RG-1958-630

Instans:	Eidsivating lagmannsrett
Dato:	1955-01-21
Publisert:	RG-1958-630
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Dom 21. januar 1955 i ankesak nr. 294/1953
Parter:	A/S Norsk Gardinfabrikk (høyesterettsadvokat Finn R. Schjødt) mot Haldenvassdragets Fløtningsforening (høyesterettsadvokat Arne Vislie).
Forfatter:	Lagmann Thor Breien, lagdommer R. Dick Henriksen, sorenskriver Finn Palmstrøm med domsmenn
Lovhenvisninger:	Vassdragsloven (1940) §72, §73, §74, Skjønnsprosessloven (1917) §48, §2, §70, Vassdragsloven (1940)

Under sak mellom Haldenvassdragets Fløtningsforening og A/S Norsk Gardinfabrik om ekspropriasjon i henhold til vassdragslovens §74 oppsto det tvist om retten til og betingelsene for ekspropriasjon.

Side:631

I henhold til skjønnslovens §48 avsa Idd og Marker skjønnsrett den 18. desember 1952 kjennelse med slik slutning:

«Haldensvassdragets Fløtningsforenings ekspropriasjonsbegjæring fremmes.»

Om saksforholdet vises til kjennelsesgrunnene.

Under den videre behandling av saken for skjønnsretten gjorde Haldenvassdragets Fløtningsforening følgende tillegg til og endring i de i forannevnte kjennelse gjengitte skjønnsforutsetninger: 1) Moser skal ikke løses foran Gardinfabrikkens land, men først når de er kommet inn på Saugbrugsforeningens vannområde. 2) Det skal ikke være landfeste for de lenser som legges langs Gardinfabrikkens land, og det blir derfor ikke nødvendig at uvedkommende skal betre Gardinfabrikkens grunn for å stelle med disse lenser. 3) Det vil bare bli brukt varpebåter innenfor lenseområdet på Gardinfabrikkens vannområde. I skjønnsforutsetningenes punkt 2 strykes derfor ordene «eller slepebåter».

Det oppsto ny tvist mellom partene om omfanget av de rettigheter som i tilfelle skulle kunne eksproprieres, jfr. skjønnsforutsetningene.

I denne tvist avsa Idd og Marker skjønnsrett den 12. mai 1953 kjennelse med slik slutning:

«Ekspropriasjonen fremmes i sin helhet i det omfang som nevnt i skjønnsforutsetningene med senere endringer av 3. desember 1952 og 21. april 1953.»

Det vises også til grunnene for denne kjennelse.

A/S Norsk Gardinfabrik har i rett tid påanket skjønnsrettens kjennelser av 18. desember 1952 og 12. mai 1953 til lagmannsretten.

Vedkommende kjennelsen av 18. desember 1952 gjør den gjeldende at vassdragslovens 8. kapitel, derunder også bestemmelsen i §74 om ekspropriasjonsrett uten konsesjon, bare får anvendelse på «den alminnelige fløtning».

Tømmerfløtningen i Haldenvassdraget har alltid endt i Femsjøen. I Tistedalselven har det aldri vært annet enn separatfløtning til de enkelte mottagere fra deres lagerbeholdninger i Femsjøen. Slik separatfløtning går ikke inn under «alminnelig fløtning» og er utelukket fra den lettvinte ekspropriasjonsadgang i medhold av §74.

Subsidiært hevdes det at iallfall foregår fløtning som kommer inn under bestemmelsene i §74 ikke nedenfor det sted ovenfor Skoningsfoss hvor A/S Tista Kanal overtar den videre fremføring av tømmeret. Det er en feil når skjønnsretten har lagt til grunn at A/S Tista Kanal utfører sitt fløtningsarbeid som entreprenør for Haldenvassdragets Fløtningsforening.

Atter subsidiært hevdes det at det iallfall ikke foregår noen slik fløtning nedenfor det punkt, «Huken», hvor tømmeret dirigeres inn i lensebassenget ovenfor Saugbrugsforeningens tømmeropptningsapparat («tømmerhest»). Her er tømmeret overtatt av Saugbrugsforeningens folk. Det som skjer her er

Side:632

lagring og behandling av tømmeret for Saugbrugsforeningens spesielle formål som industriell bedrift.

Helt utenfor vassdragslovens kap. 8 er man, når skjønnsretten vil gi ekspropriasjonsrett også for fremføring til fabrikken av tømmer som er kjøpt i andre vassdrag og slepes oppover elven.

Vedkommende kjennelsen av 12. mai 1953 gjøres gjeldende at skjønnsretten har tatt feil i at vassdragslovens §74, jfr. §72, gir hjemmel til ekspropriasjon i den utstrekning som er omhandlet i kjennelsen under punktene 1-3.

Under det alminnelige begrep «fløtning», som er en forutsetning for den konsesjonsfri ekspropriasjonsrett etter §74, har skjønnsretten innført en rekke ting som er til ensidig nytte for Saugbrugsforeningen i egenskap av industriell bedrift og ikke har noe med fløtning å gjøre.

Haldenvassdragets Fløtningsforening har ingen reell interesse i ekspropriasjonen. Den omstendighet at Saugbrugsforeningen behersker Fløtningsforeningen og A/S Tista Kanal gjør at Saugbrugsforeningen kan opptre maskert som Haldenvassdragets Fløtningsforening. Saugbrugsforeningen har selv ingen ekspropriasjonsrett, men mener å kunne bruke Fløtningsforeningens ekspropriasjonsadgang etter vassdragsloven for fabrikkens formål.

Det er en feil fra skjønnsrettens side når den innrømmer at forholdet mellom Saugbrugsforeningen og Fløtningsforeningen «har lett for å få et preg av formelt arrangement», men likevel tillegger forholdet juridisk relevans.

A/S Norsk Gardinfabrik har nedlagt slik påstand:

«I. Prinsipalt: Haldenvassdragets Fløtningsforenings ekspropriasjonsbegjæring nektes fremme fordi lovlig ekspropriasjonshjemmel mangler.

II. Subsidiært: Ekspropriasjonbegjæringen nektes helt eller delvis fremme, fordi de oppstillede skjønnsforutsetninger ikke er hjemlet i vassdragslovens §74.

III. A/S Norsk Gardinfabrik tilkjennes under enhver omstendighet saksomkostninger for lagmannsretten.»

Haldenvassdragets Fløtningsforening har nedlagt slik påstand:

«Idd og Marker skjønnsretts kjennelser av 18. desember 1952 og 12. mai 1953 stadfestes og Haldenvassdragets Fløtningsforening tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.»

