fangst, og fremlagte fangstdata fra andre russiske trålere viser at disse har jevne fangster. De norske trålerne fisket i et område 10 - 15 nautiske mil fra det området «Anatoliy Gugunov» fisket, og det kan være store lokale variasjoner i forekomstene av sei.
Lagmannsretten kan ikke se at disse innvendingene fra forsvarer svekker de sakkyndiges vurdering. Det framkom av kapteinens forklaring under ankeforhandlingen at presisjonen i føringen av kvantum i fangstdagboka er større enn den margin de sakkyndige hadde lagt til grunn. Videre har de sakkyndige tatt med fangstene fra «Anatoliy Gugunov» i beregningene, og de sakkyndige har foretatt beregninger på grunnlag av fem hal mens det i realiteten dreier seg om seks påfølgende hal med 25% seiinnblanding og runde fangster. Disse forhold trekker i retning av at sannsynlighetene faktisk er enda mindre enn de sannsynligheter de sakkyndige har beregnet.
Slik lagmannsretten ser det, fikk «Anatoliy Gugunov» i likhet med de norske trålerne varierende mengder sei i trålhalene nr. 28 - 33. De variasjoner i seimengden som faktisk fant sted fra hal til hal, ble imidlertid tildekket ved føringen av fangstdagboka, slik at andelen sei for samtlige av halene 28 - 33 ble oppgitt å være på den høyeste lovlige andel på 25%. Den faktiske mengde sei som var fisket oversteg imidlertid etter disse hal den mengde som framgikk av fangstdagboka. For å bringe balanse mellom den mengde sei som faktisk var fisket og den mengde som framgikk av fangstdagboka, ble det ført et nytt påfølgende hal nr. 34 i fangstdagboka som viste et fiktivt høyt kvantum sei. Etter føringen av hal nr. 34 i fangstdagboka var det samsvar mellom den mengde sei som framgikk av fangstdagboka og den mengde sei som reelt var om bord i tråleren. Andelen sei i hal nr. 34 framsto i fangstdagboka med 73%, hvilket innebar at fartøyet måtte foreta feltskifte for ikke å bli anklaget for uaktsomt fiske.
Lagmannsretten ser at systemet åpner for økonomisk spekulasjon i å føre fangstdagbøker uriktig. De russiske trålerne som fisker i norsk økonomisk sone fisker i utgangspunktet etter torsk og hyse, som de har lovlig kvote for. I følge forklaringen fra kapteinen får han og mannskapet avlønning avhengig av fangsten. Bifangst av sei vil i denne sammenheng gi en økonomisk vinning ut over kvotefangsten, og det vil være økonomisk rasjonelt for rederiet så vel som for kapteinen og mannskapet å få en bifangst av sei som er så stor som mulig. Lagmannsretten vil imidlertid under henvisning til Rt-1983-41 understreke viktigheten av at opplysningene om fangstkvantum i fangstdagbøker til enhver tid er korrekte. Formålet med bestemmelsene om føring av fangstdagbok er at fangstdagboka skal være grunnlaget for kontrollen bl.a med kvote- og bifangstbestemmelsene. Reglene om føring av fangstdagbøker er således et viktig ledd i forvaltningen av marine ressurser, og bestemmelsene må håndheves strengt.
Ut fra forklaringen til kaptein A, legger lagmannsretten til grunn at det var kapteinen selv som førte fangstdagboka. Lagmannsretten finner videre at denne feilføringen var utført bevisst og planmessig, og at feilføringen således var forsettlig. Kaptein A blir etter dette å domfelle i samsvar med tiltalebeslutningen, i det de objektive og subjektive straffbarhetsvilkår anses oppfylt.
Tiltalens post II:
Påtalemyndigheten har anket over lovanvendelsen under skyldspørsmålet vedrørende foreleggenes post II. Avgjørelsen av lovanvendelsesanken er behandlet i tråd med straffeprosessloven §332 annet ledd. Med hensyn til skyldspørsmålet bygger lagmannsretten på den beskrivelse av faktum som er gjengitt i herredsrettens dom. Herredsrettens domsgrunner og beskrivelse av saksforholdet er tilstrekkelig fyldestgjørende til at lagmannsretten kan prøve lovanvendelsen.
Etter tiltalebeslutningen skal tråleren «Anatoliy Gugunov» ha gjennomført til sammen åtte trålhal i det samme området på Nordvestbanken med for høy bifangst av sei med 15.825 kg av en totalfangst på 36.950 (42,04%). Tråleren skiftet deretter felt, men gikk tilbake til det samme området etter å ha foretatt et prøvehal, og foretok et nytt hal i det samme området som ga en bifangst sei på 49%. Påtalemyndigheten mener at kaptein A ikke var tilstrekkelig aktsom ved at han førte tråleren tilbake til det samme området hvor fartøyet tidligere hadde fått for stort innslag av sei.
