RG-1951-348
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett |
|---|---|
| Dato: | 1950-10-24 |
| Publisert: | RG-1951-348 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom 24. oktober 1950 i ankesak nr. 112/1949 |
| Parter: | Dagmar Sjøwall (høyesterettsadvokat G. Støylen v/overrettssakfører Gustav Dreyer) mot dr. tannlæge Bjarne Grundt (høyesterettsadvokat Eyvind Grundt). |
| Forfatter: | Lagmann Johs. Koefoed, lagdommerne Sverre Tessem, Henry Østlid |
| Lovhenvisninger: |
Oslo byrett avsa 4. januar 1949 dom med sådan domsslutning:
«Dr. Bjarne Grundt frifinnes. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»
Dagmar Sjøwall har i rett tid påanket dommen til lagmannsretten. Hun har nedlagt sådan påstand:
«1. Dr. tannlæge Bjarne Grundt dømmes til å betale Dagmar Sjøwall kr. 1500,00.
2. Dr. tannlæge Bjarne Grundt dømmes til å betale sakens omkostninger så vel for byretten som for lagmannsretten.»
Ankemotparten har nedlagt sådan påstand:
«1. Dr. tannlæge Bjarne Grundt frifinnes.
2. Dagmar Sjøwall tilpliktes å betale dr. tannlæge Bjarne Grundt sakens omkostninger så vel for byretten som for lagmannsretten.»
For lagmannsretten har begge parter og et vitne forklart seg. Som nye dokumenter er fremlagt skriv fra Philips av 10. oktober 1950 og Grundts ansvarsforsikringspolise i Dovre av 18. mai 1935.
Partene er - liksom under byrettssaken - enige om at den forvoldte skade er kr. 1500,00. Likeledes erkjenner frøken Sjøwall å skylde dr. Grundt for tannlægebehandling kr. 1380,00, som i tilfelle blir å trekke fra den erstatning hun blir tilkjent.
Angående sakens faktiske side henvises til byrettens domsgrunner. Lagmannsretten gir følgende supplerende opplysninger: Det i saken omhandlede røntgenfotografiapparat var dr. Grundts eiendom. Det sto på Rikshospitalet, men ble bare brukt av dr. Grundt. Apparatet var nytt i 1939. Antallet av fotograferinger dreiet seg i de senere år om ca. 50 pr. dag. Dr. Grundt har fra tid til annen uten noen spesiell foranledning henvendt seg til Philips røntgenavdelings herværende representant for å få apparatet ettersett. Representanten lot så apparatet etterse ved fagfolk. Det fantes aldri noe mistenkelig ved løftemekanismen, og denne ble aldri undersøkt ved at kapselen ble åpnet.
Side:349
Philips har i skriv av 10. oktober 1950 uttalt at det aldri har vært meldt noe tilfelle av brudd på stålwirene i disse apparater. Det er mulig at det har forekommet brudd uten at det har vært meldt til selskapet, idet wirer også kan kjøpes i andre forretninger enn Philip's forhandlere, men brudd må i tilfelle ha vært meget sjelden, da selskapet ellers ville fått høre det.
Etterat byrettsdommen falt er det konstatert to tilfelle av wire-slitasje. I det ene tilfelle hørtes en skurrende lyd i apparatet, og ved undersøkelse viste det seg at wirene var frynset og at det kunne være fare for brudd. I det annet tilfelle hørtes ingen skurrende lyd, men ved undersøkelse viste det seg at den ene wire var røket og lå nede på loddet. Noen ulykke inntraff således ikke i noen av tilfellene. De tre nevnte tilfelle har bevirket at Philips' representant nå har aktivisert kontrollen med wirene.
Den ankende part gjør ansvar gjeldende på tre forskjellige grunnlag: for det første at dr. Grundt har utvist uaktsomhet, for det annet at dr. Grundt ved å påta seg røntgenfotografering har påtatt seg et kontraktsmessig ansvar - en garanti - for at en ulykke av omhandlede art ikke skulle skje og for det tredje at dr. Grundt har objektivt ansvar uten at dette kan grunnes på reglene om ansvar for farlig bedrift. Hva de to første anførsler angår, henvises til det som er anført i byrettens dom. Hva den tredje anførsel angår, hevdes det at det i norsk rett finnes et objektivt ansvar i visse tilfelle utenom positive lovbestemmelser og utenom reglene om farlig bedrift, bygget på prinsippet om at den bør ha risikoen og ansvaret som er nærmest til å bære det etter rimelig interesseavveining. Han henviser til dommer fra den senere tid, hvor et slikt prinsipp er kommet til uttrykk. Han peker i denne forbindelse på at dr. Grundt var den nærmeste til å forsikre seg mot ansvar i dette tilfelle, hva han også har gjort ved ansvarsforsikringen i Dovre, Selskapet er etter polisen forpliktet til å «dekke enhver erstatningsytelse som overensstemmende med gjeldende norsk rett på den tid forsikringen tegnes vil kunne pålegges forsikringstageren i hans i ansøkningen og polisen angivne egenskap for ulykker som tilstøter tredjemann» med visse unntakelser som ikke har interesse i denne forbindelse.
