RG-1952-303

Instans:	Frostating lagmannsrett
Dato:	1952-01-19
Publisert:	RG-1952-303
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Dom 19. januar 1952 i ankesak nr. 88/1951
Parter:	Paula Lund Fossum (overrettssakfører J. N. Høiseth) mot Orkdal kommune v/varaordføreren (høyesterettsadvokat Harald Holthe v/ overrettssakfører O. Jebens).
Forfatter:	Lagdommerne Jens Fagereng, Mats Stensrud, byskriver Leif Rønning med domsmenn
Lovhenvisninger:	Tjenestemannsloven (1918), Arbeidervernloven (1936), Folkeregisterloven (1946) §2

Saksforholdet fremgår av Orkdal herredsretts dom av 17. mars 1951 som har denne domsslutning:

«Orkdal kommune frifinnes.

Saksomkostninger tilkjennes ikke.»

Paula Fossum har i rett tid påanket dommen til Frostating lagmannsrett og har lagt ned denne påstand:

«1. At ankemotpartens oppsigelse av den ankende part av 16. mai 1950 kjennes ugyldig.

2. At den ankende part fru Paula Fossum kjennes berettiget til lønn som assistent II ved Orkdal herredskassererkontor (eller nå heradskontor) fra 1. juli 1950 med 4 % renter, fra stevningens forkynnelse for lønnen for juli måned 1950 og fra forfallsdag for senere terminer til betaling skjer, og

3. At ankemotparten dømmes til å betale den ankende part sakens omkostninger for begge retter.»

Paula Fossum har gjort gjeldende at den begrunnelse som er gitt for oppsigelsen er uriktig og uten samsvar med det faktiske forhold. Det er helt uberettiget av kommunens vedkommende å karakterisere henne som «lite kvalifisert» for sin

Side:304

stilling. Hun påpeker i denne forbindelse at formannskapet og herredsstyret har truffet sin avgjørelse uten at det forelå noen tjenstlig innberetning eller redegjørelse fra hennes foresatte i tjenesten (herredskassereren). Hun kan etter sine ansettelsesvilkår riktignok sies opp uten begrunnelse, men når de kommunale myndigheter velger å gi en begrunnelse, må det kreves at denne er korrekt. Hun hevder at den gitte begrunnelse er rettsstridig og at dette må medføre at oppsigelsen må bli uvirksom. Man kan ikke som herredsretten sondre mellom den rettsstridige begrunnelse og resultatet. Hun hevder videre at den virkelige årsak til oppsigelsen må søkes i brevet av 7. februar 1950 til Statistisk Sentralbyrå og de kommunale myndigheters ergrelse over dette brev. Hun har imidlertid selv bedt om, og i brev av 10. mars 1950 fått, Sentralbyråets tilgivelse for dette brev som hun erkjenner har fått en uheldig form. Hun benekter at brevet har medført noen som helst vanskelighet for kommunen i forhold til Sentralbyrået. Kommunen har på sin side forsømt å få godkjent registerføreren i samsvar med folkeregisterloven og må selv ta ansvaret for de vanskeligheter som oppsto på grunn av den illegale praksis. Fru Fossum var ikke ansatt som folkeregisterfører. Da kommunen fikk påtale fordi registerfører ikke var lovlig ansatt, valgtes fru Fossum som syndebukk. Hun ble oppsagt for å avlede kritikken mot kommunen. Det har vist seg at kommunen senere uten større vanskelighet eller utlegg har fått etablert en ordning som er godkjent av Sentralbyrået. Uten hensyn til vurderingen av brevet av 7. februar 1950 er det i strid med all praksis og sunn sans å gå til oppsigelse på grunn av en førstegangs forseelse av denne art. Oppsigelsen må i det hele ansees som sjikanøs, vilkårlig og i strid med alminnelig rettsoppfatning og kan under disse omstendigheter ikke opprettholdes som gyldig. Ugyldigheten rammer etter hennes oppfatning så vel oppsigelsen som rent privatrettslig akt som formannskapets og herredsstyrets forutgående vedtak. De kommunale myndigheter har i dette tilfelle ikke handlet på saklig grunnlag, og dette må også medføre at oppsigelsen settes til side som ugyldig.

Orkdal kommune har tatt til gjenmæle og har lagt ned denne påstand:

«Herredsrettens dom stadfestes, dog således at Orkdal kommune tilkjennes saksomkostninger for begge retter.»