Herredsretten beskriver tidspunkt og posisjoner for halene 34 - 36 slik:
«På grunnlag av bevisførselen legges til grunn at hal 34 ble avsluttet kl. 1030 den 10. januar. Dette halet foregikk fra nord mot sørøst. Hal 36 ble påbegynt kl. 1550 samme dag, men i en posisjon ca 15 nautiske mil nordøst fra det punkt hvor hal 34 ble avsluttet. Fra utgangspunktet foregikk hal 36 sørvest til det ble avsluttet kl. 2100. Antagelig ca kl. 2000 passerte tråleren det punkt hvor hal 34 var blitt avsluttet kl. 1030 i en avstand av i overkant av en nautisk mil.»
Når det gjelder dybden hvor halene ble foretatt, beskriver herredsretten det slik:
«Hal 36 foregikk tilnærmet vinkelrett i forhold til hal 34. Bortsett fra den korte tiden ca kl. 0800 hvor avstanden bare var i overkant av 1 nautisk mil, var avstanden for øvrig til dels betydelig. Startpunktet var ca 15 nautiske mil fra hal 34. Dessuten foregikk hal 36 i det vesentlige på større dyp enn hal 34, typisk 20 - 30 meter dypere.»
Lagmannsretten viser til Rt-1988-796, og bemerker at også den aktsomme fisker kan få for høyt innslag av bifangst i enkeltstående trålhal. Når dette finner sted, må fartøyet skifte til fangsfelt der det ikke er påregnelig at bifangsten vil være for stor før fisket fortsetter. Kravet til forflytning vil variere, og avhenger bl.a både av forflytningen i distanse og dybde. Dersom et fartøy har vært borte fra et område med for høy innblanding av bifangst, bør fartøyet først foreta et prøvehal i området, og prøvehalet bør være av kort varighet.
Aktsomhetskravet kan i denne sammenheng formuleres som et spørsmål om tiltalte, som en erfaren kaptein, ut fra sin erfaring og sine kunnskaper har gjort det en med rimelighet kan kreve av ham for å unngå at bifangsten ble mer enn 25%.
Høyesterett vurderte i kjennelsen inntatt i Rt-1988-796 de konkrete forholdene slik at trålhalene som lå nærmest hverandre var foretatt med et par nautiske mils avstand, stort sett på samme dybde og tidsmessig i nær tilknytning til hverandre. Under slike forhold ville en forflytning på et par nautiske mil klart ikke tilfredsstille kravene til skifte av felt.
Lagmannsretten finner at hal nr. 35, som var et prøvehal, ble foretatt tilstrekkelig langt unna det området hvor tråleren tidligere hadde tatt for store bifangster av sei. Hal nr. 36 ble startet om lag 15 nautiske mil fra dette området, men hadde retning mot det samme området. Etter lagmannsrettens vurdering var det ikke uaktsomt av kapteinen å starte hal nr. 36 i den posisjonen det ble gjort. Han førte imidlertid tråleren i retning mot det området han tidligere hadde fisket i og fått for store bifangster av sei. Han passerte stoppunktet for hal nr. 34 med en avstand på drøyt en nautisk mil, før halet ble stanset sørvest for det samme punkt.
Lagmannsretten har kommet til at herredsretten har stilt for små krav til kapteinens aktsomhet. Etter lagmannsrettens vurdering opptrådte ikke kapteinen slik man med rimelighet kunne kreve av ham for å unngå at bifangsten ble mer enn 25%. Ved gjennomføringen av hal nr. 36 oppsøkte han aktivt det samme området hvor fartøyet tidligere samme dag hadde fått for høy bifangst av sei. Avstanden til sluttpunktet for hal nr. 34 var på et tidspunkt bare om lag en nautisk mil. Rett nok ble hal nr. 36 foretatt noe dypere enn hal nr. 34, men likevel ikke så dypt at det var signifikante forskjeller i forekomsten av sei. Hal nr. 36 hadde en varighet på om lag fem timer. Når kapteinen valgte å gå tilbake mot det samme området hvor innslaget av bifangst tidligere samme dag hadde vært for høyt, burde han i alle fall ha foretatt et prøvehal i dette området av kortere varighet.
Lagmannsretten viser også til at kaptein A må anses å ha betydelig erfaring etter 30 år på havet og 11 år som kaptein på tråler, noe som også er vektlagt ved aktsomhetsvurderingen.
