RG-1953-287

Instans:	Gulating lagmannsrett
Dato:	1952-12-19
Publisert:	RG-1953-287
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Dom 19. desember 1952 i ankesak nr. 29/1952.
Parter:	Kristian Sund (høyesterettsadvokat Anders Rekve) mot Noregs sildesalslag (høyesterettsadvokat Bj. Egge).
Forfatter:	Lagdommer Henrik Svensen, rettsskriver Otto Maalstad, sorenskriver Leif Dalaker
Lovhenvisninger:	Landssvikanordningen (1944) §2, Landssvikloven (1947) §2, Landssvikloven (1947)

Ved Bergen byretts dom av 25. oktober 1951 ble Noregs Sildesalslag frifunnet for Kristian Sunds påstand om at dets vedtak om ikke å godkjenne ham som representant i Noregs Sildesalslag skulle oppheves eller kjennes ugyldig og på erstatning begrenset oppad til kr. 10 000,00 for det tap han hadde lidt på grunn av utelukkelsen fra representantskapet. Saksomkostninger ble ikke tilkjent.

Kristian Sund har påanket dommen til lagmannsretten. Han har nedlagt denne påstand:

«1. Noregs Sildesalslags vedtak den 6. november 1945 om ikke å godkjenne Kristian Sund som representant i Noregs Sildesalslag kjennes ugyldig.

2. Noregs Sildesalslag tilpliktes å betale Kristian Sund erstatning etter rettens skjønn. Beløpet begrenses oppad til kr. 10 000,00 med lovlige renter fra forliksklagens forkynnelse.

3. Noregs Sildesalslag tilpliktes å betale Kristian Sund saksomkostninger for byrett og lagmannsrett.»

Noregs Sildesalslag har tatt til gjenmæle og har nedlagt denne påstand

«Byrettens dom stadfestes og den ankende part dømmes til å betale ankemotparten omkostninger for byrett og lagmannsrett.»

Kristian Sund og pensjonert direktør i Noregs Sildesalslag Mons A. Kaarbø har gitt partsforklaring. Det er avhørt 3 vitner hvorav de 2 er nye for lagmannsretten. Det er fremlagt en del nye skriftlige bevis.

Sakens sammenheng fremgår av byrettens dom.

Kristian Sund har i det vesentlige gjort gjeldende at representantskapets vedtak er ugyldig av følgende grunner: Han var lovlig valgt som representant av Sildesalslagets medlemmer i Åkra. Representantskapet hadde da ingen adgang til å utelukke ham. Han ble ikke varslet til det møte der utelukkelsen skjedde og fikk ikke adgang til å møte og ivareta sine interesser. Styret og representantskapet hadde allerede før behandlingen av saken tatt standpunkt mot ham og var derfor ikke uhildet. Den formelle fremgangsmåte var mangelfull; dels fordi representantskapet ikke ble forelagt tilstrekkelig materiale til å danne seg en begrunnet mening, dels fordi avstemningen foregikk på en ubetryggende måte (ved håndklapp).

Side:288

Han er blitt behandlet annerledes enn mange andre som sto i samme stilling som han.

Hans forhold under okkupasjonen var ikke av den art at det kunne gi hjemmel for utelukkelse.

Erstatningskravet bygger han vesentlig på at han ikke ble tildelt garn i 1946 og på at det skyldes utenforliggende og usaklige hensyn.

Noregs Sildesalslag har gjort gjeldende at representantskapet var berettiget til å vurdere de valgtes nasjonale holdning i henhold til styrets vedtak av 29. august 1945.

Sund ble underrettet om at han ikke ville bli godkjent i brev av 30. oktober 1945. Det sto ham fritt å møte frem i representantskapet 5. og 6. november 1945 og gjøre rede for sitt forhold. Avstemningen foregikk ikke ved håndklapp men på vanlig måte ved muntlig votering. Foruten Sund ble også en annen representant som man hadde kjennskap til hadde vist unasjonal holdning utelukket fra representantskapet. Det hadde ikke kjennskap til at andre sto i samme stilling. Det annet medlem som ble utelukket møte frem og redegjorde for sitt forhold før avgjørelsen ble truffet.

