LH-2001-513
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-07-10 |
| Publisert: | LH-2001-00513 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Salten herredsrett nr 01-00396 - Hålogaland lagmannsrett LH-2001-00513. |
| Parter: | Kjærende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Cato Helstrøm). Kjæremotpart: Studentsamskipnaden i Bodø v/styrets leder (Prosessfullmektig: Advokat Gunnar Reinsnes). |
| Forfatter: | Lagdommer Nils Asbjørn Engstad. Lagdommer Synnøve Nordnes. Lagdommer Aage Thor Falkanger |
| Lovhenvisninger: | Arbeidsmiljøloven (1977) §66, Tvistemålsloven (1915) §179, §384, §403, §61 |
Saken gjelder spørsmål om rett til å stå i stillingen under behandling av avskjedssak, jf arbeidsmiljøloven §66 nr. 3.
A har vært ansatt som administrerende direktør i Studentsamskipnaden i Bodø siden sommeren 1997. Hun ble ved vedtak av studentsamskipnadens styre av 19. mars 2001 besluttet sagt opp fra sin stilling. Skriftlig oppsigelse er datert samme dag. Studentsamskipnaden i Bodø fremmet 6. april 2001 begjæring for Salten herredsrett om at A skulle fratre stillingen som administrerende direktør den 30. april 2001. Det ble også fremmet krav om dekning av saksomkostninger. Ved tilsvar av 23. april 2001 tok A til motmæle med påstand om at begjæringen ikke ble tatt til følge, samt påstand om tilkjennelse av saksomkostninger.
Salten herredsrett behandlet saken uten muntlige forhandlinger, og avsa 1. mai 2001 kjennelse med slik slutning:
1. A plikter å fratre sin stilling mens oppsigelsessak er til behandling i rettsapparatet ved oppsigelsesfristens utløp 30. juni 2001.
2. Saksomkostningsspørsmålet utstår til endelig dom eller kjennelse i saken.
Studentsamskipnaden i Bodø avskjediget A 7. mai 2001. Det er tatt ut stevning 21. mai 2001 for Salten herredsrett vedrørende oppsigelsesaken. Partene er etter dette blitt enige om at det skal tas ut stevning i avskjedssaken, og at sakene forenes til felles behandling.
A påkjærte 7. juni 2001 herredsrettens kjennelse til lagmannsretten med påstand om at hun skal stå i stillingen til det foreligger endelig avgjørelse vedrørende hennes ansettelsesforhold, subsidiært at herredsrettens kjennelse oppheves på grunn av saksbehandlingsfeil og henvises til ny behandling med muntlige forhandlinger. Det er krevd muntlige forhandlinger for lagmannsretten. A har også krevd saksomkostninger.
Studentsamskipnaden har inngitt tilsvar til kjæremålet, med påstand om at kjæremålet avvises, subsidiært at kjæremålet forkastes, samt tilkjennelse av saksomkostninger.
Om saksforholdet vises det til herredsrettens kjennelse.
A har i hovedsak anført:
Det foreligger feil ved herredsrettens bevisvurdering og rettsanvendelse. Det er også begått saksbehandlingsfeil.
Ved bevisvurderingen har herredsretten ensidig lagt til grunn Studentsamskipnadens syn på saken, uten at det har vært avholdt muntlige forhandlinger. Herredsretten bygger sin avgjørelse på rapporter som er innhentet etter at A ble oppsagt. I ettertid viser det seg at rapportene ikke holder mål.
Hovedregelen etter arbeidsmiljøloven §61 nr. 4 første ledd er at arbeidstakeren skal fortsette i stillingen inntil saken er avgjort. Herredsretten har ikke drøftet dette sterke vern overfor arbeidstaker. Herredsretten har tatt feil hva gjelder rimelighetsvurderingen, og har i for liten grad vektlagt hensynet til arbeidstaker.
Herredsretten har behandlet saken uten muntlige forhandlinger, til tross for at A hadde bedt om det. Dette er en saksbehandlingsfeil. Det skal settes rett når spørsmålet om fratredelse skal behandles, men retten kan settes uten meddommere, jf. Friberg, Fougner, Holo: Arbeidsmiljøloven med kommentarer, 7. utgave, side 465.
Etter en sykemeldingsperiode ble A faktisk utestengt fra stillingen, og hun er blitt avskjediget fra stillingen.