Orkdal kommune har i det vesentlige gjort gjeldende samme anførsler som for herredsretten.

Under ankeforhandlingen har Paula Fossum og varaordfører Jerpstad avgitt partsforklaring. Det er avhørt 9 vitner som også ble ført for herredsretten. For lagmannsretten er lagt frem en del nye skriftlige bevis. De vil i det følgende bli omtalt i den utstrekning de har betydning for avgjørelsen.

Saken foreligger i det vesentlige i samme skikkelse som for herredsretten.

Side:305

I tillegg til den faktiske fremstilling som er gitt av herredsretten bemerkes: Ved «ordførervedtak» av 22. november 1944 ble det besluttet å utvide herredskassererkontoret til et «herredskontor». Alderstrygdens kassererarbeid og folkeregisteret ble samtidig besluttet tillagt herredskontoret. Personalet besto tidligere av herredskassereren og en 1. assistent (sistnevnte hadde som spesialoppgave å forrette som formannskapssekretær). I samband med utvidelsen ble det opprettet en ny stilling som assistent II. Det var i denne stilling Paula Fossum ble ansatt i 1945. Etter frigjøringen ble administrasjonsordningen stort sett opprettholdt uforandret. Fra 1. juli 1951 er det - i henhold til herredsstyrets vedtak av 26. april s. å. - gjort forskjellige endringer i administrasjonsordningen: Stillingen som assistent I er gjort om til kontorsjefstilling. Kontorsjefen fortsetter som formannskapssekretær og er samtidig ansatt som registerfører for folkeregisteret. Stillingen som assistent II er opprettholdt som assistentstilling med samme lønnsvilkår som før.

Arbeidsvilkårene for de kommunale funksjonærer i Orkdal er fastsatt i et «Arbeids- og lønnsregulativ», vedtatt av herredsstyret i 1947. Det er etter det opplyste vedtatt av fru Fossum. Det heter i regulativets §8: «Den gjensidige oppseiingstida for heradskasseraren og likningssekretæren er 3 mnd. For dei andre funksjonærane 1 mnd». Partene er enige om at regulativets bestemmelser er bindende mellom dem.

Lagmannsretten skal bemerke: I likhet med herredsretten legger lagmannsretten til grunn at det ikke har vært noe å utsette på fru Fossums arbeid i kommunens tjeneste. Herredskasserer Skaugen, hennes tidligere kollega (nå kontorsjef) Bratlie og kommunerevisor Lodgaard har som vitner bekreftet at hun utførte sitt arbeid med omhu, interesse og nøyaktighet. Likningssekretær Ustad og likningsassistent Bye har i stillings medfør hatt atskillig kontakt med folkeregisteret. De har ikke hatt noe å bemerke til hennes arbeid eller opptreden. Retten har i det hele fått inntrykk av at fru Fossum har hatt anlegg for det regnskapsmessige arbeid og at hun på dette område har utvist virkelig dyktighet. Hun synes ikke å ha hatt så gode forutsetninger for å utføre korrespondanse, men dette har ikke vært hennes oppgave, og hun har heller ikke fått synderlig øvelse på dette område. Tidligere ordfører Jerpstad har forklart at han i Bratlies fravær en gang lot fru Fossum ta utskrift av en møtebok. Utskriftet hadde flere feil, og han anså henne etter dette lite skikket til slikt arbeid. Det har etter det opplyste ikke vært noe vesentlig å utsette på fru Fossums alminnelige oppførsel på kontoret. Herredskasserer Skaugen har gitt uttrykk for at hun kunne irritere ham, men heller ikke herredskassereren har hatt egentlige anker å fremføre. Det er på det rene at hun, etter at hun i begynnelsen av 1949 fikk et barn, til dels har tatt seg en halv til en times middag i kontortiden. Hun har ikke innhentet uttrykkelig samtykke fra

Side:306

herredskassereren til dette, men forholdet har vært kjent for sjefen, som synes å ha tolerert det, kanskje noe motstrebende. Hun har i kontortiden undertiden vært ute for å stå i butikkø. Det er opplyst at hun enkelte ganger har innhentet tillatelse fra sjefen, og i andre tilfelle har hun gått uten. Det foreligger ingen ufordelaktige opplysninger om fru Fossums opptreden overfor publikum. Tidligere ordfører Sigurd Garberg har forklart at han i sin ordførertid (1946-1947) hadde et par samtaler med henne om forhold vedkommende det kommunale kontor. Garberg fant at hun herunder inntok en unødig skarp tone overfor ham.

