RG-1974-488

Instans:	Agder lagmannsrett
Dato:	1974-01-11
Publisert:	RG-1974-488
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Dom 11. januar 1974 i ankesak nr. 59/1973 og kjæremålssak nr. 9/1973 A
Parter:	Klaus Vikeså m.fl. (advokat Jørgen Øslebø) mot Einar Pedersen og A/S Henrik Wergelandsgate 27 (høyesterettsadvokat Lars Chr. Hægg).
Forfatter:	Lagdommerne Oddvar Berrefjord, Rolf E. Schreiner, tilkalt dommer, sorenskriver Per Kjær
Lovhenvisninger:	Aksjeselskapsloven (1957) §75, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §66, §16, §20, §70, §73

- - -

A/S Henrik Wergelandsgate 27 i Kristiansand er et familieaksjeselskap stiftet i 1941. I vedtektenes §1 annet ledd ble selskapets formål angitt å være «drift samt kjøp og salg av eiendomme». I vedtektenes §8 første ledd var bestemt at kjøp og salg av fast eiendom bare kunne besluttes i generalforsamling med 2/3 flertall. I §8 annet ledd var det dog inntatt bestemmelse om at det var nødvendig med enstemmighet blandt aksjonærene om eiendommen Henrik Wergelandsgate 27 skulle selges.

Ved skjøte av 30.12.1971 overdro selskapet Henrik Wergelandsgate 27 til Einar Pedersen. Forut for skjøtet til Einar Pedersen, som selv er aksjonær i selskapet, var det i ekstraordinær generalforsamling den 3. februar 1970 truffet beslutning om å sløyfe bestemmelsen i vedtektenes §8 annet ledd som krevde enstemmighet blandt aksjonærene for salg av Henrik Wergelandsgate 27. I ekstraordinær generalforsamling den 6. mai 1970 ble deretter truffet beslutning om salg av eiendommen til Einar Pedersen for kr. 550.000. På disse generalforsamlingene var aksjonærene Klaus, Gunnar og Inga Lovise Vikeså representert ved sin far, Håkon Vikeså, og hadde stemt mot vedtakene.

Ved forliksklage av 1.6.1972 med påfølgende stevning av 10.8.1972

Side:489

reiste søsknene Vikeså sak mot A/S Henrik Wergelandsgate 27 og mot Einar Pedersen for å få omstøtt eiendomsoverdragelsen og generalforsamlingsbeslutningene av 3.2. og 6.5.1970 som lå til grunn for overdragelsen. I saken har Kristiansand byrett - dommer Aug. Nissen Breder - den 14. februar 1973 avsagt kjennelse og dom med slik slutning:

«1. Saken avvises forsåvidt angår saksøkernes påstand post 1 og 2.

2. Saksøkte Einar Pedersen frifinnes for saksøkernes påstand post 3.

3. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»

Det nærmere saksforhold og partenes anførsler og påstander for byretten fremgår av premissene i byrettens kjennelse og dom.

Slutning ens post 1 - avvisningen av saken - refererer seg til Vikesås påstand om at vedtakene i generalforsamlinger 3.2. og 6.5.1970 ikke var vedtatt med tilstrekkelig flertall slik at vedtektenes §8 annet ledd fortsatt må anses gjeldende og at lovlig beslutning om salg av Henrik Wergelandsgate 27 ikke foreligger.

Søsknene Vikeså har v/høyesterettsadvokat Jørgen Øslebø ved kjæremålserklæring av 26.2.1973 og ankeerklæring av 27.2.1973 innbragt byrettens kjennelse og dom til overprøving ved Agder lagmannsrett. Kjæremålserklæringen gjelder byrettens avgjørelse i forhold til A/S Henrik Wergelandsgate 27 - post 1 og 3 i slutningen - og anken gjelder forholdet til Einar Pedersen - post 2 og 3 i slutningen.

I kjæremålserklæringen er fremholdt at det er feil når byretten har avgjort saken overfor aksjeselskapet ved avvisningskjennelse. Spørsmålet i saken er om det foreligger slike beslutninger som aksjelovens §75 får anvendelse for. Som grunnlag for sin avgjørelse har byretten måttet foreta en fullstendig vurdering av hele det materiellrettslige forhold. Da skulle avgjørelsen ha vært truffet ved dom og er i realiteten en dom, hvorfor vanlig anke er det riktige rettsmiddel. Som konsekvens av sitt syn har Vikeså i kjæremålserklæringen nedlagt prinsipal påstand på realiteten i saken - svarende til påstanden for byretten. Subsidiært er i kjæremålserklæringen påstått at avvisningen av saken oppheves og at saken hjemvises til byretten til fortsatt behandling.