Grunnlaget for utelukkelsen var at det var alminnelig kjent på Karmøy at Sund frivillig hadde gått i fraktfart for tyskerne under krigen.

Til erstatningskravet innvendes at Sund ikke søkte om tildeling av garn og ikke hadde rettskrav på tildeling om han hadde søkt. For øvrig har han ikke legitimert å ha lidt tap som følge av mangel på garn. Under ingen omstendighet har Sunds forhold under krigen hatt noen innflytelse på spørsmålet om tildeling av garn. I byretten var erstatningskravet knyttet til utelukkelsen fra representantskapet. Noe annet grunnlag kan kravet ikke bygges på i ankeinstansen.

Lagmannsretten bemerker:

Etter §11 i vedtektene for Noregs Sildesalslag er representantskapet høyeste myndighet i lagets anliggender. Representantskapet er nærmest å ligne med generalforsamlingen i et aksjeselskap. Medlemsmøter tjener ikke som noe besluttende organ i laget. Bare gjennom valget på representanter og gjennom disse kan medlemmene gjøre seg gjeldende i laget. Medlemmene av representantskapet velges av lagsmedlemmene ved direkte valg på distriktsvise valgmøter etter nærmere bestemte regler av valgteknisk art. Det er ikke i vedtektene stillet noen bestemte krav til valgbarbet.

Vedtektene har ingen bestemmelser som hjemler representantskapet eller noe annet lagsorgan adgang til å nekte å godkjenne en representant som er valgt av medlemmene på lovformelig måte. Vedtektene har heller ikke noen bestemmelse som hjemler representantskapet eller noe annet lagsorgan adgang til å ekskludere eller suspendere et medlem hverken fra laget eller fra et tillitsverv. Den eneste bestemmelse av denne art som finnes i vedtektene er straffebestemmelsen i §17, som

Side:289

gir styret adgang til å bøtlegge et medlem som bryter lagets lover eller regler og til å ilegge inndragning.

Normalt må det da tilligge de stemmeberettigede medlemmer selv å utpeke medlemmene av representantskapet med endelig og bindende virkning. Representantskapet må i alminnelighet godta den valgte uten noen særskilt prøvelse og kan ikke nekte ham å møte og delta i representantskapets forhandlinger og avgjørelser.

Det er imidlertid mulig at det må følge av alminnelige rettsgrunnsetninger eller at det er en stilltiende forutsetning at medlemmene må utøve sin valgrett med en viss kritikk og at det herav kan utledes en rett for representantskapet til å nekte å godta eller til å suspendere eller ekskludere et medlem som ellers er lovlig valgt men som ikke fyller visse etiske minimumskrav uansett at vedtektene ikke gir positiv hjemmel for det. Det er også mulig at det i så fall ville være berettiget å stille det krav til et representantsskapsmedlem at det ikke hadde vist unasjonal holdning under krigen.

Men lagmannsretten finner det unødvendig å ta standpunkt til disse spørsmål, idet man finner at representantskapets vedtak om å utelukke Sund under enhver omstendighet må kjennes ugyldig fordi Sund ikke på fyldestgjørende måte ble gitt anledning til å uttale seg før representantskapets vedtak ble gjort.

I en dom av 5. oktober 1916, i l.nr. 27/2 s.å., Rt-1917-38, kjente Høyesterett en ileggelse av mulkt ugyldig enda adgangen til å ilegge mulkt i et tilfelle som det som forelå var hjemlet i foreningens lover, fordi bøtelagte ikke på tilfredsstillende måte var blitt gitt anledning til forsvar før vedtaket ble gjort. Innrømmer man Sildesalslagets representantskap rett til å nekte å godkjenne valget av Sund som representant eller til å suspendere eller ekskludere ham må man enda mer kreve at det ikke traff sin avgjørelse før Sunds forhold var blitt belyst også gjennom hans egen fremstilling. Sund måtte ha krav på å få positiv underretning om når og hvor spørsmålet ville bli behandlet og om han hadde adgang til å møte og redegjøre for seg. Det har han ikke fått. I brevet fra Sildesalslagets kontor av 31. oktober 1945, underskrevet av kontorsjefen ble Sund underrettet om at «Etter de opplysninger som foreligger angående Deres forhold i okkupasjonstiden kan vi i henhold til styrets instruks for valget ikke godkjenne Dem som representant». Han fikk ingen beskjed om hva man hadde å bebreide ham eller om at spørsmålet ville bli behandlet av representantskapet eller i det hele tatt om det ville bli forelagt noe lagsorgan til avgjørelse. Han fikk ingen underretning om at han hadde adgang til å møte og redegjøre for sitt forhold. Ikke engang hans protest i telegram av 5. november 1945 mot utelukkelsen som helt ugrunnet og ulovlig og forlangende om å bli innkalt til representantskapsmøtet for å redegjøre for sitt syn førte til annet enn Sildesalslagets brev av 8. november 1945 - to dager etter at representantskapet hadde gjort sitt