Ankemotparten hevder at han ikke er ansvarlig for skaden. Det foreligger ikke uaktsomhet, ingen kontraktsmessig forpliktelse og noe objektivt ansvar i et tilfelle som nærværende har ingen hjemmel i norsk rett. Et objektivt ansvar i et sådant tilfelle ville være urimelig, idet det dreier seg om et isolert tilfelle, hvor skadens hyppighet ikke lar seg statistisk beregne. Dessuten er skaden ikke påregnelig.
Lagmannsretten er enig med byretten i at dr. Grundt ikke har utvist noen ansvarsbetingende uaktsomhet og henviser for så vidt til byrettens dom. Retten er også enig i at der ikke foreligger noget kontraktmessig ansvar for dr. Grundt.
Side:350
Spørsmålet blir derfor om dr. Grundt har ansvar for skaden på objektivt grunnlag.
Lagmannsretten finner at dr. Grundt er ansvarlig for den omhandlede skade. Bruken av et røntgenfotografiapparat innebærer en risiko for skade på pasient selv om det behandles med tilbørlig aktsomhet, og den som bruker apparatet til stadighet i sin tjeneste må derfor regne med dette faremoment og at skade kan inntreffe. De tre tilfelle av wire-slitasje som er nevnt i saken viser at det ikke dreier seg om et isolert tilfelle. Det tyder på at wire-slitasje ikke er så sjelden for et apparat av denne art, når det har vært i intens bruk i 7 år. Ved en avveining av de interesser som krysser hverandre, er det rimeligere at ansvaret for hendelig uhell bæres av den læge eller tannlæge som daglig bruker apparatet som hjelpemiddel i sin næring enn av den pasient som tilfeldigvis rammes av uhellet.
Risikoen for at en skade vil inntreffe som følge av wireslitasje er relativt så liten at lægen eller tannlægen med små omkostninger kan tegne en forsikring mot skader av denne art. Dette har også dr. Grundt gjort ved å tegne en alminnelig ansvarsforsikringspolise, hvor det under «særskilte betingelser» er nevnt at forsikringen omfatter bruk av røntgenapparat til fotografering. Pasienten har naturligvis også adgang til å forsikre seg mot sådan ulykke. Det måtte da være i form av en alminnelig ulykkesforsikring, som imidlertid ingen ville falle på å tegne med henblikk på å la seg røntgenfotografere. Blant rettsavgjørelser som gir uttrykk for en beslektet tankegang henviser retten til høyesterettsdommer i Rt-1936-345, 1937 741 og 1939 766 og nærværende retts dom av 16. juni 1949 i sak Nordlys Norsk Forsikringsselskap mot Astrid Neumann.
Retten kommer således til det resultat at dr. Grundt må betale erstatning til frøken Sjøwall med kr. 1500,00.
Retten finner at dr. Grundt bør ilegges omkostningene for lagmannsrett med kr. 500,00.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Dr. tannlæge, Bjarne Grundt dømmes til å betale frøken Dagmar Sjøwall kr. 1500,00 - femtenhundrekroner.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler dr. Bjarne Grundt kr. 500 - femhundrekroner.
Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
Av byrettens dom (dommer Finn Thune):
Saksøkersken, Dagmar Sjøwall, fikk i 1946 tannlægebehandling hos saksøkte, tannlæge og læge Bjarne Grundt. Da Grundt den 27. mai skulle ta et røntgenbilde av hennes tenner, falt en del av
Side:351
røntgenapparatet ned i hodet på henne, hvorved hun ble skadet. Hun måtte søke lægebehandling og var arbeidsudyktig i noen tid. Partene er enige om å ansette den økonomiske skade hun ved anledningen ble påført til kr. 1500,00.
Det er ellers på det rene at det var apparatets hode med røntgenrør og tilhørende bærearm som falt ned. Apparatet er av typen Philips og ble innkjøpt i 1936, det har siden jevnlig vært i bruk. Apparatet består av et røntgenhode med tilhørende arm, som står på en metallfot. Ved hjelp av en enkel løftemekanisme i metallfoten kan armen heves og senkes. Løftemekanismen som er plasert inne i metallfoten består av et sylinderformet vektlodd som gjennom 2 wirer er festet til armen. Wirene løper gjennom 2 trinser festet på innsiden av metallfoten. Vekten av armen og loddet er avpasset slik at armen lett kan løftes opp eller ned slik at røntgenrøret kommer i passende høyde. Ulykken hendte ved at wirene som bar vektloddet røk, hvorved armen som nå var frigjort fra motvekten sank ned i foten. - - -