RG-1972-438
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett |
|---|---|
| Dato: | 1972-02-03 |
| Publisert: | RG-1972-438 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom 3. februar 1972 i ankesak nr. 112/1970 A |
| Parter: | A (advokat Skjoldulf Malm) mot fru F født B og hennes barn. |
| Forfatter: | Lagdommerne Carl Tank, Tor G. Christensen, Birger Lassen |
| Lovhenvisninger: | Lov om aldersgrenser for off tjenestemen (1956)0-§21, Straffeloven (1902) §163, §164, Lov om aldersgrenser for off tjenestemen (1956)0-§17 |
Den xx.xx.1969 fødte B et pikebarn utenfor ekteskap. Som far til barnet oppgav hun A, X, og det blev den 28. august 1969 utferdiget farskapsforelegg mot ham. Da A ikke ville vedstå seg farskapet, blev det ved stevning av 25. oktober 1969 reist sak mot ham efter §17 annet ledd i lov om barn utenfor ekteskap.
Ofoten herredsrett - sorenskriveren - avsa den 21. juli 1970 dom i saken med slik domsslutning:
«A, født xx.xx.1944, bopel X, dømmes å være far til det pikebarn som den xx.xx.1969 ble født av B, født xx.xx.1941, bopel - -, nå Y.
Saksomkostninger tilkjennes ikke.»
Om saksforholdet henvises til herredsrettens domsgrunner. Som det vil fremgå av disse hadde B tidligere født to barn utenfor ekteskap. Det siste blev født xx.xx.1966 og som far oppgav hun kokklærling C. Denne blev imidlertid frifunnet for farskapet ved Ofoten herredsretts dom av 3. august 1968, idet retten fant det bevist at frk. B i det kritiske tidsrom også hadde hatt samleie med D og at det var nærliggende å anta at hun i samme tidsrom videre hadde hatt samleie med E som hun var ringforlovet med. Dommen blev ikke påanket. Det kan også nevnes at frk. B ved Ofoten forhørsretts dom av 18. mars 1969 blev dømt til 6 måneders betinget fengsel for forbrytelse mot strl. §163, 1. ledd jfr. §164 annet ledd, idet hun hadde avgitt falsk forklaring i forbindelse med nevnte farskapssak. Under saksforberedelsen hevdet hun i et rettsmøte for Salten herredsrett at hun i tiden fra januar 1965 til efter fødslen 1. januar 1966 ikke hadde hatt samleie med andre menn enn C, mens hun senere måtte erkjenne at hun også hadde ligget med D i dette tidsrom.
Det kan også tilføyes at B den 13. september 1971 fikk et nytt barn utenfor ekteskap. Hun har opplyst at far til dette barnet er F, som hun inngikk ekteskap med den 7. oktober 1971.
A har i rett tid påanket Ofoten herredsretts dom av 21. juli 1970. Han har for lagmannsretten forklart seg helt i samsvar med sin forklaring for Sunnhordland herredsrett av 12. desember 1969, og benekter således ikke at han har hatt samleie med frk. B - nå fru F - til en slik tid at han kan være far til barnet. Han traff ankemotparten første gang ved 23-tiden den 26. september 1968 på en kafé utenfor Z. Efter en times tid tok de drosje
Side:439
ned til sentrum, og det blev til at han overnattet i hennes leilighet, hvor de i løpet av natten hadde to samleier. A var på - - - fort ved Z i tre uker (fra 27/9-18/10 1968) i anledning av at han deltok i en repetisjonsøvelse. Han hadde også et samleie med ankemotparten kort før han reiste sydover igjen. Det var antagelig 16. oktober. A bestrider imidlertid at han har hatt et ytterligere samleie med ankemotparten en gang mellom disse to tidspunkter, slik som hun har forklart.
Dersom man legger til grunn at det befruktende samleie fant sted natten til 27. september 1963, gir det en svangerskapstermin på 259 dager, som efter A's mening er noe kort, selv om et farskap ikke kan utelukkes av den grunn. Større vekt må det legges på at ankemotparten ikke hadde noen betenkeligheter ved å innlate seg med ham efter et meget kort bekjentskap. Når man sammenholder dette med de opplysninger som forøvrig foreligger om hennes kjønnsmoral og troverdighet, må det være grunn til å anta at hun i det kritiske tidsrom også har hatt samleie med en eller flere andre menn. A henviser til hvad herredsretten har uttalt forsåvidt, og han mener at den tvil som det her er gitt uttrykk for, burde ha ført til frifinnelse, selv om det ikke har vært mulig for ham å føre konkret bevis for at ankemotparten i det kritiske tidsrom også har hatt samleie med andre. Han peker også på at hun i saken har avgitt noe motstridende forklaringer. Først la hun skjul på at partene hadde samleie allerede første kveld de var sammen. Hun opplyste da at første samleie fant sted 30. september 1968 og at de så hadde jevnlige samleier frem til han forlot Z. Senere har ankemotparten innrømmet at A har forklart seg riktig når det gjelder partenes første møte og hun hevder nå at de bare hadde samleier ytterligere to ganger. A har henvist til høyesterettsdom i Rt-1971-521, og har nedlagt slik påstand:
«A frifinnes.
