RG-1939-346
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1937-06-19 |
| Publisert: | RG-1939-346 (87 1939) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Ankesak nr. 16/1936. |
| Parter: | Ankende part: Ingebrigt L. Gravem. (O.r.sakfører Tøtte Furu, Sunndalen.) Motparter: I. Sverre Sætser A/S og I. Sverre Sæther personlig. (O.r.sakfører Kr. Baumann.) |
| Forfatter: | Lagdommerne Eriksen, Wildhagen, sorenskr. Hagen |
| Lovhenvisninger: | Foreldelsesloven (1896) §5, §12, Kjøpsloven (1907) §42, Avtaleloven (1918) §30, §33 |
Den 30/6 1936 avsa Ålesund byrett dom med sådan slutning:
Side:347
«1. I. Sverre Sæther A/S og 2. I. Sverre Sæther frifinnes. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»
Poståpner Ingebrigt L. Gravern har innbragt denne dom for lagmannsretten ved ankeerklæring av 27/8 1936.
I ankeerklæringen klages det over byrettens dom fordi det svik ikke er ansett bevist, og den ankende parts krav derfor er antatt å være foreldet. Subsidiært klages det over at motpartene ikke er tilpliktet å levere opgjør for de solgte dyr eller skinn. Den ankende part mener at han kan bevise at motpartene forsettlig har søkt å bibringe den ankende part uriktige oplysninger eller forespeilinger der påførte ham tap. Den ankende part mener at foreldelsesfristen for det krav han har reist må settes til ti år. Videre mener den ankende part at han har krav på opgjør for de solgte dyr og at foreldelse først kan regnes fra dette tidspunkt som ligger mindre enn 3 år forut for forliksklagen.
I alle fall mener den ankende part at motpartenes plikt til å gi opgjør og tilbakebetale salgssummen ikke er foreldet.
Den ankende part har nedlagt sådan endelig påstand:
«At de saksøkte in solidum tilpliktes å betale saksøkeren kr. 5.000.- med renter fra forliksklagen.
Subsidiært: At de saksøkte in solidum tilpliktes å fremkomme med opgave over, hvad det solgte blårevpar har utbragt.
Samt at de saksøkte in solidum tilpliktes å betale saksøkeren sakens omkostninger for over- og underrett, samt at retten fastsetter salæret for saksøkerens rettsfullmektig.»
Motpartene, I. Sverre Sæther A/S og disp. I. Sverre Sæther (i det følgende kalt Sæther), har nedlagt påstand på at byrettens dom stadfestes og at motpartene tilkjennes saksomkostninger for underrett og lagmannsrett.
Om sakens sammenheng henvises til byrettens domsgrunner.
Som nytt for lagmannsretten er bl.a. fremlagt de papirer som fulgte blårevparet og hvorav fremgår at begge revene var født xx.xx.1929 hos Cleary Bros. Fox Farms, Seattle, Wash.
Lagmansretten er kommet til samme resultat som byretten og bemerker:
Side:348
Kontrakten av 24/9 1929 inneholder intet om at stamtavler skulde følge dyrene. Men man kan ikke være enig med Sæther i at han heller ikke hadde noen plikt til å levere stamtavler. Den ankende part har forklart at det for ham var av vesentlig betydning at stamtavler fulgte dyrene. Da det kontraktsutkast som blev sendt ham fra Sæther sammen med en trykt cirkulærskrivelse intet inneholdt om stamtavler, rettet han forespørsel til Sæther om dette. I skrivelse av 17/9 1929 svarte da Sæther at «der vil bli kjøpt utelukkende det beste, og vi får stamtavler som viser tilbake til 4 generasjoner i fangenskap». Med dette slo Gravem sig tilfreds, og da enighet var opnådd om kjøpesummen, blev denne betalt med kr. 2.000.- den 1/10 1929 efter Gravems opstilling over sine utlegg, dok. nr. 30 for byretten. Efter dette går man som byretten ut fra at Sæther pliktet å levere stamtavler, og at det var en vesentlig misligholdelse av kontrakten at stamtavler ikke fulgte med. Det kan tilføies at i det trykte cirkulære heter det at det tilbys dyr, «som har levet i fangenskap fra fem til ti generasjoner». De papirer som Gravem fikk, viste bare at revene var født i fangenskap, mens intet er oplyst om foreldrene.