A har anmodet om at lagmannsretten innkaller til muntlige forhandlinger i forbindelse med behandlingen av kjæremålet.
Det er nedlagt slik påstand:
Prinsipalt:
1. A skal stå i stillingen til det foreligger endelig avgjørelse vedrørende hennes ansettelsesforhold.
Subsidiært:
1. Salten herredsretts kjennelse oppheves på grunn av saksbehandlingsfeil og henvises til ny behandling med muntlige forhandlinger.
For begge tilfeller:
2. A tilkjennes saksomkostninger.
Studentsamskipnaden i Bodø har i hovedsak anført:
A er blitt avskjediget etter at herredsrettens kjennelse forelå. I og med at hun er avskjediget, har hun ikke lenger noen rettslig interesse i å få prøvet Salten herredsretts kjennelse. Hun må eventuelt kreve gjeninntreden overfor Salten herredsrett i henhold til arbeidsmiljøloven §61 nr. 4.
Subsidiært hevdes det at Salten herredsretts kjennelse er korrekt med hensyn til bevisvurderingen og rettsanvendelsen. Det bestrides at det foreligger saksbehandlingsfeil, jf tvistemålsloven §384.
Det er ikke grunnlag for å gjøre unntak fra hovedregelen i tvistemålsloven §403 om at kjæremål avgjøres ved kjennelse uten muntlige forhandlinger.
Det er nedlagt slik påstand:
Prinsipalt:
A's kjæremål datert 5. juni 2001 avvises.
Subsidiært:
A's kjæremål datert 5. juni 2001 forkastes.
For begge tilfeller:
Studentsamskipnaden i Bodø v/styreleder Nils Rune Dahl tilkjennes sakens omkostninger.
Lagmannsretten skal bemerke:
Etter arbeidsmiljøloven §61 nr. 4 kan arbeidstaker stå i stillingen så lenge tvist om oppsigelse er gjenstand for forhandlinger eller gjenstand for behandling i domstolene. Etter krav fra arbeidsgiver kan retten likevel, ved kjennelse, bestemme at arbeidstakeren skal fratre stillingen under sakens behandling, dersom retten finner det urimelig at arbeidsforholdet opprettholdes under sakens behandling, jf arbeidsmiljøloven §61 nr. 4 annet ledd.
Herredsretten har behandlet og avgjort saken med utgangspunkt i arbeidsmiljøloven §61 nr. 4 annet ledd. A er etter dette blitt avskjediget, og saken står derfor i en annen stilling for lagmannsretten enn for herredsretten.
Retten til å stå i stillingen gjelder ikke ved avskjed, med mindre retten bestemmer dette ved kjennelse, jf arbeidsmiljøloven §66 nr. 3.
Studentsamskipnaden i Bodø har anført at A etter avskjedigelsen ikke lenger har rettslig interesse i å få overprøvd herredsrettens kjennelse, og at kjæremålet må bli å avvise. Lagmannsretten er ikke enig i dette. Etter det som er opplyst fra partene, er det reist søksmål om gyldigheten av den opprinnelige oppsigelsen og den senere avskjeden. Ved avskjed kan retten ved kjennelse bestemme at arbeidstakeren kan stå i stillingen, enten etter krav fra arbeidstakeren, eller at retten beslutter dette av eget tiltak. Det vises til Ot.prp.nr.41 (1975-1976) side 78, og Friberg, Fougner, Holo: Arbeidsmiljøloven med kommentarer, 7. utgave (1998) side 501.
Kjæremålet fra A er inngitt etter at hun var blitt gitt avskjed, og lagmannsretten forstår kjæremålet slik at hun krever å få stå i stillingen mens avskjedssaken er til behandling ved domstolene. Lagmannsretten har full kompetanse i saken, og ser det slik at lagmannsretten kan behandle spørsmålet om retten til å stå i stillingen, selv om det rettslige grunnlag vil være annerledes enn ved herredsrettens behandling. Selv om herredsretten har behandlet saken ut fra en oppsigelsessituasjon, vil det faktiske grunnlag i det alt vesentlige være det samme når saken skal vurderes som avskjedssak.