Saken gjelder oppsigelse av en tjenestemann i den kommunale forvaltning. Til grunn for oppsigelsen ligger herredsstyrets vedtak av 20. april 1950. Lagmannsretten ser ordførerens (formannskapets) brev av 16. mai 1950 som en ren iverksettelse av herredsstyrets vedtak. Avgjørende blir derfor om herredsstyrets vedtak er formelt og reelt i orden eller om det foreligger grunnlag for å erklære det ugyldig som forvaltningsvedtak. Fra annet synspunkt antas det ikke å foreligge grunnlag for å erklære oppsigelsen uvirksom. En arbeidsgiver antas etter norsk rett å ha temmelig fri adgang til å si opp folk fra sitt arbeid, jfr. Rt-1935-467 flg.

Herredsstyrets vedtak er etter det opplyste formelt i orden. Det er videre på det rene at fru Fossum ikke er beskyttet mot oppsigelse ved noen lovbestemmelse, avtale eller tariffavtale. Hun har fått den avtalte oppsigelsesfrist. Avgjørende blir under disse omstendigheter om det er grunnlag for å sette herredsstyrets vedtak til side fordi det ved avgjørelsen er tatt helt utenforliggende, usaklige hensyn, eller fordi oppsigelsen må ansees som en åpenbar urimelighet, som et rent maktmisbruk.

Gangen i oppsigelsessaken har vært denne: Etter mottagelsen av fru Fossums brev av 7. februar 1950 tok Sentralbyrået i brev til ordføreren av 21. februar s. å. opp hennes forhold og spørsmålet om å få ansatt en godkjent registerfører. I brevet heter det bl.a.: «... Byrået kan ikkje godkjenna Paula Fossum som registerførar. Av omsyn til arbeidet med folkeregisteret, kan ikkje Byrået gå med på at underordna personale ved heradskasserarkontoret eller eit anna kontor, vert tilsett i ei så viktig stilling ...» Ordføreren tilskrev 28. februar s. å. herredskasserer Skaugen og ba om hans uttalelse. Brevet er ikke besvart av Skaugen som heller ikke for øvrig har avgitt noen skriftlig uttalelse om fru Fossum og hennes kvalifikasjoner. Det er imidlertid på det rene at ordføreren drøftet fru Fossum under en samtale med herredskassereren som herunder ga uttrykk for at hun kunne være ganske skarp i sin opptreden. Hennes kvalifikasjoner ble derimot ikke nærmere omtalt. Ordfører Jerpstad tilskrev 1. mars 1950 fru Fossum med en redegjørelse for de vanskeligheter som var oppstått i forhold til Sentralbyrået. Brevet

Side:307

har samtidig form av en reprimande. I et annet brev av 1. mars s. å. redegjør ordføreren for stillingen overfor Sentralbyrået. Fru Fossum hadde i mellomtiden henvendt seg til Sentralbyrået med beklagelse for den tone som hun hadde anvendt i brevet av 7. februar. Sentralbyrået svarte henne i et brev av 10. mars. Det heter i dette brev: «Etterat ordføraren i brev til Byrået, dagsett 1. ds. har gjort merksam på at det frå formannskapet si sida var føresetnaden at kontorsjefen skulde vera ansvarleg for folkeregisteret, legg ikkje Byrået noko i det De skreiv ... Byrået har i brev til ordføraren gjort merksam på at det ikkje har noko med brevet Dykkar å gjera at De ikkje kan godkjennast som registerførar for folkeregisteret.»

Sentralbyrået tilskrev samtidig (10. mars) ordføreren om saken. Det heter i dette brev: «I brevet Dykkar skriv De at det alltid frå formannskapet si side har vore rekna med at det var kontorsjefen som var ansvarleg for dei ymse arbeid, såleis og for folkeregistret. Det er sjølvsagt så at kontorsjefen andsynes kommunen er ansvarleg for at dei kommunale tenestemenn og da og registerføraren gjer arbeidet sitt. Men dette gjeld ikkje i høve til Byrået som er overordna tenestmakt for folkeregistreringa i det heile. Byrået kjem attende til dette seinare i brevet. Her vil ein berre segja frå at når formannskapet tilsette Paula Lund Fossum som registerførar med den føresetnad at kontorsjefen var ansvarleg for folkeregisteret, lyt ein og sjå på brevet hennar under denne synsvinkel. Byrået kan ikkje lasta henne for det. Ho har og i brev til Byrået sagt seg lei for det ho har skrive.» Brevet slutter slik: «Byrået går ut fra at herr ordføraren tek opp saka så snart råd er, m. a. av omsyn til den komande folketeljinga. Til så lenge kan Paula Lund Fossum fungera som registerførar.»

