RG-1968-599

Instans:	Agder lagmannsrett
Dato:	1968-04-05
Publisert:	RG-1968-599
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Dom 5. april 1968 i ankesak nr. 102/1967
Parter:	Aust-Agder Samslakteri (høyesterettsadvokat Chr. Stray) mot Agder Samslakteri (advokat E.M. Forberg).
Forfatter:	Lagdommerne Harald Loe, Markus Endresen, Oddvar Berrefjord
Lovhenvisninger:	Varemerkeloven (1910) §26, Firmaloven (1890) §10, Firmaloven (1890), Varemerkeloven (1910), Tvistemålsloven (1915) §172, §180

Ved stevning datert 16. februar 1966 til Arendal byrett har Agder Samslakteri, Kristiansand 5. saksøkt Aust-Agder Samslakteri v/styrets formann h.r.advokat Chr. Stray med påstand om at saksøkte fradømmes retten til å bruke Aust-Agder Samslakteri som firmanavn og navn på den virksomhet det driver eller akter å drive. Aust-Agder Samsiakteri har for byretten påstått seg frifunnet.

Arendal byrett - sorenskriver Reidar Borge som enedommer - har den 6. juli 1967 i saken avsagt dom med denne slutning:

«Saksøkte fradømmes retten til å bruke Aust-Agder Samslakteri som firmanavn og navn på den virksomhet det driver eller akter å drive.

Oppfyllelsesfristen er 2 - to - måneder fra forkynnelsen av dommen.»

Om saksforholdet samt partenes anførsler for byretten viser man til domsgrunnene. Det bemerkes at byretten ikke har tilkjent saksomkostninger, jfr. tvistemålslovens §172 annet ledd, men dette er ikke kommet til uttrykk i domsslutningen.

Aust-Agder Samslakteri har - med h.r.advokat Chr. Stray som prosessfullmektig - i rett tid påanket byrettens dom til Agder lagmannsrett. Anken gjelder dommen i dens helhet, og det hevdes at byretten har tatt feil såvel i bevisbedømmelsen, som i rettsanvendelsen.

Den ankende part har gjort gjeldende at byretten har oversett eller sett bort fra bakgrunnen for at produsenter i Aust-Agder har dannet sitt eget slakteri. Det skyldes at Agder Samslakteri har fragått den moralske og juridiske forpliktelse som det har påtatt seg til å bygge eget slakteri i Arendal. Det vises her til Agder Samslakteris henvendelse til produsenter i Aust-Agder i 1958 om tegning av andeler. I den skrivelse datert 16.6.1958 som ble sendt ut av Agder Samslakteri og Aust-Agder Bondelag sies det uttrykkelig at det er forutsetningen at Agder Samslakteri så fort som det lar seg løse på økonomisk tilfredsstillende måte skal ta opp til drøftelse spørsmålet om bygging av slikt slakteri i Arendal. Da Agder Samslakteri på tross herav har unnlatt å ta noe initiativ, har produsentene i Aust-Agder måttet få istand sitt eget slakteri som det har vist seg å være økonomisk grunnlag for. På denne bakgrunn har det vært naturlig og rettmessig at det nye slakteri har fått navnet Aust-Agder Samslakteri.

Side:600

Den ankende part har videre hevdet at søksmålet fra Agder Samslakteris side innebærer et forsøk på å få underkjent den foretatte registrering av firmanavnet Aust-Agder Samslakteri som er skjedd ved Arendal Handelsregister 14.7.1965 etter at spørsmålet var forelagt Handelsdepartemenet. Agder Samslakteri som hadde protestert mot firmaregistrering og er blitt kjent med at protesten ikke ble tatt til følge umiddelbart etter at registrering var skjedd, har først reist nærværende søksmål ved stevning av 16.2.1966. I mellomtiden hadde Aust-Agder Samslakteri skaffet seg tomt, ordnet finansieringen m.v. Den ankende part har hevdet at Agder Samslakteri på denne måte må ansees for å ha akseptert den foretatte firmaregistrering.

Aust-Agder Samslakteri har videre gjort gjeldende at det må legges avgjørende vekt på den foretatte registrering av firmanavnet. Det er på det rene at det fra Agder Samslakteris side ble protestert mot registrering både på grunnlag av firmalovens §10 annet ledd og lov om varemerker m.v. av 2.7.1910 §26. Begge protestgrunnlag ble forelagt Handelsdepartementet. Riktignok har departementet i sitt brev av 12.7.1965 bare uttalt at det antar at det vil være forenlig med firmalovens §10 annet ledd å foreta registrering. I realiteten er det imidlertid det samme bevisspørsmål som reiser seg etter begge disse lovbestemmelser. Byretten har på formell måte gått utenom dette spørsmål. Agder Samslakteri har imidlertid hele tiden vært klar over at realiteten er den samme etter begge lover. Nettopp fordi Agder Samslakteri var klar over dette, reiste det inhabilitetsinnsigelse mot sorenskriver Borge fordi han hadde truffet avgjørelse i saken som registerfører.

Aust-Agder Samslakteri har forøvrig gjort gjeldende at byretten har tatt feil når den har lagt til grunn at «det er egnet til å fremkalle forveksling» med Agder Samslakteri at slakteriet i Arendal bruker som firmanavn Aust-Agder Samslakteri. Det pekes i denne forbindelse på at Aust-Agder Samslakteri ikke driver noen foredlingsvirksomhet. Det mottar bare dyr til slakt fra sine leverandører og leverer kjøtt til detaljister for videresalg og foredling. Blant disse leverandører og avtagere er det ingen tvil om hva Aust-Agder Samslakteri står for og ikke forvekslingsmuligheter til stede. Det samme vil gjelde for kjøttprodusenter og kjøpmenn som Aust-Agder Samslakteri ikke har forretningsforbindelse med. At det i den aller første tid (Aust-Agder Samslakteri startet driften 1.12.1966) kan ha forekommet helt spredte tilfelle av forveksling fra postverket, i bank og aviser, kan ikke tillegges betydning. Forholdet er forøvrig at Agder Samslakteri ikke egentlig har gjort ordentlig kjent at det har drevet noen virksomhet i Arendalsdistriktet hvor Arendals meieri - uten at forholdet har vært markert utad - har representert Agder Samslakteri. Firmanavnet Aust-Agder Samslakteri består av 3 deskriptive ledd. Det må stå enhver bedrift fritt å anvende geografiske betegnelser som Aust-Agder og Agder forutsatt at selve firmanavnet ikke er opptatt. Det er på Sørlandet en rekke

Side:601

firma hvis navn begynner med Agder, Aust-Agder eller Vest-Agder. At Agder Samsiakteri, Kristiansand, har tatt i bruk Agder i sitt firmanavn gir ikke selskapet noen rett til å motsette seg at slakteriet i Arendal benytter seg av sitt fylkesnavn som forretningsnavn. Betegnelsen «samsiakteri» er helt beskrivende. Det er alminnelig erkjent at ordet «sam» står i stedet for «felles» og brukes i en hel rekke institusjoner og organisasjoner.

Aust-Agder Samslakteri har forøvrig i det alt vesentlige gjort gjeldende de samme anførsler og synspunkter som for byretten. Det har under ankeforhandlingen nedlagt slik påstand:

«1. Aust-Agder Samslakteri frifinnes.

2. Agder Samslakteri dømmes til å betale Aust-Agder Samslakteri saksomkostninger såvel for byretten som for lagmannsretten.»

Agder Samslakteri, Kristiansand har - med advokat E. M. Forberg som prosessfullmektig - for lagmannsretten i det alt vesentlige gjort gjeldende de samme anførsler som for byretten. Agder Samsiakteri har videre henholdt seg til byrettens dom som hevdes å være riktig, bortsett fra at Aust-Agder Samsiakteri burde vært dømt til å betale saksomkostninger.