Avskjed er forbeholdt de mer alvorlige overtredelser av arbeidsavtalen, og det må foreligge særlige grunner for at retten skal avsi kjennelse for at arbeidstakeren skal ha rett til å stå i stillingen. Det kan være aktuelt å avsi slik kjennelse hvor grunnlaget for avskjedigelsen synes tvilsomt og det samtidig antas å være til vesentlig ulempe for arbeidstakeren at denne må fratre under rettens behandling, jf Ot.prp.nr.41 (1975-1976) side 78. Det følger av rettspraksis at arbeidstakeren har bevisbyrden for at avskjedsgrunnlaget er tvilsomt, jf Rt-1986-1429.
Lagmannsretten kan ikke se at det i denne saken foreligger slike særlige grunner som kreves for å fravike hovedregelen i arbeidsmiljøloven §66 nr. 3 om at arbeidstakeren ikke har rett til å bli i stillingen under behandlingen av tvisten.
Samskipnaden har vist til at styrets manglende tillit særlig er utløst av at A gikk ut over sine fullmakter ved kjøp av en bokhandel og ved inngåelse av kjøp av treningsutstyr til et helsestudio, begge beliggende på Mørkved. Samskipnaden har videre vist til at A gjennom en e-postmelding til et styremedlem har opptrådt overfor denne på en måte som oppfattes som truende. A har bestridt at hun har gått ut over sine fullmakter.
Hvorvidt de påståtte forgåelser er av en slik art at de kvalifiserer til avskjed, kan best vurderes etter gjennomført hovedforhandling med full bevisførsel. Lagmannsretten legger imidlertid til grunn at det er oppstått et alvorlig motsetningsforhold og en tillitskrise mellom samskipnadens styre og A. Etter det som er opplyst har Studentsamskipnaden i Bodø 62 fast ansatte og ca 20 ekstrahjelpere, og en årsomsetning på 45-50 millioner kroner. Lagmannsretten legger avgjørende vekt på at virksomhetens store omfang i antall ansatte og aktivitetsnivå for øvrig tilsier at administrerende direktør er avhengig av å ha styrets tillit. Avskjed vil ofte være en mer nærliggende løsning enn oppsigelse når styret først har mistet tilliten til sin administrerende direktør, jf Rt-1997-1128. Lagmannsretten har ikke holdepunkter for annet enn at beskrivelsen av tillitskrisen mellom administrerende direktør og styret er reell. Etter lagmannsrettens vurdering bekreftes dette av den e-postmeldingen som arbeidsgiver har vist til, og som A 2. mars 2001 sendte til et av styrets medlemmer. Meldingen er sendt i en fase hvor styret har vurdert As arbeidsforhold, og kan vanskelig oppfattes som annet enn en trussel om i denne situasjon å offentliggjøre opplysninger som skal være ufordelaktige for vedkommende styremedlem.
Lagmannsretten finner således ikke grunnlag for å bestemme at A skal stå i stillingen, og lagmannsretten finner det riktig å utforme ny slutning i tråd med dette.
Lagmannsretten tar ikke til følge anførselen fra A om at herredsrettens kjennelse må oppheves og hjemvises til ny behandling på grunn av saksbehandlingsfeil. Arbeidsmiljøloven stiller ikke krav om muntlige forhandlinger i denne type saker. Hvorvidt det bør avholdes muntlige forhandlinger, må bero på rettens konkrete vurdering av behovet for dette i den enkelte sak. Lagmannsretten finner ikke at det er grunnlag for å overprøve herredsrettens vurdering av behovet for muntlige forhandlinger, og har heller ikke funnet at det foreligger slike særlige grunner som skulle tilsi muntlige forhandlinger i anledning avgjørelsen av kjæremålet, jf tvistemålsloven §403.
Avgjørelsen om saksomkostninger bør utstå til avgjørelsen av hovedsaken, både hva gjelder behandlingen av begjæringen for herredsretten og lagmannsrettens behandling av kjæremålet, jf tvistemålsloven §179 første ledd tredje punktum. Det utformes ny felles slutning på dette punkt.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. A har ikke rett til å stå i stillingen som administrerende direktør i Studentsamskipnaden i Bodø så lenge tvisten om avskjedens rettmessighet er til behandling ved domstolene.
2. Avgjørelsen av omkostningsspørsmålet for herredsretten og lagmannsretten utsettes til den dom eller kjennelse som avslutter saken.