LH-2002-79

Instans:	Hålogaland lagmannsrett - Beslutning og kjennelse
Dato:	2002-03-22
Publisert:	LH-2002-00079
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Nord-Troms namsrett - Hålogaland lagmannsrett LH-2002-00079.
Parter:	Kjærende part: Husfliden Tromsø AS (Prosessfullmektig: Advokat Mads Iversen). Kjæremotpart: Elsa M. Systue v/Elsa Andreassen (Prosessfullmektig: Advokat Erik Torall).
Forfatter:	Lagdommer Nils Asbjørn Engstad. Lagdommer Bjørnar Stokkan. Lagdommer Kjell Martin Haug
Lovhenvisninger:	Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §15-2, Tvistemålsloven (1915) §172, §174, §175, §176, §177, §180, §400, §403, §54, Forsinkelsesrenteloven (1976), Rettsgebyrloven (1982) §15, §13-14, §13-8, §15-12, §15-1, §15-8, §15-9, §3-4, Konkurranseloven (1993) §1-1, §3-10, §6-4

Saken gjelder krav om midlertidig forføyning etter tvangsfullbyrdelsesloven kap. 15 vedrørende levering av bunadsn- og stakkestoff til Tromsbunaden fra Husfliden Tromsø AS (Husfliden) til Elsa M. Systue (Systuen).

Med hjemmel i konkurranseloven §3-10 fattet Konkurransetilsynet 3. februar 1998 vedtak hvoretter Røros Tweed AS ble pålagt å levere stoff til stakk og forkle til Tromsbunaden til Systuen. Det framgikk av samme vedtak at leveringen skal skje på tilsvarende vilkår som til Husfliden i Tromsø, og at Røros Tweed AS ikke kunne stille krav om kjøp av et bestemt minstekvantum uten Konkurransetilsynets samtykke. Vedtaket ble gitt varighet fram til 1. januar 2003.

Røros Tweed AS og Husfliden i Tromsø påklaget vedtaket til Arbeids- og administrasjonsdepartementet, som i vedtak av 26. oktober 1998 ikke tok klagen til følge.

I brev av 2. februar 1999 fattet Konkurransetilsynet vedtak om tvangsmulkt overfor Røros Tweed AS, ettersom leveringspålegget ikke var oppfylt. Vedtaket om tvangsmulkt ble påklaget til Arbeids- og Administrasjonsdepartementet, som tok klagen til følge med den begrunnelse at Røros Tweed AS hadde leveringsvilje men ikke leveringsevne. Det ble imidlertid presisert fra Arbeids- og Administrasjonsdepartementet at Konkurransetilsynets vedtak fortsatt gjelder.

Konkurransetilsynet traffødt xx.xx.2000 vedtak hvoretter Husfliden ble pålagt å levere stakke- og forklestoff for Tromsbunaden produsert av Røros Tweed AS til Systuen. Samtidig ble Husflidens pris for stoff til Systuen regulert. Husfliden påklaget vedtaket 30. november 2000.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet tok i vedtak av 4. oktober 2001 klagen delvis til følge ved at det ble gjort endringer i vedtakets varighet, leveringsbetingelser og omfanget av leveringsplikten. Fra departementets vedtak gjengis de første to avsnitt:

«Husfliden Tromsø AS pålegges å levere stakke- og forklestoff til Tromsbunaden til Elsa M. Systue. Leveringsplikten begrenser seg til 200 meter stakkestoff og 100 meter forklestoff per år. Året regnes fra vedtaksdato. Husfliden Tromsø kan ikke stille krav om kjøp av et bestemt minstekvantum per bestilling. Stoffene skal leveres i løpemeter.

Stoffene skal leveres innen en uke etter at bestilling er mottatt. Dersom Husfliden Tromsø AS ikke har stoff på lager, skal de omgående gi melding til Elsa M. Systue.»

Vedtaket har videre bestemmelser om leveringsbetingelser, herunder om fastsettelse av pris. Videre framgår det av vedtaket at Husfliden skal varsle Systuen minst en uke før de bestiller stakke- og forklestoff hos Røros Tweed AS, slik at Systuen har mulighet til å bestille stoff som kan produseres samtidig med Husflidens bestilling. Husfliden plikter også samtidig å gi Systuen informasjon om hvor mye stoff de bestiller. Vedtaket gjelder til 1. januar 2003, eller inntil Røros Tweed AS leverer stoff til Systuen på tilsvarende vilkår som til Husfliden.

Konkurransetilsynet fattet 21. august 2001 vedtak hvorved Husfliden ble ilagt en daglig løpende mulkt på kr 2 000,- som ble bestemt å løpe alle dager inntil Husfliden leverte stakke- og forklestoff til Tromsbunaden i henhold til bestilling fra Systuen av 1. august 2001. Vedtaket ble påklaget til Arbeids- og Administrasjonsdepartementet, som traff vedtak 25. januar 2002 i klagesaken, se nærmere om vedtaket nedenfor.

Den 8. oktober 2001 foretok Systuen bestilling av metervare til Tromsbunaden fra Husfliden i Tromsø med krav om levering innen åtte dager og betaling kontant med rabatt etter Konkurransetilsynets bestemmelser. I brev av 12. oktober 2001 opplyste Husfliden at man kun hadde stoff nok til egen produksjon, og derfor var uten leveringsevne.

Advokat Erik Torall fremmet 22. oktober 2001 på vegne av Systuen begjæring om midlertidig forføyning for Nord-Troms namsrett. Nord-Troms namsrett avsa 30. oktober 2001 kjennelse uten muntlige forhandlinger med slik slutning:

1. Husfliden AS i Tromsø plikter umiddelbart å levere til Elsa M.'s Systue de mengder stakke- og forklestoff som fremgår av Elsa M.'s systues bestilling av 8. oktober 2001, til en meterpris à kr 336,50 for stakkestoffet og til kr 352,- pr. lengde for forklestoff.

2. Hvis Husfliden AS i Tromsø ikke leverer de nevnte stakke- og forklestoff umiddelbart og senest innen åtte dager fra kjennelsen er avsagt av namsretten, påløper en tvangsmulkt på kr 3.000,- pr. dag inntil levering har funnet sted.

