RG-1952-564

Instans:	Frostating lagmannsrett
Dato:	1952-06-19
Publisert:	RG-1952-564
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Dom 19. juni 1952 i ankesak nr. 128/1951
Parter:	Olav Ranes (overrettssakfører Leif Fossvoll) mot Olav Roaldset (overrettssakfører Kristian Fasting).
Forfatter:	Lagdommer Ottar Stene, Mats Stensrud, byrettsdomemr Øystein Bjørtuft med domsmenn
Lovhenvisninger:	Skjønnsprosessloven (1917) §76, Skjønnsprosessloven (1917)

Nordmøre herredsrett avsa den 30. september 1950 dom med slik domsslutning:

«1. Olav Ranes dømmes til innen 14. april 1951 å utstede skjøte til Olav Roaldset på gnr. 68 bnr. 6 Sylte av skyld mark 4,37 i Surnadal mot at Olav Roaldset betaler gjenløsningssummen i henhold til overtakst av 26. oktober 1949 kr. 44 300,00 i kontanter med fradrag av en panteheftelse, obligasjon til Hypotekbanken til rest kr 27 400,00.

2. Olav Ranes tilpliktes å betale Olav Roaldset kr. 13 705,04 med 4 % rente årlig fra 30. desember 1948 til betaling skjer.

3. Sistnevnte beløp kommer til fradrag i gjenløsningssummen som nevnt under nr. 1.

4. Olav Ranes tilpliktes å fravike gården Sylte til fordel for Olav Roaldset den 14. april 1951.

5. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»

Olav Ranes har i rett tid anket over dommen til Frostating lagmannsrett. Han har lagt ned denne påstand:

«Den ankende part frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for begge retter.»

Olav Roaldset har erklært motanke og har lagt ned følgende påstand:

«1. Olav Ranes dømmes til innen 14. april 1953 å gi

Side:565

Olav Roaldset skjøte på eiendommen Sylte gnr. 68 bnr. 6 i Surnadal herred av skyld mark 4,37 mot at Olav Roaldset betaler odelsgjenløsningssummen i h. t. overtakst av 26. oktober 1949 - kr. 44300,00 i kontanter med fradrag av de pengeheftelser som ved gjenløsningen bevislig hviler på eiendommen - i den utstrekning disse heftelser tilsammen ikke overstiger løsningssummen.

2. Heftelser som helt eller delvis måtte komme over gjenløsningssummen etter forannevnte beregning, blir for det overskytende å slette som heftelse på eiendommen.

3. Olav Ranes tilpliktes å betale Olav Roaldset erstatning etter rettens skjønn for det tap som Roaldset har lidt ved at han i april 1948 måtte avstå og flytte fra ovennevnte eiendom Sylte med lovlige renter av skjønnsbeløpet til betaling skjer. Erstatningen begrenses til kr. 16 400,00.

4. Erstatningen etter pkt. 3 i påstanden kommer til fradrag i gjenløsningssummen etter pkt. 1 og 2 så langt som gjenløsningssummen rekker.

5. Olav Ranes tilpliktes å fravike forannevnte eiendom Sylte til fordel for Olav Roaldset den 14. april 1953.

6. Olav Ranes dømmes til å erstatte Olav Roaldset sakens omkostninger for herredsretten og lagmannsretten.»

Også i forhold til motanken har Olav Ranes lagt ned påstand om frifinnelse og tilkjennelse av erstatning for saksomkostninger i begge instanser.

Fra Roaldsets side er gjort gjeldende at kravet om gjenløsning av eiendommen Sylte etter §76 i skjønnsloven prinsipalt er bygget på at Ranes fra 14. april 1948 bortforpaktet eiendommen til Lars Harang. Subsidlært er anført at det i 1948, 1949 og 1950 er leiet bort og lånt ut rom i våningshus, stall og fjøs og havning i inn- og utmark i en slik utstrekning at disposisjonene etter en samlet vurdering er i strid med §76.

Roaldset krever erstatning etter følgende oppstilling:

1. Utbringende av tyskernes hugst i eiendommens skog under krigen med kr. 12 745,04.

2. Tap som følge av realisasjon av kyr kr. 1750,00.

3. Omkostninger med auksjon over innbo og gårdsredskaper kr. 334,60.

4. Omkostninger ved flytning fra Sylte til Ranes av innbo, besetning, redskaper m.v. kr. 400,00 - som tilkjent i herredsretten.

5. Utgifter til pressing av høy som følge av flytning fra Sylte til Ranes kr. 240,00.

6. Leie av lastebil til flytning kr. 160,00 - som fastsatt av herredsretten.

7. Flytning tilbake til Sylte fra Ranes kr. 800,00.

Det samlede erstatningskrav er avrundet til kr. 16 400,00. Olav Ranes har bestridt at det foreligger vilkår for gi enløsning etter skjønnslovens §76. Han har således hevdet at

Side:566

han i 1948 ikke bortforpaktet eiendommen til Lars Harang, men da tilsatte denne som gårdsbestyrer. Videre har han anført at de forskjellige disposisjoner over eiendommen i 1948-1950 hverken enkeltvis eller samlet er i strid med nevnte lovbestemmelse.

Videre har Ranes gjort gjeldende at gjenløsningskravet er reist for sent. Han hevder således at Roaldset mer enn 3 måneder før saksanlegget den 28. desember 1948 var kjent med den rådighet over eiendommen fra Harangs side som er påberopt som grunnlag for gjenløsningskravet. Hva angår utlån av rom i våningshuset til en misjonsforening er dette ikke påberopt hverken i forliksklage eller stevning, men først i prosesskrift av 10. februar 1950. 1-årsfristen i §76 er her oversittet, og det foreligger her et nytt grunnlag som skulle vært forliksrådsbehandlet. Med hensyn til utlån og bortleie av havning er fristene i §76 oversittet, idet Roaldset fikk kjennskap til beiting i august 1948 og beiting og havning først er påberopt i prosesskrift av 4. april 1950. Også her mangler behandling i forliksrådet.