Etter sitt innhold er således kjæremålserklæringen egentlig prinsipalt ankeerklæring, subsidiært kjæremålserklæring. I betraktning av den nære sammenheng det kan være mellom den avgjørelse som lagmannsretten må treffe overfor selskapet og overfor Einar Pedersen, har partene under saksforberedelsen erklært seg innforstått med at saken behandles som ankesak med så vel Einar Pedersen som Henrik Wergelandsgate 27 som ankemotparter idet kjæremålserklæringen anses som ankeerklæring. Lagmannsretten vil derved kunne foreta en fullstendig prøvelse i sammenheng både for Einar Pedersen og A/S Henrik Wergelandsgate 27 og stå fritt i vurderingen av det mellom partene

Side:490

omstridte spørsmål om aksjelovens §75 - om bestemmelsen kommer til anvendelse overfor generalforsamlingsvedtakene 3.2. og 6.5.1970 - skal medføre avvisning ved kjennelse eller frifinnelse. A/S Henrik Wergelandsgate 27 har dog tatt forbehold om ved en eventuell høyesterettssak å kunne prosedere på at byrettens avgjørelse - avvisning i form av kjennelse - er det rette.

Ankepartene begrunner angrepet på byrettens avgjørelse i det vesentlige med samme anførsler som for byretten. Det gjøres gjeldende at byretten riktig har funnet at beslutningen i generalforsamlingen den 3.2.1970 om å sløyfe vedtektenes §8 annet ledd var i strid med stiftelsesoverenskomsten og vedtektene. Men byretten har uriktig lagt til grunn at vedtektsendringen ved generalforsamlingen den 6.5.1970, da beslutningen om salg av eiendommen til Einar Pedersen ble truffet, anses gyldig fordi det ikke var reist anfektelsessøksmål innen den frist som er fastsatt i aksjelovens §75.

Det som skjedde ved de to generalforsamlingene må sees i sammenheng. Både ved beslutningen om endring av vedtektene og vedtaket om salg av eiendommen har man bevisst satt seg ut over stiftelsesgrunnlag, avtale mellom aksjonærene og vedtektene, som alt forutsatte enstemmighet. Det foreligger derfor ikke gyldige beslutninger ved de to generalforsamlinger som aksjelovens §75 kommer til anvendelse for.

Idet lagmannsretten viser til byrettens referat av ankepartenes anførsler, tilføyes at ankepartene også har vist til at innkallelsen til generalforsamlingen den 3.2.1970 er høyst mangelfull. I innkallelsen er opplyst at det foreligger forslag om endring av vedtektenes §3 og §5 - ikke §8 - og hovedinnholdet av den foreslåtte endring er ikke gjengitt slik aksjelovens §70, siste ledd, foreskriver. Siden det ikke er protestert mot innkallelsens lovlighet, anfører ankepartene at det ikke på dette grunnlag reises noen selvstendig innvending. Men sett i sammenheng med det øvrige som foreligger i forbindelse med beslutningene på generalforsamlingen, får også manglene ved innkallelsen betydning ved vurderingen av om aksjelovens §75 kan komme til anvendelse.

Ankepartene har for lagmannsretten også gjort gjeldende at vedtaket om salg av eiendommen også er ugyldig fordi dette innebærer at stiftelsesgrunnlaget og hele formålet med selskapet derved faller bort, og da kreves ikke bare 2/3 flertall, men også at 4/5 av den stemmeberettigede kapital for gyldig vedtak, jfr. aksjelovens §20, annet ledd.

Av stiftelsesgrunnlag og vedtektene fremgår etter ankepartenes mening klart at å eie og drive Henrik Wergelandsgate 27 må betraktes som en aksjonæroverenskomst. Dette er bindende for aksjonærene selv om den ikke er bindende for selskapet. Einar Pedersen er forøvrig selv en av stifterne av selskapet.

Når det særlig gjelder Einar Pedersen har ankepartene hevdet at selv om man som byretten legger til grunn at

Side:491

fristbestemmelsen i aksjelovens §75 gjelder, kan denne i tilfelle bare anvendes i søksmål mot selskapet. Han har under enhver omstendighet fått eiendommen overdratt seg på rettsstridig måte.

Ankepartene har nedlagt slik påstand:

«1. Forslag i ekstraordinær generalforsamling i A/S Henrik Wergelandsgate 27 den 3. februar 1970 om å oppheve siste ledd i vedtektenes §8 ble ikke vedtatt med tilstrekkelig flertall, slik at bestemmelsen fortsatt gjelder.

2. Forslag i ekstraordinær generalforsamling i A/S Henrik Wergelandsgate 27 den 6. mai 1970 om å selge Henrik Wergelandsgate 27 til Einar Pedersen ble ikke vedtatt med tilstrekkelig majoritet, slik at lovlig beslutning herom ikke foreligger.

3. Einar Pedersen tilpliktes å skjøte Henrik Wergelandsgate 27 i Kristiansand tilbake til A/S Henrik Wergelandsgate 27, å gi oppgjør for inntekter og utgifter vedrørende eiendommen i den tid han har sittet med den og å betale omkostningene ved tilbakeskjøtningen.