3. Husfliden AS i Tromsø betaler innen to uker kr 6.000,- -sekstusen- i saksomkostninger til Elsa M.'s systue.

Husfliden fremmet 5. november 2001 begjæring om muntlige forhandlinger for namsretten, hvilket ble avholdt 21. november 2001. Nord-Troms namsrett avsa kjennelse 28. november 2001 med slik slutning:

1. Husfliden Tromsø AS plikter umiddelbart å levere til Elsa M's systue stakkestoff til 10 Tromsbunader og den mengde forklestoff til Tromsbunad som fremgår av Elsa M's systues bestilling til Husfliden av 8. oktober 2001, til de vilkår som fremgår av Arbeids- og Administrasjonsdepartementets vedtak av 4. oktober 2001.

2. Hvis Husfliden AS ikke leverer det nevnte stakke- og forklestoff umiddelbart og senest innen åtte dager fra denne kjennelse er avsagt av namsretten, påløper en tvangsmulkt på kr 3.000,- pr. dag inntil levering har funnet sted.

3. Som vilkår for ikrafttredelse og gjennomføring pålegges Elsa M's systue å stille sikkerhet for mulig erstatning til Husfliden Tromsø AS med kr 50.000,- -femtitusen-.

4. Namsrettens kjennelse av 30. oktober 2001 pkt. 3 oppheves. Hver av partene bærer sine saksomkostninger.

Husfliden har påkjært namsrettens kjennelse til Hålogaland lagmannsrett. I kjæremålserklæringen datert 21. desember 2001 er det nedlagt påstand om at namsrettens kjennelse oppheves, samt tilkjennelse av saksomkostninger.

Systuen har ved kjæremålserklæring av 28. desember 2001 påkjært namsrettens kjennelse, slutningen pkt. 4, gjeldende saksomkostninger. Kjæremålet ble av namsretten stilt i bero da realitetsavgjørelsen i saken var påkjært. Systuen innga 17. januar 2002 tilsvar til kjæremålet av 21. desember 2001. Det ble i kjæremålstilsvaret lagt ned påstand om at namsrettens kjennelse stadfestes hva gjelder slutningens pkt. 1 - 3, samt tilkjennelse av saksomkostninger i forhold til namsrettens kjennelser av 30. oktober og 28. november 2001, samt tilkjennelse av saksomkostninger for lagmannsretten.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet traffødt xx.xx.2002 vedtak etter at Husfliden hadde påklaget Konkurransetilsynets vedtak av 21. august 2001 om tvangsmulkt. Departementet tok ikke klagen til følge, men tilpasset Konkurransetilsynets vedtak slik at Husfliden ilegges en daglig løpende mulkt på kr 2 000,- som løper alle dager inntil Husfliden leverer stakke- og forklestoff til Tromsbunaden i henhold til bestillinger fra Systuen i overensstemmelse med departementets vedtak av 4. oktober 2001. Dersom tvangsmulkten fastsatt i namsrettens kjennelse av 28. november 2001 blir innkrevd, kommer denne til fradrag i tvangsmulkt etter departementets vedtak.

Husfliden fremmet 24. januar 2002 begjæring om at kjæremålet ble gitt oppsettende virkning. I prosesskrift av 30. januar 2002 la Elsa M. Systue ned påstand om at begjæringen ikke skulle tas til følge.

Husfliden leverte 1. februar 2002 resten av sin produksjonsbeholdning på 12,60 meter stakkestoff til Systuen. Dette under henvisning til trusselen om dagbøter. Systuen påsto i prosesskrift av 6. februar 2002 at Husfliden etter dette ikke hadde rettslig interesse i å opprettholde sitt kjæremål, og at Husfliden heller ikke lenger hadde rettslig interesse i å opprettholde begjæringen om oppsettende virkning, og at disse således måtte bli å avvise. Det ble i tråd med disse anførslene lagt ned endret påstand i samme prosesskrift.

Husfliden har fastholdt kjæremålet, men har tilkjennegitt at begjæringen om oppsettende virkning kan trekkes dersom Systuen aksepterer Husflidens leveringssituasjon. Begjæringen om å gi kjæremålet oppsettende virkning er ikke trukket når lagmannsretten avsier sin kjennelse, og beslutning om dette treffes sammen med kjennelsen.

Ingen av partene har begjært muntlige forhandlinger for lagmannsretten, og lagmannsretten kan heller ikke se at det i kjæremålssaken foreligger særlige grunner som tilsier muntlige forhandlinger, jf. tvistemålsloven §403 tredje ledd.

Husfliden Tromsø AS har i hovedsak anført:

1. Om adgangen til å få dom for hovedkravet.

Det er ikke adgang til å få dom for hovedkravet, dvs. leveringsforpliktelsen. Namsrettens drøftelse er mangelfull vedrørende dette spørsmålet, og rettsanvendelsen er feil. Namsretten har drøftet dette som et spørsmål om rettslig interesse, og har misforstått Husflidens anførsler. Partene er ikke uenige i at et endelig vedtak av konkurransemyndighetene om leveringsplikt etablerer rettigheter for Systuen, hvoretter Systuen vil få søksmålskompetanse. Dermed kan de plikter Husfliden pålegges i henhold til et eventuelt endelig vedtak fra konkurransemyndighetenes side kreves håndhevet fra Systuens side ved domstolenes mellomkomst.

Namsretten drøfter imidlertid ikke konsekvensene av at det parallellt med namsrettssaken er under behandling klage fra Husfliden mot Konkurransetilsynets vedtak av 24. august 2001, hvor Husfliden ble ilagt tvangsmulkt med krav om oppfylling av leveringsforpliktelsene i henhold til Konkurransetilsynets vedtak om leveringsplikt av 9. november 2000. Så lenge vedtaket er påklaget løper det ingen tvangsmulkt, noe som er begrunnet med at dette vil være et for hårdhendt virkemiddel før klagesaken er avgjort. En privat part som vil påberope seg påbudet i et vedtak, kan ikke frata den påbudet er rettet mot denne beskyttelsen ved å begjære midlertidig forføyning.

Det kan ikke av departementets vedtak om leveringsplikt utledes noen adgang for namsretten til å avsi kjennelse om leveringsplikt med korresponderende tvangsmulkt. Man står her overfor et konkurrerende sett av sanksjonsbestemmelser, hvor kreditor etter tvangsmulktvedtaket er den samme, nemlig staten, jf. konkurranseloven §6-4 første ledd og tvangsfullbyrdelsesloven §15-8 jf. §13-8 tredje ledd.

