RG-1941-413

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Dom
Dato:	1941-11-22
Publisert:	RG-1941-413 (91 1941)
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:
Parter:	Motpart: Fru Magna Granås, Dalheim, (HRadv. Arne Dahl).
Forfatter:	Lagdommerne Borch, Ubberud, Leivestad. Ankende part: Arendals Forsikringsselskap. (Advokat Løken),
Lovhenvisninger:

Ved Oslo byrettsdom av 10. desember 1940 ble Arendals Forsikringsselskap A/S ved Løken & Co. A/S dømt til å erstatte fru Granås&genetiv; kr 1.053.25 for påført legemsskade ved påkjørsel av bil forsikret i nevnte selskap. Påkjørselen skjedde i det fru Granås&genetiv; skulde skrå over gatekrysset mellom Åkebergveien-Kjølberggate-Jarlegaten i Oslo. Hun ble påkjørt idet hun skulle skrå over Åkeberggaten mot Jarlegaten. Bilen kom ved anledningen kjørende Åkebergveien på skadedes venstre side. Så vel byretten som lagmannsretten finner det bevist at skadede ikke ble rammet av bilens forstell, men at skaden må være voldt ved påkjørsel eller støt mot høyre bilside. Skadede ble liggende ca. 5-6 meter fra det fortau i Åkebergveien hvorfra hun gikk ut i gaten. Byretten fant ikke tilstrekkelig bevis ført

Side:414

for at skadede ved anledningen gjorde seg skyldig i grov uaktsomhet. Feil fra bilførerens side fantes ikke bevist.

Oslo byrett. (Dommer P. J. Gløersen):

Saksøkersken ble den 30. oktober 1938 ved 21-tiden påkjørt av bil C 4589 med den følge at hun ble slynget over ende i gaten med skadetilføyelse som følge. Hun skulle ved anledningen gå fra fortauet ut i gaten mellom Akebergveien-Kjølberggaten og Jarlegaten, mens den skadevoldende bil kom nedover Åkebergveien. Hun kan ikke nøyaktig si hvor det var hun gikk ut fra fortauet i Åkebergveien. Hun så en bil komme ovenfra i Ågeberveien, men angir at det for henne så ut som den skulle kjøre videre bortover Kjølberggaten. Plutselig merket hun imidlertid lyset fra bilen bak seg fra venstre, snudde seg så mot høyre og fikk så et støt bakfra på venstre side, hvorpå hun besvimte. Vedkommende bilfører kjørte henne straks til Legevakten, hvorfra hun ble kjørt til Diakonhjemmet. Her lå hun fra 30. oktober til 17. desember 1938, ble så overført til Ski Røde Kors' sykehus, hvor hun lå til 21. mars 1939, da hun ble brakt til sitt hjem.

Retten bemerket at det etter opplysningene i saken ikke kan antas å ha vært noe å si på bilens kjøring ved anledningen. Retten fant å måtte legge til grunn flere samstemmige vitneprov om hvorledes bilen har kjørt fra sin kjøreretning i Åkebergveien og over gatekrysset, og det må etter disse antas at bilen har hatt en normal, forsvarlig fart og at den stanset øyeblikkelig, da sammenstøtet med saksøkersken fant sted. Det må videre antas at saksøkereken etter støtet er blitt liggende ved høyre side av bilen, hvoretter det ikke er grunn til å anta at bilen med sin forkant har kjørt mot saksøkersken.

Imidlertid fant retten å måtte legge en del vekt på den omstendighet, at det sted hvor saksøkersken ble liggende, må antas å ha vært i en avstand av 5-6 meter fra fortaukanten. Hensett hertil har retten ansett det noe tvilsomt hvorvidt saksøkersken, idet hun var kommet så vidt langt ut i gaten, helt ut vil kunne bebreides at hun ikke har vært oppmerksom på bilens kjøring fram mot stedet, da hun forlot fortauet og gikk ut i gaten. Retten har i denne forbindelse tatt i betraktning at bilen må antas å ha hatt en forholdsvis langsom fart under kjøringen fram mot krysset, og denne tvil må etter rettens mening føre til at det ikke på avgjørende måte vil kunne sies at saksøkersken har gjort seg skyldig i en

Side:415

uaktsomhet som i lovens mening kan betegnes som grov. Det saksøkte selskap vil etter dette bli å kjenne erstatningspliktig etter loven på objektivt grunnlag.