Side:290

vedtak - med underretning om det som allerede var foretatt. Fremgangsmåten var så meget mer betenkelig som representantskapet ikke hadde annet å bygge sin avgjørelse på enn at «det var alminnelig kjent på Karmøy» at Sund frivillig hadde stillet sitt fartøy til disposisjon for tyskerne under krigen. Direktør Kaarbø har forklart for lagmannsretten at Sildelaget ikke visste at etterforskning var igangsatt da representantskapets vedtak ble gjort. Det første avhør av Sund fant for øvrig sted 8. november 1945, 2 dager etter representantskapsvedtaket. Sund har dog - med rette eller urette - hele tiden holdt på at han ikke stillet fartøyet til disposisjon for tyskerne frivillig. Og saken hvori han for øvrig aldri var siktet for overtredelse av landssviklovgivningen endte dog med at den ble henlagt 1. oktober 1947 «som ikke straffbar». Sildesalslaget kan selvsagt ikke høres med at det «sto Sund fritt for» å møte opp i representantskapet og at han ville ha fått adgang til å redegjøre for sitt forhold om han hadde møtt. Det burde også ha stemt Sildelaget til større forsiktighet at det faktisk var mange medlemmer og tillitsmenn som hadde hatt sine fartøyer i fart for tyskerne under krigen. Så tidlig som i november 1945 var det neppe mulig å ha tilstrekkelig oversikt over om forholdet i hvert enkelt tilfelle var utilbørlig eller unnskyldelig uten engang å høre vedkommendes egen fremstilling.

Etter dette behøver lagmannsretten ikke ta standpunkt til det som ellers er gjort gjeldende mot representantskapsvedtaket, derunder om det var materielt berettiget å utelukke Sund fra representantskapet. Det bemerkes dog at når vedtaket er gjort uten hjemmel i vedtektene, ville lagmannsretten ha ansett seg berettiget til å prøve det i enhver henseende.

Lagmannsretten kan ikke gi Sunds erstatningskrav medhold. Det er ikke legitimert at Sund har lidt noe annet økonomisk tap som kunne komme i betraktning i denne sak enn i tilfelle tap som følge av at han ikke ble tildelt garn i 1946. Heller ikke om et slikt tap foreligger det synderlige opplysninger. Men under ingen omstendighet er det godtgjort at det skyldes noe erstatningsbetingende forhold fra Sildesalslagets side at Sund ikke ble tildelt garn.

Sildesalslaget (salgsstyret) påtok seg å fordele den forhåndenværende beholdning av garn m.v. etter anmodning av fiskeridirektøren. Fordelingen var en rasjoneringsmessig oppgave utført på det offentliges vegne. Selv om hverken Sund eller noe annet medlem hadde rettskrav på å bli tildelt garn hadde han krav på at fordelingen skjedde på et saklig grunnlag og etter et forsvarlig skjønn. Det kunne etter omstendighetene føre til erstatningsansvar for Sildesalslaget om Sund ble forbigått av usaklige hensyn. Men det er ikke ført bevis for at så var tilfellet. Noen søknad fra Sund om tildeling av garn i 1946 er riktignok ikke blitt behandlet av salgsstyret. Men man kan ikke forkaste Sildesalslagets påstand om at det i det hele tatt ikke kom søknad fra Sund det året. Sigvald Gudmundsen,

Side:291

nestformann i salgsstyret, har forklart at da Sund beklaget seg til ham i julehelgen 1946 over at han ikke hadde fått garn lot han Sunds søknad ettersøke på kontoret, men uten å finne den. Han underrettet Sund om dette i følgende brev, datert 4. januar 1946:

«Eg har no undersøkt om garnsøknad fra deg er framkommen hertil men det er den ikkje, og du er soleis ikkje komen med i utdelinga hittil.

