LH-2001-843
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-11-08 |
| Publisert: | LH-2001-00843 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Alta herredsrett nr 00-00427 - Hålogaland lagmannsrett LH-2001-00843. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Krigsadvokat Gunnar Johnsen) mot A (Forsvarer: Advokat Bjørnar K Leistad). |
| Forfatter: | Lagdommer Inger Lyng, rettens formann. Sorenskriver Harald Jølle. Byfogd Terje Reinholt Johansen |
| Lovhenvisninger: | Militære Straffelov (1902) §35, Straffeloven (1902) §62, §34, Straffeprosessloven (1981) §336, §436 |
Alta herredsrett avsa dom 14 desember 2000 med slik domsslutning:
«1. A, f **.**.1973, dømmes for 3 - tre - overtredelser av militær straffelovs §35 første ledd 1. straffalternativ jf §34 - alt sammenholdt med straffelovens §62 første ledd - til en straff av fengsel i 120 - etthundreogtyve - dager.
2. A dømmes til å erstatte Staten sakens omkostninger med kroner 2.000 - totusenkroner.»
A anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, subsidiært straffutmålingen. Hålogaland lagmannsrett besluttet 18 september 2001 å nekte bevisanken under skyldspørsmålet fremmet, mens anken over straffutmålingen ble henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Tromsø 8 november 2001. Domfelte var lovlig stevnet, men møtte ikke. Retten besluttet saken fremmet i medhold av straffeprosessloven §336 tredje ledd da det ikke var opplyst eller sannsynlig at domfelte hadde gyldig forfall. Bevisførselen fremgår av rettsboken.
Forsvareren har fremholdt at domfelte fremstår som en person som vegrer seg mot at det offentlige griper inn i hans hverdag. Hans atferd indikerer betydelige personlige problemer. Allerede brevet han sendte Alta HV-distrikt i 1997 burde fått forsvaret til å reagere ved at man hadde fått domfelte undersøkt av lege eller psykolog. Hans opptreden ved forkynning av stevning til ankeforhandlingen indikerer personlighetsforstyrrelse av en eller annen karakter. Det bør vektlegges slik at hele straffen gjøres betinget, også ut fra at behovet for å straffe domfelte er lite. Han er et mannskap forsvaret ikke er tjent med. Ved reaksjonsfastsettelsen må det også hensyntas at han har fullført førstegangstjenesten med i underkant av 400 dager. Det er vist til avgjørelser i Rt-1993-790 og Rt-1991-322.
Forsvareren har bedt A ansett på mildeste måte.
Aktor gjør gjeldende at anken må forkastes og at domfelte må ilegges omkostningsansvar også for lagmannsretten.
Det er udokumentert at domfelte har psykiske problemer, og anførselen om slike fremstår som ren spekulasjon som retten ikke kan hensynta. Avtjening av militærtjeneste er en byrde som påligger den enkelte, hvor straffens allmennpreventive effekt har større vekt enn i andre typer straffesaker. Det er ved straffutmålingen ikke relevant hvor lang tjenstetid domfelte tidligere har avtjent; tjenesteplikten er uansett den samme. Domfellelsen omfatter tre forhold, og straffen må overstige minstestraffen på 90 dager. Det er vist til Rt-1978-1577 og Rt-1972-694.
Lagmannsretten skal bemerke:
A er ved herredsrettens dom funnet skyldig i tre overtredelser av den militære straffelov §35 første ledd 1. straffalternativ ved i hensikt aldeles å unndra seg sin militære tjenesteplikt å ha unnlatt å møte til repetisjonsøvelser i Heimevernet.
Straffereaksjonen for overtredelse av den militære straffelov §35 første ledd er streng. Minimumsstraffen er 90 dager fengsel. Hensett til de allmennpreventive hensyn som gjør seg gjeldende, må det foreligge særlige omstendigheter for å gjøre straffen betinget.
Domfelte gjennomførte 13 måneders militær førstegangstjeneste i Marinen fra april 1992 til mai 1993. Han ble overført til Alta HV-distrikt 17 i mai 1997. Maksimal samlet tjenestetid er 19 måneder, jf Ot.prp.nr.1 (95-96) side 48.
Lagmannsretten finner ingen sannsynliggjøring for at domfelte ikke kan avtjene ordinære militære repetisjonsøvelser, eller at det ved hans person er forhold som indikerer at slik avtjening vil være mer byrdefull enn i normaltilfellene. Det er heller ikke på noen måte godtgjort at han skulle lide av en personlighets-forstyrrelse eller annet som det er grunnlag for å hensynta ved reaksjonsfastsettelsen.
Som herredsretten finner lagmannsretten at domfeltes forhold bærer preg av at han i det hele neglisjerer sin fortsatte militære tjenesteplikt. Han er etter innkalling uteblitt fra tre repetisjonsøvelser; i 1997, 98 og 99. Som svar på innkallingen i 1997 takket han på en arrogant måte for «tilbud om forlenget førstegangstjenste» og ba om at videre henvendelser ble rettet mot «andre spesielt interesserte». Domfelte har i fortsettelsen forholdt seg som tilkjennegitt i nevnte brev. Man står således ikke overfor en forbigående eller situasjonsbestemt vegring fra hans side.
Det vises for øvrig til at domfelte heller ikke møtte ved herredsrettens behandling, og at han i stevnevitnets påsyn puttet innkalling til hovedforhandling for lagmannsretten i en søppeldunk. Han skal ved den anledning ha uttalt at det var «forferdelig at det offentlige kunne bruke så mye ressurser på å reise rundt med noen papirbiter».
Lagmannsretten tillegger det ingen formildende betydning ved straffutmålingen at domfelte har fullført ordinær førstegangstjeneste. Tidsforløpet fra siste uteblivelse i november 1999 frem til pådømmelse av forholdet tilsier heller ikke unntak fra hovedregelen om ubetinget reaksjon.
Domfellelsen omfatter tre forhold, som hver for seg ville medført fengselsstraff. Straffeloven §62 første ledd får da anvendelse.
Lagmannsretten finner i likhet med herredsretten at fengselsstraffen passende kan fastsettes til 120 dager, og at det ikke er grunnlag for å gjøre straffen eller noen del av den betinget. Anken blir følgelig å forkaste.
Avgjørelsen er gått domfelte imot, og lagmannsretten finner at han bør ilegges omkostningsansvar for ankebehandlingen, jf straffeprosessloven §436 annet ledd, jf første ledd. Det ansvaret finnes passende å kunne fastsettes til kr 2 000.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Anken forkastes.
2. A ilegges saksomkostningsansvar for lagmannsretten med 2.000 - totusen - kroner.