Agder Samslakteri har også for lagmannsretten tilbakevist at det har fragått noen forpliktelse til å oppføre slaktehus i Arendal. Det fremgår av det nevnte sirkulære fra 1958 at spørsmålet var avhengig av at saken kunne løses på økonomisk tilfredsstillende grunnlag. Det er nettopp ut fra en næringsøkonomisk vurdering at man ikke har funnet det forsvarlig å gå til oppførelse av et slaktehus i Arendal. Denne helt saklige vurdering er skjedd i forståelse med Norges Kjøtt- og Fleskesentral som Agder Samsiakteri er tilsluttet.

Byretten har med rette lagt til grunn at det forhold at Aust-Agder Samslakteri er blitt registrert som firmanavn uten hinder av firmalovens §10 annet ledd, ikke hindrer at Agder Samslakteri i medhold av varemerkeloven av 1910 §26 kan få dom for at denne bruk av firmanavn er rettsstridig i forhold til ankemotparten. Det fremgår av Handelsdepartementets brev at departementet kun har vurdert spørsmålet om registrering etter firmalovens §10 annet ledd og ikke etter varemerkeloven. Men selv om saken administrativt har vurdert også etter varemerkelovens §26, står retten til å få dom åpen. Agder Samsiakteri har bestridt at det kan ha tapt noen rett fordi stevning først er tatt ut 16.2. 1966. Det er opplyst at Agder Samslakteri etter at det hadde fått kjennskap til firmaregistreringen, den 1.9. 1965 skrev til h.r.advokat Chr. Stray uten å få svar på sin forespørsel om en frivillig endring av firmanavnet for å unngå søksmål. Saken ble deretter styrebehandlet og i styremøte 3.12. 1965 ble det gitt fullmakt til anlegg av søksmålet.

Ankemotparten har endelig gjort gjeldende at det må ansees klart at den ankende parts bruk av firmanavnet Aust-Agder Samsiakteri etter den nevnte bestemmelse i loven av 1910 om varemerker, og om utilbørlig varekjennetegn og forretningsnavn

Side:602

§26 representerer en krenkelse av den rettsbeskyttelse Agder Samslakteri har krav på for sitt eldre forretningsnavn.

Ankemotparten har nedlagt denne påstand:

«1. Arendal byretts dom stadfestes.

2. Ankemotparten tilkjennes hos den ankende part saksomkostninger såvel for byrett som for lagmannsrett.»

Under ankeforhandlingen er avgitt parts- og vitneforklaringer samt foretatt dokumentasjon som rettsboken viser. Saken foreligger i det vesentlige i samme skikkelse som for byretten.

Aust-Agder Samslakteri er for lagmannsretten av Justisdepartementet meddelt fritak for rettsgebyrer.

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten og kan i det vesentlige tiltre dens begrunnelse.

Lagmannsretten anser det klart at det forhold at Aust-Agder Samslakteri har fått sitt firmanavn registrert ikke stiller seg hindrende i vegen for at Agder Samslakteri i medhold av loven av 1910 om varemerker m.v. §26, kan anlegge søksmål og få dom for at Aust-Agder Samslakteri frakjennes retten til firmanavnet som navn på sin virksomhet dersom de materielle vilkår etter lovbestemmelsen foreligger.

Lagmannsretten anser det på det rene at Agder Samslakteri rettmessig i lengre tid hadde brukt sitt firmanavn som navn på sin næringsvirksomhet da Aust-Agder Samslakteri startet sin virksomhet under det omtvistede navn. Andelsslakteriet i Kristiansand ble startet i 1917 av kjøttprodusenter på Sørlandet og drev fram til 1958 under firmanavnet Samslakteriet, Kristiansand. I 1958 ble firmanavnet endret og registrert som Agder Samslakteri, Kristiansand. I 1962 er firmaet også registrert i Arendal under firmanavnet Agder Samslakteri, Avdeling Arendal. Aust-Agder Samslakteri er registrert i Arendal handelsregister 14.7. 1965. Betegnelser som Agder, Aust-Agder og Vest-Agder er isolert sett geografisk eller administrativt beskrivende og er på Sørlandet utbredt i bruk innen nærings- og organisasjonslivet. Betegnelsen «samslakteri» er forsåvidt av deskriptiv art som det angir slakterivirksomhet og at det dreier seg om andelslag. Disse forhold hindrer ikke at Agder Samslakteri nyter rettsbeskyttelse etter varemerkel. §26 for sitt firmanavn. Det må i denne forbindelse som påpekt av byretten legges vesentlig vekt på at Agder Samslakteri i tiden fra 1917 til 1958 drev sin virksomhet på Sørlandet under firmanavnet «Samslakteriet, Kristiansand» og er innarbeidet i landsdelen under betegnelsen «Samslakteriet». Det er uimotsagt opplyst at Agder Samslakteri er det eneste av de 12 slakterier som utgjør Norges Kjøtt- og Fleskesentral som bruker betegnelsen «sam» på sin virksomhet.