Fru F dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige for lagmannsretten.»
Fru F, f. B, mener at herredsrettens dom er riktig og må stadfestes. En svangerskapstermin på 259 dager for dette barn ligger helt innenfor rammen av det normale, og det er ikke fremkommet noen opplysninger i saken som tyder på at hun i det kritiske tidsrom har hatt samleie med andre menn. Det er riktignok så at herredsretten har gitt uttrykk for en viss tvil forsåvidt, men de omstendigheter som er nevnt i denne forbindelse er såvidt vage og ubestemte at det her må være riktig å gi dom for farskap. De opplysninger man har om fru F's tidligere forhold til forskjellige menn, er ikke av en slik art at man av dem kan trekke noen slutninger når det gjelder hennes kjønnsmoral i det tidsrom man her har med å gjøre. Det er ikke grunnlag for å trekke noen sammenligninger mellom denne sak og det tilfelle man stod overfor i den dom som er gjengitt i Rt-1971-521. Forholdene i Z er såvidt oversiktlige at det er lite trolig at hun ville ha kunnet holde det skjult om hun i den
Side:440
tiden hun bodde der - til dels sammen med sin mor og andre familiemedlemmer - hadde hatt samleier med andre menn.
Fru F's første forklaring om tidspunktet for partenes første samleie, skyldtes en feilerindring, og det er ikke noen reell uoverensstemmelse tilstede når hun først forklarte at partene hadde «jevnlige» samleier, men senere endret dette til 3.
Ankemotparten har nedlagt slik påstand:
«Ofoten herredsretts dom stadfestes.
A dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige for lagmannsretten.»
Ankeforhandlingen blev holdt i Narvik den 2. februar 1972. Begge parter møtte sammen med sine oppnevnte prosessfullmektiger og gav forklaringer. Det blev foretatt dokumentasjon som rettsboken viser. Til bruk for lagmannsretten er det foretatt utvidede blodtypebestemmelser. Disse viser at A's farskap ikke er utelukket og hans blodtypestatistiske farskapsindeks er oppgitt til ca. 14.
Lagmannsretten er enig med herredsretten i at man må bygge på at A har hatt samleie med fru F til en slik tid at han kan være far til barnet, og det foreligger ikke omstendigheter som gjør det lite trolig at han er faren, jfr. lov om barn utenfor ekteskap §21 første ledd. Spørsmålet er om det er grunnlag for å regne med at fru F i det kritiske tidsrom også har hatt samleie med andre menn enn A slik at han må frifinnes efter annet ledd i nevnte lovbestemmelse. Lagmannsretten er - i likhet med herredsretten - kommet til at det ikke foreligger positive holdepunkter for at så er tilfelle. Men på samme måte som Høyesteretts flertall i den dom som er inntatt i Rt-1971-521 flg. forstår man bestemmelsen i lovens §21 annet ledd slik at det ikke kreves bevis for samleie med bestemte andre menn.
Når lagmannsretten i motsetning til herredsretten finner å måtte regne med at fru F i det kritiske tidsrom har hatt samleie med en eller flere andre menn, er det på grunnlag av de opplysninger som foreligger om hennes troverdighet og seksuelle vaner. Man viser i denne forbindelse for det første til Ofoten herredsretts dom av 3. august 1968. Av den fremgår det at fru F, mens hun arbeidet ombord i et av hurtigruteskipene våren 1965, hadde en rekke samleier med i all fall to av mannskapene ombord - dette tiltross for at hun da var forlovet med en tredje person. For det annet legger man vekt på at fru F i denne sak til å begynne med la skjul på at hun hadde sitt første samleie med A et par timer efter at de hadde truffet hverandre første gang. Man kan ikke godta at det her dreier seg om en erindringsfeil. Fru F blev under hovedforhandlingen for lagmannsretten nærmere eksaminert om sine forhold til forskjellige menn ned igjennom tiden for at man kunne få hennes seksuelle adferd nærmere belyst. Hun svarte imidlertid undvikende og forbeholdent når det gjaldt ting som ikke på forhånd var på det rene. På spørsmål om hvor gammel hun var da hun hadde sitt første samleie, svarte hun at det kunne hun ikke huske, men tilføyet så
Side:441
at hun i all fall var 17 år. Lagmannsretten er ikke enig med ankemotparten i at de forhold hun levet under på Z, var så oversiktlige at det av den grunn er lite trolig at hun har hatt samleie med en eller flere andre menn i det kritiske tidsrom. Med de opplysninger man har i denne sak, er det efter lagmannsrettens syn ikke grunn til å tro at hennes seksuelle adferdsmønster i denne periode har avveket fra det man ellers har kunnet fastslå, og det må dermed være grunnlag for å anta at hun har innlatt seg også med andre menn, som kan være far til barnet. Lagmannsretten føler seg efter dette ikke tilstrekkelig trygg på at A er faren, og han vil derfor bli frifunnet.