Under ankeforhandlingen er det gitt partsforklaring av Fløtningsforeningens direksjonsmedlem Guttorm Martinsen. Det er avhørt 10 vitner, hvorav 4 nye for lagmannsretten. Det er foretatt en omfattende dokumentasjon, hvorav en del nytt stoff, som ikke kan sees å ha brakt saken i noen vesentlig endret stilling.

Lagmannsretten - dens flertall, samtlige medlemmer med unntak av domsmann Ramm - er kommet til samme resultat

Side:633

som skjønnsretten og tiltrer i alt vesentlig de grunner den har gitt, idet en skal tilføye:

Haldenvassdragets Fløtningsforening har etter sine vedtekter som arbeidsområde hele Haldenvassdraget, derunder også Tistedalselven.

Innenfor dette område er det etter vassdragslovens §74 nr. 3 bare denne forening som på den måten som er nevnt i samme paragrafs nr. 1 kan kreve avstått grunn og rettigheter til foretak som kan fremme fløtningen.

Lagmannsretten antar - i likhet med skjønnsretten - at fremdriften av tømmer fra Femsjøen nedover Tistedalselven og frem til Saugbrugsforeningens tømmeropptak må ansees som fløtning i forhold til vassdragslovens §74, uten at det her kan spille noen rolle at fløtningen av praktiske grunner skjer som «separatfløtning», dvs. slik at den enkelte eiers tømmer sendes nedover særskilt, uten sammenblanding med annet tømmer. Det kan heller ikke være avgjørende i denne sammenheng om fløtningen, slik som i den øverste del av elven, direkte utføres av Fløtningsforeningens folk, om den, slik som det er tilfelle lenger nede, blir utført av A/S Tista Kanal, etter særskilt overenskomst med Fløtningsforeningen og mot særskilt godtgjøring, eller om det, slik som det er tilfelle mellom «Huken» og Saugbrugsforeningens tømmeropptak, i forståelse med Fløtningsforeningen og A/S Tista Kanal er truffet den ordning at Saugbrugsforeningens folk yter den nødvendige arbeidshjelp, særlig med å løsne de moser som setter seg fast på lensen.

Det kan da ikke være noe til hinder for at Fløtningsforeningen hvor som helst i det omhandlede elveområde, uten hensyn til den arbeidsordning som er etablert, nytter den adgang som er åpnet ved vassdragslovens §74 til å kreve avstått grunn og rettigheter til foretak som skal fremme fløtningen. Spørsmålet blir da om det er foretak av denne art det her gjelder.

Lagmannsretten er i likhet med skjønnsretten kommet til at spørsmålet må besvares bekreftende.

De foretak det gjelder gjør det mulig å lagre tømmer, som svarer til 3-4 dagers vanlig forbruk ved Saugbrugsforeningen, i området umiddelbart ovenfor fabrikken. Tømmeret er i det omhandlede område i sig nedover og gjennomgår for så vidt siste etappe i elvetransporten mot sitt endelige bestemmelsessted. Den omhandlede ordning er til fordel for Saugbrugsforeningen, som sikres jevn tilførsel av råstoff, et formål som det i og for seg må ligge innenfor Fløtningsforeningens formål å tilgodese, for så vidt det ikke kolliderer med andre fløtningsinteresser. Men ordningen er dessuten direkte til fordel for Fløtningsforeningen og for de fløtningsinteresserte i vassdraget i sin alminnelighet. Ved at ordningen øker elvens kapasitet som transportvei til Saugbrugsforeningen som største avtager, styrker den foreningens økonomiske grunnlag, idet fellesutgiftene etter vedtektene utlignes på det fremfløtede virke. Dessuten muliggjør ordningen en mer rasjonell utnyttelse av

Side:634

Tistedalselven til fordel for alle fløtningsinteresserte, idet den øvre del av elven etter hvert kan frigjøres for de tømmerkvanta som det kan skaffes plass for i umiddelbar nærhet av fabrikken.

Lagmannsretten mener at det som er nevnt er tilstrekkelig til å fastslå at de foretak det gjelder både inngår som et direkte ledd i fløtningen og at de er egnet til å fremme denne.

Vedkommende de innvendinger som er reist mot enkeltheter i skjønnsforutsetningene finnes det tilstrekkelig å vise til skjønnsrettens uttalelser, således også når det gjelder forholdet vedkommende tømmer som trekkes oppover elven til fløtningsbassenget ovenfor Gardinfabriken.

Etter dette finnes det fastslått at vilkårene for ekspropriasjon etter vassdragslovens §74 nr. 1 er til stede, i den utstrekning som avgjørelsen ikke av loven er henlagt til skjønn.

Dette antas tilstrekkelig til at skjønnsrettens kjennelser må bli stadfestet.

Det tilføyes for ordens skyld at det ikke under nærværende sak er sannsynliggjort at et skjønn som går ut på at avståingen er nødvendig eller til overveiende nytte for fløtningen og ikke til vesentlig hinder eller ulempe for grunneieren eller andre rettighetshavere på forhånd skulle kunne sies å ville ligge utenfor rammen for et forsvarlig skjønn.

Etter resultatet må A/S Norsk Gardinfabrik erstatte Haldenvassdragets Fløtningsforening saksomkostninger for lagmannsretten, som settes til kr. 6000.

Domsmann Ramm er kommet til et annet resultat og bemerker: Da det ikke foreligger uttalelser under rettsmøtene fra sakkyndige oppnevnt av retten, finner jeg å måtte bygge mitt syn på dette lokale spørsmål om begrepet fløtning i første rekke på befaringen og de fremlagte fotos av faktiske forhold, samt ekstrakter av enkelte uttalelser i rettsmøtene.

Ved befaringen fant jeg at det er en overbevisende analogi mellom lensen ved Ankerske Tresliperi A/S og lensen ved Saugbrugsforeningen. Ved førstnevnte lense foreligger et typisk tømmerlager for fabrikken (jfr. fotos nr. 10 og 12). Fotos nr. 15, 16, 17, 27, 28 og 30 beviser etter min mening at lensen fra «Huken» og ned til Saugbrugsforeningen er og aktes benyttet som et utpreget tømmerlager (bufferlager) for Saugbrugsforeningen. Som følge herav må jeg besvare spørsmålet om det foreligger fløtning i lovens mening på den del av elven som søkes ekspropriert, eller om de rettigheter som søkes ekspropriert gjelder foretak til fremme av fløtningen, med nei.

Domsslutning:

Skjønnsrettens kjennelser av 18. desember 1952 og 12. mai 1953 stadfestes.

I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A/S Norsk Gardinfabrik innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse til Haldenvassdragets Fløtningsforening 6000 - sekstusen - kroner.