På dette grunnlag ble saken så 14. mars forelagt for formannskapet (Sentralbyråets brev til fru Fossum av 10. mars 1950 var på dette tidspunkt ikke gjort kjent for ordfører eller formannskap). Under formannskapsmøtet ga ordføreren muntlig en nærmere redegjørelse for saken og sitt inntrykk av fru Fossum på grunnlag av korrespondansen og de opplysninger han ellers satt inne med. Han hadde blant annet hørt at hun pleide å ta middagspause i kontortiden, likeledes at hun hadde vært iakttatt i tøykø i kontortiden.

Grunnlaget for oppsigelsen antas i første rekke å være fru Fossums brev av 7. februar 1950. Dette bekreftes også av ordlyden av formannskapets vedtak av 14. mars 1950 hvor det heter: «Formannskapet vil seia frå at det finn skrivet frå registerføraren av 7. februar d. å. beint fram uhøvisk i offentleg brevskifte. Attåt er det formelt så kleint at det mest er ei skam.»

Det fremgår at formannskapet har lagt vekt både på tonen i brevet og den skriveferdighet det ga uttrykk for.

Side:308

Formannskapet omtaler også de administrative vanskeligheter som er oppstått i forhold til Statistisk Sentralbyrå og uttaler i denne forbindelse: «Ein kan ikkje sjå det anleis enn at registerføraren har kalla fram denne vansken med skrivet sitt av 7. februar.» Lagmannsretten finner denne anførsel uberettiget på bakgrunn av Byråets brev til ordføreren av 10. mars.

Saken forelå for herredsstyret i det vesentlige i samme skikkelse som for formannskapet. Under herredsstyremøtet ble Sentralbyråets brev til fru Fossum av 10. mars lest opp og lagt frem av representanten Lars Sundli. Selv om det i formannskapet kan ha vært noen tvil om årsaken til at Sentralbyrået hadde tatt opp spørsmålet om godkjennelse av registerføreren, kan det ikke ha vært noen misforståelse etter fremleggelsen av brevet av 10. mars 1950 til fru Fossum. Dette gir klart og i enda skarpere form enn det tilsvarende brev til kommunen uttrykk for at godkjenningsspørsmålet ikke har noen sammenheng med fru Fossums brev av 7. februar 1950.

Det er ikke full sammenheng mellom premissene i formannskapets og herredsstyrets vedtak. Det er brevet av 7. februar som har vært motiverende for herredsstyret.

Retten legger således til grunn at oppsigelsen er besluttet alene på grunnlag av brevet av 7. februar 1950. Det foreligger ikke noen opplysninger om at oppsigelsen er motivert av utenforliggende hensyn. Det er således intet som tyder på at politiske eller private interesser har vært medvirkende. Heller ikke finner man at oppsigelse er besluttet for å avlede den kritikk som kunne rettes mot kommunen fordi den ikke hadde lovlig godkjent folkeregisterfører.

På den annen side kan det etter Byråets brev av 10. mars 1950 heller ikke ha vært noe rimelig grunnlag for den antagelse at oppsigelse var nødvendig for å oppnå en ordning som kunne godkjennes av Byrået.

Brevet er av de kommunale myndigheter vurdert på et dobbelt grunnlag, dels som uttrykk for fru Fossums kvalifikasjoner for kontorarbeid, dels på grunnlag av dets tone. Herredsstyrets vedtak munner ut i en generell uttalelse om at fru Fossum «er lite kvalifisert til stillinga si i kommunen». På grunnlag av den bevisførsel som har funnet sted og hensett til de arbeidsoppgaver som pålå fru Fossum, antar lagmannsretten at denne herredsstyrets karakteristikk savner ethvert grunnlag. Brevet av 7. februar kan ikke rettferdiggjøre denne karakteristikk, så meget mer som det ikke pålå fru Fossum å føre korrespondanse.

Det kan heller ikke tillegges noen betydning for bedømmelsen av hennes kvalifikasjoner at brevet av 7. februar inneholder en del skrivefeil. Etter det opplyste ser det ut til at i ethvert fall formannskapet har lagt noen vekt på denne omstendighet.

