RG-1974-592

Instans:	Frostating lagmannsrett
Dato:	1974-03-07
Publisert:	RG-1974-592
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Dom 7. mars 1974 i ankesak nr. 104/1973
Parter:	Nor Olivin Ltd. A/S (advokat Erik J. Fladmark) mot A/S Olivin (advokat E. Brautaset).
Forfatter:	Lagdommer Helge Barsett, kst. lagdommer, sorenskriver Aage Thor Falkanger, kst. lagdommer Emil Midelfart med forretningskyndige domsmenn
Lovhenvisninger:	Firmaloven (1890) §10, Varemerkeloven (1910) §26, Varemerkeloven (1910), Tvistemålsloven (1915) §180, Varemerkeloven (1961)

Saken gjelder krav fra A/S Olivin om at Nor Olivin Ltd. A/S skal fradømmes retten til å bruke sitt firmanavn.

A/S Olivin ble registrert i 1948 med som formål å drive stenbruddsdrift, fabrikkvirksomhet, handel og dermed forbunden virksomhet, herunder også deltakelse i andre lignende foretak. Selskapet bryter olivinsten på Sunnmøre, og det vesentligste av produksjonen går til eksport. Det har hittil ikke vært andre bedrifter som i noen særlig utstrekning er i aktiv drift med utvinning av olivin i Norge. A/S Olivins produksjon utgjør ca. 1/3 av den samlede verdensproduksjon av olivinsten.

I 1965 ble firmaet Norsk Olivin A/S registrert med som formål å tilrettelegge vilkårene for at olivinsten og beslektede bergforekomster på gården Raubergvik i Nordal herred på Sunnmøre skal kunne uttas eller nyttiggjøres på annen måte.

Retten til å nyttiggjøre seg olivinsten på gården Raubergvik tilligger A/S Olivin frem til 1976. I 1926 ble utvinningsretten hånd gitt fra grunneierne til Borgestad Fabrikker for 50 år. Håndgivelsen ble overdratt til staten ved industridepartementet i 1932 og videre til A/S Olivin, som er et selskap hvor staten eier det alt vesentlige av aksjene. Da Norsk Olivin A/S ble etablert, var det forutsetningen at selskapet skulle starte drift på Ranbergvik fra håndgivelsens utløp i 1976. Den samme forutsetning ligger nå til grunn for Nor Olivin Ltd. A/S. Samtlige eiere av den grunn som omfattes av håndgivelsen i 1926, er aksjeeiere i dette selskap.

Ved Frostating lagmannsretts dom av 14/4 1970, ble Norsk Olivin A/S etter krav fra A/S Olivin - fradømt retten til å bruke sitt firmanavn, jfr. lov nr. 5 av 2/7 1910, §26 første ledd. Den 7(9 1971 registrerte det tidligere Norsk Olivin A/S seg under nytt firmanavn, Nor Olivin Ltd. A/S.

Ved stevning av 10/10 1972 reiste A/S Olivin søksmål ved Ålesund byrett med krav om at Nor Olivin Ltd. A/S fradømmes retten til å bruke firmanavnet. Ålesund byrett avsa den 13/6 1973 dom i saken med slik domsslutning:

«1. Nor Olivin Ltd. A/S fradømmes retten til å bruke sitt firmanavn.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»

Nor Olivin Ltd. A/S har påanket dommen til Frostating lagmannsrett med påstand om frifinnelse og med krav om saksomkostninger for begge retter.

A/S Olivin har tatt til gjenmæle med påstand om at byrettens

Side:593

dom stadfestes, og med krav om saksomkostninger for begge retter.

Ankeforhandling ble holdt i Ålesund den 6.3.1974. Etter begjæring fra Nor Olivin Ltd. A/S var retten satt med 4 forretningskyndige domsmenn. Under ankeforhandlingen var Nor Olivin Ltd A/S representert ved selskapets prosessfullmektig, advokat Erik J. Fladmark. A/S Olivin møtte ved selskapets administrerende direktør Olav Øverlie, som også er styremedlem, samt selskapets prosessfullmektig, h.r.advokat E. Brautaset. Forretningsføreren for Nor Olivin Ltd. A/S ble avhørt som vitne. Det ble foretatt dokumentasjoner som anført i rettsboken. Som nytt dokument for lagmannsretten ble fremlagt meddelelse av 3/9 1973 fra Styret for det industrielle rettsvern om registrering av «Nor Olivin» som varemerke for produkter fra Nor Olivin Ltd. A/S. Saken står for lagmannsrett i samme stilling som for byretten.