Subsidiært forsåvidt angår postene 1 og 2:

Postene 1 og 2 i byrettens dom oppheves og saken hjemvises til ny behandling.

I begge tilfeller:

Ankemotpartene tilpliktes å betale ankepartene saksomkostninger for byretten og lagmannsretten.»

Einar Pedersen og A/S Henrik Wergelandsgate 27 har tatt til motmæle. Ankemotpartene hevder at byrettens avgjørelse er riktig bortsett fra at det menes å være uriktig når byretten har funnet at beslutning om å sløyfe vedtektenes §8 annet ledd skulle ha vært truffet ved enstemmig vedtak. Dersom vedtektenes §8 annet ledd ikke skulle kunne endres med 2/3 flertall etter vedtektenes §7, måtte bestemmelse herom uttrykkelig ha vært tatt inn i §8.

Ankemotpartene gjør gjeldende at det ikke er riktig at salg av Henrik Wergelandsgate 27 innebærer noen endring av selskapets formål som krever det i aksjelovens §20 annet ledd kvalifiserte flertall. Forretningens formål er også etter salget av eiendommen som angitt i vedtektenes §1, nemlig «drift samt kjøp og salg av eiendomme».

Det foreligger etter ankemotpartenes mening ikke noen aksjonæroverenskomst mellom stifterne og selskapet hvorved de har bundet seg til ikke å stemme for noen beslutning om salg av eiendommen uten at samtlige aksjonærer er enige. Man kan ikke av §8 annet ledd i vedtektene utlede at det foreligger noen slik bindende avtale mellom stifterne av selskapet. De foreliggende vedtak er i det hele truffet på fullt lovlig måte med det fornødne 2/3 flertall.

Forøvrig må det etter ankemotpartenes mening være klart at vedtakene under enhver omstendighet er gyldige fordi ankepartene ikke har anlagt søksmål innen 3 måneder etter at vedtakene ble fattet, jfr. aksjelovens §75. Om ikke §75 skulle

Side:492

komme til anvendelse, er i hvert fall ankepartenes adgang til å få omstøtt vedtakene falt bort ved passivitet.

Om ankemotpartenes anførsler forøvrig vises til byrettens referat av disse.

Ankemotpartene har nedlagt slik påstand:

«1. Byrettens kjennelse og dom stadfestes.

2. Einar Pedersen og A/S Henrik Wergelandsgate 27 tilkjennes saksomkostninger for begge retter.»

For lagmannsretten er partsforklaringer gitt av Gunnar Vikeså, Einar Pedersen og for A/S Henrik Wergelandsgate 27, av disponent og styremedlem Kristian Herlofsen. Dessuten har Håkon Vikeså avgitt forklaring som vitne. Dokumentasjon fremgår av rettsboken. Saken foreligger som for byretten.

Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn byretten.

Lagmannsretten er enig med byretten i at vedtaket i den ekstraordinære generalforsamling 3.2.1970, for å kunne anses som lovlig vedtatt, måtte ha fått enstemmig tilslutning blandt aksjonærene. Om dette finner man det tilstrekkelig å vise til byrettens begrunnelse.

Etter lagmannsrettens mening må imidlertid konsekvensen av dette være at det egentlig ikke ble truffet noen bestemmelse om endring av vedtektenes §8. Herav følger at da den ekstraordinære generalforsamling ble holdt den 6.5.1970, gjaldt fortsatt bestemmelsen i §8 siste ledd om at det var nødvendig med enstemmighet for vedtak om salg av Henrik Wergelandsgate 27. Forslaget om salg av eiendommen til Einar Pedersen i generalforsamlingen 6.5.1970 ble derfor i realiteten forkastet og noen gyldig beslutning om salg foreligger ikke.

Lagmannsretten er således ikke enig med byretten i at vedtektsendringen, på tross av at den ikke ble vedtatt med tilstrekkelig flertall den 3.2.1970, skal anses gyldig under generalforsamlingen den 6.5.1970 fordi ankepartene ikke hadde reist anfektelsessøksmål innen 3-måneders fristen i aksjelovens §75.

Spørsmålet om aksjelovens §75 kommer til anvendelse hvor et forslag er betraktet som vedtatt uten at det har oppnådd det flertall som kreves etter lov eller vedtekter, har vært omtvistet i teorien. Lagmannsretten finner at slik som flertallet av aksjonærene har gått frem i denne sak, må en legge til grunn det samme syn som Høyesterett har anvendt i den dom som er inntatt i Rt-1938-374 ff. Ankepartene har da ikke tapt sin adgang til å angripe vedtakene ved å ha unnlatt anfektelsessøksmål etter aksjelovens §75.