Til erstatningskravet har Ranes subsidiært anført at han godkjenner posten kr. 160,00 for leie av lastebil til flytning, men ellers bestrider han erstatningen.

Under ankeforhandlingen har begge parter gitt forklaring. Det er avhørt 13 vitner, hvorav et er nytt for lagmannsretten. Som nytt skriftlig bevis er lagt frem utskrift av Surnadal jordstyres møtebok for 7. mai 1949. Lagmannsretten har foretatt befaring til 2 av Syltes beitestrekninger.

Lagmannsretten skal bemerke:

Om saksforholdet vises til herredsrettens domsgrunner.

Man er med herredsretten enig i at den mellom Ranes og Harang opprettede kontrakt av 5. april 1948 inneholder en reell avtale om gårdsbestyrelse, og at det ikke har foreligget noen overenskomst mellom dem om forpaktning av eiendommen Sylte.

Harang flyttet til Sylte i begynnelsen av mai 1948. Han badde da med seg 4 kyr og 2 hester. 3 kyr og 1 hest tilhørte en bror av ham. Han flyttet fra Sylte senhøstes samme år. I det tidsrom det her gjelder, foresto han gårdsdriften. Da Harang kom til Sylte, hadde Ranes anskaffet noen vogner, en slåmaskin og en sleperive, samt en del kornstaur. Harang hadde med seg plog og harv. Han lånte settepoteter og såkorn som han senere på året ga vederlag for in natura. Foruten de forannevnte dyr hadde han i 2-3 måneder etter slåttonna også en hingst på gården.

Harang lot Ola Larsen Sylte beite med 6-7 kyr i Syltemoen om sommeren inntil Sylte tok kyrue hjem til egen gård til beite på håen. Sylte holdt i stand gjerdet omkring Syltemoen til eget bruk. Han ytet til Harang en eller to smågriser. Det ble her betalt et mellomlag enten fra Syltes eller Harangs side. Harang tok en gris med seg hjem om høsten.

Side:567

Ottar Haugen fikk sommeren 1948 beite på Sylteøra med 2 kyr. For dette ytet han 34 dagsverk på Sylte.

Ranes bodde i sommerferien på Sylte. Han deltok da i slåttonnarbeidet. Hos Harang fikk han den melk han trengte for seg og familien.

I september lot han lærer Bævre flytte inn i 4 rom og kjøkken i våningshuset på Sylte. Bævre betalte ikke husleie, men hadde å føre tilsyn med husene på eiendommen i vinterhalvåret.

Ranes lot vinteren 1948-1949 en misjonsforening holde møter noen ganger i et rom i våningshuset. Det ble ikke betalt leie av misjonsforeningen.

De kyr og hester som Harang hadde med seg til Sylte, gikk på beite på eiendommen den sommeren og høsten, først i utmarkshavningen og så på håen. Etter at innsetting i fjøs og stall om høsten ble nødvendig, ble dyrene foret med gress fra eiendommen.

Den melk som Harang ikke brukte til seg og Ranes, leverte han på meieri - for egen regning.

Ranes og Harang foretok i januar 1949 oppgjør for Harangs drift av eiendommen i 1948. Oppgjøret ble foretatt i anledning av at Ranes og Harang skulle innlevere selvangivelse. Det er i saken ikke lagt frem hverken skriftlig oppgjør, næringsoppgave, selvangivelser eller utskrifter av ligningsmyndighetenes behandling av oppgavene fra Ranes og Harang. Man har ikke fått eksakte opplysninger hva oppgjøret mellom dem gikk ut på.

Harangs bruk av eiendommen i 1949 foregikk i alt vesentlig på samme måte som i 1948. Han hadde selv praktisk talt det samme antall dyr på beite der og han lot andre beite med omtrent det samme antall dyr som året før. I januar 1950 ble det foretatt nytt oppgjør mellom Ranes og Harang. Opplysningene om dette oppgjør er like mangelfulle som opplysningene om dette oppgjøret året forut.

Det fremgår av de faktiske opplysninger som er gitt foran, at kontrakten mellom Ranes og Harang ikke dekker alle de disposisjoner som Harang har foretatt når det gjelder eiendommen. Dette gjelder spesielt hans bruk av eiendommen til beite for kyr. Det er etter det som foreligger klart at beitet har foregått med Ranes billigelse. Der foreligger således en bruk av eiendommen på siden av og utenfor kontrakten av 5. april 1948. Ranes har tross provokasjoner herom ikke kunnet gi noen nærmere redegjørelse for oppgjørene mellom ham og Harang. Det er på det rene at det har vært transportert høy og poteter fra Sylte til Harang. Det er sagt at Harang har kjøpt dette av Ranes. I tillegg til Harangs bruk for egen regning av eiendommen er det foretatt en ikke ubetydelig bruk fra andres side gjennom beite - for vedkommendes egen regning.

Lagmannsretten finner at den bruk av eiendommen som foregikk i 1948 for fremmed regning må ansees som så vidt

Side:568

vesentlig at den støter an mot forbudet i skjønnslovens §76. Harangs beitebruk for egen regning er økonomisk sett ganske betydningsfull. Han benyttet så vel utmark som innmark. Ved vurderingen har det spilt inn at retten er avskåret fra å bedømme hvordan denne bruk og de produkter Harang har hatt fra eiendommen er blitt vurdert og medtatt i oppgjøret mellom Ranes og Harang.