Som anført må lagmannsretten bygge på at det er brevet av 7. februar - og dette brev alene - som har motivert

Side:309

herredsstyrets oppsigelsesvedtak. Utgangspunktet ved bedømmelsen av om dette vedtak kan ansees gyldig, må være at de kommunale myndigheter har avgjørelsen, og deres vurdering av hvilken virkning dette brev skal få for fru Fossums stilling, må aksepteres innenfor temmelig vide grenser. - Fru Fossum kan dadles for dette brev. Når man tar i betraktning at brevet var en engangsforeteelse, at fru Fossum hadde bedt om og fått tilgivelse for brevet fra Byrået, kan man imidlertid ikke bedømme brevet som annet eller mer enn en ganske bagatellmessig forgåelse. Slik er brevet også vurdert av ordføreren i det brev han 28. februar 1950 sendte herredskasserer Skaugen. Dette skjedde på et tidspunkt da det ennå ikke forelå noen tilgivelse fra Byrået. Man må også legge til grunn at fru Fossum, da hun fikk Byråets brev av 19. januar 1950, henvendte seg til herredskassereren med spørsmål om hva hun skulle svare. Herredskassereren ga henne ingen veiledning, men overlot til henne å handle på egen hånd.

Det fremstiller seg for lagmannsretten som en helt uforholdsmessig og åpenbaft urimelig reaksjon når herredsstyret beslutter henne oppsagt på grunnlag av dette brev. For rettens vurdering kan det ikke være uten betydning at herredsstyret ikke har benyttet den lettvinte og nærliggende adgang til å innhente opplysninger om hennes forhold fra hennes overordnede, herredskassereren. I en attest som denne har gitt henne 4 dager etter herredsstyrevedtaket, har han gitt uttrykk for at hun har gjort sitt arbeid tilfredsstillende. Han har for retten vedkjent seg attestens riktighet. At fru Fossum er «lite kvalifisert til stillinga si» er en del av herredsstyrets vedtak. Det innebærer også en vilkårlighet av herredsstyret å fastslå dette på det grunnlag som forelå.

Herredsstyrets karakteristikk har en slik form at det er nærliggende å tillegge den en helt generell betydning og virkning. Hensett til at den er uriktig i sitt innhold og avgitt på et helt ufullstendig grunnlag, antas den i seg selv rettsstridig.

Lagmannsretten er blitt stående ved at herredsstyrets vedtak på grunnlag av brevet av 7. februar, fremstiller seg som så åpenbart urimelig og i den grad vilkårlig på bakgrunn av de krav som etter alminnelig oppfatning må stilles når det gjelder en kommunes forhold til sine funksjonærer og dens adgang til å reagere på feil, at vedtaket må betegnes som rettsstridig og derfor uforbindende. Den oppsigelse som er meddelt på grunnlag av dette vedtak vil etter dette måtte betraktes som ugyldig.

Da tjenesteforholdet således ikke ved oppsigelsen kan ansees brakt til opphør, vil fru Fossum ha krav på lønn som påstått. Mot rentepåstanden er ingen innsigelse gjort.

Etter lovens hovedregel vil kommunen måtte erstatte fru Fossum sakens omkostninger ved lagmannsretten. Beløpet settes til kr. 1000,00. Herredsrettens omkostningsavgjørelse bør ha sitt beroende.

Side:310

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Orkdal kommunes oppsigelse av fru Paula Fossum kjennes ugyldig.

2. Fru Paula Fossum kjennes i forhold til Orkdal kommune berettiget til lønn som assistent II ved Orkdal herredskassererkontor fra 1. juli 1950. Av lønnsbeløpet for juli måned 1950 betales 4 - fire - av hundre årlig i rente fra 15. august 1950 til betaling skjer, av de senere forfalte lønnsterminer betales den nevnte rente til betaling skjer, regnet fra forfallsdag for den enkelte lønnstermin.

3. I erstatning for saksomkostninger ved lagmannsrett betaler Orkdal kommune til fru Paula Fossum innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom 1000,00 - ettusen - kroner. Det tilkjennes ikke erstatning for saksomkostninger ved herredsretten.

Av herredsrettens dom (sorenskriver Alf Glad):

Fru Paula Lund Fossum, Orkdal, som var kontorassistent II ved herredskontoret i Orkdal, ble oppsagt fra sin stilling med formannskapets skrivelse av 16. mai 1950 til fratredelse den 30. juni 1950. Hun har fått lønn til og med 30. juni 1950. - - -

Det er uomstridt mellom partene at tjenestemannsloven og arbeidervernloven ikke har noen direkte anvendelse i saken og at oppsigelsesretten i et arbeidsforhold av denne art prinsipielt er fri for begge parter.

På grunnlag av partenes forklaringer og de øvrige bevis som er ført og prøvet i saken har retten lagt følgende faktiske forhold til grunn ved bedømmelsen:

I februar 1945 ble saksøkeren etter offentlig konkurranse av «ordføreren» ansatt som kontorassistent II ved Orkdal herredskasserers kontor. Hennes arbeid ved kontoret var forskjelligartet og omfattet journalisering, kontering, opptak av råbalanse, arbeid med skattetrekk, bistand med korntrygden m.v.

I april 1945 overførtes kommunens folkeregister fra ligningskontoret til herredskassererens kontor og saksøkeren fikk allerede da ordre om å overta arbeidet med folkeregisteret hvilket hun senere gjorde. Hun fikk også ordre om å underskrive utgående ekspedisjoner vedkommende folkeregisteret.

Som et ledd i etableringen av den offentlige tjeneste etter okkupasjonstiden ble saksøkerens stilling kunngjort på ny i april (antagelig) i 1946. Kunngjøringen var sålydende:

«Kontordamepost 2. assistent på heradskasserarkontoret er ledig. Arleg løn kr. 1800 pluss gjeldande dyrtidstillegg. Atterhald om løn og arbeidstilhøve. 2 månaders oppseiing. Søknad til formannskapet innen laurdag 13. april fk.

Orkdal formannskap

Sigurd Garberg.»

Side:311

Saksøkeren meldte seg på ny som søker og fikk posten.

En tid i 1949 var både herredskasserer Skaugen og kontorassistent I, Bratlie, sykmeldte og formannskapet utferdiget fullmakt for saksøkeren til i denne tid å fungere som herredskasserer. Dette ble bekjentgjort for de kommunale administrasjonsgrener.

Den 3. desember 1946 trådte den nye folkereglsterlov i kraft og Statistisk Sentralbyrå ble dermed overordnet instans for folkeregisteret, jfr. Kgl. res. av 15. november 1946. Noen forandring ble ikke gjort med personalet vedkommende folkeregisteret i Orkdal, og saksøkeren kom fortsatt til å ha dette arbeid alene, idet hun dessuten utførte andre arbeider ved kontoret etter ordre av herredskassereren.

I desember 1947 sendte kommunen et utfylt spørreskjema til Statistisk Sentralbyrå. Skjemaet inneholdt fyldige opplysninger vedrørende folkeregisteret, bl.a. personalia og nærmere opplysninger vedkommende registerføreren. Som sådan var oppgitt saksøkeren og hun undertegnet skjemaet som registerfører slik hun tidligere hadde fått ordre om. Det var i skjemaet opplyst at registerføreren hadde annen stilling ved siden, nemlig assistent ved herredskassen. Det er ikke opplyst noe om at Statistisk Sentralbyrå etter innsendelsen av nevnte skjema tilkjennega at Byrået ikke kunne godkjenne at assistent II fru Fossum førte folkereglsteret. Orkdal kommune har på den annen side etter lovens ikrafttreden ikke hittil foretatt den i folkeregisterlovens §2 nevnte ansettelse av særskilt folkereglsterfører. Grunnen hertil kan antas å være at kommunens vedkommende ikke var oppmerksom på den formelle side av saken eller at man kviet seg for de økede utgifter som måtte forventes ved opprettelse av særskilt ny kommunal stilling. Det er ikke på det rene hva den egentlige grunn var, men herredskassereren hadde ikke lyst til å overta folkeregisterets administrasjon.

Etter ansettelsen av saksøkeren ved herredskassererens kontor ble det etter hvert tillagt kontoret andre kommunale oppgaver enn de rene herredskassereroppgaver, således formannskapets sekretariat, barnetrygden m.v. Kontoret kom etter hvert til å bli gitt betegnelsen Orkdal heradskontor uten at det egentlig, så vidt det er opplyst i saken, lå noen formell beslutning til grunn for den endrede betegnelse. Det nye navn ble etter hvert alminnelig benyttet blant folk. Noen endring i personalets formelle status ved kommunens kontor førte navneeiidringen ikke til.