Vedlagt sender eg deg ein søknadsskjema som du får fylla ut på ny og senda inn hertil snarast råd er, so får ein sjå kva ein kan gjera.»

Sund har forklart at han sendte ny søknad, men man godtar Gudmundsens forklaring om at heller ikke den nye søknad kom inn til Sildesalslaget. Det bemerkes at hele materialet vedkommende garnfordelingen er tilintetgjort. 1946 var siste året Sildesalslaget hadde denne oppgaven.

Sund har fått medhold i det vesentligste spørsmål i saken nemlig om gyldigheten av vedtaket om å nekte å godkjenne ham som representant og vil derfor bli tilkjent saksomkostninger for byretten og lagmannsretten.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

Noregs Sildesalslags vedtak 6. november 1945 om ikke å godkjenne Kristian Sund som representant i Noregs Sildesalslag kjennes ugyldig.

For øvrig frifinnes Noregs Sildesalslag.

I saksomkostninger for byretten og lagmannsretten betaler Noregs Sildesalslag kr. 3000,00 - tretusen kroner - til Kristian Sund innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.

Av byrettens dom (dommer K. Roll Matthiesen):

Den 12. juli 1945 skrev Kontroll- og Desisjonsnemnda i Noregs Sildesalslag til styret således:

«Innen de ymse organisasjoner foregår der i denne tid en utrenskning av unasjonale elementer, hver organisasjon innen sine rekker.

Skjønt det er vår oppfatning at fiskerne bedre enn andre stender har holdt seg utenfor direkte medlemskap i N.S., så er der dog fiskere og fiskebåteiere som har forlatt sin egentlige bedrift og frivillig gått over til virksomhet som ikke var forenlig med norske interesser.

Det vil derfor være en nødvendig betryggelse og av betydning for det videre arbeide innen Laget at disse forhold blir undergitt en grundig undersøkelse, også innen Noregs Sildesalslag, en undersøkelse som må gjelde såvel tillitsmenn og funksjonærer som medlemmer.

Nemnden henstiller derfor til styret at denne sak blir opptatt til behandling med den grundighet som forholdene tilsier.»

Styret i Sildesalslaget behandlet saken i møte 29. august 1945 og gjorde dette vedtak:

«Medlemmer av Sildelaget som under krigen frivillig har brukt

Side:292

sine båter i tysk tjeneste eller på annen måte vist unasjonal holdning, kan ikke få avgi stemme under valg av representanter til Noregs Sildesalslags representantskapsmøte, selv om de har deltatt i sildefisket de 2 siste år.»

Før valgene på medlemmer til Sildesalslagets representantskap i 1945 var det gått ut instruks til valgstyrene i samsvar med styrets vedtak. Valgstyret for Åkra valgdistrikt fant at det ikke på eget initiativ kunne ta standpunkt til eller peke ut hvem som etter vedtaket ikke kunne avgi stemme og mente at det var en sak den etterfølgende kontroll fikk ta seg av. Fra Åkra skulle det i 1945 velges 3 representanter. På valgmøte 29. september 1945 ble blant annet Kristian Sund valgt.

Noregs Sildesalslag sendte 30. oktober 1945 følgende brev til Kristian Sund:

«Av innsendt rapport over det avholdte valg i Åkra på representanter til Sildesalslagets representantskap, bemerker vi at De er valgt som representant.

Etter de opplysninger som foreligger angående Deres forhold i okkupasjonstiden kan vi i henhold til Styrets instruks for valget ikke godkjenne Dem som representant.

I stedet for Dem har vi innkalt herr Vilheim Vilhelmsen. Sævelandsvik.»

