RG-1967-398

Instans:	Frostating lagmannsrett
Dato:	1966-11-07
Publisert:	RG-1967-398
Stikkord:	Gjenopptagelse
Sammendrag:
Saksgang:	Kjennelse 7. november 1966 i ankesak nr. 100/1966
Parter:	Johan Kvakland mot 1. Bernhard Grønningen, 2. Petter J. Kvakland.
Forfatter:	Lagmann G. Nissen, lagdommerne Emil Midelfart, Kr. Fr. Myrdahl
Lovhenvisninger:	Jordskifteloven (1950) §100, Konkursloven (1863) §134, Jordskifteloven (1882) §103, Jordskifteloven (1882), Tvistemålsloven (1915) §108, §286, §287, Tvistemålsloven (1915), Skifteloven (1930) §28, Skifteloven (1930), §108, §59, Jordskifteloven (1950)

Etter begjæring av Bernhard Grønningen, eier og bruker av Snøsen, gnr. 251 bnr. 2 og 3 i Orkdal, påbegynte Orkdal jordskifterett den 14. juli 1964 grenseoppgangsforretning etter jordskiftelovens §100 til fastsettelse av grenser mellom Grønningens eiendom og naboeiendommene:

Snøsen, gnr. 251 bnr. 1, eier og bruker Iver Snøsen.

Kvakland, gnr. 252 bnr. 1 og 3, - eier og bruker Johan Kvakland.

Kvakland, gnr. 252, bnr. 2, eier og bruker Petter J. Kvakland.

Under rettsmøtet foreviste Bernhard Grønningen en kartkopi, over Snøsen og Kvaklands utmark. Kopien skulle angivelig være tatt av et kart opptatt i 1852. Det ble opplyst at originalkartet var kommet på avveie, men partene lovet å prøve å skaffe det til veie så snart som mulig.

Under det neste møte i jordskifteretten den 30/9.1964 sees protokollert blandt annet følgende:

«Siden siste rettsmøte er en rekke grenser stukket og avmerket i marka. Under dette arbeidet konstateres en tvist mellom Bernhard Grønningen og Johan Kvakland i grense mellom deres bruk ved Kvaklandsetra. Denne tvisten blir nå tatt opp til behandling.

Bernhard Grønningen la nå fram:

6. kart over gården Snøsen og Kvakland. Kartet er angivelig en kopi av et kart opptatt av B. Wulvig i forbindelse med utskiftningsforretning, jfr. dok. nr. 3.

Jordskifteretten foretok sammen med partene en befaring av den grensa tvisten gjelder. Herunder ble Bernhard Grønningen og Johan Kvakland enige om hvor grensa skulle gå og inngikk slikt rettsforlik: Undertegnede Bernhard Grønningen, eier av gnr. 251 bnr. 2 og 3, og Johan Kvakland, eier av gnr. 252, bnr. 1 og 3, er enige om følgende:

1. Grensa mellom våre skogteiger i Dalan skal gå fra det punkt der Seterbekken løper ut i elva Songa i rett linje til nedsatt pel oppe i lia og videre fra denne i samme retning til grensa for Kvakland seter.

2. Grensa mellom våre skogteiger ved Setermyra skal gå fra bjørk merket III i det gamle setergjerde i rett linje til det punkt hvor langlinja mellom våre skogteiger over Vetlseteråsen kommer ned til Setermyra.

Snøsen den 30. september 1964.

Johan Kvakland (sign.) Bernhard Grønningen. (sign.)»

Side:399

I det påfølgende rettsmøte den 4/12.1964 ble opplyst at samtlige grenser saken gjelder nå var regulert, stukket og avmerket i marken, og i protokollen er så inntatt nøyaktig grensebeskrivelse av 10 forskjellige grenser. Etter at denne grensebeskrivelse er inntatt, har rettens formann fremlagt et brev av 30/12 (skal være 30/11.1964) fra overrettssakfører Leif Fossvoll hvor det heter:

«Bonde Johan Kvakland, Sølbergshaugan, har henvendt seg til meg angående den pågående grensegangsforretning mellom hans eiendom og en naboeiendom.

Kvakland anfører at han motstrebende godkjente en grense under siste møte. Han har imidlertid undersøkt forholdet nærmere og er kommet til at den grense han selv påberoper er den utvilsomt riktige. Han vil derfor fastholde sin påstand på dette punkt.»