Ved årsskiftet 1949/50, i slutten av desember 1949, kom det inn 2 meldinger til Orkdal folkeregister. Saksøkeren kom ved en inkurie til å påtegne konvolutten for de to meldinger datum 3. januar 1950. Da kvartalsskjemaene for 4. kvartal 1949 ble innsendt til Statistisk Sentralbyrå ble det kluss på grunn av saksøkerens feilnotat idet Byrået krevet skjemaene medtatt i 1. kvartal 1950. Det utspant seg noen korrespondanse mellom Byrået og saksøkeren herom og saksøkeren ble noe irritert og sendte den 7. februar 1950 følgende skrivelse til Statistisk Sentralbyrå:

«En har mottatt Deres brev av 4. februar 1950 ad. flytteattester for Kolbjørg Oline Nordbotten og Inger Kvam med påført dato 3. januar 1950.

Side:312

Eg gjær dem merksam på enda ein gong at desse attestene er innkoma den 28. og 29. desember 1949 i 4. kv.

Men arbeidet er ikkje blitt utført før en i januar 3. 1950 1. kv. da arbeidet for registret blir utført berre spesiele dagar, etter som ein har høve til for anna arbeidet her på kontoret.

(Ikkje anna enn eg veit er fristen for innsending av kvartalsoppgåva pr. medio av kvar mnd. etter kvartalsskifte.) Om så eg skriv den den 28. desember - 29. desember 1949 når eg gjær arbeidet den 3. januar 1950 det skul nermast bli ei sak for meg som fører folkeregistret og som tek imot alle postsendinger og innkoma til registret. Eg trur eg veit og skal greie å skilje imellom kvartalet uten anmerkning eller rettere sagt pirkeri I frå Dem. So lite har me ikkje å gjæra her at me heftar oss med slikt.

Men eg kan heller ikkje låva for framtida enn at ein slik stygg feil bli gjort, men eg for forsøke på å fingere datoen dersom eg hugsar det.

Orkdal folkeregister, den 7. februar 1950.

Paula Lund Fossum

(stempel) Herredskassereren i Orkdal.»

Statistisk Sentralbyrå fant saksøkerens brev «lite høveleg» og gjorde ordføreren i Orkdal kjent med det. Samtidig tok Byrået opp det foran nevnte forhold at forretningsfører for Orkdal folkeregister ikke var lovlig ansatt og godkjent av Byrået. Byrået ba saken opptatt til behandling og ordnet straks av hensyn til folketellingen ultimo 1950. Etter korrespondanse med ordføreren erklærte Byrået i skrivelse av 10. mars 1950 in fine: «Byrået går ut frå at herr ordføraren tek op saka så snart råd er, m. a. av omsyn til den komande folketeljinga. Til så lenge kan Paula Lund Fossum fungera som registerførar.»

Den 10. mars 1950 sendte Statistisk Sentralbyrå også en skrivelse til saksøkeren der det bl.a. uttales: «Byrået har teke mot eit udat. brev fra Dykk, der De segjer Dykk lei for den måte De skreiv på i brev dagsett 7. februar d. å.

Etterat ordføraren i brev til Byrået, dagsett 1. ds. har gjort merksam på at det frå formannskapet si sida var føresetnaden at kontorchefen skulde vera ansvarleg for folkeregistret, legg ikkje Byrået noko i det De skreiv .

Byrået har og sagt frå til ordføraren at ein ikkje har noko å merka til at De arbeider med folkeregisteret under leiing av den tilsette registerførar, sålangt han har høve til å nytta underordna personale til arbeidet. Og endeleg har Byrået sagt frå at De kan fungera som registerførar inntil registerførar blir tilsett.»

Formannskapet i Orkdal tok saken om den ovennevnte skrivelse fra saksøkeren til Statistisk Sentralbyrå opp til behandling i møte den 14. mars 1950. Det heter i møteboken under sak nr. 12:

«Registerføraren ved Orkdal folkeregister. Formannskapet drøfte vanskane som har komi opp i samband med ei skriftveksling mellom registerføraren ved Orkdal folkeregister og Statistisk Sentralbyrå, Dokumenta i saka vart refererte.

Vedtak: Formannskapet vil seia frå at det finn skrivet fra

Side:313

registerføraren av 7. februar d. å. beint fram uhøvisk i offentleg brevskifte. Attåt er det formelt så kleint at det mest er el skam.

