LH-2001-541
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-11-28 |
| Publisert: | LH-2001-00541 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nord-Troms herredsrett nr 00-01933 - Hålogaland lagmannsrett LH-2001-00541. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiinspektør Jone Hognestad) mot A (Forsvarer: Advokat Ulf E. Hansen). |
| Forfatter: | Lagdommer Vidar Stensland, rettens formann. Konstituert lagdommer Richard Saue. Byrettsdommer Torleif Skage |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §227, §228, §326, §350, §52, §53, §54, §62, §63 |
Nord-Troms herredsrett avsa den 25. mai 2001 dom med slik domsslutning:
«1. A, f. *.*..62, dømmes for to overtredelser av straffeloven §227 første str.alt, tre overtredelser av straffeloven §326, en overtredelse av straffeloven §228 første ledd og en overtredelse av straffeloven §350 første ledd. Han frifinnes for en overtredelse av straffeloven §228 første ledd.
Sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd fastsettes straffen til betinget fengsel i 45 - førtifem - dager med en prøvetid på 2 - to - år og en ubetinget bot på kr 3.000,- tretusen 00/100, jf. strl. §52, §53, §54 Betales ikke boten, inntrer en subsidiær fengselsstraff på 15 - femten - dager.
2. Saksomkostninger ilegges ikke.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens dom.
Statsadvokatene i Troms og Finnmark anket den 7. juni 2001 over straffutmålingen. Hålogaland lagmannsrett besluttet den 18. juni 2001 å henvise anken til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Tromsø den 28. november 2001. Tiltalte møtte og ga forklaring. Det ble avhørt to vitner og foretatt slik dokumentasjon som rettsboka viser.
Aktor nedla påstand om at herredsrettens dom endres slik at straffen settes til fengsel i 30 dager, at bot og utsatt fullbyrdelse går ut, og at det gjøres varetektsfradrag med fire dager.
Forsvareren nedla påstand om at anken forkastes.
Lagmannsretten vil bemerke:
Tjenestemenn på ligningskontor og kemnerkontor kommer ofte i kontakt med mennesker i situasjoner hvor disse vil kunne ha sterkt negative oppfatninger om berettigelsen av de vedak og tiltak som blir truffet. Almennpreventive hensyn tilsier at det reageres strengt overfor voldsutøvelse og trusler som fremsettes overfor tjenestemennn innenfor disse etater. Reaksjonen bør normalt være ubetinget fengselsstraff med mindre voldsutøvelsen eller trusselen fremstår som mindre alvorlig. Det vises til avgjørelsene inntatt i Rt-1986-654 og Rt-1991-827, som bør gis tilsvarende anvendelse ved voldsutøvelse og trusler mot funsjonærer lignings- og kemnerkontor.
Lagmannsretten finner imidlertid at de overtredelser av straffeloven §228 og §227 saken gjelder, ikke er av en slik karakter at de hver for seg bør lede til ubetinget fengselsstraff. Legemsfornærmelsen mot B, der domfelte den 16. juni 2001 forsøker å trekke fornærmede ut av ligningskontoret for å få ham med ned på politistasjonen, ligger i det nedre sjikt etter straffeloven §228. Trusselen overfor B den 15. juni 2001, der det blir uttalt at «jeg vet hvor du bor, jeg skal beslaglegge alt du eier», er truende nok i seg selv men fremstår ikke som noen trussel om voldsutøvelse. Det samme gjelder de utsagn som ble rettet mot kemnertilsatte C over telefon til dennes hjem den 14. november 2000. Også her synes restitusjon av anført uriktige påleggstrekk fra kemnerkontoret å være det sentrale for den fremsatte trussel om at C bare hadde å stille opp med 100.000 kroner og at ellers skulle han får gjennomgå. Lagmannsretten viser til at trusselen var ledsaget av uttalelser om at, hvis betaling ikke forelå, ville domfelte hente tilsvarende verdier ut av Cs hjem.
Skjerpende er at de straffbare forhold domfellelsen gjelder, til dels er forøvet mot forskjellige personer, til forskjellige tider og mot tilsatte i ulike offentlige etater. Handlingene kan heller ikke sees som utslag av èn enkeltstående innskytelse fra domfeltes side.
I formildende retning legger lagmannsretten en viss vekt på at det har gått noen tid fra de første straffbare forholdene og domfelte har etter det opplyste avholdt seg fra å oppsøke ligningsetaten.
Lagmannsretten finner etter dette ikke grunn til å endre herredsrettens straffutmåling.
Aktor har i sin påstand for lagmannsretten gjort fradrag i anledning fire dager utholdt varetekt, herunder opphold i institusjon som varetektssurrogat. Lagmannsretten finner at det i herredsrettens dom bør foretas et slikt fradrag til gunst for domfelte.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Anken forkastes, dog slik at ved eventuell fullbyrdelse av fengselsstraffen, har domfelte krav på fradrag med 4 - fire - dager for utholdt varetekt.