Lagmannsretten er enig med byretten i at det som det heter i varemerkel. §26 «er egnet til å fremkalle forveksling» med Agder Samslakteri at det slakteri som ble startet i Arendal i 1965/66 har gitt sin virksomhet navnet Aust-Agder Samslakteri. Man viser forsåvidt til det byretten har uttalt. Det dreier seg her om næringsvirksomhet som er av samme eller lignende slags og

Side:603

som foregår i samme landsdel slik at de lett kommer i berøring. Særlig det forhold at også slakteriet i Arendal betegnes som samslakteri fører til at de to slakterier ikke holdes tilstrekkelig fra hverandre. På samme måte som for byretten er det fra Agder Samslakteris side ført bevis for at det i den forløpne tid er forekommet flere tilfelle av forveksling fra forskjellig hold, således fra produsenter, banker, postverket, aviser etc.

Arendal byretts dom av 6. juli 1967 blir etter dette å stadfeste. Man er enig i at saksomkostninger ikke er tilkjent for byretten. Lagmannsretten vil bemerke at man ved avgjørelsen av saken ikke har kunnet legge vekt på den ankende parts anførsler om at bakgrunnen for at slakteriet i Arendal ble dannet var at Agder Samslakteri har opptrådt i strid med sin påtatte forpliktelse til å bygge slakteri i Arendal. Det er ikke godtgjort at Agder Samslakteri forsåvidt har påtatt seg noen juridisk forpliktelse vis a vis produsenter i Arendalsdistriktet. De distriktspolitiske hensyn som er bragt inn i saken, er etter lagmannsrettens mening ikke relevante i denne sak. Lagmannsretten skal endelig bemerke at man ikke kan finne at det i den omstendighet at stevning ikke ble uttatt før 16.2. 1966 kan legges at Agder Samslakteri må ansees for å ha avfunnet seg med den ankende parts rett til firmanavnet som følge av registreringen foretatt 14.7. 1965. Agder Samslakteri rettet om høsten henvendelse til Aust-Agder Samslakteri om en frivillig endring av firmanavnet så prosess kunne unngåes, men fikk ikke noe svar på denne henvendelse. Saken ble så styrebehandlet i desember 1965.

Lagmannsretten - flertallet bestående av lagdommerne Loe og Endresen - finner at saken har frembudt slik tvil at Aust-Agder Samslakteri har hatt fyldestgjørende grunn til å se lagmannsrettens dom. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes derfor ikke, jfr. unntaksregelen i tvistemålslovens §180, første ledd. Mindretallet - lagdommer Berrefjord - stemmer for at den ankende part tilpliktes å betale Agder Samslakteri saksomkostninger for lagmannsrett etter hovedregelen i tvistemålslovens §180, første ledd.

Bortsett fra saksomkostningsspørsmålet for lagmannsretten er dommen enstemmig.

Domsslutning:

1. Arendal byretts dom av 6. juli 1967 stadfestes.

2. Saksomkostninger for lagmannsrett tilkjennes ikke.

Av herredsrettens dom (sorenskriver Reidar Borge):

I 1917 ble det av kjøttprodusenter i Agderfylkene startet et andelsslakteri under firmanavn «Samslakteriet, Kristiansand». I 1958 ble navnet endret til «Agder Samsiakteri, Kristiansand». Agder Samslakteri er tilsluttet og er en av de 12 organisasjoner som utgjør Norges Kjøtt og Fleskesentral.