Nor Olivin Ltd. A/S har gjort gjeldende at de to firmanavn både visuelt og auditivt skiller seg fra hverandre på en slik måte at det ikke oppstår fare for forveksling. Etter den dom som forbød selskapet å bruke firmanavnet Norsk Olivin A/S, ønsket selskapet å bruke «Nor» som en del av sitt navn i tillegg til «Olivin». Dette fordi «Nor» er et fantasipreget moteord som blir benyttet i stor utstrekning over hele Skandinavia. Ordet gir ingen betegnelse for at selskapet er hjemmehørende i Norge, men betegnelsen peker hen på de nordiske land. Dette er ønskelig for selskapet, samtidig som «Nor» er innarbeidet av en rekke forskjelligartede, solide selskaper i norden, slik at ordet gir en immage av kvalitet. Dessuten er «Nor» kort og lettfattelig for utlendinger. Det er videre ønskelig for selskapet å ha ordet «olivin» med i sitt navn, slik at selskapets produktområde blir presentert allerede i firmanavnet.

Når A/S Olivin i sin tid valgte å bruke olivin som eneste betegnelse i sitt firmanavn, måtte det være klart at man derved ikke kunne legge beslag på råstoffnavnet som navn utelukkende for dette firma. A/S Olivin måtte vente at andre firmaer også benyttet råstoffnavnet i sitt firmanavn, og at det derved nødvendigvis måtte oppstå en viss likhet mellom slike firmanavn, selv om råstoffnavnet blir gitt en tilleggsbetegnelse. Dette kan imidlertid ikke innebære en umiddelbar navnelikhet som medfører fare for forveksling.

Det vises forøvrig til at rettspraksis ikke stiller krav om noen markert forskjell i firmanavn. Dette fremgår av Høyesteretts dom i Rt-1971-390 (Hennes-dommen).

Nor Olivin Ltd. A/S fikk i 1973 registrert «Nor Olivin» som varemerke for sine produkter. Dette viser at registreringsmyndigheten ikke finner noen likhet mellom dette varemerke og de to varemerker som tidligere er registrert av A/S Olivin, nemlig to figurmerker med teksten «A/S Olivin Åheim» og «A/S Olivin Aaheim - Norway». Alle de tre varemerker inneholder firmaenes navn, og kravet til forskjell bør ikke være større etter

Side:594

§26 i loven av 2/7 1910 enn etter reglene i varemerkeloven av 3/3 1961.

A/S Olivin har anført at dominansen i firmanavnet Nor Olivin Ltd. A/S ligger i ordet «olivin». Ordet «nor» sier ingenting som kan skille de to firmanavn fra hverandre, og faren for forveksling er åpenbar. «Nor» er meget brukt som suffiks til firmanavn, og er såvidt utbredt at selv om ordet fra først av kanskje har hatt en individualiserende evne, må det i hvert fall sies at ordet nå ikke lenger har en slik evne. Ser man hele saken i sammenheng, fra den tid Nor Olivin A/S ble etablert, må det være grunn til å tro at Nor Olivin Ltd. A/S bevisst søker likhet med A/S Olivin som firmanavn for å dra nytte av dette selskaps good-will, samt av det pionerarbeid selskapet har utført.

A/S Olivin har ikke noe å innvende mot at et annet firma bruker «olivin» i sitt navn, men da må navnet få et dominerende og klart adskillende tillegg til «olivin», slik at forvekslinger kan unngås. En slik dominans har ikke «nor».

Lagmannsretten - dens flertall - er kommet til samme resultat som byrettens flertall, og er enig med dette i at Høyesterettsavgjørelse i Hennes-saken ikke kan være avgjørende i nærværende sak.

I Hennes-saken gjaldt det beskyttelsen av et firmanavn bestående av et pronomen med appell til den kvinnelige del av befolkningen og mange av deres behov. Det må være naturlig at retten til å benytte ordet Hennes som firmanavn må være langt svakere beskyttet enn retten til å bruke navnet på et sjeldent, for de fleste ukjent, mineral med en idag meget begrenset anvendelse og omsetning.

Lagmannsretten legger vekt på at utvinning og salg av mine ralet olivin her i landet gjennom lang tid praktisk talt utelukkende er skjedd ved A/S Olivin i Åheim, som har vært en pionerbedrift når det gjelder utvinning og markedsføring av denne vare, som for den alt overveiende del går til eksport. Dette skulle tilsi at eiere av grunn med olivinforekomster, når det akter å oppta produksjon på sine eiendommer og vil markedsføre denne, velger et firmanavn som helt klart bør utelukke noen forveksling med det tidligere registrerte firmanavn A/S Olivin.