Ved bedømmelsen av dette spørsmål må man se det som skjedde i de to generalforsamlingene 3.2. og 6.5.1970 i sammenheng. Samtlige aksjonærer var klar over at etter selskapets stiftelsesgrunnlag og etter vedtektene kunne Henrik Wergelandsgate 27 ikke selges uten at det ble truffet enstemmig beslutning herom. Selv om flertallet av aksjonærene - som tilsammen representerer 2/3 av aksjene - satte sin lit til at man kunne

Side:493

tvinge igjennom salg på legal måte ved først å endre vedtektene med 2/3 flertall og deretter på senere generalforsamling vedta salg av eiendommen med samme flertall, representerer dette etter lagmannsrettens mening en omgåelse av vedtektenes §8 siste ledd og en bevisst tilsidesettelse av mindretallets rettigheter og interesser. At flertallet trodde det lovlig skulle kunne gjennomføres på denne måte fordi de på forhånd hadde konsultert jurist, får i denne forbindelse ikke betydning. Dette viser bare at de har vært klar over at spørsmålet var tvilsomt. De har tatt sjansen på at de skulle kunne fremtvinge salg på tross av at ankepartene både ved sin stemmegivning og forøvrig i direkte kontakt med sine medaksjonærer klart gav tilkjenne at eiendommen ikke kunne selges uten enstemmig vedtak. Under disse omstendigheter antar lagmannsretten at fristbestemmelsen i aksjelovens §75 ikke kan være avgjørende overfor «beslutningene» i de to generalforsamlingene 3.2. og 6.5.1970. Fordi det ikke var enstemmighet, men bare 2/3 av aksjonærene som stemte for, var forslagene forkastet.

Ankepartene har overfor sine medaksjonærer i dette oversiktlige familieaksjeselskap hele tiden gjort det klart at de mente salget av eiendommen ikke kunne gjennomføres. Hovedbegrunnelsen for preklusjonsregelen i aksjelovens §75 - at aksjeselskapet må ha krav på å kunne innrette seg etter et vedtak som anses lovlig - har ikke i denne sak vanlig gjennomslagskraft. Det må anses på det rene - således innrømmet av Kristian Herlofsen - at så vel før som i forbindelse med og i tiden som fulgte etter de to generalforsamlingene, har ankepartenes far, Håkon Vikeså, ved en rekke anledninger gjort forestillinger mot salg av eiendommen. Det har således hele tiden vært klart for ankemotpartene at de ville risikere saksanlegg om de på tross av protestene gjorde alvor av å gjennomføre salget.

Stiftelsen av A/S Henrik Wergelandsgate 27 og det som i den forbindelse ble tatt inn i stiftelsesoverenskomst og vedtekter hadde etter lagmannsrettens mening som hovedmotiv å sikre lokaler i eiendommen for familiefirmaet Gustav Pedersen. Det vil idag si både ankemotparten Einar Pedersens forretning og A/S Gustav Pedersen hvis interesser ankepartene representerer. Ved å søke salg av Henrik Wergelandsgate 27 gjennomført, har ankemotpartene i realiteten bevisst tatt sikte på å avslutte det som var firmaets egentlige hovedformål på en måte som gikk ut over et av de familiefirmaene som skulle sikres. Også dette tilsier at aksjelovens §75 her ikke kommer til anvendelse.

Som subsidiær anførsel har ankemotpartene hevdet at ankepartene ved å vente helt til 1.6.1972 med saksanlegg, ved passivitet har mistet retten til å få salget omstøtt. Lagmannsretten kan ikke dele dette syn.

Man viser til det som foran er anført om at det for samtlige aksjonærer tilhørende flertallet i dette familieaksjeselskapet, og som representerer 2/3 av aksjekapitalen, var klart at de ville risikere saksanlegg om de gjorde alvor av å gjennomføre salget.

Side:494

Selv om det gikk lang tid etter at «beslutningene» om salg var truffet før sak ble reist, måtte ankepartene ha grunn til å håpe at flertallet unnlot å effektuere salg på grunnlag av forslag som Vikeså hevdet ikke var lovlig vedtatt. At ankepartene i det lengste kviet seg for å sette saken på spissen ved søksmål var i og for seg naturlig hvor det som her gjelder nær familie. I denne sammenheng må det også få betydning at salget først ble effektuert ved skjøte av 30.12.1971, noe ankepartene først fikk underretning om i slutten av januar 1972. Og da fant ankepartene det nødvendig å gå til saksanlegg idet flertallet ikke tok hensyn til skriftlig protest av 13.3.1972 rettet til generalforsamlingen i A/S Henrik Wergelandsgate 27. Ankepartene har således gått til aksjon så snart det ble klart for dem at flertallet ville iverksette et forslag som vedtatt på tross av at det ikke hadde oppnådd tilstrekkelig flertall.

Etter dette vil i realiteten ankepartenes påstand bli tatt til følge. Som konsekvens av at salget omstøtes må selskapet settes økonomisk i samme situasjon som om salget ikke hadde funnet sted. Einar Pedersen må derfor gi oppgjør for utgifter og inntekter vedrørende eiendommen i den tid han har sittet med denne og betale omkostningene ved tilbakeskjøtningen.