Lagmannsretten finner at vilkårene er til stede for å avsi ny og fellende dom, jf straffeprosessloven §345 annet ledd 2. punktum. A blir etter dette å domfelle i samsvar med tiltalebeslutningen for en overtredelse av forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i norsk økonomisk sone §6 annet ledd, ved at han ikke var tilstrekkelig aktsom og derved fikk en bifangst av sei i ett trålhal som oversteg den tillatte andel bifangst på 25%.
Reaksjonsfastsettelsen:
Kaptein A blir etter dette å dømme for overtredelse av forskrift om utlendingers fiske og fangst i Norges økonomiske sone §9 for uriktig føring av fangstdagbok. Han blir videre å dømme for overtredelse av forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i norsk økonomisk sone §6 annet ledd, ved at han ikke var tilstrekkelig aktsom og derved fikk en bifangst av sei i ett trålhal som oversteg den tillatte andel bifangst på 25%. Begge overtredelser gjelder bestemmelser gitt i medhold av lov om Norges økonomiske sone, og kvalifiserer til bøtestraff, jf. økonomiske soneloven §8 første ledd. Straffeloven §63 første ledd kommer derfor anvendelse.
Lagmannsretten bemerker i skjerpende retning at det dreier seg om ulovlig fangst av et relativt stort kvantum fisk, og at denne fangsten pågikk over et tidsrom på to døgn. Lagmannsretten har etter bevisførselen også et inntrykk av at denne form for bevisst feilføring av fangsdagbøker kan ha en viss utbredelse, og at det er viktig å reagere strengt mot slike overtredelser av fiskerilovgivningen.
Etter straffeloven §27 bør det foruten det straffbare forhold også tas særlig hensyn til den dømtes formuesforhold og til hva han etter sine livsforhold antas å kunne utrede. A har etter det opplyste en månedinntekt på 1.000 - 1 200 US dollar, hvilket er opplyst å være en relativt god inntekt i Russland. Han er uformuende, og forsørger ett barn. Påtalemyndigheten tilstreber i følge møtende aktor en viss standardisering av bøtenivået for denne type saker, hvor det for russiske borgere er hensyntatt inntektsnivået i Russland. Forsvarer har ikke hatt innsigelser mot botens størrelse, og har vist til de samme hensyn og kapteinens inntektsnivå. Lagmannsretten er etter dette kommet til at botens størrelse bør settes til kr 15.000,- i samsvar med aktors påstand.
Lagmannsretten finner imidlertid ikke grunnlag for å ta til følge aktors påstand om subsidiær fengselsstraff for det tilfelle at boten ikke blir betalt eller ikke lar seg inndrive. Straffeloven §1 annet ledd bestemmer at straffelovgivningen gjelder med de begrensninger som følger av overenskomster med fremmed stat eller folkeretten for øvrig. Bestemmelsen ble tilføyd ved lov 19. juli 1996 nr. 57, som trådte i kraft 24. juli 1996. Bakgrunnen for vedtakelsen var norsk ratifikasjon av FN's havrettskonvensjon av 10. oktober 1982. Etter Artikkel 73 nr. 3 i havrettskonvensjonen kan en kyststats straffer for overtredelser av lover eller forskrifter i den økonomiske sone ikke omfatte fengsel, med mindre det foreligger avtaler mellom de berørte stater om det motsatte. Bestemmelsen i konvensjonen er også til hinder for ileggelse av subsidiær fengselsstraff. Denne forståelsen ble lagt til grunn av Høyesterett i Rt-1996-376 gjeldende overtredelse av saltvannsfiskeloven, og i Rt-1996-624 gjeldende straffastsettelse etter straffebestemmelsen i soneloven.
Inndragning:
Med det resultat lagmannsretten har kommet til når det gjelder kapteinens straffansvar, er det grunnlag for inndragning av fartøy, tilbehør, fangst og redskap, eller verdien av disse, overfor rederiet i medhold av lov om Norges økonomisk sone §9.
Partene er enige om at den samlede verdi for halene 28 - 34 og 36 utgjør kr 275.900,74. Verdien er beregnet ut fra Norges Råfisklags minstepriser gjeldende fra og med 8. januar 2001.
Verdien av sei for disse halene beløper seg til kr 56.266,67, og i vekt utgjør andelen sei 15.825 kg. rund vekt. Verdien av torsk for de samme hal beløper seg til kr 216.008,00, og i vekt utgjør andelen torsk 20.770 kg. rund vekt. Verdien av hyse beløper seg til kr 3.626,07, og i vekt utgjør andelen hyse 355 kg. rund vekt.
