Hopp til innhold

RG-1959-275

Fra Rettspraksis


Instans: Eidsivating lagmannsrett
Dato: 1958-10-20
Publisert: RG-1959-275
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Kjennelse 20. oktober 1958 i kjæremålssak nr. 93/1958
Parter: Oslo Boligformidlingsnemnd mot Knut Lofstad (høyesterettsadvokat Carsten Mellbye).
Forfatter: Lagdommerne Sverre Tessem, Jens Fagereng, kst dommer dommer Carl J Sørensen
Lovhenvisninger: Boligformidlingsloven (1950) §16, Tvistemålsloven (1915) §107, §172, §180, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §233, §2, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915), Boligformidlingsloven (1950)


Oslo Boligformidlingsnemnd tilskrev den 17. januar 1958 byfogden i Oslo således:

«Begjæring om utkastelse.

Saksøker: Oslo Boligformidlingsnemnd, Akersgt. 55, Oslo.

Saksøkte: Ingeniør Knut Lofstad, Parkveien 43, Oslo.

Saksøkte, som er enslig, har tatt i bruk en 2-roms leilighet i Parkvn. 43. Søknad om dispensasjon fra romnormen er avslått av Boligformidlingsnemnda som 2. desember 1957 besluttet å bringe til anvendelse reglene i boligformidlingsloven av 30. juni 1950, §16, og kreve leiligheten ryddiggjort ved utkastelse.

Saksøkte begjæres derfor utkastet i henhold til tvangsfullbyrdelsesloven av 13. september 1915, §233.

Utskrift av Boligformidlingsnemndas protokoll for 2. desember 1957 følger.»

Etterat høyesterettsadvokat Carsten Mellbye og Oslo Boligformidlingsnemnd hadde vekslet innlegg for byfogden, tok advokat Mellbye den 29. april 1958 på ingeniør Lofstads vegne ved byretten ut stevning mot Oslo kommune ved Boligformidlingsnemnda med krav om dom for at nemndas avslag på ingeniør Lofstads søknad om dispensasjon fra bolignormen skulle kjennes ugyldig. I stevningen anføres bl.a.:

Side:276


«Ingeniør Knut Lofstad er ansatt i A/S G. Hartmann som eier Parkveien 43, Oslo.

Hensikten med A/S G. Hartmanns kjøp av Parkveien 43 var å la eiendommen, som er en leiegård, benyttes som bolig for firmaets funksjonærer. I overensstemmelse med firmaets planer ble tredje etasje - som opprinnelig bestod av en leilighet - ominnredet til to leiligheter. - - -

Det vil bli gjort gjeldende at Boligformidlingsnemndas avslag om dispensasjon for ingeniør Knut Lofstad er vilkårlig og at boligforholdene i dag er slike at dette avslag må karakteriseres som åpenbart urimelig og rettsstridig. Jeg henviser her til de prinsipper som er lagt til grunn av Høyesterett i dom av 14. desember 1957 ( Rt-1957-1190). I de første årene efter krigen var det utvilsomt et behov for den regulering som boligformidlingsloven instituerer. Efterhvert som årene er gått er det bygget et stadig økende antall av leiligheter og de fleste kan nå gjennom medlemsskap i OBOS eller andre byggelag skaffe seg en leilighet. Det er også et faktum at Boligformidlingsnemnda i en lang rekke tilfeller har dispensert fra romnormen som rent skjematisk oppstiller regler for hvor mange rom den enkelte husstand kan ha.»

Den 2. mai 1958 ble utkastelsesforretningen holdt i Parkveien 43 av namsrettens fullmektig. Av protokollen hitsettes:

«Saksøktes bopel var lukket.

Styreren finner at betingelsene for utkastelse er til stede. Fullbyrdelse av utkastelsen berammes til fredag den 9. mai fk. hvorom saksøkte får skriftlig varsel.»

Høyesterettsadvokat Carsten Mellbye hadde imidlertid den 29. april 1958 tilskrevet byfogden således:

«Jeg har mottatt Bytogdens underretning om at utkastelsesforretningen vil bli avholdt hos ingeniør Lofstad den 2. mai fk.

Vedlagt oversender jeg et eksemplar av min stevning av i dag til Oslo byrett og ber om at utkastelsesforretningen blir stillet i bero inntil den sak som er anlagt mot Oslo kommune er avgjort ved rettskraftig dom.»

Boligformidlingsnemnda traff i møte 3. juni 1958 vedtak om å protestere mot at utkastelsen ble stillet i bero og dette ble meddelt byfogden i brev fra nemnda av 10. juni 1958. I brevet anføres bl.a.:

«Boligformidlingsnemnda har i nærværende sak utøvet forsvarlig skjønn etter det mandat som er pålagt den i henhold til boligformidlingslovens regler. Boligformidlingsnemnda har besluttet tidligere å kreve omhandlede leilighet ryddiggjort fordi ingeniør Lofstad har tatt i bruk leiligheten i strid med reglene, jfr. boligformidlingslovens §16.