Side:635

Av skjønnsrettens kjennelse av 18. desember 1952 (sorenskriver R. Wegner med skjønnsmenn):

- - -

Til inkaminasjonsmøtet den 3. ds. har saksøkeren innlevert skjønnsforutsetninger som lyder:

«Skjønnsforutsetninger.

I. Haldenvassdragets Fløtningsforenings ekspropriasjon av lensefester m.v.:

1) Det eksproprieres grunn til peler og lensefester samt rett til å ha lenser liggende langs A/S Norsk Gardinfabriks land i hele strandlinlens lengde 215 meter.

2) Det eksproprieres rett til passasje for tømmermoser og til opplag av tømmer på Gardinfabrikkens landområde, samt oppover i elven såvel utenfor som ovenfor og nedenfor dette område. Videre eksproprieres rett til å trekke tømmer nedenfra Kasa eller Porsnes inn i lenseområdet foran Gardinfabrikken, ovenfra såvel som nedenfra. I forbindelse hermed eksproprieres rett for varpebåter til å ferdes i det omhandlede lenseområde mellom Saugbrugsforeningens kjerrat og Skonningsfoss bru for å trekke inn tømmermoser, legge ned moser under flom, ordne mosene eller bryte is el. l. Arealet av vannområdet utenfor Gardinfabrikkens land er beregnet til ca. 3000 kvm, skravert med blått på det fremlagte kart over Tistedalselven II.

3) Erstatningen betales i en sum en gang for alle og forfaller straks den er endelig fastsatt. - - -»

Åstedsbefaring ble foretatt 3. ds. langs Tista fra Kaken og oppover. Elven Tista kommer fra Femsjøen og renner ut i Iddefjorden ved Halden. Elven har en lengde av ca. 4-5 km. Tista har fra gammelt av vært en typisk bedriftselv. I eldre tid lå her en rekke sagbruk, de fleste ved Tistedalsfossen, og noen også ved Skonningfossen og Porsnesfossen. Det foregikk også den gang fløtning av tømmer i stor utstrekning fra Haldenvassdraget, over Femsjøen, og videre nedover Tista til de forskjellige avtagere. Fløtningen foregikk som en separatfløtning. Senere kom det til en sammenslutning av sagene til en Saugbrugsforening. Saugbrugsforeningens virksomhet ble etter hvert utvidet til også å omfatte en rekke foredlinger av tømmer som råstoff. Visstnok i året 1859 ble det dannet en fløtningsforening som nå benevnes Haldenvassdragets Fløtningsforening. Denne fløtningsforening tok seg av fløtningen i hele Haldenvassdraget omfattende hovedvassdraget fra Skullerud til Iddefjorden med tillegg av alle bivassdragene. Elven Tista er den nederste del av dette vassdraget, og de forskjellige reglementer og vedtekter gjennom årene for Fløtningsforeningen viser at dennes virksomhet også har omfattet elven Tista.

I den eldste tid foregikk fløtningen i Tista som alminnelig løsfløtning. I nyere tid ble anlagt en kabelbane fra Veden ved Femsjøen og nedover til Saugbrugsforeningens fabrikkområde på Kasa og Kaken. Denne kabelbane er nå nedlagt for flere år siden.

Fløtningen i dag foregår som mosefløtning over Femsjøen hvor tømmeret lagres til det kan bli fløtet nedover Tista. For Fløtningsforeningen representerer Femsjøen et hovedlager for tømmer som

Side:636

samles i sommerhalvåret, således at fløtningen nedover Tista kan foregå kontinuerlig også om vinteren. I andre vassdrag er vanlig fløtning umuliggjort om vinteren, men de særlige forhold ved Tista muliggjør fløtning året rundt.

Når tømmeret skal gå ned Tista blir mosene løsnet, og tømmeret går gjennom en tømmerrenne forbi Tistedalsfossen ned til Gryta. Her har Fløtningsforeningen et moseapparat hvor tømmeret på ny blir moset og går derpå videre ned elven til de forskjellige avtagere. Ved Skonningfoss og Porsnes har Kanalen bygget sluser. En mindre del av tømmeret går til Ankers Tresliperi og Papirfabrikk, som eies av Saugbrugsforeningen, men hovedmassen av tømmeret går videre ned elven til Saugbrugsforeningens store fabrikkanlegg på Kaken. En liten del av tømmeret, for tiden svarende til ca. 15 pst., går ut hele vassdraget til iddefjorden, og hentes her av kjøpere fra bedrifter i andre byer.

Spesielt for Saugbrugsforeningen er det av meget stor betydning at tømmerfløtning kan foregå året rundt nedover Tista. Om vinteren blir tømmermosene i Femsjøen hugget løs av isen og isbelegget på stokkene forsvinner under fløtningen gjennom tømmerrennen til Gryta og den videre fremføring i det forholdsvis varme elvevann.

Et stykke ovenfor fabrikkene på Kaken ligger velteplassen hvor tømmeret i bunter veltes fra lastebiler ut i elven hvoretter tømmeret driver videre sammen med det øvrige tømmer vel 300 meter ned til kjerraten ved Kaken. Denne velteplass er beregnet for tømmer som Saugbrugsforeningen kjøper fra leverandører som ønsker å levere ved bilvei. Dessuten representerer velteplassen et reserveanlegg dersom fløtning gjennom Tista blir stanset ved et uhell. I så fall kan tømmeret fra en tømmerkran ved Femsjøen kjøres på lastebiler veien ned til velteplassen. Tømmeret kan også kjøres fra tømmerkranen direkte til fabrikken på Kaken. I denne forbindelse kan nevnes at tømmer som ordinært kjøpes fra andre vassdrag og som slepes opp Tista til Kaken, også vil betinge en ytterligere tømmerreserve når fløtningen i Tista svikter. A/S Haldenvassdragets Kanalselskap kanaliserte Tista årene 1906-1909. Samtidig ble lenser lagt i elven. I det omstridte elveområdet ble en ganglense lagt midt i kanalløpet således at det ble et lenseområde på nordsiden av elven fra kjerraten på Kaken til Skottfoss bro. Ganglensen ble i 1950 lagt nærmere søndre land forat elveområdet med tømmerlageret kunne bli øket.