Lagmannsretten finner at Roaldset har reist søksmål i rett tid. Det finnes nemlig ikke bevist at han før 28. september 1948 hadde kjennskap til at Harangs og andres bruk av eiendommen var av en sådan art at den begrunnet gjenløsning etter skjønnslovens §76.

Etter det anførte blir Roaldsets krav om gjeniøsning av eiendommen Sylte å ta til følge.

Med hensyn til Roaldsets erstatningskrav bemerkes:

Til post 1: Utbringendet av tyskerhugsten antas å falle utenfor hva Roaldset etter skjønnslovens §76 har krav på å få erstattet. Dette er ikke et tap Roaldset har lidt ved å måtte flytte fra eiendommen. Ved Ranes løsning er utbringendet av tyskerhugsten avregnet, og ved den takst som ligger til grunn for gjenløsningen, er eiendommen verdsatt i sin nåværende stand. Det er ikke mulige tap ved odelsløsningen i det hele som er gjenstand for erstatning.

Til post 2: Det finnes ikke bevist at Roaldset er påført tap ved salg av 5 kyr som følge av flytning fra Sylte. Man har ikke nærmere opplysninger om kyrne og har ikke holdepunkt for å anta at Roaldset ved salget ikke oppnådde dagens priser.

Til post 3: Heller ikke her finnes ført bevis for at Roaldset har lidt noe tap. Man har ikke holdepunkt for å bedømme hvorvidt auksjonen var nødvendig og har ikke grunnlag for å fastslå at auksjonssalget har brakt Roaldset tap.

Til post 4: Det finnes godtgjort at Roaldset har hatt utgifter til flytning fra Sylte av innbo, besetning og redskaper m.v. med kr. 400,00, som av ham påstått. Beløpet blir å erstatte.

Til post 5: Roaldset måtte foreta pressing av høy for flytning av dette fra Sylte. Man finner pressingsutgiftene forsvarlig ansatt med kr. 240,00. Det antas at beløpet må erstattes.

Til post 6: Under forutsetning av at Roaldsets gjenløsningskrav godkjennes har Ranes godtatt utgifter til leie av lastebil til flytning med kr. 160,00.

Til post 7: Roaldset har forklart at han akter å flytte tilbake til Sylte. Han må ha krav på dekning av utgifter til tilbakeflytningen. Erstatning for slike utgifter ansettes skjønnsmessig til kr. 500,00.

Roaldsets samlede erstatningskrav utgjør etter dette kr. 1300,00.

Det er opplyst at det nå bare hviler som heftelse på eiendommen en pantobligasjon til Hypotekbanken på ca. kr. 27200,00. Det blir således ikke å gi dom etter den ankende parts påstand post 2.

Side:569

Det finnes ikke grunn til å gjøre noen endring i herredsrettens avgjørelse av spørsmålet om erstatning for saksomkostninger.

Lagmannsretten finner etter det resultat ankene har fått, at det ikke er grunn til å tilkjenne erstatning for saksomkostninger ved lagmannsrett.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Olav Ranes dømmes til innen 14. april 1953 å skjøte eiendommen Sylte, gnr. 68 bnr. 6 av sk.m. 4,37 i Surnadal til Olav Roaldset mot at sistnevnte betaler i henhold til overtakst av 26. oktober 1949 44 300,00 - førtifiretusentre hundre - kroner kontant med fradrag av pantegjeld til Kongeriget Norges Hypotekbank pr. oppgjørsdagen.

2. Olav Ranes betaler 1300,00 - trettenhundre - kroner i erstatning til Olav Roaldset med 4 - fire - av hundre årlig fra 30. desember 1948 til betaling skjer. Beløpet kommer til fradrag i hva Roaldset ifølge post 1 skal betale kontant.

3. Olav Ranes fraviker eiendommen Sylte gnr. 68 bnr. 6 innen 14. april 1953.

4. Det tilkjennes ikke erstatning for saksomkostninger hverken for herredsrett eller lagmannsrett.

Av herredsrettens dom (sorenskriver Paul Johnsrud med domsnienn).

- - -

Sakens sammenheng er følgende:

Gnr. 68 bnr. 6 Sylte har I en årrekke vært elet av ektefellene Mall og Erik Stenberg - førstnevnte hadde odelsrett til eiendommen.

De var barnløse og i 1922 tok de til seg Olav Roaldset som plelesønn. Han var da bare 12 år gammel og det har så vidt skjønnes vært meningen at han skulle få alt etter dem. Av en eller annen grunn flyttet han 10 år etterpå og reiste tilbake til sin hjembygd i Torjulvågen. Han giftet seg i 1934 og tok seg et bureisingsbruk der.

Mall og Erik Stenberg fikk ham tilbake til Sylte igjen i 1938. De lot ham nå få kjøpe gården ved skjøte tal. 10. mai 1938 og tok kår. I 1942 uttok Ranes forliksklage til odelssøksmål og ved overskjønn I 1943 ble eiendommen taksert til kr. 53000 herav for skogen kr. 13 000,00 og for kåret kr. 6000,00. Han påstevnet så løsningssak - men Roaldset sendte i 1944 søknad til Landbruksdepartementet om stansning av saken i henhold til «lov» av 9. mars 1944 og stansning ble vedtatt av departementet med virkning til 1946.

I slutten av desember 1943 og i januar 1944 foretok de tyske militære snauhogst av en vesentlig del av gårdens skog og Roaldset mottok I 1944 tømmeroppgjør som utgjorde kr. 28754,04.

Side:570

Etter frigjøringen ble saken satt i gang - etter krav av partene ble det holdt tilleggsskjønn over skogen p. gr. a. verdiforringelsen som følge av tyskerhogsten - og ved skjønnsforretning den 18. juni 1946 ble den gjenværende skog med skoggrunn verdsatt til kr. 8000,00. I mellomtiden var kårfolkene døde - den lengstlevende av dem i 1944.