En uttakelse av stevning kan etter nemndas mening ikke i nærværende tilfelle stanse en forlengst igangsatt utkastelsessak.»

Den 6. august 1958 oversendte Oslo namsrett advokat

Side:277

Mellbyes brev av 4. august s. å. til Boligformidlingsnemnda med sådan påtegningsskrivelse:

«Sendes Oslo Boligformidlingsnemnd. Retten finner etter omstendighetene å burde utsette fullbyrdelsen inntil den verserende byrettssak er endelig avgjort.»

Oslo Boligformidlingsnemnd har i rett tid påkjært namsrettens beslutning om utsettelse av fullbyrdelsen. Nemnda anfører i kjæremålserklæringen av 20. august 1958 bl.a.:

«Vi vil minne om at det er tillagt boligformidlingsnemnda å praktisere reglene i boligformidlingsloven av 30. juni 1950. Nemnda skal påse at reglene blir fulgt ved utleie og i henhold til lovens paragraf 8 ved skjønn i det enkelte tilfelle meddele dispensasjon. Nemndas beslutning er endelig. Når leilighet er tatt i bruk i strid med reglene - har lovens paragraf 16 fastsatt den reaksjon som kan skje fra nemndas side - nemlig husrommet kan kreves ryddiggjort i henhold til tvangsfullbyrdelsesloven paragraf 233. Dette vil si at nemndas vedtak danner tvangsgrunnlag.

For å omstyrte en beslutning fra nemnda må saksøkte kunne påvise at nemnda ikke har utøvet skjønn, det vil si at den har opptrådt vilkårlig.»

Boligformidlingsnemda har nedlagt sådan påstand:

«1. Oslo Namsretts beslutning av 6. august 1958 om utsettelsen av fullbyrdelsen av utkastelsen oppheves.

2. Oslo boligformidlingsnemnd tilkjennes saksomkostningene.»

Ingeniør Knut Lofstad har ved høyesterettsadvokat Carsten Mellbye i anledning av kjæremålet anført at retten til å få prøvet Boligformidlingsnemndas vedtak ved domstolene ville bli illusorisk hvis han skulle bli kastet ut før byrettssaken er avgjort ved rettskraftig dom. Han har nedlagt sådan påstand:

«1. Oslo namsretts beslutning av 6. august 1958 stadfestes.

2. Oslo Boligformidlingsnemnd pålegges å betale saksomkostninger for lagmannsretten.»

Lagmannsretten skal bemerke:

Etter §16 i lov om boligformidling av 30. juni 1950 kan Boligformidlingsnemnda, når leilighet er utleiet eller brukt i strid med lovens regler, kreve at leieforholdet straks opphører og at leieren eller brukeren blir fjernet fra leiligheten. Til gjennomføring av dette kan nemndformannen vende seg til namsmyndighetene i samsvar med tvangsfullbyrdelseslovens §233.

Namsrettens beslutning av 6. august 1958 innebærer i realiteten en stansning av utkastelsessaken i påvente av endelig dom i byrettssaken. Tvistemålslovens §107, som også gjelder under tvangsfullbyrdelse, jfr. tvangsfullbyrdelseslovens §2, har bestemmelser om stansning av hensyn til en annen sak. Forutsetningen er at utfallet av saken avhenger av et rettsforhold som foreligger til avgjørelse i et annet søksmål (§107 første ledd) eller at den ene part begjærer stansning for å få en bindende avgjørelse av et slikt rettsforhold (§107 annet ledd). Lagmannsretten

Side:278

antar at det i og for seg er adgang til å stanse utkastelsessaken i påvente av avgjørelsen i byrettssaken, jfr. tvistemålslovens §107 annet ledd. Man viser i denne forbindelse til Rt-1939-915.

Det beror etter tvistemålslovens §107 på rettens skjønn om en sak skal stanses. Etter de opplysninger som foreligger antar lagmannsretten at det ikke er tilstrekkelig grunn til å stanse utkastelsessaken. Namsmyndighetene vil selv måtte ta standpunkt til om nemndas vedtak er lovlig og i tilfelle nekte utkastelse. Leieboeren vil kunne gjøre ansvar gjeldende mot nemnda og kommunen. På den annen side vil det kunne hindre effektiviteten av nemndas arbeid om fullbyrdelsen skulle bli utsatt.

Etter det anførte vil avgjørelsen om å stanse utkastelsessaken bli å omgjøre.

Saksomkostninger for lagmannsretten må Lofstad betale i medhold av tvistemålslovens §172 første ledd, jfr. §180 annet ledd. Omkostningene fastsettes til kr. 50.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Begjæringen om stansning av utkastelsessaken tas ikke til følge.

I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Knut Lofstad til Oslo Boligformidlingsnemnd 50 - femti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse.