RG-1941-407
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1936-12-23 |
| Publisert: | RG-1941-407 (89 1941) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | |
| Parter: | Ankende part: Fred. Olsen & Co. (HRadvokat Sigmond). Motpart: Sentelvens Verksted. (HRadvokat Saxlund.) |
| Forfatter: | Lagmann Krog, Lagdommer Ubberud, Hjelpedommer Winsnes, sakkyndige domsmenn |
| Lovhenvisninger: |
Ved Oslo byretts enstemmige dom av 21. februar 1934 med fagkyndig domsmann ble Fred. Olsen & Co. dømt til å betale A/S Seutelvens Verksted en erstatning stor kr 1.081.53 for skade voldt på lekter ved at losselenken brast med den følge at et vinkeljern gikk gjennom lekteren, som sank. Lossingen ble foretatt med kran, som sto på bryggen og foregikk fra S/S «Brabant» over i en lekter, som A/S Seutelvens Verksted hadde leiet. Lasten besto av jern-vinkler. Da den 5te heis skulle gå ned med 5 vinkler, brast losselenken.
S/S «Brabant»s rederi tilhører egentlig A/S Ganger Rolf, som bestyres av Fred. Olsen & Co. og i nærværende sak optrer som rederen. A/S Ganger Rolf har en fast bryggeformann, og i tilfelle av lossing elle rlasting engagerer Fred. Olsen & Co.s kontor en lossegjeng fra Dampskipsekspeditørenes Stuverforening. Bryggeformannen og folkene er undergitt skipets kommando under arbeidet, mens Fred. Olsen & Co. holder kjettinger m.v.
Byretten bygde erstatningsansvaret på mangelfull undersøkelse av kjettinglenkene fra rederen eller hans folks side. Ansvar uten hensyn til skyld, som av Seutelvens Verksted Verksted påstått, fantes derimot ikke anvendelig på forholdet.
Fred. Olsen & Co. påanket byrettsdommen til lagmannsrett, idet byrettens konstatering av erstatningsbetingende uaktsomhet fantes uriktig.
Lagmannsretten kom til et annet resultat enn byretten og frifant Fred. Olsen & Co. for ansvar. - For lagmannsretten er lagt fram et skriv fra direktøren i Det Norske Veritas, J. Bruhn, gående ut på at han anser det overveiende sannsynlig at det brukne ledd har sett ut som de andre sammensvejsede ledd og at det brukne ledd således ikke har hatt sånne synlige tegn eller feil at de kunne oppdages,
Side:408
selv ved den nøyaktigste forhåndsundersøkelse. Brudddet menes å skyldes mangelfull sveising.
Lagmannsretten har besiktiget den brukne kjettingløkke så vel som de øvrige framlagte ledd av kjettingen, og de fagkyndige domsmenn har anstillet forskjellige prøver. De fagkyndige domsmenns konklusjon av undersøkelsen går ut på:
«1. Feilen må etter vår oppfatning opprinnelig skrive seg fra en uheldig sammenblanding av metaller hos kjettingfabrikanten.
2. Sprekken i kjettingen vil etter vår mening ikke ha vært synbar ved en alminnelig ikke teknisk inspeksjon, så meget mer som den da har vært fylt med tjære.»
Etter dette fant lagmannsretten ikke å kunne konstatere at den i saken omhandlede sprekk kunne ha vært oppdaget på forhånd ved en omhyggelig undersøkelse. Erstatningsansvar for rederen på grunn av utvist uaktsomhet foreligger således ikke, likesom heller ikke den omstendighet at jernstengene ikke ble hengt vannrett i lenken antokes å kunne betegnes som uaktsomt.
Ad ansvar uten hensyn til skyld: Hva sjøfartslovens angår, bestemmer den i §8: «Rederen hefter for skade som er forårsaket ved feil eller forsømmelse i tjeneste av skipsfører, los eller andre som utfører arbeid i skipets tjeneste». Her forutsettes altså skyld som grunnlag for rederens ansvar. I §142 bestemmes at hvis skade på lasten er foranlediget derved at skipet ikke har vært i behørig stand til reisen, er bortfrakteren uten ansvar, når skipets mangler ikke kunne oppdages tros all anvendt omhu.
Dette antas å dekke også de tilfelle, da skade på lasten forårsakes ved skipets laste- og losseutstyr, jfr. Platou: Sjørett 2. utgave (1920) s. 310 og Knoph: Sjørett s. 125. Knoph antar 1. c. at dette også må gjelde, når det som følge av at skipets utstyr eller redskap viser seg brøstfeldig voldes skade på annet enn lasten.
Lagmannsretten fant etter dette ikke å kunne bygge noe ansvar for Fred. Olsen & Co. på sjøfartslovens bestemmelser. Seutelven hevder imidlertid at de alminnelige regler om ansvar for farlig bedrift får anvendelse i dette tilfelle, idet det spesielt henvises til den i Rt-1921-519
Side:409
inntatte høyesterettsdom. Ved denne dom ble et dampskip gjort ansvarlig for skade voldt ved støt mot en jernbanebro som følge av et maskinuhell, idet dette måtte anses som en typisk bedriftsulykke. Men bortsett herfra går rettspraksis i retning av intet ansvar uten skyld, og lagmannsretten finner ikke at den nevnte dom kan være avgjørende, når det gjelder et tilfelle som det foreliggende. Lagmannsretten er altså enig med byretten i at ansvar ikke kan bygges på «farlig bedrift».
Om noe garantiansvar antokes det heller ikke å kunne være spørsmål.
Fred. Olsens & Co, ble således frifunnet.
Sakens omkostninger ble opphevet, da saken gjelder tvilsomme prinsippspørsmål.
Dommen er enstemmig. Den er ikke påanket.