Under saken godtgjorde Ranes at han nedstammet i rett nedstigende linje fra en odelsmann som eiet gården til 1841 - og Roaldset frafalt en tidligere innsigelse om at Ranes ikke hadde odelsrett. Det som tvisten etter dette kom til å gjelde var utbyttet av tyskerhogsten, og under rettssaken gjorde Roaldset gjeldende at Mali Stenberg i 1944 hadde utstedt en erklæring om at han skulle ha det kontantbeløp av tyskerhogsten som gjaldt hennes kårskog. Retten fandt at dette utgjorde kr. 11 000,00 og tilkjente Ranes det øvrige kr. 17 745,04. Den 30. mai 1947 avsa Nordmøre herredsrett dom med sådan slutning:

«Olav Roaldset dømmes til å gi Olav Ranes skjøte på eiendommen Sylte gnr. 68 bnr. 6 av skyldmark 4,37 i Surnadal og til å fravike eiendommen 14. april 1948 mot at Olav Ranes erlegger den ved overodelstaksten 17. og 18. september 1943 fastsatte løsningssum kr. 53 000,00 - i kontanter med fradrag av kr. 17 745,04»

Roaldsets bror hadde overtatt bureisingsbruket i Torjulvågen og han kjøpte så gården Ranes i Surnadal - som han overtok 1. april 1948. Han flyttet fra Sylte 13. april s. å. og Ranes overtok den 14. april.

Ranes er lektor ved Orkdal landsgymnas og bosatt i Orkdal. Han hadde ingen besetning og redskap og har forklart at da det var gode fôrpriser, ville han de første årene drive med fôravl for salg.

Han var klar over bestemmelsene i skjønnslovens §76 og søkte vinteren 1948 å finne noen til å drive gården da han selv ikke hadde anledning til å bosette seg på Sylte.

Han henvendte seg først til gårdbruker Jens Kvernrød i Orkdal som var interessert og beså eiendommen. Etterpå hadde han konferanse med Ranes men det oppstod vanskeligheter fordi Ranes ikke kunne skaffe forpaktningskontrakt. Ifølge Kvernrøds vitne forklaring tilbød Ranes ham å få leie gården for kr. 1400. Ranes la frem flere utkast til kontrakt - bl.a. to kontrakter - 1. gårdbestyrelseskontrakt som «skulle vises frem» - 2. forpaktningskontrakt «løyndavtale» som skulle gjelde mellom partene. Kvernrød ville ikke være med på dette og henviste til forpakter Arne Eikli i Orkdal som foretok en reise til Surnadal og beså eiendommen. Ifølge Eiklis vitneforklaring fikk han også vite at det skulle være en ekstraoverenskomst - «en gårdsbestyrelseskontrakt på forpaktning». Og da Eikli heller ikke ville være med på dette nevnte Ranes at man kunne få en sakfører til å skrive kontrakt. Etterpå sa Ranes at Eikli kunne bli gårdsbestyrer - men Eikli ønsket ikke å ta eiendommen.

Ranes gjorde derpå henvendelse til sin tremenning Lars Harang fra Surnadal og etter noen forhandlinger ble disse enige.

Side:571

Ifølge Ranes og Harangs forklaring i retten inngikk de først en muntlig avtale 5 april 1948 som senere ble satt opp skriftlig da Ranes kom til Sylte i sommerferien 1948. Den lyder slik:

«Avtale.

Underskriverne Olav Ranes og Lars Harang hev gjort denne avtale:

1. Lars Harang vert frå 14. april 1948 tllsett som gardsbestyrar på Sylte gnr. 68 bnr. 6 i Surnadal.

2. Harang syter for tilhøveleg drift av garden. Han er soleis ansvarleg for at onnene vert gjort og avlinga vert havt i hus. Han syter for å få tak i naudsynieg arbeidshjelp. Han skal og syta for at avlinga vert seld til dagspris. I så fall det her kan verta tvilsmål, må han leggja det fram for eigaren.

3. Harang fører rekneskap over inntekt og utglft vedkommende gardsdrifta. Denne skal han leggja fram for eigaren så ofte som han krev det.

4. Som godtgjersle for arbeidet sitt skal Harang ha kr. 50,00 for månaden for sjølve drifta av garden. For kvar time han gjer kroppsarbeid på garden, skal han ha kr. 1,50. Kona hans skal ha 100 kr. for månaden Vidare skal Harang ha 100 kr. for hest som han nyttar på garden.

5 Harang skal ha rett til å bu på garden når han ynskjer det.

6. Til naudsynleg driftskapital hev Harang rett til å ta ut pengar av Ranes sin konto i Surnadal sparebank. Det står sjølvsagt Harang fritt um han vil leggja ut driftskostnadene sjøl til avlinga vert seld. I så fall hev han ikkje krav på rente for del pengane han legg ut.

7. Denne avtala gjeld i 2 - tvo - år. Surnadal den 5. april 1948. Olav Ranes. Lars Harang.»

Harang var elvearbeider om vinteren og om sommeren var han på Sylte. Han sluttet våren 1950, og Ranes ansatte en annen person på Sylte, som ble alminnelig leiet arbeidskar - ikke bestyrer.