Brevet ble lest opp i retten og den tilstedeværende Johan Kvakland fikk ordet for nærmere forklaring. I rettsboken heter det videre:

«Herunder ble klarlagt at det er siste del av grense nr. 2 som Johan Kvakland mener er feilaktig fastlagt. Denne grensestrekning er imidlertid fastlagt ved rettsforlik under rettsmøte den 30. september 1964 og underskrevet av Johan Kvakland og Bernhard Grønningen. Johan Kvakland erklærte at det ikke var kommet fram nye momenter siden rettsforliket ble undertegnet. Jordskifteretten viser til dette rettsforliket og til innkallingen av 21. september 1964, dok. nr. 5. Rettsforliket ble vurdert av jordskifteretten, som ikke kan finne at forliket er urimelig for noen av partene. Så lenge rettsforliket av 30. september 1964 ikke er opphevet ved forlik eller gjennom anke, må jordskifteretten anse dette for rettskraftig og siste del av grense nr. 2 for fastlagt.»

Grensegangsforretningen ble avsluttet på dette møte og de tilstedeværende parter deriblandt Johan Kvakland, ble gjort kjent med at «Den foran beskrevne grensegangssak trer under rettslig tvang i kraft den 4. februar 1965.»

Den 7/7.1965 sendte Johan Kvakland et brev til jordskifteretten sålydende:

«Det viser seg nå at originalkart kan fremlegges over våre eiendommer. Etter dette må jeg holde fast på min påstand om ny grenseoppgang etter at originalen er sammenliknet med de grenser som er i dag.

Under grenseoppgangen i 1964 tok jeg bestemt atterhald om gjenopptakelse dersom originalkart kunne skaffes. Etter dette tør en be om at saka blir tatt opp på nytt.»

Jordskiftedommeren besvarte dette brev ved et skriv av 14/7. 1965 hvor det heter:

«En vil til orientering gjøre Dem merksam på at gjenopptakelse i alminnelighet ikke er anvendelig som rettsmiddel ved jordskiftesaker. Høyesterett har under dissens kommet til at gjenopptakelse ikke er anvendelig overfor grensegangssaker heller. En viser i den forbindelse til jordskifteloven med kommentar av Helge Christensen, kap. 9 note 2.

Side:400

Før jordskifteretten kan ta standpunkt til Deres søknad om gjenopptakelse, må det kart De henviser til framlegges. Jeg antar at det er mest praktisk at jeg kommer en tur til Kvakland i august for en konferanse med Dem og de øvrige parter. De vil få nærmere beskjed om tidspunkt senere.»

Etter en del korrespondanse, hvorunder Johan Kvakland meddelte at originalkartet ennå ikke var skaffet tilveie, ble det den 7/2.1966 holdt et møte på jordskifterettens kontor, hvor samtlige parter møtte og fikk anledning til å uttale seg. Bernhard Grønningen og Petter Kvakland motsatte seg gjenopptakelse i dette møtet.

Den 18. februar 1966 sendte Johan Kvakland til Orkdal jordskifterett begjæring om gjenopptakelse av grensegangssaken. I begjæringen, som er oppsatt og medundertegnet av advokat Leif Fossvoll, er innledningsvis sitert det under rettsmøtet den 30/9. 1964 inngåtte forlik og så heter det videre:

«I rettsmøte 4. desember 1964 ble grensen fastlagt mellom min eiendom på den ene side og saksøkerens eiendom samt de to øvrige saksøkte. Når det gjelder grensen mot Iver Snøsens eiendom har jeg intet å bemerke til den avlagte grense der, da det praktisk talt er verdiløst område. Når det gjelder grensen mot Bernhard Grønningens eiendom og Petter Kvaklands eiendom mener jeg at denne er uriktig.

Sommeren 1965 var jeg tilfeldigvis på Songli Forsøksgård. Det viste seg da at Forsøksgården hadde kopi av et kart av området opptatt i 1852. Bestyreren på Forsøksgården skrev straks til Landbruksdepartementet på mine vegne og fikk derfra tilsendt en kopi av kartet. Allerede før jeg fikk tilsendt kopien skrev jeg 7. juli 1965 til jordskifteretten der jeg begjærte saken gjenopptatt.

Etter min oppfatning stemmer de grenser som er avlagt på kartet fra 1852 med de grenser jeg påviste under befaringen. Jeg mener jeg er ubundet av det inngåtte rettsforlik fordi dette er inngått under bristende forutsetninger.

Det nye bevis jeg vil føre er vedlagte kart. Sammen med de øvrige bevis jeg påberopte under grensegangsforretningen må det etter min oppfatning være på det rene at den påstand jeg nedla er riktig og at den grense som ble fastlagt ved grensegangsforretningen er uriktig.

Jeg vil nedlegge slik påstand:

Grensen mellom mine eiendommer på den ene side og Bernhard Grønningens og Petter Kvaklands eiendommer på den annen side fastsettes i overensstemmelse med kart opptatt i juni 1852.»

For øvrig vises til Orkdal jordskifteretts kjennelse av 14/4. 1966 med slik slutning:

«Johan Kvaklands begjæring om gjenopptakelse av sak nr. 3/1956, hva angår grenser for hans bruk, gnr. 252, bnr. 1 og 3, mot gnr. 251, bnr. 2 og 3 og gnr. 252 bnr. 2, Orkdal herred, avvises.»

Denne kjennelse ble den 19/4.1966 gjort kjent for sakens parter, deriblandt Johan Kvakland som i brev av 10. juni 1966 til

Side:401

jordskifteretten kort og godt meddeler at han ikke godtar kjennelsen og anker saken.

Ved brev av 16. juni 1966 har jordskifteretten gjort Johan Kvakland oppmerksom på at hans ankeerklæring lider av vesentlige mangler, og gitt ham frist til 4. juli 1966 for å inngi beriktiget ankeerklæring.

Johan Kvakland har deretter sendt jordskifteretten en «Stevning til Frostating lagmannsrett, Trondheim». I denne stevning, som er datert 24/6 og som innkom til jordskifteretten 1/7.1966 er blandt annet anført:

«Orkdal jordskifterett avsa den 14. april 1966 i gjenopptakelsessak Johan Kvakland mot Bernhard Grønningen og Petter J. Kvakland, kjennelse med slik slutning: «Johan Kvaklands begjæring om gjenopptakelse av sak nr. 3/1956, hva angår grenser for hans bruk, gnr. 252, bnr. 1 og 3, mot gnr. 251 bnr. 2 og 3, og gnr. 252, bnr. 2, Orkdal herred, avvises. Ankefristen er 2 - to - måneder reknet fra forkynnelsen».

Saksøkeren påanker dommen i dens helhet.

Etter at jordskifteretten behandlet saken i 1965 har saksøkeren skaffet tilveie et kart over det aktuelle området som viser at grensene i 1965 ble feilaktige fastsatt av jordskifteretten. Det nevnte kart er et situasjonskart over Snøsens, Qvaklands og Fossens samtlige Utmarker, opptatt 1852, kopiert 1909. Nevnte kart oversendte saksøkeren i forbindelse med sin søknad av 18.2.66 medunderskrevet av advokat Leif Fossvoll, Løkken Verk, og beror nå hos jordskifteretten. Ved behandlingen av gjenopptakelsen har jordskifteretten ikke tatt noe hensyn til nevnte kart, og uten videre avvist saksøkerens begjæring om opptakelse.

Saksøkeren begjærer saken tatt opp igjen ved lagmannsretten.»

Lagmannsretten har forelagt dette dokument for Bernhard Grønningen og Petter Kvakland som i den anledning anfører: «En viser til sakens dokumenter vedrørende denne grensegangssak. Der vil det fremgå at grense linjene er fastsatt av Johan Kvakland, Petter Kvakland og Bernhard Grønningen på grunnlag av forlik.

Grenselinjene er ikke fastsatt av jordskifteretten som det hevdes i Johan Kvaklands anke.»

Lagmannsretten har forespurt Johan Kvakland om hans gjenopptakelsesbegjæring kun omfatter grensefastsettelsen for så vidt angår de strekninger som er omhandlet i forliket av 30/9. 1964 eller om begjæringen må oppfattes derhen at han vil ha gjenopptatt grensegangsforretningen for så vidt angår alle grenser mellom hans eiendom på den ene side og Bernhard Grønningen og Petter Kvaklands eiendommer på den annen side. En har forstått Johan Kvaklands svar derhen at han forlanger nye grensefastsettelser overensstemmende med det nå fremlagte kart (fremlagt ved begjæringen av 18/2 1966) for så vidt disse er annerledes enn de av jordskifteretten fastsatte grenser.