Forsvarer har anført at størstedelen av fangsten gjelder lovlig fanget fisk, nemlig torsk tatt av kvote. Den ulovlige fangst gjelder kun en liten del av fangstens verdi. Lagmannsretten bemerker at det er enighet om hvor mye som totalt ble fanget ved de ulovlige trålhal. Det er heller ingen uenighet om fordelingen av fangsten på de enkelte fiskeslag. Det foreligger imidlertid ingen opplysninger om fordelingen av fangstene på de enkelte ulovlige trålhal. Lagmannsretten har funnet det utvilsomt at seiinnblandingen i halene nr. 28 - 33 var større enn 25%, men det er umulig å foreta noen bedømmelse av fordelingen på de enkelte hal. Heller ikke hal nr. 34 eller hal nr. 36 skulle vært foretatt fordi fisket ikke kunne skje uten for stor innblanding av sei. Når situasjonen var slik, skulle trålhalene ikke vært foretatt, og hele fangsten må anses å være ulovlig fanget. I et slikt tilfelle må hele fangsten eller verdien av denne kunne inndras, jf. Rt-1991-732.
Lagmannsretten finner det utvilsomt at inndragningsadgangen må benyttes i dette tilfellet. Det ligger betydelige fortjenestemuligheter i å manipulere med fangstdagbøker som i dette tilfellet. Bifangst av sei ved fiske etter torsk og hyse innebærer en økonomisk gevinst for rederiet, og fremstår nærmest som en «bonus» i tillegg til kvotefangsten.
Møtende aktor opplyste at påtalemyndigheten nå praktiserer en standardisert inndragning hvor verdien av den ulovlige fangsten legges til grunn. Denne verdien multipliseres så med en faktor på 1,5 for å fange opp en andel av verdien på fartøy og redskap. Basert på en slik modell har påtalemyndigheten påstått inndragning avrundet til kr 410.000. Det er ikke fremlagt takst eller annet verdianslag over fartøy og redskap.
Lagmannsretten finner under enhver omstendighet at det påståtte inndragnings-beløp ikke er for høyt. Verdien av den ulovlige fangsten utgjør alene kr 275.900. Inndragningsbeløpet som overstiger dette utgjør da om lag kr 134.000. Verdien av redskapene alene overstiger langt dette beløp. Tråleren er 40,8 meter lang, har et mannskap på 18, og er en av de nyeste i rederiets flåte. Det må antas at fartøyet har en ikke ubetydelig verdi. Rederiet er et stort selskap som eier 42 trålere og har om lag 5.000 ansatte. Etter endringen av straffeprosessloven §38 tredje ledd som trådte i kraft 1. juli 1999, kan retten nå idømme inndragning i større utstrekning enn påstått. Lagmannsretten ser ikke bort fra at det kunne vært grunnlag for det i denne saken, men spørsmålet ble ikke berørt under ankeforhandlingen, og lagmannsretten må da avstå fra å gå ut over aktors påstand, jf. straffeprosessloven §38 tredje ledd.
Inndragningen settes etter dette til kr 410.000 i samsvar med aktors påstand.
Saksomkostninger:
Aktor har påstått rederiet idømt saksomkostninger. Både rederiet og kapteinen ble frifunnet av herredsretten. Det er påtalemyndigheten som har anket, og lagmannsretten finner i denne situasjonen ikke å kunne idømme saksomkostninger, se Bjerke/Keiserud: Straffeprosessloven, 2. utgave, kommentarer til §436 annet ledd, side 1028.
Dommen er på alle punkt enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født *.*. 1951, dømmes for overtredelse av lov av 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone §8 første ledd, jf. §4a, jf. forskrift av 13. mai 1977 om utlendingers fiske og fangst i Norges økonomiske sone §9 (foreleggets post I), og for overtredelse av lov av 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone §8 første ledd, jf. §4a, jf. forskrift av 13. mai 1977 om utlendingers fiske og fangst i norsk økonomisk sone §13, jf. forskrift av 20. desember 2000 om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i norsk økonomisk sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2001 §6 annet ledd (foreleggets post II), sammenholdt med straffeloven §63 første ledd, til en bot på 15.000 - femtentusen - kroner.
2. Rederiet Murmansk Trawl Fleet dømmes for overtredelse av lov av 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone §9, jf. §4a, jf. forskrift av 13. mai 1977 om utlendingers fiske og fangst i Norges økonomiske sone §9 (foreleggets post I), og for overtredelse av lov av 17. desember 1976 nr. 91 om norsk økonomisk sone §9, jf. §4a, jf. forskrift av 13. mai 1977 om utlendingers fiske og fangst i norsk økonomisk sone §13, jf. forskrift av 20. desember 2000 om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i norsk økonomisk sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2001 §6 annet ledd (foreleggets post II), til å tåle inndragning av 410.000 - firehundreogtitusen - kroner.
3. Saksomkostninger idømmes ikke.