Lagmannsretten har funnet saken såvidt tvilsom at saksomkostninger ikke bør tilkjennes.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
A frifinnes.
Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Av herredsrettens dom (sorenskriver Astrup Rindahl):
- - -
Retten skal bemerke:
B har tidligere født utenfor ekteskap. Den 23/4 1964 fødte hun en datter, som en G, - - -, angivelig har vedtatt farskapet til. Den 1/1 1966 fødte hun igjen en datter, som hun etter søksmål ikke har fått fastslått far til.
I følge svangerskapsmelding av 6/6 1969 fra jordmor - - -, Z, oppga hun dengang at hun var blitt besvangret av A trolig sist i sept. eller først i oktober 1968, og hun opplyste at hennes regler siste gang begynte den 19/9. I følge fødselsmeldingen fra samme jordmor var barnet, som ble født på Z sykestue, 50 cm langt og veide 2920 gram, og hun oppga at hennes siste regler begynte den 16/9 1968, samt at hun ble besvangret av A sist i sept. eller først i oktober. Ved de rettslige avhør har hun som nevnt tidfestet sine siste regler fra 15/9 til 22/9 1968.
Ved første rettslige avhør forklarte B at hun ble kjent med A på en utekafé i Z antakelig 25-26/9 1968, og at de ved neste samvær den 30/9 hadde samleie første gang og deretter jevnlige samleier fram til ca. 23/10, da han forlot Z. Etter å være foreholdt A's partsforklaring erkjente hun at hun hadde hatt samleie med ham samme kveld som de møttes første gang, og deretter ytterligere 2 samleier i 1. halvdel av oktober.
Da A har erkjent samleie med henne 27/9 1968, og han ved blodtypeundersøkelsene ikke er blitt utelukket som far til barnet, må retten bygge på at han kan være far til det. Fra 27/9 til barnets fødsel 12/6 1969 er det 259 dager, som ligger innenfor mulig svangerskapstid for fødsel av et fulibåret barn.
Etter A's begjæring er det under hovedforhandlingen foretatt vitneførsel for å søke klarlagt om B har hatt kjønnslig forbindelse med noen annen på den tid hun kan være blitt med barnet. Venninnen - - - og
Side:442
- - - og hennes vertsfolk - - - og - - -, Z, er således blitt avhørt. Dessuten er - - -, Z, blitt avhørt etter B's begjæring. Det er ikke framkommet sikre opplysninger om at hun i det kritiske tidsrom har hatt kjønnslig omgang med andre menn. Vertinnen - - - har visstnok forklart at hun i tiden nov. 1967 til juni 1969, da hun var deres leieboer, hadde besøk av forskjellige menn, og at hun iallfall ved en anledning oppdaget at en mann overnattet hos henne, og retten har oppfattet henne slik at det hos vitnet etterlot mistanke om at disse besøk av både militærpersoner og sivilister ikke bare hadde rent vennskapelige formål. - - -, som gjorde militærtjeneste samtidig med A, har forklart at han under saken fikk brev fra A med anmodning om å foreta undersøkelser med hensyn til B's forhold, at en frk. G, Z, fortalte ham at hun hadde hørt at en engelskmann var far til barnet, og at han meddelte A dette, dog uten å oppgi kilden. Retten har under hovedforhandlingen søkt å få innkalt nevnte G som vitne. Det er opplyst at hun visstnok er datter av radiobestyrer - - -, Z, at hun er 19 år og f.t. oppholder seg i - - -. Da det må antas at de nevnte opplysninger fra G har sitt grunnlag i rykter, som ikke kan tillegges avgjørende betydning, har retten ikke funnet tilstrekkelig grunn til å utsette saken for å innhente G's forklaring.
Det synes ganske klart at det kan reises berettiget tvil om B's kjønnsmoral. Hun har som nevnt fra tidligere to barn utenfor ekteskap, og det siste har retten ikke kunnet fastslå farskapet til på grunn av hennes forhold. Det er på det rene at hun etter et tilfeldig møte med A på en utekafé etter ca. en times samvær inviterte ham hjem til seg og der hadde samleie med ham. Omstendighetene er likevel ikke slik at retten alene med grunnlag i hennes tvilsomme kjønnsmoral tør fastslå at hun må antas også å ha ligget med andre enn A på den tid hun kan være blitt med barnet. Det må derfor gis dom for hans farskap. - - -