Arendals Forsikringsselskap begrunner sin anke med at byretten har tatt feil, når den har antatt at skadede ikke har gjort seg skyldig i grov uaktsomhet. Selskapet påstår seg frifunnet og tilkjent saksomkostninger for begge retter.

Fru Granås har motanket, idet hun har hevdet at byretten har tatt feil, når den har funnet at sjåføren ikke har utvist grov uaktsomhet. Hun påstår seg tilkjent kr 1.773.25 + renter og saksomkostninger for byrett og lagmannsrett.

Lagmannsretten kom til et annet resultat enn byretten. - Da fru Granås måtte krysse Åkebergveien, gikk hun ikke tvers over gaten, men skrådde over det utvidede gatekryss som dannes av Åkebergveien, som fortsetter over krysset Kjølberggaten-Jarlegaten. Det var mørk aften med gatebelysning. Hun har for lagmannsretten fastholdt sin forklaring om at hun så en bil komme ut av Åkebergveien fra motsatt side av krysset (fra venstre). Hun så bilen i det hun gikk ut i gaten, men hun hadde inntrykk av at den tok kurs mot Kjølberggaten. Åkebergveien danner her en stump vinkel med gatekrysset som topp-punkt, og for så vidt bilen har fortsatt et stykke framover den åpne plass i samme retning som den hadde da den kjørte ut av Åkebergveien, er det ikke utelukket at det for skadede kan ha fortonet seg som om bilen aktet å kjøre ned Kjølberggaten, som også danner en stump vinkel med den del av Åkebergveien som bilen kom fra. Avstanden fra fru Granås&genetiv; til bilen i det øyeblikk hun gikk ut i gaten kan ikke ha vært over 40 meter, sannsynligvis mellom 35 og 40 meter. Det må karakteriseres som grovt uaktsomt av fru Granås&genetiv; at hun under de foreliggende omstendigheter skrådde over den åpne plas uten å gi nærmere akt på bilen. Denne har hun under dette hatt på sin venstre side, men samtidig noe foran. Fru Granås&genetiv; har provet at hun skulle ta et tog fra Oslo Østbanestasjon, men at hun hadde alminnelig god tid. Det skulle derfor ikke foreligge noe som

Side:416

skulle behøve å bortlede hennes oppmerksomhet fra bilen.

På den annen side fant lagmannsretten ikke bevis ført for at sjåføren hadde gjort seg skyldig i noe uaktsomt forhold. Etter vitneprovene og den situasjon som forelå da bilen stoppet, kan bilen ikke ha kjørt på fru Granås&genetiv; med bilens forstell. Det må være bilens side fru Granås&genetiv; er kommet i berøring med. Etter vitneprovene kjørte bilen med alminnelig fart, og det fantes heller ikke å kunne bebreides sjåføren at han ikke var blitt oppmerksom på fru Granås&genetiv;, som kom fra siden, da det som nevnt var mørkt Bilen stoppet momentant etter påkjørselen. - Selskapet ble således frifunnet. Sakens omkostninger ble opphevet, idet det alltid vil bero på en skjønnsmessig vurdering hvorvidt en uaktsomhet skal karakteriseres som grov.

Avgjørelser i ankeinstansen.

Fredrik Torstensen Male mot Hustad Sparebank. Romsdal herredsretts dom av 3 desember 1937. RG-1937-675.

Frostating Lagmannsretts dom av 30 juni 1938 hvorved Hustad sparebank ble frifunnet, ble stadfestet av Høyesterett.

HRD. 1 oktober 1941. Rt-1941-540.

Narvik byretts dom av 25 september 1940 Edvarda Kristiansen mot Norske Allianse, RG-1940-425. Ved Hålogaland lagmannsretts dom av 30 Juli 1941 er erstatningen nedsatt til kr. 5.650,-. Rt-1941-932.

Ålesund byretts dom av 12 desember 19 40 «Brandaling» s rederi mot «Grimsøy»s rederi, RG-1940-690.

Frostating lagmannsretts dom av 10 Juli 1941 satte bergelønnen til kr. 32.000,-. Rt-1941-958.

Idd og Marker herredsretts dom av 14 november 1968 i sak Olaf Paaske mot Arne Fjeldviks dødsbo. RG-1938-557.

Lagmannsrettens dom, som ansatte erstatningen til kr. 6.139 + kr 2 500 ble stadfestet ved Høyesteretts dom av 20 januar 1942: Rt-1942-37.