Hovedspørsmålet i saken har vært om fristen for anfektelsessøksmål etter aksjelovens §75 kommer til anvendelse. Dette spørsmål har frembudt slik tvil at det har vært grunn for ankemotpartene til å prøve saken for retten, og etter å ha fått medhold av byretten å ta til gjenmæle for lagmannsretten. Saksomkostninger vil derfor ikke bli tilkjent verken for byretten, jfr. tvistemålslovens §172 annet ledd, eller for lagmannsretten, jfr. tvistemålslovens §180 annet ledd jfr. §172 annet ledd.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Forslag i ekstraordinær generalforsamling i A/S Henrik Wergelandsgate 27 den 3. februar 1970 om å oppheve siste ledd i vedtektenes §8 ble ikke vedtatt med tilstrekkelig flertall, slik at bestemmelsen fortsatt gjelder.

2. Forslag i ekstraordinær generalforsamling i A/S Henrik Wergelandsgate 27 den 6. mai 1970 om å selge Henrik Wergelandsgate 27 til Einar Pedersen ble ikke vedtatt med tilstrekkelig flertall, slik at beslutning herom ikke foreligger.

3. Einar Pedersen tilpliktes å skjøte Henrik Wergelandsgate 27 i Kristiansand tilbake til A/S Henrik Wergelandsgate 27 og å gi oppgjør for inntekter og utgifter vedrørende eiendommen i den tid han har sittet med den samt tilpliktes å betale omkostningene med tilbakeskjøtningen.

4. Sakskostnader tilkjennes ikke.

Av byrettens dom (dommer Aug. Nissen Breder): - - -

Sakens bakgrunn - og som retten etter bevisførselen bygger på - er i store trekk følgende:

Side:495

Firmaet Gustav Pedersen har vært drevet siden 1876, siden 1920 i Henrik Wergelandsgt. 27 som eides av firmaets innehaver Jac. G. Pedersen. Samme år ble firmaet omdannet til aksjeselskap. I 1941 ble firmaets leder Jac. G. Pedersen syk og ønsket å bli noe avlastet. Han fikk da dannet et aksjeselskap som skulle eie og drive eiendommen Henrik Wergelandsgt. 27. Aksjekapitalen skulle være kr. 9.000,- fordelt på 18 aksjer a kr. 500,-. Av de 18 aksjer eide Jac. G. Pedersen og hustru 3 aksjer hver, mens de øvrige 12 aksjer ble fordelt mellom deres 6 barn med 2 til hver, dog slik - såvidt skjønnes - at de av barna som var gift, fikk 1 aksje og deres ektefelle 1 aksje.

Ved stiftelsen av aksjeselskapet den 3.11.1941 ble det enstemmig vedtatt en overenskomst der det bl.a. heter:

«Selskapets navn skal være A/S H.W.gt. 27. Selskapets formål skal være drift av H.W.gt. 27 og andre eiendommer tilhørende selskapet samt kjøp og salg av eiendommer.»

Ved konstituerende generalforsamling ble det vedtatt vedtekter der det bl.a. heter:

Ǥ1. (2. ledd)

Selskapets formål er drift samt kjøp og salg av eiendommer.

§3. (2. ledd)

Ingen aktier kan avhendes til noen der ikke tidligere er aktionær, herfra unntas dog direkte arvinger.

§7.

Forandringer i vedtektene kan ikke skje uten 2/3 flertall. Forslag til forandringer i vedtektene skal være innkommet til styret innen 8 dager fra generalforsamlingens avholdelse.

§8.

Beslutning om: 1) Kjøp av fast eiendom 2) Salg av fast eiendom kan alene fattes i ordinær eller ekstraordinær generalforsamling og da med 2/3 flertall.

Henrik Wergelandsgt. 27 kan ikke selges uten aktionærenes enstemmige beslutning.»

Jac. G. Pedersen døde i 1947 og hans hustru i 1951, og deres 6 aksjer ble fordelt mellom deres 6 barn. Også forretningen Gustav Pedersen ble delt slik at detaljhandelen og engroshandelen ble 2 selvstendige forretninger. Dette siste finner dog retten ikke grunn til å komme nærmere inn på, men vil bare bemerke at detaljhandelen drives av saksøkte nr. 2 Einar Pedersen mens engroshandelen drives av saksøkernes far Håkon Vikeså som var gift med Jac. G. Pedersens og hustrus datter Sigrid Pedersen. Begge forretninger drives fortsatt i H.W.gt. 27 og begge eiere bor også der. En annen av Jac. G. Pedersens og hustrus døtre, frk. Elisabeth Pedersen, døde i 1969. Hun hadde testamentert alt hun eide til sin venninne Ingeborg Raustøl. Da Elisabeth Pedersens 3 aksjer i A/S H.W.gt. 27 iflg. vedtektenes §3 annet ledd, ikke kunne innehas av andre enn tidl. aksjonærer og direkte arvinger etter disse, ble de nevnte 3 aksjer den 16.7.1970 transportert til saksøkerne som tidligere hadde arvet 3 aksjer efter sin mor Sigrid Vikeså, f. Pedersen.