Fra den ankende parts side har det vært fremholdt at motpartene har gjort sig skyldig i svik ved sitt forhold. Heri kan man dog ikke være enig. Motpartene har fremlagt en gjenpart av et kontraktsutkast med sin amerikanske forbindelse Cleary Bros., Seattle, U. S. A., og man kan av dette se at stamtavler skulde leveres hvis det ønskedes. Det er fremlagt to telegramkopier henholdsvis av 26/10 og 30/11 1929 hvor Sæther forlanger stamtavler. I det første telegram sies om dette at de minst må omfatte tre generasjoner. I skrivelse av 23/9 1930 minner Sæther Cleary Bros om at de lovede stamtavler ikke er mottatt.
Efter at Gravem hadde mottatt papirene vedkommende revene, opdaget han at det ikke medfulgte sådanne stamtavler som han hadde ventet, og i skrivelse til Sæther av 15/8 1931 forlangte han stamtavler som viste at revene hadde vært i fangenskap i 4 generasjoner. Ellers forbeholdt han sig erstatning for tap. På dette svarte Sæher i en skrivelse av 18. s. m., at hans avskiper i sin tid hadde meddelt at blårevene var opdrettet i fangenskap fra
Side:349
5 til 10 generasjoner. Men da det i Amerika ikke finnes noe offentlig slektsregister for dyrene (blårev) har stamtavler ingen betydning, mener han. De tilsendte certifikater viste dog at dyrene er født i fangenskap og godkjent både i Amerika, Sverige og Norge, hvilket efter Sæthers mening skulde være det beste bevis for at dyrene var førsteklasses av kvalitet. I skrivelse av 26/8 1931 uttalte da Gravem at hvis han hadde visst at stamtavler fra Amerika ikke hadde noen betydning, vilde han ikke ha sluttet noen handel. I skrivelse av 18/9 s.å. uttalte Sæther at han fant å kunne nøie sig med tilsendte certifikater fordi stamtavler fra Amerika for blårev manglet offentlig bekreftelse. Efter dette sendte Gravem skrivelse av 28/9 1931, hvor han nektet å beholde revene og krevde sine utlegg tilbake.
Efter dette kan man vanskelig anta at Sæther har gjort sig skyldig i svik.
På grunn av den foran nevnte misligholdelse måtte dog Gravem ha adgang til å heve kontrakten efter kjøpsloven av 24/5 1907 §42 og til å kreve kjøpesummen og sine øvrige utlegg tilbake.
Man behøver dog ikke å gå nærmere inn på dette, da man som byretten antar at ethvert krav er foreldet.
Foreldelsesfristen antas å være 3 år.
Man kan ikke være enig med den ankende part når han har fremholdt at fristen under alle omstendigheter må være 10 år forsåvidt angår kravet på tilbakebetaling av kjøpesummen. Man antar ikke at kontrakten er ugyldig på grunn av svik eller annen uredelighet fra selgerens side (avtaleloven av 31/5 1918 §30 og §33). Om et egentlig restitusjonskrav som foreldes på 10 år (jfr. Rt-1931-1185 og Rt-1932-481) blir da ikke spørsmål.
At fristen her er 3 år, antar man følger av foreldelsesloven av 27/7 1896 §5, punkt 1, hvorefter denne frist ikke bare skal gjelde fordring på vederlag for varer eller løsøre, men også «enhver fordring som støttes til løfte eller overenskomst» om en slik ydelse. Kravet på tilbakebetaling av kjøpesummen må her sies å ha sitt utspring av kontrakten.
På samme måte må det forholde sig med Gravems andre utlegg.
Side:350
Kravet på erstatning vil også være foreldet på 3 år.
Foreldelsesfristen må regnes fra den ankende parts skrivelse av 28/9 1931, og da forliksklagen først er forkynt den 2/5 1935, vil foreldelse være inntrådt efter foreldelseslovens §12.
Den ankende part vil ikke ha krav på opgjør for revene, når man antar at kjøpet kan heves. Revene falt da tilbake til motpartene, som ikke behøver å gjøre regnskap for dem. Det blir da ikke nødvendig å behandle den subsidiære påstand.
Byrettens dom vil derfor bli å stadfeste for begge motparters vedkommende.
Man antar at saksomkostninger ikke bør tilkjennes hverken for byretten eller lagmannsretten, da det på grunn av de tvil som saken frembyr antas å ha vært fyldestgjørende grunn til å bringe den inn for domstolene.
Det salær som den ankende parts prosessfullmektig kan kreve hos sin part fastsettes til kr. 300.-, utlegg ikke iberegnet. Man har da tatt hensyn til det forberedende arbeide, til reisefravær, og til at rettsmøtene har tatt to dager med tilsammen 11 timer.
DOMSSLUTNING:
Byrettens dom stadfestes.
Saksomkostninger tilkjennes ikke hverken for byretten eller for lagmannsretten.