Agder Samslakteri har i dag ca. 4 800 medlemmer, herav litt under halvparten fra Aust-Agder.

Side:604

Inntil 1962 hadde Norges Kjøtt og Fleskesentral drevet en avdeling i Arendal. Den ble da overtatt av Agder Samsiakteri som opprettet en filial i Arendal. Denne filial ble registrert i Kr.sand handelsregister 12. mars 1962 og opptatt i Arendal handelsregister under firmanavn «Agder Samsiakteri, avdeling Arendal».

Denne avdeling i Arendal mottar innmelding av slakt til Agder Samsiakteri i Kristiansand og får derfra kjøtt og ferdigvarer til fordeling blandt forhandlere. Avdelingen omsatte i 1965 i alt 745.054 kilo kjøtt og flesk, representerende en omsetningsverdi på kr. 4.900.000,-.

Agder Samsiakteri driver altså ikke noe slakteri i Arendal. Det hadde imidlertid fra 1958 og utover planer om opprettelse av et slakteri her, planer som ikke kom til utførelse av grunner som det er unødvendig å komme nærmere inn på her.

Dette ledet til at det i Arendal den 3. april 1965 ble stiftet et andelsslakteri som fikk navnet «Aust-Agder Samsiakteri». Antall andelshavere i dette slakteri er ikke opplyst, heller ikke dets omsetning.

Da Agder Samslakteri ble kjent med stiftelsen av Aust-Agder Samslakteri, sendte det registerføreren i Arendal en protest mot registrering av dette selskap. Protesten var begrunnet med henvisning til så vel Firmalovens §10 som varemerkelovens §26. Registerføreren la saken frem for Handelsdepartementet som den 12. juli 1965 uttalte:

«Handelsdepartementet antar at det vil være forenlig med Firmalovens §10, annet ledd å foreta registrering av nevnte firma.»

Etter dette ble Aust-Agder Samslakteri registrert den 14. juli 1965. - - -

Retten skal bemerke:

Man er ikke enig med saksøkte i at Handelsdepartementets uttalelse av 12. juli 1965 bevirker at registreringen av firmanavnet Aust-Agder Samslakteri ikke kan angripes i medhold av Varemerkelovens §26.

Det er riktig at det overfor registerføreren ble protestert mot registreringen så vel på grunnlag av Firmalovens §10 som Varemerkelovens §26. Det er også riktig at begge protestgrunnlag ble lagt fram for Handelsdepartementet. Men departementet svarte utelukkende ut fra firmalovens §10. Det fremgår helt klart av departementets brev som er gjengitt foran.

Noen godkjennelsesmyndighet for så vidt har for øvrig departementet ikke og man er ikke enig med saksøkte i hans forståelse av den kjennelse som er inntatt i Rt-1957-59. Det som står her er bare at registerføreren i visse tilfeller kan nekte registrering også i medhold av Varemerkelovens §26. Men det er selvsagt ikke det samme som at en foretatt registrering dermed ikke kan angripes i medhold av Varemerkelovens §26.

Det som retten prinsipalt skal ta standpunkt til i den foreliggende sak er om navnet Aust-Agder Samslakteri er egnet til å fremkalle forveksling med det navn som saksøkeren allerede rettmessig bruker for sin virksomhet.

Etter saksøktes mening kan ikke saksøkeren ha noen enerett til bruk at ordet «Samslakteri». Forstavelsen «Sam» brukes av så mange forskjellige virksomheter at det må være tillatt å ta denne forstavelse i bruk ved enhver virksomhet som drives på andelsbasis.

Side:605

Retten kan ikke si seg enig med saksøkte i dette, idet man mener at det her må tas hensyn til at det dreier seg om en virksomhet som nå i 50 år har brukt betegnelsen «Samsiakteri» som navn på virksomheten. Agder Samsiakteri var inntil saksøkte satte i gang sin virksomhet det eneste slakteri i landet som brukte betegnelsen «Samslakteriet» i sitt forretningsnavn. Det kan kanskje med en viss rett hevdes at et forretningsnavn med en slik betegnelse vil stå svakt fra først av og så lenge virksomheten er ny, men etter rettens mening står det sterkere og sterkere jo eldre og mere innarbeidet forretningen - og dermed også navnet - blir.