Ved Frostating lagmannsretts upåankede dom av 14/4 1970 ble det endelig avgjort at den ankende part ikke kunne bruke firmanavnet Norsk Olivin A/S. Etter rettens oppfatning burde da den ankende part avholde seg fra å registrere et nytt firmanavn som i realiteten kun skiller seg fra det fradømte navn ved at ordet «Norsk» er ombyttet med «Nor».

Retten ser det i ethvert fall slik at også det nye navn er egnet til forveksling, selv om man må regne med at det vil være et forholdsvis begrenset marked begge firmaer vil operere på når også den ankende part kommer igang med sin produksjon.

Etter dette er retten kommet til at byrettens dom må bli å stadfeste.

Side:595

Et mindretall, lagdommerne Barsett og Falkanger samt domsmann Karsten Larsen, er kommet til et annet resultat. Mindretallet mener at den fare for forveksling som er omhandlet i §26 i lov av 2/7 1910 må referere seg til forvekslingsmulighetene innenfor den aktuelle krets av forretningsforbindelser i bransjen, og ikke til den oppfatning av likhet mellom de to firmanavn som kan antas å gjøre seg gjeldende hos personer som ikke har eller kan tenkes å få forretningsmessig forbindelse med de to saksparter. Partene er enige om at olivin i Norge bare kan utvinnes og videreutvikles av et meget begrenset antall bedrifter. Likeså er partene enige om at den kundekrets som kan være interessert i kjøp av olivinprodukter også er tallmessig meget begrenset. Rettens mindretall finner at det innenfor en slik snever krets vil være liten fare for forveksling mellom konkurrerende firmaer, selv om det i og for seg er stor likhet mellom disse firmaers navn. Når det gjelder firmanavnene A/S Olivin og Nor Olivin Ltd. A/S, mener mindretallet at disse skiller seg fra hverandre både visuelt og auditivt i tilstrekkelig grad til å unngå forvekslinger av praktisk betydning. At A/S Olivin innenfor sin bransje har utført et pionerarbeid i produktutvikling og markedsføring, kan etter mindretallets mening ikke gi dette firma noen rett til å stille spesielt strenge krav til konkurrerende firmaer med hensyn til valg av individualiserende firmanavn. Når det i det hele tatt har oppstått en konfliktsituasjon i relasjon til firmanavnet, så må dette i særlig grad ses som et resultat av at A/S Olivin har begrenset sitt firmanavn til produktnavnet alene.

I løpet av de senere år er det registrert også to andre firmaer i samme bransje, nemlig Nordal Olivin A/S og Nordfjord Olivin A/S. A/S Olivin har ikke hatt noe å innvende mot disse firmanavn. Etter det opplyste har A/S Olivin særlig lagt vekt på at disse firmanavn - i motsetning til Nor Olivin Ltd. A/S - inneholder en klar geografisk betegnelse. Mindretallet kan ikke se at det er noen vesensforskjell mellom de aksepterte firmanavn og firmanavnet Nor Olivin Ltd. A/S, og kan heller ikke se at de førstnevnte navn er mer individualiserende enn det sistnevnte.

Når det gjelder forbudet mot firmanavnet Norsk Olivin A/S i Frostating lagmannsretts dom av 14/4 1970, finner mindretallet ikke å kunne trekke de samme konsekvenser av dommen som flertallet. Den avgjørende omstendighet i lagmannsrettsdommen av 14/4 1970 var at ordet «Norsk» i firmanavnet bare ga opplysning om i hvilket land det ene firmaet hørte hjemme, og av denne grunn ikke ga noen tilstrekkelig individualisering. Firmanavnet Nor Olivin Ltd. A/S gir etter mindretallets mening ingen geografisk opplysning av denne art, og den alfabetiske nærhet mellom «Norsk» og «Nor» kan ikke antas å være av relevant betydning i foreliggende sak.

Endelig finner mindretallet å burde bemerke at det har et annet syn på Hennes-dommen enn flertallet, og mener at avgjørelsen

Side:596

i Hennes-dommen støtter det resultat mindretallet er kommet til.

Hva saksomkostninger angår, er samtlige dommere enig i byrettens omkostningsavgjørelse.