Det foreligger da ikke adgang til å kreve dom for hovedkravet i fullbyrdelsessøksmål i det fullbyrdelsen av vedtaket på et slikt tidspunkt alene tilligger det offentlige. Under enhver omstendighet foreligger det ingen adgang til å kreve midlertidig forføyning i form av kjennelse og tvangsmulkt inntil levering skjer før konkurransemyndighetene har avgjort klagen over dagmulktvedtaket. Inntil da hefter det usikkerhet med hensyn til om det i det konkrete tilfellet foreligger en leveringsforpliktelse, og hvilket omfang denne plikten har.

2. Sannsynligjøring av hovedkravet.

Det anføres videre at hovedkravet ikke er sannsynliggjort. Leveringsforpliktelsen er begrenset til de tilfeller hvor det er fysisk mulig for Husfliden å levere, d.v.s. at Husfliden har tilgang til stoff innen den fastsatte leveringstid. Departementet oppstiller i utgangspunktet en forpliktelse for Husfliden til å dokumentere manglende leveringsevne hvis Husfliden skal kunne fri seg fra leveringspålegget. Dersom Husfliden ikke har stoff på lager, foreligger det slik dokumentasjon.

Departementets vedtak må også forstås slik at Husfliden ikke kan påberope seg manglende leveringsevne dersom det foreligger uoppfylte bestillinger fra Systuens side, og det skyldes at Husfliden trenger det stoff de har på lager til eget forbruk, dersom ikke Husfliden også i nær framtid foretar nye bestillinger.

Namsretten har korrekt lagt til grunn at Husfliden har stakkestoff til ti bunader på lager. Leveringstiden er ca ett år, og levering vil skje ultimo august 2002. Husfliden er ikke gitt lovnader om leveranse fra Røros Tweed AS medio april 2002. Derimot har Systuen fått lovnad om slik leveranse medio april 2002. Husfliden vil derfor være avskåret fra å forestå ytterligere salg av Tromsbunader eller stoff til Tromsbunader i en periode fram til august 2002. I et slikt tilfelle skal departementets vedtak tolkes slik at det ikke foreligger leveringsevne, og dermed heller ingen leveringsplikt på Husflidens side. Namsretten tar derfor feil når den legger til grunn at det er avgjørende at Husfliden ikke har grunnlag for å prioritere egne fremtidige behov foran Systuens krav på levering.

3. Kravet til sikringsgrunn.

Det gjøres videre gjeldende at kravet til sikringsgrunn ikke er oppfylt, jf. tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 første ledd bokstav a. Det er ikke ført tilstrekkelig bevis for at Systuen har seksti bunader i bestilling, eller at det overhodet foreligger bestillinger på bunader. Det er heller ikke ført tilstrekkelig bevis for at Systuen praktisk talt er tom for bunadsstoff, eller for at produksjon av Tromsbunaden utgjør 80% av virksomheten ved Systuen. Under enhver omstendighet kan forføyningen ikke avverge vesentlig skade eller ulempe da leveranse av stakkestoff til ti bunader ikke vil ha nevneverdig skadeavvergende virkning.

4. Interesseavveiningen.

I interesseavveiningen etter tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 annet ledd er det lagt for liten vekt på at Systuen selv har satt seg i en situasjon hvor Systuen ikke får leveranser fra Røros Tweed AS. Departementet fattet vedtak 26. oktober 1998 vedtak som påla Røros Tweed AS leveringsplikt til Systuen. Først 1. august 2000 la Systuen inn bestilling hos Røros Tweed AS, og bestillingene har ikke blitt fulgt opp fra Systuens side.

Systuen har også valgt å akseptere bestillinger til i alt seksti bunader, uten å ha stoff for å dekke planlagt produksjon. Husfliden har innrettet seg slik at man aldri har større bestillinger enn det som kan etterkommes med det til enhver tid lagerførte mengde bunadsstoff. Namsretten premierer derfor Systuens uforsvarlige forretningsførsel til skade for Husflidens forsvarlige virksomhet.

5. Sikkerhetsstillelse.

Det er også vist til at Husflidens økonomiske tap er større enn det namsretten har lagt til grunn, og at dette tapet må vektlegges ved interesseavveiningen. Dette fører også til at sikkerhetsstillelsen må settes høyere enn kr 50 000,-. Etter at namsretten har begrenset Husflidens leveringsforpliktelse til stoff til ti bunader, må sikkerheten inklusiv merverdiavgift settes til minst NOK 144.680,-.

6. Om å gi kjæremålet oppsettende virkning.

Dersom Husfliden velger å etterkomme leveringspålegget fastsatt av namsretten, og lagmannsretten deretter opphever kjennelsen om leveringsplikt, er Husfliden bragt i en situasjon hvor Husfliden er henvist til å kreve erstatning fra Systuen. Dersom Systuen bestrider et slikt erstatningskrav, vil Husfliden være henvist til å reise søksmål for de alminnelige domstoler for å få dom for sitt krav. Det vil i så fall være lang vei fram før Husfliden eventuelt kan reversere de økonomiske tap som er en følge av utleveringspålegget.

Dersom Husfliden motsatt skulle unnlate å etterkomme utleveringspålegget, vil selve tvangsmulkten være irreversibel. I et slikt tilfelle fremstår gjennomføring av tvangsmulkten som fullstendig forfeilet. Systuen får i dette tilfellet ikke levering, og Husfliden har på sin side feilaktig erlagt en tvangsmulkt som dermed ikke har annen hensikt ennå berike statskassen. Dermed demonstreres behovet for å gi kjæremålet oppsettende virkning slik at man ikke risikerer at Husfliden føler seg truet til å oppfylle utleveringspålegget.

Konkurransetilsynets tvangsmulktvedtak er gitt oppsettende virkning, noe som er begrunnet med at det vil være et for hårdhendt middel å iverksette dagmulkt før klagesaken er avgjort. Desto mer må det gjelde at kjæremål over tvangsmulktvedtak fra namsretten må gis oppsettende virkning.

Skadene ved at avgjørelsen utsettes inntil videre er minimale.

7. Avvisningsspørsmålet.

Det foreligger rettslig interesse for Husfliden både hva gjelder kjæremålet og begjæringen om å gi kjæremålet oppsettende virkning.