Vis-à-vis dette lenseområdet med tømmerlager ligger på sørsiden av Tista en slette som kalles Kasa. Saugbrugsforeningen har tidligere benyttet Kasa som lager og tørkeplass for tømmeret. Fra Kasa ble den gang tømmeret brakt med kabelkran tvers over elven til Kaken. Etter de gamle fabrikasjonsmetoder ansåes det nødvendig å skaffe fabrikkene tørt cellulosetømmer, og dette tømmer ble da tørket på Kasa. Tømmer til sliperiet gikk også den gang vannveien til kjerraten på Kaken. Ved senere fabrikasjonsmetoder har man gått over til å bruke vått tømmer også til cellulosefabrikasjon, og tørt tømmer vil nå bringe forstyrrelser i fabrikasjonen, særlig dersom tørt og vått tømmer sammenblandes. Saugbrugsforeningen anser det således

Side:637

nødvendig å få brakt vått tømmer frem til fabrikkene, og lagring og tørking av tømmer på Kasa er opphørt for flere år siden.

Langs elven Tista har vi bedriftene A/S Haldens Bomuldsspinderi og Væveri, Cathrineholm A/S (Emaljefabrikken), Ankers Tresliperi og Papirfabrikk med Kartongfabrikken, A/S Norsk Gardinfabrik og til slutt Saugbrugsforeningens store fabrikkanlegg på Kaken. Helt ute ved elvemunningen har Saugbrugsforeningen sine høvlerier. For fullstendighetens skyld kan tilføyes at på oppsiden av Svanedammen like nedenfor Femsjøen ligger Tangens Dampsag og Høvleri som eies av Saugbrugsforeningen.

Gardinfabrikken ble anlagt i året 1898, og har en strandlinje mot Tista på ca. 215 meter, Saugbrugsforeningens fabrikker på Kaken ble anlagt i årene 1906-1909.

Følgende tre organisasjoner hvis interesser er nær knyttet til Haldenvassdraget og elven Tista, nemlig A/S Haldenvassdragets Kanalselskap, Haldenvassdragets Fløtningsforening og Haldenvassdragets Brukseierforening, ble for en del år siden enige om å danne et felles administrasjonskontor i Halden med felles teknisk ledelse. Dette foretak kom i stand som ledd i en rasjonalisering av arbeidet.

Det tømmer som skal leveres til fabrikkanleggene på Kaken blir i Tista dirigert gjennom delelensen ovenfor Skonningfoss bro, hvoretter tømmeret siger nedover nordre elvebasseng til kjerraten på Kaken. Tømmeret glir på nordsiden av ganglensen, forbi Gardinfabrikkens landstrekning og frem til kjerraten. Strekningen fra Huken til kjerraten utgjør vel 400 meter.

Opprinnelig ble fløtningen fra Gryta til Saugbrugskjerrat på Kaken besørget ved Fellesfløtningens folk (Haldenvassdragets Fløtningsforening). Senere - etter 1933 - har A/S Haldenvassdragets Kanalselskap av praktiske grunner overtatt dette arbeid, dog således at Saugbrugs folk steller med tømmeret fra delelensen ved Huken til kjerraten på Kaken. Selve delelensen er bemannet med Kanalselskapets folk. Det er opplyst at Kanalselskapet utfører sitt fløtningsarbeid som entreprenør for Haldenvassdragets Fløtningsforening.

Fra åpnelensen ved Skonningfoss til kjerraten på Kaken er glidelensen med omhu lagt slik at tømmeret skal gli av seg selv helt frem til kjerraten uten at det ordinært blir behov for folk til å ledsage tømmeret. Ved inntreffende uhell vil av praktiske grunner Saugbrugs folk sørge for at tømmeret løsner. Ved den nåværende ordning må imidlertid tømmeret stoppes foran Gardinfabrikkens eiendom, idet en etter henstilling fra Gardinfabrikken bare lar to moser ad gangen fløte forbi Gardinfabrikkens vanninntak. Ekspropriasjonen tar imidlertid sikte på den ordning at hele lenseområdet blir fylt med tømmer som da langsomt vil sige fremover til kjerraten. Det er meningen at en også ved den fremtidige ordning først vil løse mosene etterat Gardinfabrikkens vanninntak er passert. Uhell kan dog bevirke at mosene blir løsnet for tidlig.

Haldenvassdragets Fløtningsforening har betraktet som sin oppgave å sørge for tømmerets ferd nedover elven helt frem til avtager, henholdsvis til kjerrat i elven eller til slepebåter ved elvemunningen.

Side:638

Direktør Paulssen-Næss har opplyst at Fløtningsforeningen også har overkontroll med fløtningen av Saugbrugs tømmer innenfor lenseområdet, idet Fløtningsforeningen har ansvaret for at Saugbrugsforeningen får jevn tilgang av tømmer og ved inntredende uhell i Tista må tømmer fremskaffes på annen måte.

Helt siden Saugbrugsforeningens fabrikkanlegg på Kaken ble anlagt har Gardinfabrikken klaget over forurensning av driftsvannet. Gardinfabrikken hevder at forurensningen er blitt forverret etterat tømmermengden foran Gardinfabrikken er blitt øket. Saugbrugsforeningen har tilbudt uten utgift for Gardinfabrikken å bygge for denne et renseanlegg på sørsiden av elven med vannledning frem til Gardinfabrikken, men tilbudet er ikke blitt godtatt. Tilbudet står fremdeles ved makt opplyser saksøkerens prosessfullmektig. Den 2. november 1951 fremkom Gardinfabrikken overfor Saugbrugsforeningen med en skriftlig protest og bebudet søksmål. Det ble en kortere skriftveksel mellom partene som imidlertid ikke ga noe resultat. Haldenvassdragets Fløtningsforening og Saugbrugsforeningen innga derpå begjæring om ekspropriasjonsskjønn og naboskjønn 1. april d. å., hvilken begjæring gjelder denne sak. Den 21. juni d. å. uttok Gardinfabrikken stevning mot Saugbrugsforeningen angående krenkelser av Gardinfabrikkens eiendomsinteresser i vassdraget. Gardinfabrikken har begjært ekspropriasjonssaken stanset i påvente av den sivile saks avgjørelse. Skjønnsretten har avslått søknaden, og skjønnsrettens kjennelse har vært påkjært til lagmannsretten, som har stadfestet denne. - - -

Skjønnsretten vil punktvis ta for seg de forskjellige innsigelser og anførsler, og behandler først ekspropriasjonsskjønnet.

Ekspropriasjonsskjønnet.

Det hevdes at det overhodet ikke foregår fløtning av tømmer i Tista, idet elvetransporten av tømmer nedover elven må betraktes som en kanalvirksomhet, ikke fløtning i vassdragslovens forstand. Saksøkte mener derfor at en riktig fortolkning av vassdragslovens §72 §74 ikke kan gi saksøkeren ekspropriasjonshjemmel. Retten finner ikke å kunne være enig i dette resonnement. Tømmerets ferd ned gjennom vassdraget må i sin helhet betegnes som fløtning i lovens forstand, uansett om den nederste del av vassdraget er kanalisert og sluser anlagt.

