RG-1956-553
| Instans: | Frostating lagmannsrett |
|---|---|
| Dato: | 1956-03-24 |
| Publisert: | RG-1956-553 |
| Stikkord: | Bidrag |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom 24. mars 1956 i ankesak nr. 104/1955 |
| Parter: | A (høyesterettsadvokat J.M. Mjøsund) mot B (oppnevnt prosessfullmektig overrettssakfører Dagfinn Stokbak). |
| Forfatter: | Lagmann G. Nissen, lagdommerne Ottar Stene, Harald Sund |
| Lovhenvisninger: | Foreldelsesloven (1896) §5, Uektebarnloven (1915) §11, §12, §19, §25, §8, Uektebarnloven (1915) |
I søksmål anlagt av B, Hamburg, mot A, X, avsa Trondheim byrett 26. februar 1955 dom med sådan domsslutning:
«1. A kjennes å være far til B født xx.xx.1948.
2. A kjennes bidragspliktig overfor B med kr. 50 pr. måned: fra 16. april 1948.
3. A dømmes til å betale B ved Deutsches Institut für Vormundschaftswesen 4100 kroner.
4. A dømmes å betale saksomkostninger til det offentlige med kr. 55 v det beløp hvortil den beskikkede prosessfullmektig, overrettssakfører Dagfinn Stokbaks salær blir endelig fastsatt.»
A har i rett tid erklært anke til lagmannsretten. Han har gjort gjeldende:
1. At de løpende bidrag først skal tilkjennes fra byrettens dom.
2. Subsidiært at ethvert bidrag som er forfalt før 7. februar 1952 er foreldet. Han gjør gjeldende at bidragene er undergitt foreldelseslovens treårsfrist i §5 nr. 3 og da stevning først er uttatt 7. februar 1955 er alle bidrag som ligger forut for 7. februar 1952 foreldet. Selv om man angående bidragenes forfallstid legger til grunn bestemmelsene i lov av 10. april 1915 nr. 3 §25 vil bidragene være forfalt, idet A 10. august 1948 har avgitt erkjennelse for farskapet. A har lagt ned sådan påstand:
«1. A betaler underholdsbidrag til B v/ Deutsches Institut für Vormundschaftswesen med kr. 50 pr. mnd. fra 26. februar 1955.
2. Subsidiært: A betaler underholdsbidrag til B v/ Deutsches
Side:554
Institut für Vormundschaftswesen med kr. 50 pr. mnd, fra 7. februar 1952.
3. A tilkjennes saksomkostninger for begge retter. Byrettens avgjørelse av omkostningsspørsmålet oppheves.»
Ankemotparten B har fått fri sakførsel med fritagelse for rettsgebyrer og har ved oppnevnt prosessfullmektig overrettssakfører Dagfinn Stokbak lagt ned sådan påstand:
«1. At byrettens dom stadfestes.
2. Den ankende part tilpliktes å betale det offentlige saksomkostninger.
3. Undertegnedes salær som oppnevnt prosessfullmektig fastsettes av retten.»
Ankemotparten har gjort gjeldende:
1. At bidragene må bli å regne fra barnets fødsel.
2. At de ikke er forfalt førenn det foreligger rettskraftig dom, jfr. barnelovens §25. Den erkjennelse av farskapet som A avga 10. august 1948 har tapt sin rettsvirkning, fordi A senere har fragått erkjennelsen.
Lagmannsretten viser til byrettens saksfremstilling.
Ved høyesterettsdommer gjengitt i Rt-1953-1132 flg. og 1159 er det fastslått at spørsmålet om farskap og den derav følgende bidragsplikt blir å avgjøre på grunnlag av norsk rett etter de materiellrettslige regler i lov nr. 3 av 10. april 1915. Legges disse regler til grunn må de løpende bidrag bli å regne fra barnets fødsel 16. april 1948, slik som byretten har fastslått, jfr. barnelovens §19 hvorav fremgår at oppfostringsbidrag i sin alminnelighet skal betales fra barnets fødsel til det har fylt 16 år.