Etter namsrettens kjennelse foreligger det en ubetinget forpliktelse for Husfliden å levere stakkestoff til ti Tromsbunader. Etter Arbeids- og Administrasjonsdepartementets vedtak av 25. januar 2002 i klagesaken over Konkurransetilsynets dagmulktvedtak, foreligger det ingen slik ubetinget leveringsforpliktelse i det forpliktelsen ikke gjelder i de tilfeller Husfliden ikke har leveringsevne. Husfliden har ikke lengre stoff til å oppfylle leveringsplikten etter namsrettens kjennelse, men kan innrette seg etter departementets avgjørelse da denne begrenser leveringsplikten etter leveringsevnen.

Departementets avgjørelse over dagmulktvedtaket er ikke rettskraftig. Husfliden vurderer å reise søksmål for å få underkjent vedtaket.

Namsrettens kjennelse går ut på at Husfliden plikter å betale en dagmulkt på kr 3 000,- mens dagmulkten i henhold til departementets vedtak er kr 2 000,-. Dersom dagmulkten løper over tid, vil det kunne bli stor differanse mellom beregnet dagmulkt i henhold til namsrettens kjennelse på den ene siden og departementets vedtak på den andre siden.

Det forelå ikke noe rettslig interesse på Systuens hånd da begjæringen om midlertidig forføyning ble fremmet. Det foreligger heller ingen slik interesse på Systuens hånd nå etter det foreligger et offentligrettslig vedtak fra departementet om en dagmulktsanksjonert leveringsplikt.

Husfliden ønsker å se lagmannsrettens kjennelse for å få fastslått at Systuen er forpliktet til å dekke Husflidens saksomkostninger for namsretten og lagmannsretten.

Disse forhold tilsier at det foreligger rettslig interesse.

Det er lagt ned slik påstand:

1. Namsrettens kjennelse oppheves.

2. Elsa M. Systue ved Elsa M. Andreassen tilpliktes å dekke Husfliden Tromsø AS saksomkostninger for namsrett og lagmannsrett med tillegg av forsinkelsesrente i henhold til forsinkelsesrenteloven for oppfyllelse av fristen og til betaling skjer.

Elsa M. Systue v/Elsa Andreassen har i hovedsak gjort gjeldende:

1. Om feil ved bevisbedømmelsen

Namsretten har riktig lagt til grunn at Konkurransetilsynets vedtak og senere departementets vedtak om leveringsplikt innebærer at Husfliden utvilsomt har en leveringsplikt av stakke- og forklestoff til Elsa M. Systue. Namsretten har også korrekt lagt til grunn at Husfliden ikke har grunnlag for å prioritere eget fremtidig behov foran Systuens krav på levering.

Husfliden manglet ikke leveringsevne i forhold til bestillingen av 8. oktober 2001 fra Systuen. I brev fra Husfliden av 12. juni 2001 til Konkurransetilsynet, er det opplyst at Husfliden på det tidspunkt hadde på lager stakkestoff til produksjon av 115 bunader, og at de medio juni 2001 ikke regnet med å plassere noen nye bestillinger på stakkestoff hos Røros Tweed AS før om ca ett år. Når namsretten har lagt til grunn at Husfliden kun hadde stakkestoff til ti bunader, har namsretten foretatt en feilvurdering av Husflidens leveringsevne.

2. Om adgangen til å få dom for hovedkravet.

Systuen har utvilsomt et krav om leveranse av stakke- og forklestoff fra Husfliden selv om det ennå ikke løper en tvangsmulkt fra det offentlige. Kravet fra Systuen i forhold til Husfliden er relatert til leveringsplikten, og ikke til den løpende tvangsmulkt som det offentlige har pålagt Husfliden. Det forhold at Konkurransemyndighetene er tillagt myndighet til å sørge for en effektiv bruk av samfunnets ressurser ved å legge til rette for konkurranse, utelukker ikke at namsretten kan gripe inn i et omtvistet rettsforhold og stadfeste denne leveringsplikten samtidig som den også ilegger en løpende tvangsmulkt for å framtvinge leveringsplikten mellom de to private parter.

Det er ingen faktiske eller rettslige hinder for at Systuen skulle kunne få dom for hovedkravet, og vilkårene for å kunne få en midlertidig forføyning er utvilsomt til stede.

3. Sannsynliggjøring av hovedkravet.

Hovedkravet gjelder Husflidens leveringsplikt av stakke- og forklestoff i henhold til departementets vedtak av 4. oktober 2001. Vedtaket trådte i kraft straks, og gjelder fram til 1. januar 2003 eller inntil Røros Tweed AS har levert stakke- og forklestoff til Systuen på samme vilkår som til Husfliden. Namsretten har korrekt kommet til at Husfliden plikter å foreta levering etter å ha mottatt bestilling fra Systuen. Det medfører ikke riktighet at Husfliden er avskåret fra salg og produksjon av Tromsbunaden fram til august 2002 dersom namsrettens kjennelse blir stående. Røros Tweed AS har lovet leveranse av stakke- og forklestoff senest medio april 2002.

4. Kravet til sikringsgrunn.

Namsretten har korrekt lagt til grunn at Husflidens leveringsnektelse klart medfører en sikringsgrunn etter tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 første ledd bokstav a.

5. Interesseavveiningen.

De interesseavveininger som er foretatt av namsretten representerer ingen feil ved rettsanvendelsen. Bunadsproduksjon er en liten del av Husflidens virksomhet, men for Systuen representerer Tromsbunaden ca 80% av produksjonen. I Systuen er det minimum fem personer som arbeider med produksjon av Tromsbunaden, mens det for Husflidens vedkommende kun er en person som er beskjeftiget med en slik produksjon.

6. Sikkerhetsstillelse.

Husflidens anførsler om sitt økonomiske tap har ingen forankring i faktiske forhold. Namsretten har lagt til grunn at maksimaltapet for Husfliden ved å måtte levere stakke- og forklestoff til ti bunader maksimalt vil representere et fortjenestetap på kr 5 000,- pr. bunad. Namsretten har ikke foretatt feil behandling av gitte opplysninger når den har kommet til å sette sikkerhetsstillelsen til kr 50 000,-.

7. Om å gi kjæremålet oppsettende virkning.

Hovedregelen er at kjæremål ikke skal gis oppsettende virkning. Det foreligger ikke forhold som tilsier at man skal fravike hovedregelen i dette tilfellet.

Namsretten synes ikke å ha vært i tvil i sin avgjørelse. Det er heller ikke grunnlag for slik tvil ved behandlingen for lagmannsretten, særlig ikke etter at Arbeids- og Administrasjonsdepartementet i vedtak av 25. januar 2002 opprettholdt Konkurransetilsynets vedtak om tvangsmulkt. Vedtaket om selve leveringsplikten er endelig. Når denne klagen nå er endelig avgjort, er det lite igjen av kjærende parts begrunnelse for begjæringen om oppsettende virkning.

Systuen har nå over 20 bestillinger av Tromsbunader som skulle vært levert til kunder, men som ikke kan leveres som følge av at Husfliden har nektet å levere stoff til Systuen. Ved å gi kjæremålet oppsettende virkning, vil det påføre Systuen betydelig økonomisk skade, og representerer stor fare for at Systuen må stenge hele virksomheten. Systuen har nå stilt den nødvendige garanti slik pålagt av namsretten.

8. Avvisningsspørmålet.

Husfliden har opplyst at man under trusselen om dagbøter har sett seg nødt til å levere resten av sin produksjonsbeholdning på 12,60 meter stakkestoff. Systuen har hentet og betalt for stakkestoffet, samt for 43 lengder forklestoff. Husfliden har opplyst at de ikke har mer stakkestoff på lager før de får nye leveranser av stakkestoff fra Røros Tweed AS i april 2002.

Husfliden har etter dette ikke noen rettslig interesse i å opprettholde verken kjæremålet eller begjæringen om at kjæremålet skal gis oppsettende virkning, og disse må således bli å avvise. Det er vist til tvistemålsloven §54. Det kan vanskelig bli noen leveringsplikt å gi oppsettende virkning når Husfliden allerede har levert stakke- og forklestoffet til Systuen.

9. Saksomkostninger.

Namsretten har ved saksomkostningsavgjørelsen anvendt tvistemålsloven §174 første ledd. Namsretten skulle ha anvendt tvistemålsloven §174 annet ledd. Det er feil når namsretten har kommet til at Systuen delvis har tapt fordi Systuen kun har fått medhold i en leveringsplikt på 21 meter i stedet for 50 meter stakkestoff. Det har hele tiden vært det prinsipielle kravet om at Husfliden plikter å levere stakke- og forklestoff til Systuen som har vært det sentrale kravet i forhold til Husfliden. I dette kravet om leveringsplikt har Systuen fått fullt medhold, dog med den reduserte mengden som følge av det reduserte varelageret hos Husfliden.

Forut for de muntlige forhandlinger tok Systuen opp med Husfliden om partene kunne dele på den mengde stakke- og forklestoff som var på lager samt dele på leveransen som ville finne sted fra Røros Tweed AS i henhold til bestilling av 14. august 2001 fra Husfliden. Systuen fikk blankt avslag fra Husfliden på dette forslaget.

Under henvisning til tvistemålsloven §174 annet ledd anføres det at Husfliden må erstatte Systuens saksomkostninger da omkostningene som er påført Systuen i det alt vesentlige er relatert til kravet om leveringsplikt, og ikke til hvorvidt det skulle være en leveranse av 21 meter eller 50 meter stakkestoff. Saksomkostningene i forhold til mengden stakkestoff har vært perifer. Det foreligger feil ved rettsanvendelsen når namsretten har lagt til grunn tvistemålsloven §174 første ledd i stedet for §174 annet ledd.

Husfliden har opptrådt rettsstridig under sakens gang både for namsretten og lagmannsretten ved ikke å etterkomme de offentlige vedtak og namsrettens kjennelse om leveringsplikt til Systuen. Husfliden har også opptrådt rettsstridig ved ikke å levere stoff til ti bunader, men kun til seks, jf. namsrettens kjennelse. Disse forhold tilsier at Husfliden må dekke Systuens saksomkostninger både for lagmannsretten og for namsretten, jf. tvistemålsloven §177 første ledd.

I prosesskrift av 6. februar 2002 er det lagt ned slik endret påstand:

1. Kjæremålet fra Husfliden Tromsø AS avvises.

Subsidiært;

2. Kjæremålet fra Husfliden Tromsø AS forkastes for så vidt gjelder slutningens pkt 1-3 i Nord-Troms namsretts kjennelse av 28.11.2001 i sak 1946/01 D.

Subsidiært;

Begjæringen om oppsettende virkning fra Husfliden Tromsø AS tas ikke til følge.

2. Husfliden Tromsø AS tilpliktes å betale til Elsa M. Systue ved Elsa Andreassen hennes saksomkostninger både for namsretten og for lagmannsretten. For lagmannsretten utgjør omkostningene samlet i alt kr 16.000 som omfatter både kjæremålssaken(e) og begjæringen om oppsettende virkning.

Lagmannsretten skal bemerke:

1. Innledende bemerkninger.

Etter tvangsfullbyrdelsesloven kan den som har et krav som går ut på annet enn betaling av penger, begjære midlertidig forføyning dersom saksøktes adferd gjør det nødvendig med en midlertidig sikring av kravet fordi forfølgningen av kravet ellers vil bli vesentlig vanskeliggjort, jf. §15-1 jf. §15-2 bokstav (a), eller etter bokstav (b) når det finnes nødvendig for å få en midlertidig ordning i et omtvistet rettsforhold for å avverge en vesentlig skade eller ulempe eller for å hindre voldsomheter som saksøktes adferd gir grunn til å frykte for.

Midlertidig forføyning kan bare besluttes dersom kravet det begjæres midlertidig forføyning for og sikringsgrunnen er sannsynliggjort. Midlertidig forføyning kan likevel ikke besluttes dersom den skade eller ulempe som saksøkte blir påført står i åpenbart misforhold til den interesse saksøkeren har i at forføyning blir besluttet, jf. tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 annet ledd.

2. Prosessforutsetninger.

Lagmannsretten finner at Systuen har anledning til å få dom for hovedkravet, og at Husfliden har rettslig interesse avgrenset til enkelte av sakens tvistepunkter.

2.1. Anledningen til å få dom for hovedkravet.

En avgjørelse om midlertidig forføyning etter tvangsfullbyrdelsesloven kap 15 forutsetter at det er anledning til å få dom for hovedkravet. Hovedkravet i nærværende sak gjelder Systuens krav om levering fra Husfliden av stakke- og forklestoff til Tromsbunaden i henhold til Systuens bestilling av 8. oktober 2001. Husflidens generelle leveringsforpliktelse følger av Konkurransetilsynets vedtak av 9. november 2000, stadfestet med noen justeringer av Arbeids- og Administrasjonsdepartementet 4. oktober 2001. Etter lov om konkurranse i ervervsvirksomhet (konkurranseloven) av 11. juni 1993 nr. 65 §3-10, kan Konkurransetilsynet gripe inn mot vilkår, avtaler og handlinger dersom tilsynet finner at disse har til formål, virkning eller er egnet til å begrense konkurransen i strid med formålet i konkurranseloven §1-1. Det beror på Konkurransetilsynets frie skjønn hvorvidt inngrep skal skje eller ikke.