Saksøkte mener i ethvert tilfelle at fløtning av Saugbrugs tømmer opphører ved Skonningfoss bro (Huken), hvor tømmeret dirigeres gjennom åpnelensen til det ca. 400 meter lange lensebasseng ovenfor Saugbruks kjerrat på Kaken. Saksøkte mener at tømmeret må ansees som levert og mottatt av Saugbrugsforeningen på dette sted. Det som foregår inne i bassenget er en lagring av tømmer og ingen fløtning i vassdragslovens forstand. Retten har funnet dette spørsmål noe tvilsomt. Ekspropriasjonsrett har saksøkeren 1) dersom tømmeret på dette sted innenfor ganglensen kan sies å være gjenstand for «fløtning» etter vassdragslovens §72 og §74, og §2) dersom i benektende fall «en lagring» av tømmeret i dette område kan oppfattes som en lagring i forbindelse med hele fløtningsvirksomheten. Hvis derimot «lagringen» må oppfattes som en «industriell lagring.»

Side:639

for fabrikkene på Kaken, kan saksøkeren ikke tilkjennes ekspropriasjonsrett i henhold til vassdragsloven.

Vassdragsloven bør i sin alminnelighet kunne gi ekspropriasjonsrett for «lagring» av tømmer, når denne må oppfattes som et nødvendig ledd i fløtningsvirksomheten, på samme måte som vassdragsloven bør kunne gi anledning til ekspropriasjon for kjerrater, velteplasser og andre innretninger som er nødvendige ledd i fløtningsvirksomheten.

Retten finner om enn under noen tvil, at tømmerets ferd gjennom lenseområdet og lagringen her må oppfattes som «fløtning» i vassdragslovens forstand (vassdragslovens §72 og §74 ) og at det ikke er rimelig å oppfatte ansamlingen av tømmer på dette sted som «industriell lagring».

Det er selvsagt klart at den vesentlige hensikt med ansamlingen av tømmer i lenseområdet er å sikre Saugbrugsforeningen jevn tilgang av tømmer. Tømmermosene vil etter den planlagte ordning ligge kompakt i lenseområdet fra Skonningfoss bro til kjerraten på Kaken, en strekning på vel 400 meter. Under vanlige produksjonsforhold vil hele tømmermassen være i jevnt sig nedover lenseområdet, og tømmermosenes ferd ned til kjerraten vil ta 3 à 4 dager når lenseområdet er fylt av tømmer.

Direktør Paulssen-Næss har opplyst at Haldenvassdragets Fløtningsforening alltid har betraktet det som sin oppgave å bringe tømmeret til fabrikkene på Kaken helt frem til kjerraten, og at Fløtningsforeningen har ansvaret for å skaffe nødutveier dersom tilgangen av tømmer stanser ved inntreffende uhell.

Under prosedyren og bevisførselen er det blitt trukket frem spørsmålet om hvem som underholder lensene og hvilken organisasjons folk som sørger for fløtningen i Tista. Retten henviser til hva tidligere i premissene er nevnt om dette forhold, og innskrenker seg her til å uttale at en ikke finner det å være av avgjørende betydning for denne kjennelse hvem som utfører fløtningsarbeidet m.v. Det foregår et utstrakt samarbeid mellom Haldenvassdragets Fløtningsforening, A/S Haldenvassdragets Kanalselskap og Saugbrugsforeningen, og det har kun betydning for oppgjøret partene innbyrdes hvordan arbeidet utføres. Retten finner ikke at det kan ha noen avgjørende betydning hvordan samarbeidet for så vidt av praktiske grunner er ordnet, all den stund retten finner å måtte legge til grunn at Haldenvassdragets Fløtningsforening har ansvaret for tømmeret helt frem til kjerraten på Kaken. Retten viser til Fløtningsforeningens reglement av 1946 §1 som sammenholdt med de tidligere reglementer og vedtekter viser at hele elven Tista er ment å ligge innenfor Fløtningsforeningens ansvarsområde. I denne forbindelse kan også innskytes at direktør Paulssen-Næss som vitne har opplyst til retten at han oppfatter ganglensen nedenfor Skonningfoss som værende av betydning, ikke bare for fremdrift av tømmer til Kaken, men også for fløtningen i sin helhet. Når det blir flom i elven kan en nemlig risikere store skader dersom tømmermoser kommer i drift, og under slike forhold er det av betydning å ha store lenseinnretninger for tømmeret.

Side:640

Det har vært anført at en separatfløtning i nevnte elvebasseng kun er til fordel for en avtager, og at dette forhold vil utelukke at fløtningen kan oppfattes som et ledd i fellesfløtningen (Haldenvassdragets Fløtningsforening). Retten henviser for så vidt til høyesterettsdom referert i Rt-1923-185, og finner ikke at den nevnte innsigelse kan utelukke noen ekspropriasjonsrett for Haldenvassdragets Fløtningsforening.

Saksøkte har spesielt gjort gjeldende at saksøkeren ikke kan ha ekspropriasjonsrett all den stund ekspropriasjonen ikke skal tjene den «alminnelige fløtning». Saksøkte har henvist til vassdragslovens §70 hvor dette uttrykk blir benyttet, og utleder herav at hele 8. kapitel i vassdragsloven kun omfatter den «alminnelige fløtning». Saksøkte har konkludert med at en ikke kan ha ekspropriasjonsrett etter vassdragslovens §74 jfr. §72, når det som i nærværende tilfelle, kun er tale om å ekspropriere rettigheter for en enkelt tømmermottager. Retten kan ikke være enig i denne fortolkning av vassdragslovens §72 og §74. Begge lovbestemmelser bruker uttrykket «fløtning», og det er vanskelig å finne holdepunkter for at loven med dette uttrykk kun tar sikte på fløtning som skjer i fleres interesser, altså «alminnelig fløtning» i denne betydning av uttrykket.

Retten oppfatter det slik at vassdragslovens §70 bruker uttrykket «alminnelig fløtning» for å betegne hva som etter paragrafen går inn under den alminnelige fløtningsrett, altså allemannsretten. Men når en fløtningsforening trenger særrettigheter som tillegg til den fløtningsrett som er åpen for alle og enhver, må utveien være ekspropriasjon, og det er det som skjer i nærværende sak.