Man ser det derfor slik at Agder Samslakteri med sitt navn faller innenfor den rettsbeskyttelse som Varemerkelovens §26 gir.

Det er etter rettens mening ingen grunn til å dra i tvil saksøkerens anførsler om at også den forkortede form, bare Samslakteriet, må anses som et innarbeidet forretningsnavn. Ved den vurdering som skal foretas, har retten imidlertid funnet det tilstrekkelig bare å henholde seg til det navn som saksøkeren vanligvis bruker, nemlig Agder Samslakteri.

I forbindelse med registreringen uttalte Handelsdepartementet at det var forenlig med Firmalovens §10 å registrere Aust-Agder Samslakteri i Arendal selv om Agder Samslakteri, Avdeling Arendal, var registrert der fra før. Disse to navn skiller seg etter Handelsdepartementets mening tydelig fra hverandre, noe retten er enig i og da spesielt ut fra de forskjellige formål og hensyn som Firmaloven og Varemerkeloven hver for seg skal dekke.

Det har fra saksøktes side vært hevdet at dets kundekrets - så vel på leveringssiden som på avtagersiden - er slik at det ikke er plass for forvekslinger. Det samme - hevder saksøkte - må også gjelde for saksøkerens virksomhet.

Retten kan imidlertid ikke se at kundekretsen for de to virksomheter - som jo driver innen samme bransje - er så forskjellig at forveksling av den grunn skulle være utelukket. Når det gjelder levering av slakt, driver jo de to slakterier i alt vesentlig på samme måte. Og selv om man vil gå så langt som til å si at det blandt de mange medlemmer fra Aust-Agder i Agder Samslakteri ikke vil bli noen forveksling, stiller spørsmålet seg anderledes f.eks. når det gjelder nye produsenter som vil slutte seg til et slakteri. Det samme spørsmål reiser seg også på avtagersiden, f.eks. når en nyopprettet forretning skal avgjøre hvilket slakteri han skal få sine kjøttvarer fra.

Når man holder de to navn det her gjelder opp mot hverandre, er det klart at de er forskjellige. Det ser man med en gang. Men det er etter rettens mening like klart at det ikke er på denne måte og på et slikt grunnlag vurderingen skal finne sted.

Det som etter rettens mening er det vesentlige i begge navn er ordet «Samslakteri». Det er dette ord man husker når virksomhetens navn skal gjenkalles i erindringen. Alt det øvrige trer i bakgrunnen, og de steds- eller områdebetegnelser som er knyttet til navnene, anses ikke tilstrekkelig til å bevirke noen forandring i så henseende.

Men de to virksomheter har også andre forbindelser hvor forveksling kan finne sted og det har da også allerede forekommet atskillige forvekslinger.

Side:606

Saksøkte har hevdet at disse forvekslinger skyldes begynnelsesvanskeligheter og at de vil opphøre når en tid er gått. Det er sikkert riktig nok at enkelte forvekslinger kan henføres under en slik kategori. Men det gjelder på langt nær alle de forvekslinger som har funnet sted, således ikke den forveksling som er foretatt av en bank og heller ikke de forvekslinger som er foretatt fra postvesenets, jernbanens og lastebilsjåførs side.

Etter en samlet vurdering er retten kommet til det resultat at saksøktes bruk av navnet Aust-Agder Samslakteri som firmanavn og forretningsnavn rammes av Varemerkelovens §26. Denne bruk krenker også etter rettens mening en reell forretningsinteresse hos saksøkeren. Så vidt man kan se har retten full støtte for sitt syn i en rikholdig domspraksis, uten at man har funnet det nødvendig å gjengi eller henvise til bestemte dommer.

Saksøkerens påstand vil bli tatt til følge slik som den lyder, bortsett fra saksomkostninger. - - -