Lagmannsrettens bemerkninger:

Side:402

Johan Kvaklands begjæring om gjenopptakelse fremtrer i realiteten som et angrep på det under 30/9 1964 inngåtte rettsforlik som han mener seg ubundet av fordi det angivelig var inngått under bristende forutsetninger.

Selv om et rettsforlik ifølge tvistemålslovens §286 har virkning som en rettskraftig dom, er det neppe gjenstand for gjenopptakelse. En viser i denne forbindelse til Altens kommentar til tvistemålslovens §287 på side 274 og 395. Det riktige rettsmiddel må være anke og her er ankefristen for lengst utløpet. Noen begjæring om oppreisning foreligger ikke.

Jordskifteretten har avvist Kvaklands gjenopptakelsesbegjæring med den begrunnelse at jordskifteloven ikke kjenner instituttet gjenopptakelse og at reglene i tvistemålslovens kapitel 27 ikke gjelder jordskiftesaker og heller ikke kan anvendes analogisk.

Dette er et saksbehandlingsspørsmål som ifølge jordskiftelovens §59 fjerde ledd må kunne behandles etter tvistemålslovens regler om behandlingen av kjæremålssaker.

Selv om partene ikke har berørt dette spørsmål, må lagmannsretten ex officio kunne ta standpunkt til dette spørsmål uten muntlig forhandling.

Lagmannsretten er kommet til samme resultat og kan i det vesentlige vise til jordskifterettens begrunnelse. I likhet med jordskifteretten, er også lagmannsretten av den oppfatning at de hensyn som tilsier at gjenopptakelsesinstituttet ikke bør få anvendelse i jordskiftesaker, ikke gjør seg noe gjeldende ved enkle grenseoppgangssaker etter jordskiftelovens §100. Etter lovens forarbeider må en imidlertid gå ut fra at gjenopptakelse i den slags saker kun kan skje med uttrykkelig lovhjemmel. Det vises i denne forbindelse til de av jordskifteretten nevnte rettsavgjørelser samt Rt-1966-182.

Etter dette blir jordskifterettens kjennelse å stadfeste.

Saksomkostninger er ikke påstått.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Orkdal jordskifteretts kjennelse av 15. april 1966 stadfestes.

Av jordskifterettens kjennelse (jordskiftedommer K. B. Teineset):

- - -

Jordskifteretten skal bemerke:

Lov om jordskifte o. a. av 22. desember 1950 inneholder ingen bestemmelse om gjenopptagelse av jordskiftesak. Lovens §108 rekner opp de avsnitt eller paragrafer i tvistemålsloven som gjelder for jordskiftesaker. Tvistemålslovens kap. 27, som handler om gjenopptagelse, er ikke tatt med i denne opprekninga. Imidlertid er det fastslått at denne opprekninga ikke kan ansees å være fullstendig, da det er bestemmelser i tvistemålsloven som ikke er nevnt i jordskiftelovens §108 som må kunne nyttes analogisk ved jordskiftesaker, jfr. Helge Christensens kommentar til jordskiftelovens §108. Spørsmålet er da om tvistemålslovens kap. 27

Side:403

kan få analogisk anvendelse ved jordskiftesaker og da spesielt grensegangssaker.

Ved en høyesterettsdom av 12. juni 1954, Rt-1954-590 m.v., har Høyesterett med 3 mot 2 stemmer stadfestet dom ved Frostating lagmannsrett som går ut på at en grensegangssak etter §103 i utskiftningsloven av 1882 ikke kan gjenopptas.

Etter jordskifterettens oppfatning er ikke denne dommen noe prejudikat for det spørsmålet som her skal avgjøres, sjøl om Høyesterett har vært sterkt inne på spørsmålet om gjenopptagelse også etter jordskiftelova av 1950.

Jordskifteretten vil derfor i etterfølgende holde seg til bestemmelsene i jordskiftelova av 1950 og forarbeidene til denne.

Under forarbeidene til jordskiftelova av 1950 ble drøftet å innta i loven bestemmelser om rettsmidler som kjæremål, gjenopptagelse og omgjøring.