Saksøkeren har krevet rettigheter til å slepe tømmermoser oppover elven og videre inn i nevnte lenseområde ovenfor Kaken. Han opplyser at dette tømmer, som altså kommer fra andre vassdrag, fortrinnsvis vil bli sloppet inn gjennom den øvre åpning i lensen. Dersom imidlertid flom eller andre forhold hindrer denne fremgangsmåte, vil tømmeret unntagelsesvis bli slept eller varpet av motorbåter gjennom nedre åpning inn i lenseområdet.

Retten finner det unødvendig å drøfte om slepning av sådant tømmer oppover Tista i elvens alminnelige fartsled er fløtning eller ikke, idet en mener, at saksøkeren i ethvert tilfelle har rett til sådan tømmerslepning i henhold til den alminnelige ferdselsrett i elven. Først når det blir tale om å slippe tømmeret inn i omhandlede lenseområde, kan forholdet gi anledning til fortolkningsvanskeligheter av vassdragslovens §72 og §74. Retten er imidlertid kommet til det resultat at når sådant tømmer slippes inn på nordsiden av ganglensen, så må tømmerets ferd ned gjennom lenseområdet sammen med det øvrige tømmer oppfattes som fløtning i vassdragslovens forstand.

Retten er klar over at det kan bli behov for særlige bestemmelser for slepning og varping av tømmeret med motorbåter foran Gardinfabrikkens vanninntak, men disse spørsmål må finne sin avgjørelse senere når det skal avsies kjennelse og skjønn om hvilke rettigheter som kan eksproprieres.

Retten er enstemmig kommet til det resultat at saksøkerens begjæring om ekspropriasjonsskjønn i sin helhet må fremmes. - - -

Side:641

Av skjønnsrettens kjennelse av 20. april 1953 (sorenskriver R. Wegner med skjønnsmenn):

Saksøktes prosessfullmektig har reist innsigelser mot omfanget av de rettigheter som påståes ekspropriert i henhold til skjønnsforutsetningene. Innsigelsene faller i 3 punkter.

Ad 1: Prosessfullmektigen protesterer mot at det ifølge punkt 1 skal eksproprieres «grunn til peler og lensefester samt rett til å ha lenser liggende langs A/S Norsk Gardinfabriks land i hele strandlinjens lengde 215 meter».

Prosessfullmektigen mener at ekspropriasjon i dette omfang vil uberettiget berøve fabrikken herredømme over hele strandlinjen og elvegrunnen. En ekspropriasjon til lenser og annen innretning kan etter loven bare skje for å fremme fløtningen. Av hensyn til fløtningen mener han at det umulig kan være påkrevet å stille hele strandlinjen i 215 meters lengde til disposisjon for faste lensefester eller hele elvegrunnen til disposisjon for lenser. Saksøkte mener at foranstaltningene overhodet ikke har noe med fløtning å gjøre.

Ad 2. prosessfullmektigen anfører at punkt 2 i skjønnsforutsetningene inneholder krav om rett til å belegge hele Gardinfabrikkens vannområde med opplag av tømmer samt videre rett til slikt opplag ovenfor og nedenfor. Dette opplag av produksjonstømmer menes ikke å ha noe med fløtning å gjøre, og anordningen vil definitivt ødelegge Gardinfabrikkens vannforsyning.

Ad 3. Prosessfullmektigen henviser til at etter punkt 2 i skjønnsforutsetningene skal det eksproprieres rett til å trekke tømmer oppover elven til fløtningsbassenget ovenfor Gardinfabrikken. I denne forbindelse skal varpebåter kunne nyttes, og en vil kunne risikere at bunnslammet hvirvles opp. Disse foranstaltninger menes å ligge utenfor vassdragslovens §72 og §74. Alminnelig fløtning kan umulig omfatte slepning av tømmer fra andre vassdrag oppover en elv.

Saksøkte nedlegger påstand om at kravene som er reist i ekspropriasjonsforutsetningene ikke tas til følge.

Saksøkerens prosessfullmektig har nedlagt påstand om at skjønnet fremmes i henhold til ekspropriasjonsforutsetningene slik som de nå foreligger med endringer av 3. desember 1952 og 21. april 1953.

Rettens merknader:

Retten viser til saksfremstillingen i den før avsagte kjennelse av 18. desember 1952. Retten finner ikke å kunne ta de fremsatte innsigelser til følge, idet den mener at ekspropriasjon også etter ovenfor nevnte 3 punkter må ansees å tjene foretak som skal fremme fløtningen, se vassdragslovens §72 og §74.

Hva spesielt angår punkt 3 har retten vært i tvil om hvorvidt slepning av tømmer fra andre vassdrag oppover elven Tista kan ansees som fløtning. Denne slepning av tømmer i moser skiller seg fra vanlig fløtning ved at tømmeret kommer fra fremmede vassdrag og at slepningen går opp elven mot strømmen. Det er meget som taler for at denne transportmåte vannveien av tømmer også bør innbefattes under begrepet fløtning etter vassdragsloven så lenge «fløtningen» foregår i ferskvann, men retten har funnet det unødvendig å ta standpunkt til spørsmålet, idet den finner at tømmerets senere drift

Side:642

nedover elvebassenget sammen med det øvrige tømmer i ethvert fall må ansees som fløtning. Videre mener retten at fremfløtningen av dette tømmer må oppfattes som foretak til fremme av fløtningens interesser som helhet når det gjelder fløtning av produksjonstømmer til Kaken, således at rettighetene etter punkt 3 ovenfor etter rettens mening også kan være gjenstand for ekspropriasjon av denne grunn. Fløtningsdirektør Paulssen-Næss har nemlig tidligere i retten forklart at Haldenvassdragets Fløtningsforening har som oppgave i samarbeid med Saugbrugsforeningen å skaffe frem tilleggstømmer og reservetømmer, bl.a. når fløtningen ned Tista svikter. Det er Tista Kanals folk som bukserer tømmermosene oppover elven, men Paulssen-Næss oppfatter her Tista Kanal som entreprenør for Haldenvassdragets Fløtningsforening. Samarbeidet mellom de forskjellige institusjoner som er interessert i fløtningen i Tista er innviklet og har lett for å få et preg av formelt arrangement, men retten har allikevel funnet å burde oppfatte det beskrevne forhold som juridisk relevant. Det praktiske behov har etterhånden medført et nært samarbeid mellom de forskjellige institusjoner som er interessert i fløtningen i Haldenvassdraget, og flere av institusjonene er etterhånden kommet under felles teknisk ledelse.

Retten tilføyer at den ville finne det urimelig om lensebassenget med rettigheter kunne eksproprieres til fordel for tømmer som kommer ned Haldenvassdraget, men uten adgang til å slippe inn tømmer som stammer fra andre vassdrag.

Slutning:

Ekspropriasjonsskjønnet fremmes i sin helhet i det omfang som nevnt i skjønnsforutsetningene med senere endringer av 3. desember 1952 og 21. april 1953.

Retten avsa derpå etter rådslagning for lukkede dører sådant enstemmig

Skjønn:

Saksøktes prosessfullmektig har protestert mot fremme av ekspropriasjonssaken idet han mener at de skjønnsmessige betingelser etter vassdragslovens §74 nr. 1 ikke er til stede. Prosessfullmektigen hevder at de påståtte avståinger ikke er nødvendige eller til overhengende nytte for fløtningen, og at avståingene ville være til vesentlig hinder og ulempe for A/S Norsk Gardinfabrik. Han viser til de sakkyndige uttalelser om mulighetene av en rekke andre transportmåter av tømmeret. Prosessfullmektigen har understreket at vassdragslovens §74 ikke forutsetter en interesseavveiing, men nytten for eksproprianten og ulempene for ekspropriaten må vurderes hver for seg. Det nedlegges påstand om at skjønnet nektes fremmet.

Saksøkerens prosessfullmektig har påstått ekspropriasjonsskjønnet fremmet etter skjønnsforutsetningene.

I den før avsagte kjennelse av 18. desember 1952 er saksforholdet nærmere beskrevet. Med hensyn til fortolkningen av vassdragslovens

Side:643

§74 er retten enig med saksøktes prosessfullmektig i at paragrafen ikke forutsetter noen interesseavveiing i vanlig forstand. De nevnte vilkår må etter lovens ordlyd vurderes hver for seg, men dette hindrer ikke at denne vurdering må ha som bakgrunn den faktiske foreliggende situasjon, og noe hensyn kan derfor også bli tatt til de samlede interesser i saken.

Det kan videre ved fortolkningen av loven spørres om en ved vurderingen kan ta hensyn til Saugbrugsforeningens spesielle interesser i å få jevn tilførsel av tømmer, all den stund det kun er Fløtningsforeningen som er part i ekspropriasjonsskjønnet. Retten finner det riktig også å ta noe hensyn til viktigheten for Saugbruksforeningen i å få jevn tilgang av tømmeret, idet Fløtningsforeningen menes å ha som oppgave å sørge for at dette skjer.

Saksøktes prosessfullmektig henviser til at tømmeret kan bringes frem fra Femsjøen til Kaken på annen måte enn ved fløtning nedover elven Tista. Det kan her særlig bli tale om følgende alternativer: a) Biltransport fra tømmerkranen ved Svanedammen landverts frem til Kaken. b) Kabelbane fra Femsjøen om Veden og ned til fabrikkene. c) Tømmerrenne fra Femsjøen ned til fabrikkene. d) Uforandret fløtningsmåte fra Femsjøen til Skonningfoss, men fra Skonningfoss føres tømmeret inn i et lenseområde på sørsiden av elven i stedet for på nordsiden. Fra tømmerlageret ved Kasa kan da tømmeret enten forhales tvers over det fri elveleiet og frem til kjerraten på nordsiden av elven, eller tømmer kan tørrlagres på Kasa og med kabelkran føres over elven til Kaken.

Saksøkerens prosessfullmektig har vist til utredningen fra direktør Paulssen-Næss i Haldenvassdragets Fløtningsforening og til utredningene fra overingeniør Koren og tømmerinspektør Martinsen ved Saugbrugsforeningen. Samtlige erklærer at transportmåtene ifølge alternativ a-d vil virke helt utilfredsstillende for Fløtningsforeningen og Saugbrugsforeningens interesser.

Retten har nøye gjennomgått de sakkyndiges erklæringer og uttalelser angående det reiste spørsmål. Retten finner å måtte legge avgjørende vekt på uttalelsene fra direktør Paulssen-Næss, overingeniør Koren og tømmerinspektør Martinsen om at de anførte transportmetoder vil være helt utilfredsstillende. De nevnte transportmetoder har gjentagne ganger vært drøftet av fabrikken men er blitt forkastet som lite brukbare. Anordningene ville bli tungvinte og anlegg og drift ville bli kostbare. Delvis ville transportmåtene av tekniske grunner bli vanskelig å gjennomføre i praksis. Hva spesielt angår tømmerrennen anfører direktør Paulssen-Næss at terrenget nødvendiggjør oppbygging av svære pillarer forat det kan bli jevnt fall i vannrennen. Med hensyn til forhaling av tømmermoser over det fri elveløp til kjerraten ved Kaken ble anført at strømforholdene særlig under flom la vanskeligheter i veien her, og metoden ville være tungvint og kostbar. Hertil kommer at en neppe ville få Kanalselskapets tillatelse til å krysse det fri elveløp. Det ble også anført at anordningen med lagring av tømmer i vannet langs søndre land ville bli til like stor skade for Gardinfabrikkens vanninntak som den planlagte ordning. Med hensyn til biltransporten ble det

Side:644

henvist til at den nåværende vei ikke vil tåle den svære transporten og en kunne ikke vente å få Veivesenets tillatelse hertil.

Gardinfabrikkens sakkyndige har utført et overmåte grundig og dyktig arbeid med sine utredninger, men retten har ikke hatt den fulle nytte av disse resultater, idet de lokale og driftsmessige forhold ikke har vært tilstrekkelig tilrettelagt for de sakkyndige. Det ville også i sin alminnelighet være vanskelig for sakkyndige utenfra å komme frem til sikre resultater, når en ikke under arbeidet har anledning til å samarbeide med vedkommende bedrift og vurdere det erfaringsmateriale som måtte foreligge.

Ovenfor er omtalt spesielt de vanskeligheter som de foreslåtte transportmetoder ville påføre fabrikkene på Kaken, men retten er enig i at flere av de nevnte alternativer også direkte ville skade Fløtningsforeningens interesser. Fløtningsforeningen er interessert i å få de inntekter som fløtning i Tista fører med seg, forat fløtningen i hele vassdraget kan bli så billig som mulig. Direktør Paulssen-Næss har opplyst at det ville bli helt ulønnsomt å fløte det gjenværende mindre kvantum tømmer ut Tista til fjorden dersom Saugbrugsforeningens tømmer ble holdt utenfor. Fløtningsdirektøren tilføyer at økonomien kanskje ville bli så katastrofal for Fløtningsforeningen at all fløtning i Haldenvassdraget måtte innstilles.

Retten er kommet til det resultat at det må ansees som nødvendig eller til overveiende nytte for fløtningen (Haldenvassdragets Fløtningsforening) at ekspropriasjonen gjennomføres. Retten vil tilføye at det også ville virke nasjonaløkonomisk uheldig om en måtte la elven ligge ubenyttet og ty til kostbart bilmateriell som transportmiddel.