Ranes har forklart i retten at han spesielt sa fra til Harang at han skulle være driver av gården - ikke forpakter - og at de hele tiden har praktisert kontrakten etter ordlyden. I januar 1949 reiste han til Harang for å gjøre opp for 1948 og skrive selvangivelse - de satt da hele dagen og gjorde opp for driften. - Han gikk gjennom Harangs lister over utlegg til leiet arbeidsfolk, frø o. 1. Kornet var tresket av Harang, noe var allerede solgt - og det øvrige ble det satt pris på og senere solgt. Høyet ble likeledes taksert og solgt etterpå. Ved salget fikk Harang dekket sine utlegg og sin og hustruens arbeidsgodtgjørelse m.v. På samme måte ble forholdt i januar 1950 for driftsåret 1949. Høyavlingen ble da solgt i 1950 men taksert i oppgjøret.

Harang har som vitne bekreftet denne forklaring og at Ranes sa at han ikke kunne forpakte bort og at han selv måtte ta inntekter og utgifter - driften foregikk for Ranes regning, Harang leiet arbeidsfolk og betalte dem, kjøpte kunstgjødsel og frø og la ut penger til andre utgifter - og fikk senere dekket sine utlegg når han hadde solgt avlingen. Han og Ranes ble enig etter oppgjøret.

Side:572

Harang bodde på Sylte over sommeren med sin hustru. Han hadde med seg 2 hester - og 4 kuer - hvorav broren eiet den ene hesten og 3 av kuene. Hestene brukte han på gården, melken solgte han på meieriet for egen regning - mot at Ranes og familie fikk gratis melk når de bodde på gården i sommerferlene.

Harang hadde kyrne i hamnestrekningen på Sylteøra som tilhørte gården - og hestene delvis på inn- og utmarken. Etter slåtten beitet både hestene og kyrne på innmarken. Utpå høsten hadde han kyrne i fjøset og hestene på stallen. Skogen hadde Harang ikke noe med og I 1948/49 solgte Ranes 34 m3 tømmer på rot. Sommeren 1948 lot Harang en nabo Olav L. Sylte få leie hamn på Syltemoen og han hamnet der med 7 voksne kuer fra begynnelsen av juni til utgangen av august - avbrutt av en mindre tid midt på sommeren da han hadde dyrene på eget belte. De var enige om en leleavglft på kr. 50,00 som han betalte med 2 smågriser idet Harang dog betalte et mellomlag.

Sylte tok også på seg reparasjon av en utgard.

Ottar Haugen fikk i 1948 hamne med 2 kuer og i 1949 med 1 ku gårdens hamnegang på Sylteøra mot å gjøre gjerdearbeld på gården.

I 1948 spurte en Heggset om å få hamne med 1 ku på Syltemoen - og ble henvist av Harang til Olav L. Sylte som ga ham lov.

I 1949 fikk Ola Naustbakk lov av Harang å hamne med 3 kuer og 2 sauer på Syltemoen. Som vederlag skulle han være med en dag i slåttonna på gården. I 1950 fikk Sivert Sylte leie hamn til 10-12 dyr I 14 dager mot å levere melk til Ranes husholdning om sommeren samt 100 kr. Videre ga han samme år Ola Skrøvset rett til å hamne med 3 kuer og Johan Nordvik med 1 ku. Begge skulle arbeide på gården for dette - men det ble ikke gjort noe.

Høsten 1949 tilbød Ranes lærer Bævre å bo i kårrommene på Sylte - 1. etasje 1 kjøkken, 1 kammers, 1 stuerom (uten ovn) og et lite rom til tjenestejente - og i 2. etasje et soverom. Bævre skulle ikke betale noe men holde oppsyn med husene som sto ubebodd mesteparten av året og med møbler som Ranes hadde der. Bævre gikk med på dette - og har siden bodd der på disse vilkår.

Vinteren 1948/49 fikk en milsjonsforening bruke dagligstuen på gården til møter en gang i mellom og en annen gang var det en forening som fikk holde en basar i stuen. Det skulle ikke betales for dette. Utenom kårrommene har gården 4 rom i 1. etasje og 7-8 rom i 2. etasje.

Saksøkeren Roaldset har gjort gjeldende at Ranes har forbrutt seg mot skjønnslovens §76 ved å ha forpaktet bort gården til Harang. Følgende ting skal tyde på dette:

Harang hadde med seg sine egne og brorens dyr på gården, leverte melken på melerlet for egen regning og Ranes hadde ikke noe av inntekten for dette.

Harang hadde med seg settepoteter fra brorens gård og brukte disse på Sylte og skulle ha avlingen selv. Naboer som snakket med Harang fikk den oppfatning at han skulle tjene opp forpaktningsavgiften ved potetsalget.

Side:573

Høsten 1948 spurte Anton Sylte Harang om han leiet gården og betalte leie og dette svarte Harang ja til.

Våren 1948 spurte Ola 0. Sylte hva han skulle betale i forpaktningsavglft - og Harang svarte kr. 1500,00 og at han også skulle betale kr. 200,00 for frø.

John Nordvik har erklært at Harang sommeren 1948 fortalte at han gjorde byttearbeid med Ranes ved at Ranes var med i slåtonna mot at Harang hadde vært med og tekt den ene siden av taket på våningshuset.

Harang sendte inn søknad om potettrygd til jordstyret i eget navn på et skjema hvor det stod «undertegnede eier eller bruker».

På samvlrkelaget kjøpte han våren 1948 600 kg. kunstgjødsel i eget navn.

Til Statens kornoppkjøper leverte han korn - 1100 kg. bygg og 900 kg. hvete - og utfylte skjemaet i eget navn den 11 juni 1949.

Han leiet bort belte til Ola L. Sylte uten å spørre Ranes. Han mottok godtgjørelse I form av 2 smågrlser som han tok med seg hjem til Harang.

Høsten 1948 lot Harang bytte til seg såkorn av gårdens avling uten å spørre Ranes.

Videre har en rekke naboer uttalt at de har fått den opp fatning at Harang har drevet som forpakter. Det gjelder Anton Sylte, Ola 0. Sylte, Ola L. Sylte, Harald Nordvik og Sivert Sylte.

Endelig har Roaldset henvist til de forhandlinger som Ranes hadde med Jens Kvernrød og Arne Eikli før han inngikk avtale med Harang. Den gang ville Ranes ha 2 kontrakter - en «løyndavtale» om forpaktning og han krevet kr. 1400,00 i avgift. Roaldset hevder at det ligger snublende nær å anta at Ranes og Harang har en lignende ordning, at «avtale» av 5. april 1948 er et proformadokument - og at det eksisterer en hemmelig muntlig eller skriftllg kontrakt om forpaktning.

Subsldiært er anført at selv om kontrakten er en virkelig gårdsbestyrelse, så har Ranes allikevel forbrutt seg mot skjønnslovens §76 ved å gi andre bruksretten på eiendommen. Dette gjelder:

At Harang har hatt 2 hester og 4 kuer i hamn på gården, både på innmark og utmark og har brukt stallen og fjøset til dyrene - og at han har latt Ola L. Sylte og Heggset i 1948 få hamne på Sylteinoen og således disponerte hele hamnen på denne beitestrekning - at han i 1948 og 1949 lot Ottar Haugen få hamne i Sylteøra og Ola Naustbakk i 1949 få hamne på Syltemoen, at han i 1950 lot Sivert Sylte, Johan Nordvik og Ola Naustbakk få hamne på gårdens beiter.

Angående tidspunktet da han fikk vite det bemerkes Roaldsets forklaring om at han flere ganger sommeren 1948 reiste forbi gården og så kyr i havne gangen som iallfall ikke kunne tilhøre Ranes fordi han visste at Ranes ikke hadde dyr. Han har forklart at han i august 1948 så 6-7 kyr tilhørende Ola. L. Sylte som beitet på Syltemoen - og at han så dette flere ganger. Han så også at dyrene ble melket. Senere - antagelig i november 1948 spurte han Ola L. Sylte om han leiet hamn av Harang og fikk dette bekreftet.

Videre er påberopt at lærer Bævre har fått bruke husrom på

Side:574

gården, at en stue er tillatt brukt til sammenkomster og til en basar. Roaldset har opplyst at han sist i oktober 1948 fikk vite at Bævre bodde i huset og i oktober og november s. å. kjennskap til bruk av en stue som nevnt.

Han har krevet erstatning etter skjønnslovens §76 fastsatt ved rettens skjønn og som grunnlag er anført følgende:

Hvis odelsløsningen ikke var foregått ville han selv beholdt nevnte kr. 17 745,04 som utgjorde den del av utbyttet fra tyskerhugsten og som tilfalt Ranes ved dommen av 1947.

Dessuten har han opplyst at han solgte 5 kuer - 3 dyr i 1947 for kr. 600,00, 500,00 og 600,00 og 2 dyr i 1948 for kr. 579,00 og 692,00. Dette gjorde han fordi han måtte flytte og skal han nå kjøpe igjen må han betale mellom kr. 900,00 og kr. 1100,00 pr. stk.

Han måtte realisere en vesentlig del av gårdens innbo og redskaper ved auksjon i 1948 og fikk et nettoinnbringende stort kr. 3148,95. Skal han flytte tilbake til Sylte må han betale en ganske høyere pris - og han mener at hans tap iallfall vil utgjøre kr. 1000,00.

Ved flytningen fra Sylte måtte han leie folk til rengjøring m.v. og har oppgitt at han hadde utgifter for kr. 1110,00 beregnet etter 150 arbeidsdager - videre utgifter til pressing av høy med kr. 240,00 og leie av en lastebil med kr. 160,00. Han krevet dekket kr. 2000,00 for flytningen fra Sylte og kr. 1000,00 for flytningen tilbake igjen - i alt kr. 3000,00.

Dessuten krever han dekket inntektstap for årene 1948, 1949 og 1950. Den gården han kjøpte på Ranes er mindre enn Sylte og har 100 dekar dyrket mark og før 8 melkekuer, mens gården på Sylte har 143 dekar dyrket mark og før 16 melkekuer. På Sylte hadde han fortjeneste ved salg av dyr men dette har han ikke anledning til på Ranes. For lnntektsåret 1947 var han lignet etter en inntekt stor kr. 10 500,00 og i 1948 etter kr. 5000,00-6000,00 og i 1949 noe over kr. 5000,00. Han regner inntektstapet gjennomsnittlig til kr. 3000,00 pr. år og det samlede tap blir da kr. 9000,00.

Erstatningen begrenses oppad til kr. 25000,00.

Saksøkte Ranes har anført at han har løst gården på odel for å få den tilbake til slekten igjen og at hans barn skal overta driften når det blir anledning til det. Han har 4 barn hvorav 3 gutter i alderen 11, 9 og 3 år.

Han har uttalt at han etter løsningen hadde fullt kjennskap til bestemmelsen i skjønnslovens §76 om forbudet mot bortleie m. v Etter dommen i 1947 kom spørsmålet opp hvordan han skulle ordne seg med gården - som lektor ved Orkdal landsgymnas hadde han ikke anledning til å ta den daglige driften og måtte ha en diver. Han fikk flere forespørsler om forpaktning - således fra en komité for den nye jordbruksskolen på Nordmøre men måtte si nei.

Før han inngikk avtalen med Harang hadde han konferert med en jurist om en driver kunne ta med seg besetning og redskap og fikk til svar at det var ikke noe i veien for det.

Harang var bare gårdsbestyrer og noen hemmelig avtale om leie eller forpaktning har ikke eksistert. Skogen har han disponert helt

Side:575

og holdent alene - og det anføres at saksøkeren har den fulle bevisbyrde når han hevder det foreligger forpaktning - noe slikt bevis har han ikke ført.

Han har ellers hevdet at bortleie av bruksretter som havnerett i foreliggende tilfelle ikke er i strid med §76 da man ikke kan si det er å overdra «eiendommen» til bruk. Selv hadde han ikke dyr på gården og ikke noe behov for beitet og det er i samfunnets interesse at det blir brukt når det er mangel på beite i bygdelaget. Han har i denne forbindelse pekt på at Harang hadde plikt til å ha hestehjelp på gården og de kuene som Harang tok med seg ble bare fôret på gården den tiden han var der om sommeren. Harang hadde plikt til å skaffe mest mulig økonomisk utbytte og da måtte han leie bort av havnen som lå unyttet. All inntekt av beitet er gått til Ranes. Angående uttalelser fra naboene på Sylte - Anton Sylte med flere er det bare betraktninger disse har gjort uten kjennskap til det rette forhold mellom ham og Harang. Det kan godt være at Harang har sagt at han har leiet gården men dette gjorde han fordi han visste at de som kom og spurte til stadighet, var sendt ut av Roaldset for å spionere. Dette irriterte Harang og han svarte derfor som han gjorde.

Harang har aldri vært eier av potetene som ble avlet. At han søkte potettrygd m.v. i eget navn er heller ikke noe å legge vekt på. Ranes bodde jo langt unna og Harang var nødt til å avslutte nødvendige forretninger uten å behøve å henvende seg til Orkdal.

For øvrig har Ranes hevdet at Roaldset under alle omstendigheter er for sent ute med sitt søksmål da han ifølge egen forklaring allerede sommeren 1948 fikk en anelse om at det skulle være noe galt fatt med hensyn til driften av Sylte. Han har dessuten pekt på at Roaldset under saken har forklart at han sommeren 1948 så det var kuer i gårdens hamneganger som tilhørte Ola L. Sylte og at det ble melket der. Det er da for sent å komme med en forliksklage den 22. desember 1948.

Lærer Bævres bruk av husene er uten betydning da han skulle ha oppsyn med gården under eierens fravær og i realiteten må ansees som en «tjener» på gården. Den bruk som er gjort av husene til sammenkomster m.v. er av begatellmessig art og uten betydning.

Med hensyn til erstatningsansvaret har han gjort oppmerksom på at Roaldset i tilfelle kommer til å løse eiendommen til en lavere takst enn han selv måtte løse etter. For øvrig bestrider han at Roaldset skal ha krav på utbytte av tyskerhugsten.

Retten skal bemerke:

Kontrakten av 5. april 1948 som er fremlagt er en ren avtale om gårdsbestyrelse hvorved eiendommen skulle drives for regning av Ranes. Saksøkeren har den fulle bevisbyrde for at det som påstått skal ha foreligget en hemmelig avtale om forpaktning som strider imot skjønnslovens §76.

Angående de uttalelser som Harang har fremkommet med overfor Anton Sylte og Ola O. Sylte om at han leiet gården m.v. bemerkes vitneforklaring av Harang om at han hadde inntrykk av at det var en viss nysgjerrighet til stede blandt naboene på Sylte og at

Side:576

det var mange som kom til ham og grov og spurte. Han var klar over hensikten og mente ikke å burde stå til regnskap for uvedkommende og det han svarte var derfor ikke å gi noen akt på. Retten anser det usannsynlig at Harang for alvor ville gi opplysninger om tydet på forpaktningsforhold hvis det forholdt seg slik som påstått at Harang og Ranes seg i mellom hadde en hemmelig kontrakt om forpaktning. Det er videre på det rene at Roaldset gjennom naboene har drevet undersøkelser for å få greie på forholdet mellom Harang og Ranes - således har Anton Sylte forklart at Roaldset ba ham gå til Harang og spørre ham ut og at Anton Sylte etterpå gjorde dette og foretok forskjellige undersøkelser ellers etter Roaldsets anmodning. Retten anser det ikke usannsynlig at det forholder seg slik som Harang har forklart og en vil derfor ikke legge vekt på Harangs svar ved disse anledninger.

Videre kan en ikke bygge noe på naboenes uttalelser om deres oppfatning med hensyn til leie forhold for så vidt denne oppfatning ikke er grunnet på bestemte kjensgjerninger.

John Nordviks forklaring om at Harang gjorde byttearbeid med Ranes er uten interesse for avgjørelsen. Ranes tilbrakte sommerferiene på Sylte og det er ikke noe påfallende i at han deltok i slåttonnen på sin egen gård og at han ba Harang gjøre et arbeid på taket. Det er for øvrig ikke nærmere opplysninger om sammenhengen med denne samtalen og retten kan ikke bygge noe på en slik enkeltstående uttalelse.

At Harang sendte inn søknad om potettrygd og leverte korn o. l. i eget navn er etter rettens mening ikke noe å hefte seg ved. Folk på landet er ikke så formelle at de i slike dagligdagse forretninger gir opplysning om at de handler på vegne av andre. Harang skulle for øvrig selv ordne med tingene i Ranes' fravær, legge ut penger og få sine utlegg dekket etterpå av Ranes. Det samme gjelder bortsetting av beite - det har sannsynlig vært forretninger som Harang mente han hadde fullmakt til å ordne med. Det er ikke ført bevis for at Harang oppebar inntekten for bortleien av beite - han har selv forklart at han betalte Ranes kr. 50,00 for en gris som ble levert som vederlag for bruk av beite. Det samme gjelder potetavlingen som Harang har forklart ble levert til Ranes og at broren fikk igjen de settepotetene han hadde lånt av ham til bruk på Sylte om våren. Harang har dessuten forklart at han begge årene kjøpte en del av høyavlingen fra Sylte av Ranes.