Lagmannsretten antar at konkurranseloven §3-10 ikke kan håndheves ved private søksmål før Konkurransetilsynet har fattet inngrepsvedtak som ikke etterleves. Det vises til Karnov, 1999, note 102 til bestemmelsen. Forholdet i nærværende sak er imidlertid at Konkurransetilsynet i medhold av konkurranseloven §3-10 har truffet inngrepsvedtak, stadfestet etter klage av Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Konkurransetilsynets vedtak av 9. november 2000 og senere departementets vedtak av 4. oktober 2001, pålegger Husfliden en leveringsplikt.

Lagmannsretten kan ikke se at det er reist ugyldighetsinnsigelser av noe slag mot vedtakene, eller at det er reist søksmål mot gyldigheten av departementets vedtak. Saken foranlediger ingen prejudisiell vurdering fra lagmannsrettens side om vedtakenes gyldighet. Ut fra de foreliggende inngrepsvedtak, kan lagmannsretten ikke se det annerledes enn at Systuen har anledning til å få fullbyrdelsesdom for gjennomføring av enkeltbestillinger som ikke blir effektuert av Husfliden, slik det her er gjort. Lagmannsretten kan ikke se at Husflidens klage over Konkurransetilsynets vedtak om dagmulkt av 21. august 2001 stiller Systuens søksmålsadgang annerledes. Lagmannsretten finner således at Systuen har anledning til å få dom for hovedkravet, og at denne prosessforutsetningen er oppfylt.

2.2. Rettslig interesse.

Prinsippet i tvistemålsloven §54 om rettslig interesse som prosessforutsetning gjelder også i sak om midlertidig forføyning. Det vises til avgjørelsene inntatt i Rt-1989-188 og Rt-1991-1198. Kravet til rettslig interesse innebærer bl.a. at saksøkeren eller den kjærende part må ha et aktuelt behov for å få tvisten rettslig avgjort.

Namsretten avsa kjennelse for at Husflidens leveringsforpliktelse for den konkrete bestilling omfattet stakkestoff til ti Tromsbunader og forklestoff i henhold til bestillingen av 8. oktober 2001. Namsretten tok utgangspunkt i den mengde stoff Husfliden for namsretten opplyste å ha lagerført.

Etter at namsretten avsa kjennelse i saken, er den lagerførte mengde stakkestoff redusert, og Husfliden har 1. februar 2002 levert hele sin lagerførte mengde stakkestoff på 12,60 meter til Systuen. Det er uomtvistet at Husflidens beholdning av stakkestoff er uttømt, og at det nå ikke foreligger mer stoff til levering. Husfliden er nå uten leveringsevne, og kan ikke foreta ytterligere levering før Husfliden får tilført mengder stoff fra Røros Tweed AS. Når leveringsevnen er bortfalt, foreligger det intet å forføye over. Lagmannsretten har ut fra dette kommet til at den midlertidige forføyning er bortfalt «på annen måte» ved Husflidens levering av stakke- og forklestoffødt xx.xx.2002, jf. tvangsfullbyrdelsesloven §15-12 første ledd bokstav (d). Husfliden har etter dette ikke rettslig interesse knyttet til spørsmålet om midlertidig forføyning.

Selv om den midlertidige forføyningen har bortfalt, vil ikke nødvendigvis det samme gjelde for Husflidens rettslige interesse knyttet til bestemmelsene om gjennomføringen av forføyningen. Husfliden ble av namsretten pålagt å betale tvangsmulkt for eventuell manglende oppfyllelse av forføyningen, og dette pålegget er ikke nødvendigvis bortfalt sammen med den midlertidige forføyningen. Slik lagmannsretten ser det, har Husfliden fremdeles rettslig interesse knyttet til spørsmålet om tvangsmulkt.

I utgangspunktet skal saken avvises eventuelt heves når den rettslige interesse faller bort før avgjørelsestidspunktet. Hvor saken på grunn av utviklingen er blitt gjenstandsløs, vil heving av saken være mer naturlig enn avvisning. Det vises til Schei: Tvistemålsloven med kommentarer, 2. utgave (1998) side 310. I den foreliggende sak, hvor kun den midlertidige forføyningen er bortfalt og gjenstandsløs, finner lagmannsretten det naturlig å avsi hevingskjennelse for så vidt gjelder forføyningen.

3. Sannsynliggjøring av hovedkravet.

Selv om den midlertidige forføyningen er bortfalt, finner lagmannsretten det nødvendig av hensyn til sakens øvrige spørsmål å ta stilling til hvorvidt Systuen har sannsynliggjort hovedkravet.

Det følger av departementets vedtak av 4. oktober 2001 at Husfliden plikter å foreta levering av stakke- og forklestoff til Tromsbunaden til Systuen. Leveringsplikten er begrenset til 200 meter stakkestoff og 100 meter forklestoff pr. år. Stoffene skal leveres innen en uke etter at bestilling er mottatt, og dersom Husfliden ikke har stoff på lager, skal Husfliden omgående gi melding til Systuen om det. Vedtaket må forstås slik at Husfliden plikter å levere så langt lageret rekker. Lagmannsretten finner i likhet med namsretten at Husfliden har leveringsevne så lenge Husfliden har stoff på lager.

Lagmannsretten viser også til Arbeids- og administrasjonsdepartementets vedtak av 25. januar 2002, side 11, femte avsnitt, hvor leveringsplikten er presisert. Det framgår bl.a at «leveringsplikten for den enkelte bestilling strekker seg ikke lenger enn til det Husfliden faktisk har på lager på leveringstidspunktet. Det er imidlertid opp til Husfliden å si fra om manglende leveringsevne til Systuen samt dokumentere dette overfor Konkurransetilsynet/namsmannen for å unngå at mulkten løper/innkreves. Det må foretas levering så langt lageret rekker. Eventuell restordre skal ekspederes så snart nytt stoff er kommet inn.»