I skriv til Orkdal kommune av 21. februar d.å. seier Statistisk Sentralbyrå m. a.: «Byrået kan ikkje godkjenna Paula Fossum som registerførar». Dette set Orkdal kommune i ei vanskeleg stede, av de ein tykkjer tilhøva i Orkdal tilseler at arbeidet med folkeregistret bør gjerast på heradskontoret. Ein kan ikkje sjå det annleis enn at registerføraren har kalla fram denne vansken med skrivet sitt av 7. februar. Formannskapet vil skarpt påtala at ein kommunal funksjonær tek slik på veg for ei tilrettevising frå overordna instans, og lyt spørja seg sjølv om vedkomande funksjonær, som og er assistent ved heradskontoret, nyttar ein liknande tone og liknande framferd i det daglege arbeidet på kontoret.

I det heile tykkjer formannskapet etter dette at Paula Fossum er lite kvalifisert til stillingane sine, og vonar ho sjølv skjønar dette og tek den naturlege konsekvensen av det, så ein slepp leggja saka fram for heradstyret.

Vedtaket var samrøystes.»

Kommunen sendte saksøkeren utskrift av ovenstående vedtak med brev av 15. mars 1950.

Den 20. april 1950 var saken oppe i Orkdal herredstyre som sak nr. 100. Det heter i møteboken:

«Registerføraren ved Orkdal folkeregister.

Vart referert dei ymse skriv som har gått mellom Byrådet, ordføraren og registerføraren om denne saka. Av desse går det fram fylgjande:

Byrådet har i skriv av 21. februar 1950 til Orkdal kommune gjort ordføraren merksam på at registerføraren skal godkjennast av Byrådet, og sender med ei avskrift av eit skriv frå registerføraren som Byrådet «finn lite høveleg». Dei gjer med det samme merksam på at Paula Lund Fossum ikkje kan bli godkjend som registerførar.

Ordføraren spør så Byrådet om del kan godkjenna ei ordning slik at kontorsjefen står ansvarleg for registerføringa, og at den nåværande registerføraren gjer det daglege arbeidet med listeføringa, til dette svara Byrådet at kontorsjefen må i tilfelle tilsetjast som registerførar og sjølv stå for det arbeidet som registerføraren etter føresegnene skal gjera. Del minte og om at det i slutten av året skal vera folketeljlng, og at registerføraren i samanheng med denne får mykje arbeid. Det var og mykje av denne grunnen at det hasta med å få ein godkjent registerførar. I dette skrivet gjekk del likevel med på at den nåverande registerføraren kunne få føre registeret inntil vidare.

Etter dette svaret fann ikkje ordføraren og kontorsjefen at denne utvegen var brukbar. Når Byrådet krev at kontorsjefen skal vera registerførar, kan han ikkje ta på seg det. Saka vart difor teken opp i formannskapet, som hadde for seg saka i møte den 14. mars 1950, sjå sak 12/50 i formannskapet.

Dei seier at del tykkjer Paula Lund Fossum er lite kvalifisert til stillinga si, og vonar at ho sjølv tek konsekvensen av dette, så ein slepp å leggja saka fram for heradstyret.

Side:314

I staden for å seia opp stillinga sender ho eit udatert skriv til formannskapet: «Deres brev av 20. mars 1950, formannskapets sak 12/50. Av Statistisk Sentralbyrås brev av 10. mars 1950 synes jeg å forstå at saken i alle tilfeller må forelegges herredsstyret».

Vedtak: Heradstyret er samd med formannskapet i at Paula Lund Fossum er lite kvalifisert til stillinga si i kommunen si teneste og bed ho seia opp innan 15. mai 1950.

Dersom ho ikkje gjer det, blir formannskapet med dette pålagt å seia ho opp med lovleg oppseiingstid, så ho sluttar i arbeidet i stillinga den 30. juni 1950.

Vedaket vart gjort med 19 mot 1 røyst.

Etter oppmoding frå Orkdal komm. arbeider- og funksjonærforening var saka oppteken i møte den 30. mai 1950, der det vart gjort slikt vedtak med 18 mot 3 røyster: «Skrivet gjev ikkje høve til noko nytt vedtak».»

I brev av 16. mai 1950 meddeler formannskapet saksøkeren herredsstyrets vedtak. Til slutt heter det i skrivelsen: «Noko oppseiing er ikkje kome til formannskapet ved fristens utgang og De blir med dette oppsagt frå 30. juni 1950.» - - -