Retten mener likeledes at ekspropriasjonen ikke vil bli til vesentlig hinder eller ulempe for A/S Norsk Gardinfabrik. Vannet i Tista er på forhånd meget forurenset og lite anvendbart for Gardinfabrikken, og retten mener at den økede forurensning som de påståtte avståinger ville føre med seg ikke er særlig stor. Hva enten ekspropriasjonen gjennomføres eller ikke må Gardinfabrikken skaffe seg utvei til renere vann. Det er selvfølgelig klart at ekspropriasjonen med tømmerlagring helt opp til Gardinfabrikkens strand vil påføre Gardinfabrikken diverse ulemper, men disse ulemper kan ikke sies å være av vesentlig art slik som denne sak ligger an.

Retten har ikke funnet grunn til å gi spesielle direktiver for hvordan anlegget skal innrettes og det er heller ikke nedlagt påstand herom.

Med hensyn til omfanget av de påståtte avståinger viser retten til skjønnsforutsetningene idet den finner at samtlige der nevnte avståinger er nødvendige eller til overveiende nytte for fløtningen og ikke til vesentlig hinder eller ulempe for Gardinfabrikken.

Slutning:

Ekspropriasjonen fremmes i sin helhet som nevnt i skjønnsforutsetningene med endringer av 3. desember 1952 og 21. april 1953.

Retten avsa derpå sådant enstemmig

Side:645

Erstatningsskjønn:

- - -

Vannområdet har liten bruksverdi for Gardinfabrikken. Tidligere har fabrikken i mindre utstrekning foretatt transport av kull i prammer frem til Gardlnfabrikken, men i de senere år har en benyttet seg av biltransport.

Imidlertid må det settes en salgsverdi for rettigheten til vannområdet, idet hensyn tas til at Gardinfabrikken muligens skal selges. Salgsverdien ansettes etter retningslinjene i kgl. res. 19. desember 1947 §26. En må således legge til grunn prisnivået av 1940, dog således at en tar hensyn til de gjeldende priser i distriktet slik de har dannet seg på grunnlag av prisbestemmelsene. Bruksretten til elveområdet er så omfattende at den ligger nær verdien av eiendomsretten. Blant mulige kjøpere av Gardinfabrikken vil en treforedlingsindustri ha størst anledning til å utnytte vannområdet, men i det foreliggende tilfelle er det liten sannsynlighet for at Gardinfabrikken kan selge til sådan industri. Fabrikkens tomt er for liten, og det er for liten adgang til å kjøpe ledig tømmer. For andre industrier vil elveområdet selvsagt ha noen verdi, men salgsverdien kan ikke settes særlig høyt. Retten antar at verdien av bruksretten til de 3000 kvm vannområde bør settes til kr. 10 000. Dersom grenselinjen skal gå etter elvens midtlinje ansettes verdien til kr. 14 000.

Ad diverse ulemper for Gardinfabrikken unntatt forurensning av vannet.

Det må selvsagt vurderes som en ubehagelighet og som en ulempe at Gardinfabrikken må tåle Saugbrugsforeningens tømmer med lenseanordninger helt inn på sin egen grunn. Det er klart at også salgsverdien av fabrikken av denne grunn vil bli nedsatt.

Retten vil vurdere disse ulemper til kr. 40 000.

Ad forurensning av vannet.

Det er på det rene at Gardinfabrikkens fabrikasjon tar stor skade av det urene vann. Fabrikkens konkurranseevne nedsettes og fabrikkens lønnsomhet kan risikere å bli vesentlig redusert etter som konkurransen skjerpes.

Forurensningen har mange årsaker. Det vann som kommer fra Femsjøen er allerede noe forurenset. I øvre Tista munner videre ut en rekke kloakker svarende til en folketetthet av 2 à 3000 mennesker. Hertil kommer flere fabrikker som forurenser vannet, og særlig klages det over forurensningen fra Ankers Tresliperi og Papirfabrikk (Kartongfabrikk). Forurensning kommer også fra Saugbrugsforeningens renseanlegg øverst i Tista, idet filtrene må spyles et par ganger i uken. Den alminnelige fløtning i Tista forurenser vannet. Forurensningen vil delvis synke til bunns hvor elven har et roligere løp og her dannes slam som lett blir utsatt for gjæring. Det utvikles bl.a. methangass, og særlig om sommeren vil denne gassutvikling bevirke at bunnslammet hvirvles opp. Flom i elven og strøm for øvrig vil likeledes hvirvle opp bunnslammet. Resultatet blir et forurenset driftsvann som egner seg meget dårlig for Gardinfabrikkens produksjon.

Side:646

Det spørsmål som foreligger til avgjørelse er om, og i tilfelle i hvilken grad, tømmerfløtningen vil øke forurensningen, hvis tømmerfløtningen skal omlegges som nevnt i skjønnsforutsetningene.

For det første må bemerkes at tømmermosene i lenseområdet vil gjøre noen nytte ved å avsile vannet faste forurensninger som kommer flytende. Retten antar at faren for at disse oppsamlede forurensninger igjen vil løsne fra mosen innenfor lenseområdet ikke er særlig stor, idet lenseområdet forutsettes å bli belagt kompakt med moser som fløtes nedover sidelengs og først løses når vanninntaket er passert. Men en kan ikke se bort fra muligheten av at forurensningen av og til vil løsne fra mosene, og skjer dette like ovenfor vanninntaket vil forurensningen av driftsvannet til sine tider bli meget konsentrert.

Videre vil vannet bli forurenset av vekster som dannes på mosene og som igjen kan bli revet løs.

Mosene kan medvirke til at bunnslammet hvirvles opp, og mosene kan påvirke strømretningen som igjen kan ha samme skade til følge. Videre kan en befrykte at varpebåtene vil hvirvle opp bunnslammet.

Retten mener at den økede forurensning av driftsvannet som omlegging av tømmerfløtningen vil bevirke er forholdsvis liten i forhold til vannets samlede forurensning. Å vurdere denne økede forurensnings betydning for vanninntaket og for Gardinfabrikkens produksjon vil være meget vanskelig, og en har her liten hjelp i de sakkyndiges undersøkelser og utredninger. Retten mener at det vil bli et mer holdbart resultat om en innskrenker seg til å vurdere utgiftene med et renseapparat hvis effekt minst må svare til nevnte økede forurensning av vannet. Utgiftene med en sådan renseanordning vil danne overgrensen for den skade som Gardinfabrikken har krav på å få erstattet. - - -