Lagmannsretten finner ikke å kunne gi A medhold i at noen del av bidragene er foreldet. Etter de grunnleggende høyesterettsdommer skal både farskapet og bidragsplikten avgjøres etter de materiellrettslige regler i lov nr. 3 av 10. april 1915. Ifølge lovens §25 forfaller ikke de ytelser som er lagt på faren eller den bidragspliktige før enten farskapet eller bidragsplikten er fastslått ved erkjennelse eller ved oversittelse av søksmålsfristen etter §8 eller ved endelig dom. Disse bestemmelser er av materiellrettslig natur for så vidt som de knytter forfallsdagen sammen med de prosessuelle bestemmelser om farskapets eller bidragspliktens fastsettelse, mens reglene om fastsettelse av farskap eller bidragsplikt er av prosessuell karakter. Sådan fastsettelse kan skje ved 1) erkjennelse etter forkynnelse av forelegg (§11 annet ledd) eller erkjennelse under rettssaken (§12 sjette ledd), eller 2) ved oversittelse av søksmålsfristen etter §8 eller 3) ved dom. De alternative fremgangsmåter som er nevnt under 1) og 2) er ikke anvendelig i en sak som den foreliggende. Av denne grunn kan A's erkjennelse av farskapet og bidragsplikten i erklæringen av 10. august 1948 ikke tillegges betydning for forfallstidens inntreden. Av lovens fremgangsmåter blir det derfor bare alternativ 3) domsavgjørelse som blir tilbake, og
Side:555
det er også det som man her må falle tilbake på Legges dette til grunn vil foreldelse ikke være inntrådt. Lagmannsretten antar derfor at foreldelse ikke er inntrådt etter foreldelseslovens treårsfrist i §5 nr. 3, idet det for så vidt også må være avgjørende at bidragenes størrelse eller «terminer» ikke er fastslått på rettsgyldig måte førenn det foreligger endelig dom.
Byrettens dom vil således bli å stadfeste for så vidt den er påanket.
Da det er forfalt nye bidrag siden byrettsdommen må det gis fullbyrdelsesdom for de bidrag som er forfalt ved lagmannsrettsdommens avsigelse. Det vil derfor for så vidt dommen er påanket bli gitt ny konklusjon.
Da saken for så vidt angår foreldelsesspørsmålet har vært atskillig tvilsom ilegges ikke saksomkostninger for noen av rettene.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A kjennes i samsvar med bestemmelsene i lov om barn hvis foreldre ikke har inngått ekteskap med hverandre av 10. april 1915 bidragspliktig overfor B med kr. 50 pr. måned fra 16. april 1948.
2. A dømmes til å betale B ved Deutsches Institut für Vormundschaftswesen 4750 - firetusensyvhundreogfemti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen.
3. Saksomkostninger tilkjennes ikke for noen av rettene.
Av byrettens dom (byrettsdommer J. M. Jacobsen):
C, Hamburg, fødte 16. april 1948 i Hamburg et pikebarn som ble døpt B. Som far til barnet har hun oppgitt A. Han har vegret seg ved å betale det bidrag som han etter tysk rett plikter å betale til oppfostring av barnet og ved stevning til Trondheim byrett 7. februar 1955 har derfor B ved Deutsches Institut für Vormundschaftswesen anlagt sak mot A. - - -
A har erkjent at han er far til B. Han har forklart at han i 1947 var motormann med motorskip O, som noen ganger anløp Hamburg og at han hadde samleie med C flere ganger ved disse anledningene. Han har erkjent farskapet overfor Trondheim og Strinda politikammer 10. august 1948 og han har vedstått seg farskapet under sin forklaring for retten. A har tidligere vegret seg ved å betale bidrag til barnet. Han har forklart at grunnen til det er at han hadde fått den oppfatning at det ikke var anledning til her i landet å innkreve bidrag til barn født og bosittende i Tyskland.
Etter de foreliggende opplysninger må retten bygge på at A biologisk er far til B. Ved høyesterettsdom i Rt. for 1953 1159 og 1132 er det avgjort at det i saker som den foreliggende er adgang til her i landet å avsi dom for farskap og bidragsplikt til barn født av tysk mor i Tyskland. - - -