Namsrettens kjennelse om Husflidens leveringsforpliktelse for den konkrete bestilling, tok utgangspunkt i den mengde stoff Husfliden for namsretten opplyste å ha lagerført. Den lagerførte mengde stoff er etter dette blitt redusert, og Husfliden har som nevnt etter dette levert hele sin lagerførte mengde stakkestoff til Systuen. Husfliden kan ikke foreta ytterligere levering før Husfliden får tilført ytterligere mengder stoff fra Røros Tweed AS. Slik lagmannsretten ser det, vil Husfliden da være forpliktet til å ekspedere resten av Systuens bestilling av 8. oktober 2001, jf. også Konkurransetilsynets vedtak av 9. november 2000, departementets vedtak i klagesaken 4. oktober 2001, og departementets presisering av leveringsplikten av 25. januar 2002.

Når Husfliden gjenvinner sin leveringsevne, inntrer det leveringsplikt for Husfliden for restordren gjeldende Systuens bestilling av 8. oktober 2001. Systuen har med dette sannsynliggjort hovedkravet om levering av stakke- og forklestoff til Tromsbunaden i henhold til Systuens bestilling av 8. oktober 2001.

4. Sikringsgrunn og interesseavveining.

Namsretten fant at kravet til sikringsgrunn etter tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 første ledd bokstav (a) var oppfylt. Denne bestemmelsen gir etter rettspraksis ikke grunnlag for foregrepet fullbyrdelse. Dette i motsetning til tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 første ledd bokstav (b), jf. Falkanger, Flock, Waaler: Tvangsfullbyrdelsesloven med kommentarer, 2. utgave, side 888 og side 889.

Lagmannsretten finner det imidlertid klart at det ved behandlingen for namsretten forelå sikringsgrunn etter tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 første ledd bokstav (b), og viser til namsrettens begrunnelse for sikringsgrunnen i kjennelsen side 5 annet og tredje avsnitt, som også dekker det forhold at en midlertidig forføyning var nødvendig for å få en midlertidig ordning i et omtvistet rettsforhold for å avverge en vesentlig skade eller ulempe.

Lagmannsretten finner i likhet med namsretten at begjæringen om midlertidig forføyning hadde tilstrekkelig grunn, og tiltrer i all hovedsak namsrettens vurdering i forhold til tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 annet ledd.

5. Tvangsmulkt.

Selv om namsrettens kjennelse innebærer utlevering av løsøre, gjelder forføyningen i realiteten gjennomføring av en forretningsmessig transaksjon. Lagmannsretten er derfor enig med namsretten i at gjennomføringen reguleres av tvangsfullbyrdelsesloven §13-14 jf. §15-9 første ledd.

Forholdet mellom tvangsmulkt etter konkurranseloven §6-4 for å fremtvinge oppfyllelse av handlingsplikt og tvangsmulkt fastsatt under fullbyrdelse av samme handleplikt etter tvangsfullbyrdelsesloven §13-14 fremstår som uklart. Det fremgår ikke av namsrettens premisser hvorvidt forholdet er vurdert. Det fremgår heller ikke hvordan namsretten ved fastsettelse av tvangsmulkt konkret har vurdert forholdet til Konkurransetilsynets vedtak om tvangsmulkt av 21. august 2001. Konkurransetilsynets vedtak av 21. august 2001 og namsrettens avgjørelse om tvangsmulkt av 28. november 2001, synes i utgangspunktet å fremtvinge oppfyllelse av ulike handleplikter. Mens Konkurransetilsynets vedtak er knyttet til oppfyllelse av Systuens bestilling av 1. august 2001, er namsrettens avgjørelse knyttet til oppfyllelse av Systuens bestilling av 8. oktober 2001. Konkurransetilsynet har imidlertid i forbindelse med klagebehandlingen over sitt vedtak lagt til grunn den forståelse at tilsynets vedtak også må omfatte bestillingen av 8. oktober 2001, se departementets vedtak av 25. januar 2002 side 7. Dersom dette er tilfelle, oppstår spørsmålet om det rettslige grunnlag var til stede for namsretten for å ilegge tvangsmulkt etter tvangsfullbyrdelsesloven §13-14 for oppfyllelse av samme handleplikt. Videre oppstår spørsmålet om namsretten ved fastsettelsen av tvangsmulkt etter §13-14 da i alle fall skulle ha tatt hensyn til den av forvaltningen fastsatte tvangsmulkt.

Det er lagmannsrettens oppfatning at namsrettens kjennelse så langt den gjelder fullbyrdingen av forføyningen, fastsettelsen av tvangsmulkt, er mangelfulle. Mangelfulle kjennelsesgrunner er en saksbehandlingsfeil, og kan i den konkrete sak ha innvirket på resultatet. Kjennelsen blir etter dette å oppheve så langt gjelder fastsettelsen av tvangsmulkt.

Husfliden foretok levering innen åtte dager etter at namsretten meddelte Husfliden om at Systuen hadde stilt garanti. Det var først på dette tidspunkt at namsrettens kjennelse trådte i kraft og kunne gjennomføres, jf. namsrettens kjennelse slutningen pkt. 3. Den midlertidige forføyning er bortfalt. Spørsmålet om gjennnomføring av den midlertidige forføyning har derved mistet sin aktualitet, og lagmannsretten unnlater å hjemvise saken.

6. Begjæringen om at kjæremålet gis oppsettende virkning.

Kort tid etter at Husfliden fremsatte begjæring om at kjæremålet skulle gis oppsettende virkning, foretok Husfliden levering til Systuen. Etter dette har partene utvekslet prosesskrift knyttet til spørsmålet om oppsettende virkning. Lagmannsretten har ikke funnet det nødvendig, slik saken har utviklet seg, å treffe avgjørelse i spørsmålet. Dette, sammenholdt med det resultat lagmannsretten har kommet til i spørsmålet om midlertidig forføyning, tilsier at det ikke foreligger noen grunn til å gi kjæremålet oppsettende virkning, jf. for øvrig hovedregelen i tvistemålsloven §400 om at kjæremål ikke har oppsettende virkning.

