LH-2001-671
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-11-12 |
| Publisert: | LH-2001-00671 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nord-Troms herredsrett nr 01-00123 - Hålogaland lagmannsrett LH-2001-00671. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiadjutant Ole Bredrup Sæverud) mot A (Forsvarer: Advokat Hjallis Bakke). |
| Forfatter: | Lagdommer Aage Thor Falkanger, rettens formann. Konstituert lagdommer Richard Saue. Justitiarius Anne Cathrine Frøstrup. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §166, §167, §163, Straffeprosessloven (1981) §38 |
Statsadvokatene i Troms og Finnmark tok den 1. februar 2001 ut tiltale mot A for overtredelse av
« Straffeloven §163 første ledd-
for overfor retten å ha gitt falsk forklaring under avgitt forsikring.
Grunnlag er følgende forhold:
Mandag 9. oktober 2000, under hovedforhandling ved Nord-Troms herredsrett i straffesak mot hans nevø B som var tiltalt for drikking på offentlig sted, forklarte han falskelig etter å ha avgitt forsikring at B hadde Clausthaler i glasset han drakk av, til tross for at han visste at det var pilsnerøl i glasset.»
Herredsrettten behandlet saken sammen med straffesak mot C, som også var satt under tiltale for falsk forklaring for retten vedrørende samme drukkenskapssak.
Nord-Troms herredsrett avsa den 21. juni 2001 dom med slik domsslutning:
«1. C, født *.*..80, frifinnes.
2. C idømmes ikke saksomkostninger.
3. A, født *.*..67 dømmes for overtredelse av straffeloven §163 første ledd til en straff av fengsel i 24 - tjuefire - dager.
4. A dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å erstatte det offentlige sakens omkostninger med kr 2.000 - totusen-.»
A anket den 2. juli 2001 over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Hålogaland lagmannsrett besluttet den 25. juli 2001 å henvise anken til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Tromsø den 12 november 2001. Tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble avhørt fire vitner og foretatt slik dokumentasjon som rettsboka viser.
Aktor nedla påstand om domfellelse etter tiltalen til en straff av 24 dager fengsel.
Forsvareren nedla påstand om at tiltalte frifinnes, subsidiært anses på mildeste måte.
Lagmannsretten vil bemerke:
Den samlede lagmannrett finner det bevist ut over en hver rimelig tvil at om natten den 11. mai 2000, ca kl 01.00, kom politiets uniformerte patruljebil med politibetjent Arnljot Teigland og en politistudent kjørende gjennom Storgata i Tromsø fra nord, og observerte fra bilen to personer som stod utenfor utestedet Strøket, hvor den ene personen drakk av et glass inneholdende alkoholholdig pilsnerøl. Den som drakk var B og den som stod sammen med ham var tiltalte, A.
Retten bygger bedømmelsen av at det var pilsnerøl som ble drukket i hovedsak på forklaring i retten fra polititjenestemann Arnljot Teigland, som forklarte at politibilen ble kjørt opp til fortauet. Han gikk ut av bilen og forespurte B om det var pils som ble drukket, hvorpå dette ble besvart bekreftende. Polititjenestemannen luktet så på innholdet. Haugland forklarte videre at B etter å ha blitt med bort til politibilen, anmodet om at forholdet ikke måtte bli anmeldt fordi han ikke visste at det var forbudt å nyte alkohol på offentlig sted. Retten finner etter dette ikke forklaringen fra B om at det var Claustahler som ble drukket, troverdig. B har for retten forklart at han den gang visste at Claustahler ikke inneholder alkohol, samtidig som han visste at det var forbudt å drikke alkohol på offentlig sted. Lagmannsretten finner det påtakelig at det i så fall ikke kom frem i løpet av samtalen at det var skulle ha vært Clausthaler i glasset.
Lagmannsretten har videre funnet det bevist ut over enhver rimelig tvil at tiltalte visste at det ikke var sant at B hadde fått Claustahler i glasset i bilen. Likevel forklarte han dette i retten da han senere ble ført som vitne i straffesaken. Historien som han forklarte for retten om at B kom bort til dem i bilen for å få drikke og at han i mangel på noe annet fikk Claustahler som han hadde i glasset da politiet kom, har retten følgelig kommet er en ren konstruksjon. Tiltalte har således forsettlig forklart seg uriktig for herredsretten under straffesaken mot B.
I rettsboka fra herredsretten fremkommer det ikke at det under tiltaltes vitneforklaring for herredsretten ble avgitt forsikring. Prinsippet om at rimelig tvil skal komme tiltalte til gode, må etter dette medføre at tiltalte ikke kan domfelles for overtredelse av straffeloven §163 første ledd. Lagmannsretten har imidlertid kommet til at forholdet kan subsumeres under straffeloven §166 første ledd, 1. straffalternativ og at retten i henhold til straffeprosessloven §38 har anledning til å foreta en slik omsubsumsjon. Partene ble under ankeforhandlingen gitt anledning til å uttale seg om spørsmålet.
Idet lagmannsretten ikke finner at tiltalte som onkel til B står i et slikt forhold til denne at reglene i straffeloven §167 kommer til anvendelse, blir tiltalte etter dette å dømme for en overtredelse av straffeloven §166 første ledd 1. straffalternativ.
Av allmennpreventive grunner må det reageres strengt mot falske forklaringer for retten og straffen må normalt settes til ubetinget fengsel med mindre særlige forhold peker klart i annen retning, jf. Rt-1992-1010 og Rt-1992-1220. Lagmannsretten kan i denne saken ikke se at det foreligger formildende omstendigheter rundt tiltaltes handling. At han er onkel til B innebærer etter forholdende ingen formildende omstendighet, idet lagmannsretten finner grunn til å fremheve at spørsmål om uriktig forklaring gjerne vil komme opp der det er en eller annen forbindelse mellom vitner og parter, og at det av allmennpreventive grunner nettopp er nødvendig å markere det uholdbare i at det forklares falskt for retten. Forholdet skiller seg videre fra Rt-1986-825 ved det ikke kan sees å være et så tett forhold mellom tiltalte og B, samtidig som at tiltalte heller ikke stod i eller kunne komme i politiets søkelys for straffbart forhold om han forklarte seg sant for retten. Den påberopte depresjon finner lagmannsretten blir et spørsmål som må tas opp i relasjon til soningsdyktighet. Idet lagmannsretten har nedsubsumert forholdet til straffeloven §166 første ledd 1. straffalternativ, kan straffen passende settes til fengsel i 21 dager.
Idet tiltalte har fått lavere straff enn for herredsretten, ilegges ikke saksomkostninger for lagmannsretten. Lagmannsretten finner etter omstendighetene ikke grunn til å gjøre endringer i herredsrettens omkostningsavgjørelse.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
A, født den *.*. 1967 - dømmes for overtredelse av straffeloven §166 første ledd 1. straffalternativ til en straff av fengsel i 21 - enogtyve - dager.