LH-2002-191
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2002-02-28 |
| Publisert: | LH-2002-00191 |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Rana namsrett nr 01-00747 - Hålogaland lagmannsrett LH-2002-00191. |
| Parter: | Kjærende part: A (Prosessfullmektig: Egen). Kjæremotpart: Statens Innkrevingssentral, Jur. avd. (Prosessfullmektig: Egen). |
| Forfatter: | Lagdommer Kjell Martin Haug. Lagdommer Synnøve Nordnes. Lagdommer Inger Lyng |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §170, Rettshjelpsloven (1980) §9, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §6-1, §7-2, Kringkastingsloven (1992) §8-4 |
Statens Innkrevingssentral besluttet 9 juni 2001 utleggstrekk i As lønn med kr 1500,- pr måned. Tvangsgrunnlag var krav på betaling av egenandel ved fri rettshjelp, jfr rettshjelpsloven §9, kringkastingsavgift og tilleggsavgift, jfr kringkastingsloven §8-4, tredje ledd og gjeldsbrev til fordel for Statens lånekasse for utdanning 1 juli 1979, jfr tvangsfullbyrdelsesloven §7-2. I ettertid er utleggstrekket redusert til kr 500,- pr mnd. A påklaget 26 juni 2001 vedtaket til Rana Namsrett som 17 desember 2001 avsa kjennelse med slik slutning:
1. Klagen tas ikke til følge.
2. Partene bærer egne saksomkostninger.
A vedtok forkynning 7 januar 2002. Ved skriv av 7 februar 2002 påkjærte A namsrettens kjennelse til Hålogaland lagmannsrett. Ved brev fra Rana namsrett av 8 februar 2002 fikk A frist til 18 februar 2002 for innbetaling av kjæremålsgebyr. Av brev fra A, mottatt av Rana namsrett 19 februar 2002 fremgår at han krever at kjæremålet tas til behandling uten at kjæremålsgebyr innbetales. Etter mottak av brevet oversendte Rana namsrett saken til Hålogaland lagmannsrett. Kopi av kjæremålet samt korrespondansen mellom Rana Namsrett og A ble oversendt Statens Innkrevingssentral.
Lagmannsretten skal bemerke:
Av tvistemålsloven §170 første ledd, jf tvangsfullbyrdelsesloven §6-1 første ledd, følger at kjæremålsgebyr såfremt ikke annet er bestemt ved lov skal innbetales forskuddsvis. A unnlot å innbetale gebyr forskuddsvis. Rana namsrett satte derfor i samsvar med tvistemålsloven §170 annet ledd frist til 18 februar 2002 for innbetaling av gebyr. Det ble samtidig opplyst at kjæremålet, for det tilfelle at fristen ble oversittet, ville bli å anse som ikke innkommet.
Fristen for innbetaling er utløpt uten at A har innbetalt gebyret. Kjæremålet anses da som ikke innkommet, jfr tvistemålsloven §170 annet ledd, og kjæremålserklæringen skulle blitt returnert til A. Namsretten har likevel oversendt kjæremålet til lagmannsretten. Kopi av kjæremålet med etterfølgende korrespondanse er sendt Statens Innkrevingssentral, men uten at det er satt frist for inngivelse av tilsvar. Etter omstendighetene legger lagmannsretten til grunn at namsretten har tatt kjæremålet til behandling. Lagmannsretten må da ta stilling til spørsmålet om kjæremålet skal avvises på grunn av manglende innbetaling av gebyr.
A har, til tross for at det er fastsatt frist for innbetaling i samsvar med tvistemålsloven §170 annet ledd, unnlatt å betale gebyr for kjæremålssaken. Kjæremålet blir etter dette å avvise, jfr Rt-1983-1092 og Tore Schei «Tvistemålsloven» (1998) side 556. Kjæremotparten har ikke krevd dekket og kan heller ikke antas å være påført saksomkostninger i anledning kjæremålet. Saksomkostninger tilkjennes følgelig ikke.
Slutning:
Kjæremålet avvises.