7. Saksomkostninger.

Tvistemålsloven kapittel 13 gjelder for partenes ansvar for sakskostnader i saker om midlertidig sikring, jf. tvangsfullbyrdelsesloven §3-4. I og med at lagmannsretten opphever namsrettens kjennelse pkt. 2, har Husflidens kjæremål ikke vært fullstendig forgjeves. Saken må ut fra dette anses som dels vunnet og dels tapt, jf. tvistemålsloven §180 annet ledd jf. §174 første ledd. Husfliden har imidlertid ikke nådd frem med sine anførsler i forhold til spørsmålet om avvisning, sannsynliggjøring av hovedkravet, sikringsgrunn og interesseavveining. Husfliden har heller ikke nådd frem med begjæringen om at kjæremålet må gis oppsettende virkning. Det er i forhold til disse tvistepunkter de vesentligste utgifter er voldt. Selv om lagmannsretten opphever namsrettens avgjørelse hva gjelder spørsmålet om tvangsmulkt, er lagmannsretten for øvrig ikke i tvil om at det var grunnlag for å gi bestemmelser om gjennomføringen. Lagmannsretten finner derfor grunn til å anvende unntaksbestemmelsen i tvistemålsloven §174 annet ledd 2. punktum siste alternativ, og tilkjenner Systuen saksomkostninger for lagmannsretten.

Den midlertidige forføyningen er bortfalt ved etterfølgende omstendigheter, og omkostningsspørsmålet for dette forhold alene ville blitt å løse etter tvistemålsloven §175 annet ledd. Lagmannsretten har ikke funnet det tvilsomt at Husflidens forpliktelse besto både da begjæringen om midlertidig forføyning og kjæremålet ble inngitt, jf. Rt-1990-468 og Rt-1992-279. Vurdert etter denne bestemmelsen ville Husfliden måtte dekke Systuens omkostninger for lagmannsretten.

Advokat Torall har oppgitt salær for lagmannsretten til kr 16.000,- med tillegg av merverdiavgift og rettsgebyr for kjæremålet over namsrettens omkostningsavgjørelse. Salæromkostningene knyttet til Systuens kjæremål over namsrettens saksomkostningsavgjørelse er oppgitt til kr 3 000,-. Videre knytter omkostningene seg til kjæremålet fra Husfliden og til begjæringen fra Husfliden om at kjæremålet skal gis oppsettende virkning. Lagmannsretten finner at omkostningene tilknyttet kjæremålet fra Husfliden og begjæringen om oppsettende virkning, har vært nødvendige for å få saken betryggende utført, jf. tvistemålsloven §176 første ledd. Disse utgiftene utgjør til sammen kr 13 000,- med tillegg av merverdiavgift, totalt kr 16 120,-, og Husfliden tilpliktes å erstatte Systuen disse omkostningene.

Som det vil fremgå nedenfor, tilkjenner lagmannsretten Systuen også omkostninger for namsretten, og salæromkostningene på kr 3 000,- knyttet til kjæremålet over namsrettens saksomkostningsavgjørelse vurderes som nødvendige, jf. tvistemålsloven §176 første ledd. Disse tilkjennes derfor også, jf. tvistemålsloven §180 annet ledd jf. §172 første ledd. Med tillegg av merverdiavgift utgjør salærkravet kr 3 720,-. I tillegg kommer rettsgebyret på kr 3 930,-.

Det er ikke reist innsigelser mot omkostningsoppgavene, heller ikke mot at omkostningene tillegges merverdiavgift, og lagmannsretten legger således til grunn at spørsmålet om fradrag for inngående merverdiavgift er avklart mellom partene. De samlede omkostninger som tilkjennes for lagmannsretten utgjør etter dette kr 23 770,-.

Lagmannsretten finner at Husfliden også må dekke Systuens omkostninger for namsretten da de vesentligste utgifter ved saken gjelder tvistepunkter hvor Husfliden har tapt, jf. tvangsfullbyrdelsesloven §3-4 jf. tvistemålsloven §174 annet ledd 2. punktum tredje alternativ. Systuen fikk for namsretten medhold i hovedspørsmålene knyttet til søksmålsadgangen, til Husflidens plikt til å levere stakke- og forklestoff til Systuen, i spørsmålet om sikringsgrunn og i interesseavveiningen. Systuen nådde for namsretten ikke fram i forhold til påstanden når det gjelder de løpemeter stoff som skulle leveres. Det bør imidlertid gjelde som hovedregel at saken anses som vunnet av saksøkeren der namsrettens kjennelse går ut på at det gis midlertidig forføyning av en eller annen art, jf. Falkanger, Flock, Waaler: Tvangsfullbyrdelsesloven med kommentarer, 2. utgave, side 122. Det bemerkes også at når en ser hen til lagmannsrettens materielle resultat i spørsmålet om sannsynliggjøringen av hovedkravet, har Systuen fått medhold fullt ut. Det bemerkes også at spørsmålet om de løpemeter stoff som skulle leveres var konkret avhengig av hvilken mengde som var lagerført, og har ikke vært arbeidskrevende.

Advokat Torall har for namsretten inngitt omkostningsoppgave på til sammen kr 68 433,48 med tillegg av rettsgebyret og 24% merverdivgift tillagt salærkravet. Rettsgebyret utgjør kr 1 637,50, jf. rettsgebyrloven §15 annet ledd. Av de totale omkostninger utgjør salær kr 56 775,- eksklusiv merverdiavgift. Merverdiavgift av salærkravet utgjør kr 13 621,20. Det er ikke reist innsigelser mot omkostningsoppgaven, heller ikke mot at omkostningene tillegges merverdiavgift, og lagmannsretten legger således til grunn at spørsmålet om fradrag for inngående merverdiavgift er avklart mellom partene. Lagmannsretten finner at omkostningene har vært nødvendige for å få saken betryggende utført, jf. tvistemålsloven §176 første ledd, og erstatning for saksomkostningene for namsretten tilkjennes med kr 83 692,18.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning i beslutning:

Kjæremålet gis ikke oppsettende virkning.

Slutning i kjennelse:

1. Saken heves for så vidt gjelder namsrettens kjennelse slutningen pkt. 1.

2. Namsrettens kjennelse, slutningen pkt. 2, oppheves.

3. Husfliden Tromsø AS betaler saksomkostninger for lagmannsretten til Elsa M. Systue v/Elsa Andreassen med 23.770 -tjuetretusensyvhundreogsytti- kroner, innen to uker fra forkynnelsen av kjennelsen og beslutningen.

4. Husfliden Tromsø AS betaler saksomkostninger for namsretten til Elsa M. Systue v/Elsa Andreassen med 83.692,18 -åttitretusensekshundreognittito 18/100-, innen to uker fra forkynnelsen av kjennelsen og beslutningen.