RG-1935-67
| Instans: | Oslo overrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1934-11-13 |
| Publisert: | RG-1935-67 (27 1935) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Ankesak nr. 166/1934. |
| Parter: | Den ankende part: Cand. jur. Oscar Billow Hansen. (Advokat Bernt Lund, Oslo.) Motpart: Trelasthandler L. J. Rønning. (Overrettssakfører F. Bettum, Sandefjord.) |
| Forfatter: | Overrettsdommerne Ubberud, Winsnes, justitiarius Soldan |
| Lovhenvisninger: |
Sandefjord byrett avsa 27. juni 1934 dom med sådan slutning: «Saksøkte L. J. Rønning frifinnes. Saktens omkostninger opheves.»
Om sakens gjenstand og nærmere omstendigheter henvises til byrettens domsgrunner.
Sandefjord byrett. (Byfogd Einar Vigen).
Med hensyn til saksforholdet anser retten følgende bevist:
Byggmester Edvard Jacobsen, Aasen i Sandar overdrog ved erklæring dat. 2. januar 1934 (dok. 3) til A/S Jørgensens Trevarefabrik kr. 1.250,- av sin fordring på frk. Thora Jacobsen for opførelse av våningshus på hennes eiendom Aabol i Sandar til dekning av sin gjeld til fabrikken for leverte dører og vinduer til frk. Jacobsen. Beløpet skulde utbetales fabrikken når frk. Jacobsen fikk hevet sitt lan på eiendommen. Byggmester Jacobsen (2. vidne) har forklart at han underskrev erklæringen nogen dager efter dateringen. Underretning til debitor frk. Jacobsen om transporten blev den gang, ikke gitt hverken av byggmester Jacobsen eller transporthaveren. Ifølge påtegning dat. 15/2 1934 på erklæringen har A/S Jørgensens Trevarefabrikk
Side:68
ved O. Billow Hansen transportert sitt krav videre til saksøkeren, sakfører Billow Hansen. Den 25. januar 1934 utstedte byggmester Edvard Jacobsen en ny erklæring (dok. 6) hvorved han transporterte til saksøkte L. J. Rønning sitt, resttilgodehavende ca. kr. 1.460,- hos frk. Thora Jacobsen til delvis dekning av saksøktes tilgodehavende hos Edvard Jacobsen uten å gi saksøkte beskjed om først nevnte transport. Frk. Thora Jacobsen har ved påtegning dat. 31/1 1934 på denne erklæring bekreftet at hun 25. s.m. fikk underretning om transporten til saksøkte. Først efterat frk, Jacobsen hadde fått denne underretning og efter hennes utsagn som vidne (1. vidne) 4 dager senere fikk hun tillike underretning om transporten til A/S Jørgensens Trevarefabrikk. Hun nektet derfor å utbetale pengene og satte dem i bank. Imidlertid var byggmester Jacobsen i slutningen av februar kommet under konkursbehandling og frk. Jacobsen innbetalte da senere sin restgjeld til byggmester Jacobsen til boets bestyrer overrettssakfører Bettum, idet hun trodde at hun var forpliktet til å betale pengene til boet. Bobestyreren har så utbetalt pengene til saksøkte med kr. 1.369,55 mot saksøktes erklæring dat. 17/4 (dok. 7) om at han overtok ethvert ansvar frk. Jacobsen måtte pådra sig ved denne utbetaling og at han i tilfelle prosess straks overtok denne.
Saksøkeren hevder at han er fortrinnsberettiget til et beløp av kr. 1.250,- av de til saksøkte utbetalte penger i h. t. ovennevnte transporterklæring dat. 2/1 1934 med påtegning og har derfor nedlagt påstand om at saksøkte dømmes til å betale ham disse kr. 1.250,- med renter og saksomkostninger.
Saksøkte har påstått sig frifunnet og tilkjent saksomkostninger hos saksøkeren, idet han gjør gjeldende at han ved den ifølge dok. 6 stedfunne transport og notifikasjon er blitt rette eier av fordringen overfor debitor frk. Jacobsen og derfor rettmessig har fått pengene utbetalt.
Det er på det rene det saksøkeren har protestert overfor debitor frk Jacobsen mot fordringens utbetaling til saksøkte forsåvidt angår ovennevnte kr. 1.250,- så snart han fikk rede på transporten til saksøkte.
Retten går efter innholdet av transporterklæringen og det iøvrig oplyste ut fra at begge overdragelser er skjedd til eiendom til dekning av transporthavernes tilgodehavende hos byggmester Jacobsen og at fordringen derfor med rette ikke er
Side:69
inndratt i konkursboet, jfr. Rt-1914-940. Retten henviser også til Rt-1914-134 og de der citerte tidligere rettsavgjørelser. Det som foreligger til rettens avgjørelse er da spørsmålet om hvem av partene er fortrinnsberettiget til den omprosederte del av fordringen. Sålenge debitor frk. Jacobsen ikke hadde fått underretning om den første transport til saksøkerens hjemmelsmann var cedenten byggmester Jacobsen overfor henne fremdeles legitimert som fordringshaver og hun kunde med befriende virkning ha betalt til ham. Herom henvises til Stang Obligasjonsrettens alm. del §70 II (4. utg, s, 136 flg.). På det tidspunkt da byggmester Jacobsen overdrog fordringen til saksøkte, var han med andre ord fremdeles legitimert overfor debitor som eier av fordringen. Fra det øieblikk frk. Jacobsen fikk underretning om transportene, nemlig først om transporten til saksøkte, og derefter til saksøkerens hjemmelsmann, bortfalt imidlertid denne byggmester Jacobsens legitimasjon overfor henne, og spørsmålet blir da om den omstendighet at saksøkte først gav debitor underretning om fordringens overdragelse til ham og således er blitt først legitimert overfor debitor som ny eier av fordringen, skal tillegges den virkning, at han har krav på fordringens utbetaling av debitor til fortrengsel for en eldre transporthaver på fordringen, selv om debitor på utbetalingstiden hadde fått kunnskap også om hen eldre transport. Retten har funnet å måtte slutte sig til den av saksøkte i så henseende hevdede opfatning. Nogen høiesterettsdom som løser spørsmålet har man ikke kunnet finne, men efter rettens opfatning kan det ligge nær å trekke analogi fra hvad der i praksis har vært antatt i tilfelle dobbeltsalg av en eiendom og den yngre kjøper ved kjøpekontraktens inngåelse var uvitende om den eldre kjøpekontrakt, men får skjøte på eiendommen. Det skader ham da ikke at han på skjøtningstiden hadde fått, kunnskap om den eldre kjøpekontrakt. Herom henvises tid Høiesterettsdom i Rt-1899-241 spesielt s. 246, jfr. tillike Aubert Obl. sp.d. III §27 (1. utg). s. 208-209) og Platou Privataettens alm. del, s. 63 øverst (utg. 19l4). Det skal dog bemerkes at Scheel, i sin tingsrett s. 369 og Gjelsvik i Tingsrett §36 IV (1. utg. side 279-280) synes tildels å ha en annen opfatning av spørsmålet.