En kan være enig med saksøkeren i at det er egnet til å kaste mistanke mot Ranes at han forsøkte seg mea et arrangement med dobbeltkontrakter til Kvernrød og Eikli før han avtalte med Harang. Disse to har imidlertid så vidt skjønnes reagert sterkt mot en slik ordning og en kan ikke se bort fra at Ranes etter dette har bestemt seg for å gå fra en slik plan og bestemt seg for å la eiendommen drive med gårdsbestyrer hvilket var det siste forslaget han gjorde til Eikli.

Retten hadde ansett det ønskelig om det hadde vært fremlagt regnskaper fra gårdsbestyrelsen mellom Ranes og Harang. En legger imidlertid stor vekt på at Harang under eds ansvar har

Side:577

forklart at det ikke har foreligget noen hemmelig avtale om forpaktning og at kontrakten om gårdsbestyrelsen har vært praktisert. Retten antar således at det har foreligget en alminnelig avtale om at Harang skulle være bestyrer av gården og at utgifter og inntekter skulle tilkomme Ranes - slik som avtalen av 5. april 1948 gir uttrykk for. Og en kontrakt av den art er ikke i strid med skjønnslovens §76.

Retten kan ikke finne at den tillatelse lærer Bævre fikk til bruk av en del rom i kårstuen er en disposisjon som hjemler gjenløsning. Gården sto tom i vinterhalvåret og Ranes måtte være berettiget til å la noen bo i huset for å holde oppsyn. Tillatelse til bruk av dagligstaen noen ganger vinteren 1948/49 og tillatelse til bruk av basar en enkelt gang - uten vederlag - er disposisjoner av så bagatellmessig art at de ikke kan komme i betraktning i denne forbindelse. Det er alminnelig skikk utover bygdene at folk stiller seg velvillig ved slike anledninger.

Rettens flertall - domsmennene - må imidlertid gi saksøkeren medhold i at den bortleie som er foretatt med hensyn til gårdens beiter, må sies å være en overdragelse av eiendommen til bruk som nevnt i skjønnslovens §76.

Dette gjelder det forhold at Harang hadde med seg brorens 3 kuer på Sylte, og spesielt at han lot Ola L. Sylte få beite med 7 kyr en del av sommermånedene 1948 - videre at Heggset fikk hamne med 1 ku sammen med førstnevnte - og at Ottar Haugen i 1948 fikk hamne med 2 kyr og i 1949 med 1 ku - at Ola Naustbakk hamnet med 3 kyr og 2 sauer i 1949 - dessuten den bruk av hamnen som Sivert Sylte, Ola Skrøvset, Johan Nordvik utøvet i 1950 - hvorom henvises til hva der er anført ovenfor. Flertallet mener disse disposisjoner sammenlagt betyr en så vidt vesentlig utnyttelse av eiendommen at forholdet må rammes av §76. En viser i denne forbindelse til dom av Høyesterett av 21. juni 1888 ( Rt-1888-619). Flertallet finner at Roaldset har fremsatt søksmålet i rett tid.

Saksøkeren har da rett til gjenløsning av eiendommen og erstatning for det tap han har lidt ved å måtte flytte fra gården i 1948. - - -

Mindretallet - rettens formann - kan ikke finne at Roaldset har rett til gjenløsning og krav på erstatning.

En skal bemerke at gården Sylte har 143 dekar dyrket innmark med lite skog - ved odelstaksten i 1949 ble hele eiendommen satt til kr. 44 300,00 herav for skogen kr. 2800,00. Det foreligger ikke særlige opplysninger om gårdens hamnestrekninger, men så vidt skjønnes er det vesentlig bare vanlig utmarksbeite som for en del ligger i den skogstrekningen som tyskerne snauhugget, Syltemoen. Mindretallet har den oppfatning at gårdens største verdi ligger i den dyrkede innmark og i husene, og innmarken har etter det resultat retten er kommet til ikke vært bortleiet men drevet av eieren ved avl av korn, høy og poteter.

Når Ranes selv ikke kunne utnytte hamnestrekningen skyldes dette forhold som han Ikke var herre over - han manglet dyr og

Side:578

redskap og måtte den første tiden etter løsningen drive eiendommen som nevnt. På den annen side var det jordbrukere i nabolaget som hadde lite hamn og gjerne ville bruke beitene på Sylte. Det måtte for øvrig ha vært en uøkonomisk drift av gården ikke å ta mot de inntekter som bortleie av beite betydde.

Som foran nevnt har det vært Ranes' hensikt ved odelsløsningen å få gården tilbake til slekten i hvis eie den hadde vært i mange generasjoner og at hans barn i fremtiden skulle nedsette seg på gården og drive den som jordbruk. En må da være enig i hva er anført av professor Skeie i hans bok «Odelsretten og åseteretten» (utgave 1950) side 307 at det under slike omstendigheter må «være en grunn mere for domstolene til varsomhet i anerkjennelse av et tilbakesøkningskrav.» Mindretallet kan således ikke finne at Ranes ved bortleie av beite på Sylte har overdratt eiendommen til bruk som nevnt i skjønnslovens §76.

Bortleien til Ola L. Sylte - som betydde mest - hadde for øvrig Roaldset kjennskap til allerede i august måned 1948 - og en må være enig med saksøkte i at gjenløsning på dette grunnlag er for sent fremsatt når forliksklage først er uttatt den 22. desember 1948.

Sluttelig skal mindretallet bemerke at hverken forliksklagen eller stevningen inneholder opplysning om at bortleie av beite skal nyttes som grunnlag for gjenløsning og en kan da ikke skjønne at det er adgang til i dette søksmål å bygge gjenløsningskravet på dette.

Mindretallet stemmer for at Ranes frifinnes. - - -