Etter som årene gikk ønsket endel av aksjonærene i familie A/S H.W.gt. 27 å selge eiendommen idet - iflg. disponent Kristian Herlofsens partsforklaring - bare de aksjonærer som hadde forretning og

Side:496

bolig i eiendommen hadde fordel av forholdet p. g. a. lave leier, mens de øvrige aksjonærer fikk dårlig utbytte. Salg av eiendommen støtte imidlertid på motstand fra Håkon Vikeså som iethvertfall representerte sine barns 3 aksjer. Iflg. vedtektenes §8 siste ledd kunne eiendommen bare selges etter enstemmig beslutning av aksjonærene. Den 26.1.1970 ble det så innkalt til ekstraordinær generalforsamling den 3.2.1970 med opplysning om at bl.a. spørsmålet om endring av vedtektenes §8 skulle behandles. I den ekstraordinære generalforsamling ble det protokollert følgende:

«Aktionærene var skriftlig innkalt i brev datert 26. jan. d. å. Der var innkommet forslag om å forandre statuttene 5 og 8. Tilstede var Einar Pedersen, Kirsten Pedersen, Ingrid Borgen, Oddleiv Borgen, Håkon Vikeså, Kristian Herlofsen, Einar Pedersen møtte med fullmakt fra Trygve Bergland og Håkon Vikeså møtte med fullmakt fra Ingeborg Raustøl. Det ble dog protestert mot gyldigheten av denne siste fullmakt idet 2/3 av generalforsamlingen mente at Ingeborg Raustøl ingen disposisjonsrett hadde over de 3 aksjene hun hadde arveverdien av efter Elisabeth Pedersen. Forslag til endring av vedtektene var som følger.

1. Endring av paragraf 5.

Passusen: «Ingen aksjonær har mer enn 2 stemmer», går ut.

2. Endring av paragraf 8.

«Henrik Wergelandsgt. 27 kan ikke selges uten aktionærenes enstemmige beslutning», sløyfes.

Forslaget ble vedtatt med 2/3 flertall. I mot forslaget, stemte Håkon Vikeså med sine fullmakter.»

Den 29.4.1970 ble det så innkalt til ny ekstraordinær generalforsamling den 6.5.1970 med opplysning om at spørsmålet om salg av H.W.gt. 27 skulle behandles. I denne generalforsamling ble følgende protokollert:

«Ekstraordinær generalforsamling ble holdt hos Einar Pedersen 6.5.1970. Til behandling var forslag fra 4 av aksjonærene om salg av eiendommen H.W.gt. 27.

Det ble vedtatt med 2/3 flertall å selge eiendommen H.W.gt. 27 til Einar Pedersen for kr. 550.000,-.

Mot salget av eiendommen var Håkon Vikeså som representerte 6 aksjer.

Styret ble gitt fullmakt til å sette opp kontrakt med Einar Pedersen. Det ble ikke reist innsigelse mot innkallelsens lovlighet.»

Samtlige 18 aksjer var representert, men det er under saken gjort innsigelse mot at Håkon Vikeså representerte de forannevnte 3 «Raustølaksjer» og likeledes mot Einar Pedersens habilitet til å delta i avstemningen.

I h. t. beslutningen om salg til Einar Pedersen fikk denne skjøte på eiendommen den 30.12.1971, tinglyst 31.12.1971. Kjøpesummen kr. 550.000,- var såvidt skjønnes i samsvar med avholdt verditakst. Om selve den faktiske overdragelse ble leieboerne, heriblandt Håkon Vikeså, underrettet ved brev fra A/S H.W.gt. 27 av 2.12. (?) - 1971 og fra Einar Pedersen av 28.1.1972. Ved brev til generalforsamlingen i A/S H.W.gt. 27, datert 13.3.1972, protesterte Klaus, Gunnar og Inga Lovise Vikeså mot salget og mot utbetaling av kapitalen på daværende tidspunkt idet de om nødvendig først ville se rettslig avgjørelse i saken. Den 1.6.1972

Side:497

uttok de forliksklage mot de saksøkte. Forliksklagen ble forkynt for de saksøkte 3.6.1972 og saken ble etter forgjeves megling den 20.6.1972 av Kristiansand forliksråd henvist til retten. - - -

Retten skal bemerke:

Retten legger til grunn de faktiske forhold som det er redegjort for foran under avsnittet om sakens bakgrunn. Både etter dette og de opplysninger som ellers fremkom under hovedforhandlingen, antar retten at den primære oppgave for det den 3.11.1941 dannede aksjeselskap, A/S Henrik Wergelandsgt. 27, var å drive eiendommen H.W.gt. 27, hvilket tydelig også fremgår av stiftelsesoverenskomsten. Det er opplyst at selskapet aldri har eid noen annen eiendom og at driften i H.W.gt. 27 således hele tiden siden 1941 har vært selskapets eneste virksomhet. Selskapet ble stiftet som et rent familieaksjeselskap, og ved bestemmelsen i vedtektenes §3 annet ledd, om at ingen aksjer kunne avhendes til noen som ikke tidligere var aksjonær, unntatt direkte arvinger, har man sikret seg mot at utenforstående skulle få medbestemmelsesrett i selskapet. Retten antar etter det opplyste at hensikten hermed også har vært å sikre den fortsatte leierett i H.W.gt. 27 for stifteren Jac. G. Pedersens firma Gustav Pedersen. Bestemmelsen i vedtektenes §8 siste ledd om at H.W.gt. 27 ikke kunne selges uten aksjonærenes enstemmig beslutning, synes delvis å ha sin bakgrunn i forannevnte forhold.

Spørsmålet er da om sistnevnte vedtektsbestemmelse kunne endres med 2/3 flertall i medhold av vedtektenes §7, slik de saksøkte hevder og slik det ble gjort på den ekstraordinære generalforsamling den 3.2.1970, eller om det krevdes enstemmighet, slik saksøkerne hevder. Retten må her være enig med saksøkerne i at vedtektsendringen vedrørende sløyfing av §8 siste ledd måtte fattes ved enstemmighet. Den generelle bestemmelse i §7 om 2/3 flertall for vedtakets endringer, kan etter rettens oppfatning ikke gi hjemmel for endring av §8, siste ledd, med 2/3 flertall. Som de saksøkte, antar retten at det kreves enstemmighet for å endre stiftelsesvilkår før registreringen (aksjel.s. §16), men ikke etter registreringen. Dette siste kan dog neppe være slik å forstå at hvilkesomhelst endringer skulle være tilstedelig bare de oppnådde 2/3 flertall. Bestemmelsen om enstemmighet ved salg av H.W.gt. 27 var - slik retten ser det - et vesentlig moment ved stiftelsesgrunnlaget. At det ikke i §7 er uttrykkelig sagt at det til vedtektsendring forsåvidt angår §8 siste ledd krevdes enstemmighet, kan ikke være avgjørende. Kravet om enstemmighet i §8, siste ledd, ville ha liten verdi, såfremt den kunne omgås ved vedtektsendring med 2/3 flertall etter §7. Dette kan ikke ha vært meningen. Retten finner etter dette at vedtaket av 3.2.1970 om sløyfing av §8 siste ledd var i strid med stiftelsesoverenskomsten og vedtektene idet det ikke var enstemmighet, men bare 2/3 flertall blandt aksjonærene for vedtektsendringen. Spørsmålet er om vedtektsendringen av 3.2.1970 allikevel er blitt gyldig fordi saksøkerne ikke har reist krav innen 3 måneders fristen i aksjelovens §75 Denne frist «kan ikke sidestilles med materiellrettslige preskripsjonsfrister, og tvistemålslovens §66 annet ledd, kommer da til anvendelse,» jfr. Rt-1962-569. Begrunnelsen for preskripsjonsregelen i §75 er at selskapet «må ha noe å innrette seg efter og har et rimelig krav på å få klarhet i den ene eller den annen retning,» jfr. Tidskrift for Retsvidenskafødt xx.xx.363.

Side:498

Retten antar imidlertid at særdeles grove og åpenbare overgrep fra et flertall i en generalforsamling kan rammes også etter fristens utløp og saksøkerne har forsåvidt angår vedtaket av 3.2.1970 vist til H.R.D. i Rt-1938-374 flg. som de mener er et likeartet tilfelle. Om nevnte dom uttaler Marthinussen i sin kommentar 253 at den «må antas avgjørende så langt at søksmål som nevnt ikke er nødvendig når det foreligger en bevisst tilsidesettelse av avstemningsreglene, men forøvrig synes det noe tvilsomt hvor langt synspunktet har gyldighet» Retten finner imidlertid at nærværende tilfelle ikke er likeartet med det tilfelle som omhandles i nevnte dom. Vedtaket kan neppe betraktes som en bevisst tilsidesettelse av avstemningsreglene, men som en - etter rettens mening - feiltolking av vedtektenes §7 og §8 siste ledd, jfr. foran. Det ble under hovedforhandlingen av disponent Herlofsen opplyst at før forslaget om vedtektsendringen ble fremsatt, hadde man rådspurt en advokat som hadde uttalt at en vedtektsendring som foreslått kunne vedtas med 2/3 flertall i h. t. vedtektenes §7. Retten har intet holdepunkt for å anta at man her står overfor en bevisst tilsidesettelse av avstemningsreglene, og det er ikke påstått at forslaget ikke oppnådde 2/3 flertall.