Sund henvendte seg til sakfører. Sakførerens brev til representantskapet i Sildesalslaget av 6. november 1945, der et telegram til samme av 5. november 1945 er inntatt, har slik ordlyd:

«Herr Sund har henvendt seg til meg i anledning av at han, etterat han ble valgt som medlem av representantskapet ved valg i Åkra, er blitt nektet godkjennelse som representant. I går sendte jeg Dem sålydende telegram:

«Kristian Sund, Vedavågen, protesterer mot utelukkelse fra representantskapet som helt ugrunnet og ulovlig. Han forlanger å bli innkalt og få anledning å fremholde sitt syn angåede lagets avstemningsregler for aktive fiskere. Stopp. Forbeholder seg rettslige skritt.»

Herr Sund fremholder at han ikke har fått noe som helst kjennskap til hvilke opplysninger der skal være fremkommet som skulle begrunne en utelukkelse, og han har ikke fått anledning til å imøtegå disse. Det må være en selvfølge at en representant må få anledning til å imøtegå mulige beskyldninger som rettes mot ham før det gås til et så vidtrekkende skritt som å utelukke ham som representant. Man kan ellers komme ut i helt uholdbare forhold. Noen lovhjemmel for sådan utelukkelse foreligger der heller ikke.

Til Deres orientering angående herr Sunds unasjonale holdning henviser jeg som et eksempel til vedlagte avskrift av erklæring fra herr Petter Oftedal. Herr Sund hjalp Oftedal og to andre til å flykte til England da de sto i fare for å bli tatt av gestapo.

Jeg må kreve at spørsmålet om innkallelse av herr Sund til representantskapsmøtet blir forelagt representantskapet til avgjørelse. Likeledes krever han å få seg forelagt de opplysninger som Sildesalslaget påberoper seg i sin skrivelse av 30. oktober 1945.»

Side:293

Samme dag Sunds sakfører sendte ovennevnte telegram, den 5. november 1945, trådte Sildesalslagets representantskap sammen i Bergen. I samsvar med vanlig praksis når representantskapet trer sammen for første gang etter nytt valg, ble fullmaktene undergitt granskning av en valgkomite som ga innstilling til representantskapet. Valgkomiteens innstilling vedkommende valget i Åkra lyder:

«Styret i Noregs Sildesalslag har innstilt på at den valgte representant for Åkra valgdistrikt, herr Kristian Sund, ikke blir godkjent som representant til Lagets representantskap på grunn av utvist unasjonal holdning under okkupasjonen.

Komiteen er enig i styrets syn i denne sak og innstiller til representantskapet at valget av herr Kristian Sund ikke blir godkjent og at varamann, herr Vilhelm Vilhelmsen, blir innkalt.»

Denne innstilling ble 5. november 1945 enstemmig vedtatt av representantskapet.

Den 8. november 1945 besvarte representantskapet det brev Sunds sakfører hadde sendt 6. november 1945. Svarbrevet hitsettes:

«Som svar på Deres brev av 6. d. s. til Noregs Sildesalslags Representantskap på vegne av herr Kristian Sund, opplyses at spørsmålet om Sunds valg som medlem av Representantskapet er forelagt dette og avgjort derhen at valget ikke kan godkjennes av den grunn at herr Sund under okkupasjonstiden frivillig har stillet sitt fartøy til tjeneste for tyskerne». - - -

Retten skal bemerke:

Fiskeorganisasjonen Noregs Sildesalslag er et selskap med vekslende kapital og medlemstall og har i samsvar med det lovvern laget har fått for omsetning av vintersild i henhold til råfiskloven, til formål ved en organisert omsetning og produksjon å søke å oppnå gode og stabile priser og skaffe trygge betalingsvilkår for all solgt sild. Medlemskapet er bygget på båt og/eller bruk. Medlemmene er oppdelt i 3 grupper, A, B og C medlemmer. Laget ledes av et representantskap og et styre samt en administrerende direktør. Representantskapet er høyeste myndighet i lagets anliggender. Det har ca. 120 medlemmer og velges for 2 år ad gangen. Lagets medlemmer foretar valg av representanter med varamenn etter regler som nærmere angitt i vedtektene.