Justisdepartementet har uttalt, ot.prp.nr. 31/1950 15 og 16: «Det er eit spursmål om ikkje lova ved sida av dei reglar om rettsmiddel som nå finst også bør ha føresegner om kjæremål og oppattaking (gjenopptagelse) og om rett for jordskifteretten til sjølv å omgjere avgjerdene sine. - - - Det er tvilsamt om det er høve til oppattaking av avgjerder i jordskiftesaker etter nåværende lov, jfr. brev frå dette departement frå 24. mars 1947. Føresegna i §112 i utkastet vil truleg føre med seg at domar (av lagmannsrett eller Høgsterett under anke over jordskifte) og visse orskurder (jfr. tv.ml. §415) vil kunne takast oppatt etter reglane i kap. 27 i tvistemålslova. Tvillaust er likevel ikkje dette, og det er heller ikkje sikkert at ein slik regel vil høve for jordskifteprosessen. På den eine sida ville det kan hende føre for langt om domar og orskurder skulle kunne takast oppatt utan omsyn til om skiftet var slutta. Ei grense liknande den ein har i §134 tredje leden i konkurslova og §28 andre leden i skiftelova, kunne kanskje kome på tale. - - - På den andre sida er det mykje som talar for å gi høve til oppatt-taking av visse andre avgjerder enn domar og orskurder, ein har då serleg i tankane grensegang etter §100 i utkastet - - -.»

Av proposisjonen, side 17, kan sees at bl.a. spørsmålet om gjenopptagelse har vært drøftet i Landbruksdepartementet. «Etter dei røynslene ein har frå praksis etter gjeldande lov, meiner ein likevel at dei føremonene ein kan rekna med at ein meir inngåande omarbeiding av rettsmidelreglane ville føre med seg, ikkje vil vege opp ulempene med å gå frå den enkle oppbygginga ein har frå før og som etaten er vel inne i. Omsynet til partane talar og imot eit system med fleire rettsmiddel og ulike fristar i slike saker som det her gjeld av di det ikkje er vanleg at partane møter med juridiske hjelparar for jordskifteretten. Landbruksdepartementet vil difor ikkje gjøre framlegg om å ta inn i lova føresegner om kjæremål og oppattaking. - - - Reglar om oppattaking trur ein ikkje at det vil være føremålstenleg å ta inn i jordskiftelova. Institusjonen oppattaking høver ikkje godt for dei sakene det her gjeld.»

Det kan konstateres at utkastet til jordskiftelovens §108 er vedtatt uten endring.

Jordskifteretten finner i ovenstående en positiv vilje fra lovgiverens side til ikke å gjøre tvistemålslovens kap. 27 gjeldende for

Side:404

jordskiftesaker. Som en følge av dette er jordskifteretten også kommet til at nevnte kapitel i tvistemålsloven heller ikke kan nyttes analogisk. Det er også klart at det her ikke er gjort noe unntak for grensegangssaker.

Jordskifteretten finner det ikke nødvendig å drøfte motivene som ligger bak lovgiverens standpunkt, men vil nevne et moment som ikke er nevnt i proposisjonen.

Ved vanlige jordskiftesaker er det meget viktig at eiendomsforholdene er klare før skifteplan legges og jordskiftet sluttes. Det å omforme eiendommer ved et stort jordskifte, flytte hus, planlegge veier og kanaler m.v. krever et stort arbeid og store investeringer av både grunneiere og det offentlige. En gjenopptagelse som ville føre til endring i skiftegrunnlaget, kan i visse tilfelle bety så store utgifter både for grunneier og det offentlige, at dette vil overstige tvistegjenstandens verdi med kanskje det 100 dobbelte.

De fleste grensegangssaker etter jordskiftelovens §100 står i en annen stilling.

Jordskifteretten vil ikke unnlate å uttale at den mener det er uheldig at instituttet gjenopptagelse ikke er innstiftet for grensegangssaker etter ordskiftelovens §100, slik at samme rettsmiddel kan nyttes for samme slags saker ved jordskifterett og ordinær rett.

Jordskifteretten er imidlertid etter det som er anført foran kommet til at Johan Kvaklands begjæring om gjenopptagelse må bli å avvise, og finner etter dette ingen grunn for å gå nærmere inn på om vilkårene for gjenopptagelse etter tvistemålslovens kap. 27 er til stede i foreliggende sak. - - -