Under henvisning til foranstående finner retten at bestemmelsene i aksjelovens §75 her må få anvendelse, slik at fristen for å reise anfektelsessøksmål forsåvidt angår generalforsandingsvedtaket av 3.2.1970 er oversittet ved at forliksklage først er innkommet til forliksrådet ved forliksklagen av 1.6.1972. Følgen herav er at vedtaket om sløyfing av vedtektenes §8 siste ledd må ansees gyldig, hvilket også får betydning for det vedtak om salg av H.W.gt. 27 som ble truffet på ekstraordinær generalforsamling den 6.5.1970. Det bemerkes i den forbindelse at innkallelse til denne generalforsamling med opplysning om at salg av eiendommen der skulle behandles, var sendt samtlige aksjonærer den 29.4.1970, altså 4 dager før fristen etter §75 for å reise sak til omstøtelse av vedtaket av 3.2.1970 var utløpet. Saksøkerne v/Håkon Vikeså måtte iallfall nå være klar over at salg av H.W.gt. 27 ønskedes gjennomført, og det hadde da ennå vært tid for dem til å reise omstøtelsessøksmål, hvilket altså ikke ble gjort før ca. 2 år deretter.

På generalforsamlingen den 6.5.1970 er det så protokollert at forslaget om salg av eiendommen til Einar Pedersen for kr. 550.000,- ble vedtatt med 2/3 flertall. Saksøkernes anførsel om at det her måtte enstemmighet til, kan etter det som er anført foran om vedtaket av 3.2.1970, ikke godtas.

Saksøkerne har imidlertid også anført at forslaget om salg heller ikke oppnådde 2/3 flertall idet Einar Pedersen var inhabil til å avgi stemme med 3 aksjer. På den annen side har som tidligere nevnt de saksøkte anført at Håkon Vikeså bare hadde fullmakt til å stemme med sine barns 3 aksjer, men ikke med de 3 «Raustølaksjene». Ingen av disse protestene synes å være fremsatt under selve generalforsamlingen, og det er uklart hva som har vært årsaken til dette. Når det gjelder de 3 «Raustølaksjene», er det imidlertid nærliggende å tro at flertallet har ansett det uten betydning om de ble tellet med idet flertallet regnet med at det - inklusive Einar Pedersen og hustrus 3 stemmer - allikevel var 2/3 flertall for salg. Etter rettens oppfatning er det klart at Einar Pedersen og hustru var inhabile etter aksjelovens §73 første ledd, til å

Side:499

delta i avstemningen med 3 aksjer. Likeledes finner retten det klart at Håkon Vikeså - uten hensyn til hva som ble protokollert - ikke hadde rett til å avgi stemme med de 3 «Raustølaksjene». Disse aksjer ble først transportert til saksøkerne den 16.7.1970, altså vel 2 måneder etter generalforsamlingen. Innehaveren av aksjeverdien på tidspunktet for generalforsamlingen var - etter det opplyste - Ingeborg Raustøl som etter vedtektenes §3 annet ledd, ikke kunne være aksjonær og således heller ikke kunne ha stemmerett eller gi noen fullmakt til å stemme. Retten er etter dette enig med de saksøkte i at det var 12 aksjer som kunne telle med ved voteringen, og at det av disse 12 aksjer var 9 stemmer for salg og 3 imot. Salgsforslaget oppnådde således mer enn 2/3 flertall.

Under enhver omstendighet antas aksjelovens §75 å måtte komme til anvendelse på saksøkernes innsigelse mot at det ikke ble oppnådd enstemmighet for salgsforslaget og heller ikke 2/3 flertall. Da søksmålet ikke er reist før ved forliksklagen av 1.6.1972, er fristen etter §75 oversittet. Fristen avbrytes ikke ved at saksøkerne v/Håkon Vikeså muntlig eller skriftlig har fremholdt overfor saksøkte at de anså salget ulovlig. Vedtaket av 6.5.1970 om salg av H.W.gt 27 til Einar Pedersen for kr. 550.000,- må således også ansees gyldig.

Etter det resultat retten er kommet til vedrørende anvendelsen av preskripsjonsbestemmelsen i aksjelovens §75 overfor saksøkernes innsigelser forsåvidt angår generalforsamlingsvedtakene av 3.2. og 6.5.1970, jfr. saksøkernes påstand post 1 og 2, må saksøktes prinsipale påstand om avvisning tas tilfølge forsåvidt angår de nevnte 2 påstandsposter.

Følgen av at vedtakene av 3.2. og 6.5.1970 ansees gyldige, er videre at overdragelsen av eiendommen H.W.gt. 27 til Einar Pedersen for kr. 550.000,- ved skjøte av 30.12.1971 må godkjennes. Saksøkte nr. 2 må etter dette bli å frifinne for saksøkernes krav om tilbakeskjøting av eiendommen til A/S Henrik Wergelandsgt. 27 og om betaling av omkostninger herved, jfr. saksøkernes påstand post 3. - - -