Det valg som fant sted høsten 1945 gjaldt for 1945 og 1946. Representantskapets vedtak av 5. november 1945 vedkommende valget av representanter fra Åkra innebar at saksøkeren ikke ble godkjent som representant for de nevnte to år. Hans medlemskap i laget ble ikke berørt av vedtaket. Han har på samme måte som før kunnet drive sin næring, hva saksøkeren også gjorde både i 1945, 1946 og senere.

Til grunn for representantskapets vedtak av 5. november 1945 lå den fraktfart saksøkeren hadde latt sitt fartøy M/S «Leik» gå i, 6-7 måneder fra våren-sommeren 1943 til desember s. å. Etter frigjøringen ble saksøkeren vedkommende denne fraktfart siktet for å ha utført eller deltatt i utilbørlig ervervsmessig virksomhet for fienden og etterforskning ble satt i verk. Det skjedde før lagets medlemmer i Åkra den 29. september 1945 foretok valg av representanter.

Side:294

Saken ble etter konferanse med statsadvokaten i Rogaland henlagt av Haugesund Politikammer den 2. oktober 1947 som ikke straffbar. - - -

Noregs Sildesalslags vedtekter setter ingen bestemte krav til medlemmenes gode navn og rykte og alminnelige vandel. Heller ikke foreligger slike krav for valgbarbet i laget. Men medlemskapet og valgbarbeten til et tillitsverv som medlem av representantskapet bygger selvsagt på visse forutsetninger eller vilkår. Faller forutsetningen eller vilkårene bort, vil det kunne få følger for vedkommendes forhold. Ut fra dette synspunkt må det være adgang til å nekte godkjenning av et medlems valg til tillitsverv når vedkommende ikke har vist en etter vanlige normer tilstrekkelig rakrygget holdning overfor okkupasjonsmakten.

Etterforskningssaken mot saksøkeren ble som nevnt henlagt fordi påtalemyndigheten fant at hans forhold ikke var straffbart. En slik avgjørelse bør som regel være bindende for et lag ved bedømmelsen av hvilke følger en påstått unasjonal holdning skal få med hensyn til utelukkelse. Men da representantskapet 5. november 1945 fattet sitt vedtak vedkommende saksøkeren, forelå ikke noen avgjørelse i etterforskningssaken. Styret og representantskapet kjente det faktiske forhold og visste at etterforskning var satt i verk mot saksøkeren angående spørsmålet om han hadde overtrådt §2 nr. 3 i landssvikanordningen. Under disse omstendigheter måtte det tilligge representantskapet å avgjøre hvilke følger hans forhold og den innledede straffeforfølgning skulle få for saksøkerens stilling som valgt representant inntil straffesaken var avgjort. Når avgjørelse kunne ventes, lot seg ikke forutsi. Representantskapet valgte å utelukke ham for hele valgperioden 1945 og 1946. Valg på representantskap for 1947 og 1948 fant sted 27. september 1947. På valgmøte for Åkra valgdistrikt ble saksøkeren valgt som 2. varamann til representantskapet. Representantskapet trådte sammen 17. november 1947. Seks uker tidligere var etterforskningssaken mot saksøkeren henlagt. Representantskapet godkjente hans valg. Dette gjør det berettiget å se vedtaket av 5. november 1945 som en midlertidig forføyning eller suspensjon. - - -

I samsvar med det anførte er retten kommet til at representantskapet ikke tok feil med hensyn til de faktiske forutsetninger for vedtaket av 5. november 1945 og at det ikke foreligger vilkårlighet eller misbruk av makt. Videre mener man at utelukkelsen på omhandlede grunnlag ikke var i strid med alminnelige rettsregler. Om det faktiske forhold som forelå, burde føre til utelukkelse av saksøkeren, beror på en vurdering. Den vurdering representantskapet har foretatt, kan retten i et tilfelle som det foreliggende ikke underkjenne.

Herav følger at det ikke er grunnlag for det fremsatte krav om erstatning. Det er derfor unødvendig å komme inn på tapsberegningen og de innsigelser som er fremsatt mot den. - - -