Peder Carl Lasson
Peder Carl Lasson (født 14. november 1798 i Bærum, død 5. juni 1873 i Kristiania) var jurist og høyesterettsjustitiarius.
Lasson ble høyesterettsadvokat 1828, assessor i Norges Høyesterett 1837, sorenskriver i Aker 1848. Han var høyesterettsjustitiarius 1855-1873 og satt dermed i dette embetet lenger enn noen annen både før og etter ham.
Under Oscar I's sykdom 1852–1853 var Lasson midlertidig statsråd, men han avslo senere tilbud om å bli sjef for justisdepartementet. Han deltok i flere kongelige lovkommisjoner.
Han regnes som den første som formulerte regelen om at Høyesterett kan prøve grunnlovmessigheten av lover. Når det er motstrid mellom bestemmelser i Grunnloven og vanlig lov, må Grunnloven gå foran, jf, trinnhøydeprinsippet.
Sammen med svogeren Claus Winter Hjelm og svigerfaren Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne den eldre utga Lasson 1826–1830 Juridiske samlinger og var en av grunnleggerne av Norsk Retstidende (1836), som han redigerte alene 1837–1848.
Lasson er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Utmerkelser
Lasson var medlem av Videnskabs-Selskabet i Christiania, det nåværende Det Norske Videnskaps-Akademi fra dette ble stiftet i 1857. Han ble utnevnt til æresdoktor ved Lunds universitet i 1868. I 1854 ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden og fikk storkorset i 1864. Han var også innehaver av storkorset av den svenske Nordstjerneordenen.
Liste over Lassons' avgjørelser i databasen
Se også
Kilder
- Wikipedia: Peder Carl Lasson (Wikipedia.no)