Retten kommer således til det resultat at saksøkte må bli å frifinne. Derimot finner retten i h. t. Tl. §172, 2.1edd ikke tilstrekkelig grunn til å tilkjenne ham saksomkostninger i
Side:70
betragtning av at det rettsspørsmål saken egentlig dreier sig om ikke kan finnes å være endelig løst i praksis og efter rettens mening kan være gjenstand for nogen tvil. - - -
- * *
Oscar Billow Hansen har påanket dommen til Oslo overrett med sådan påstand: «L. J. Rønning dømmes til å betale cand. jur. Oscar Billow Hansen kr. 1.250.- med lovlig rente fra forliksklagens forkynnelse til betaling skjer, samt saksomkostninger for by- og overretten.»
Anken gjelder rettsanvendelsen, idet den ankende part mener at byretten har tatt feil når den har ansett Rønning bedre berettiget enn ham.
Motparten L. J. Rønning har nedlagt påstand om stadfestelse av byrettens dom og tilkjennelse av saksomkostninger.
Saken, som for overretten foreligger i uforandret skikkelse, har vært prosedert muntlig.
Ankemotparten har i prosedyren - under henvisning til sin anførsel i tilsvaret til ankeerklæringen - gjort gjeldende, at det ikke er klart når overdragelsen til A/S Jørgensens Trelastforretning fant sted, og at det er saksøkeren som har bevisbyrden for at den er eldre enn overdragelsen til Rønning. Overretten, som bygger på byrettens gjengivelse av bevisene, er enig med byretten i at overdragelsen til A/S Jørgensens Trelastforretning er eldre enn transporten til Rønning.
Hvad rettsanvendelsen angår kommer overretten til et annet resultat enn byretten, idet man skal bemerke:
Til en rettsgyldig overdragelse av en mundtlig fordring kreves ikke underretning til debitor. Sådan underretning har derimot betydning for rettsbeskyttelsen, idet den er nødvendig for å sikre cessionaren mot at skyldneren betaler til yngre cessionarer.
Ved byggmester Jacobsens overdragelse av hans fordring på frøken Jacobsen til A/S Jørgensens Trevarefabrikk
Side:71
blev følgelig selskapet straks eier av fordringen, uaktet overdragelsen ikke da blev meddelt frøken Jacobsen. Og den nye overdragelse til Rønning 25. januar 1934 gjorde ingen forandring heri. Byggmester Jacobsen kunde dengang ikke disponere over fordringen, som vedblev å tilhøre A/S Jørgensens Trevarefabrik. Vistnok var Rønning ved overdragelsesdokumentet av nevnte dato formelt legitimert som fordringshaver likeoverfor frøken Jacobsen, men bare så lenge hun ikke hadde fått kunnskap om den første overdragelse. Efterat hun - den 29 januar - hadde fått underretning om denne, var hun forpliktet til å betale til den virkelige eier av fordringen, A/S Jørgensens Trevarefabrik. I denne stilling står saken fremdeles, da det er på det rene at beløpet ikke er å anse som betalt, men som deponert.
Den av byretten påberopte analogi fra et dobbeltsalg av fast eiendom er efter overrettens mening ikke treffende. Således hjemler en kjøpekontrakt om fast eiendom i motsetning til overdragelse av en fordring alene et obligatorisk krav, og byretten forutsetter kjøpekontrakt nr. 2 perficert ved skjøte, hvilket i nærværende tilfelle vilde svare til at frøken Jacobsen hadde betalt til Rønning i henhold til hans overdragelsesdokument.
Det i nærværende sak omhandlede spørsmål vites ikke å ha vært løst av Høiesterett. Av literatur henvises til Hallager-Aubert: Obl. alm. del 1897, s. 191-92, særlig henvisningene i note 1.
Efter det anførte vil den ankende parts påstand bli å ta tilfølge, dog således at saksomkostninger ikke tilkjennes da saken har vært så tvilsom at den tapende part har hatt fyldestgjørende grunn til å innbringe saken for retten.
Overrettens dom er enstemmig.
DOMSSLUTNING:
L. J. Rønning dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen
Side:72
av overrettens dom å betale til cand. jur. Oscar Billow Hansen 1.250 - tolv hundre og femti - kroner med 4 - fire av hundre i årlig rente fra 26. april 1934 til betaling skjer.
Saksomkostninger tilkjennes ikke.
(Anketillatelse til Høiesterett blev ikke innrømmet).