Med hensyn til saksomkostninger for lagmannsretten, finner flertallet at det ikke er grunn til å fravike hovedregelen i tvistemålslovens §180, og finner derfor at den ankende part, hvis anke ikke har ført frem, må erstatte ankemotparten de omkostninger som ifølge fremlagt oppgave fra h.r.advokat Brautaset utgjør kr. 2.660 for ankemotpartens vedkommende.

Mindretallet finner etter sitt standpunkt i hovedspørsmålet åt saksomkostninger ikke bør tilkjennes.

Domsslutning:

1. Byrettens dom stadfestes.

2. Innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom betaler Nor Olivin Ltd. A/S til A/S Olivin 2.660 - totusensekshundreogseksti - kroner i saksomkostninger for lagmannsrett.

Av byrettens dom (dommerfullmektig Bjørg Ven):

A/S Olivin, som er et stats drevet selskap, var det første her i landet som begynte å utnytte Olivinstein-forekomster. Selskapet ble registrert i 1948 og etter å ha drevet banebrytende arbeid på et helt nytt område er det nå kommet opp i en årsomsetning på 15-20 million kroner.

Inntil midten av 60-årene var selskapet alene om slik produksjon her i landet. Da slo et Oslofirma seg ned i Norddalen og har siden drevet produksjon derfra.

Årlig produseres rundt 600.000 tonn olivinstein i hele verden, og A/S Olivin står for 1/4 av denne produksjonen. Norsk olivinstein er av god kvalitet og ca 80 % av produksjonen går til eksport.

Det saksøkte firmaet Nor Olivin Ltd. A/S, ble opprinnelig registrert i 1965 under navnet Norsk Olivin A/S. Firmaet tar sikte på å utnytte olivinforekomster i Raubergvik. Foreløpig er firmaet på planleggings og prosjekteringsstadiet, fordi staten har håndgitt rettighetene til forekomstene. Håndgivelsen løper ut 1976, og fra dette tidspunkt vil Nor Olivin Ltd. A/S sette igang produksjon av samme karakter som saksøker.

Ved Frostating lagmannsretts dom av 14. april 1970 ble saksøkte fradømt retten til å bruke Norsk Olivin A/S som firmanavn. Det var A/S Olivin som sto som saksøker.

De samme aksjonærer registrerte 7. september 1971 det nye firma Nor Olivin Ltd. A/S.

A/S Olivin har ved stevning av 10. oktober 1972 protestert mot selskapets rett til å bruke dette navnet, under henvisning til lov om varemerker og om utilbørlig varekjennetegn og forretningsnavn av 2.7.1910 §26. - - -

Rettens bemerkninger:

Selv om det saksøkte firma fremdeles er på prosjekterings og planleggingsstadiet, og enda ikke har satt i gang drift, bestrides det ikke at

Side:597

selskapene er forretninger av «samme eller liknende slags», som varemerkelovens §26 krever. Dette ble også lagt til grunn av lagmannsretten i den forrige saken mellom partene.

Det eneste spørsmål som derfor reiser seg i saken er om de to firmaers navn er egnet til forveksling. Dette må vurderes ut fra den virksomhet firmaene driver (for saksøktes vedkommende: tar sikte på å drive) og den kundekrets firmaene henvender seg til.

Det legges til grunn at selskapene kommer til å drive produksjon i nøyaktig samme bransje. Dette medfører igjen at de vil konkurrere om de samme kundene. Kundene befinner seg stort sett på det utenlandske marked.

Det ble fra saksøkers side hevdet at forvekalinger faktisk har forekommet allerede. Dette ble imidlertid ikke nærmere dokumentert og retten kan derfor ikke legge særlig vekt på dette.

Retten har delt seg i sitt syn på saken.

Rettens flertall, formannen og domsmann Koppernæs mener at de to firmanavn ligger så nær opptil hverandre at det skaper fare for forveksling. Tilføyelsen Nor, som ikke har noen spesiell mening, er ikke egnet til å trekke tyngdepunktet vekk fra Olivin i firmanavnet. Det legges vekt på at det dreier seg om to like bedrifter beliggende i samme lands del. Bedriften henvender seg i stor utstrekning til det utenlandske marked. For utlendinger vil «Nor» lett fortone seg som sammenfallende med Norway, Nordic osv., og ikke skille den ene bedrift fra den andre mer enn ordet «Norsk» som saksøkte tidligere er blitt fradømt retten til å bruke sammen med Olivin. Tilføyelsen Ltd. antas ikke å ha noen betydning i så måte.

Rettens flertall mener at det må være mulig å finne et navn på bedriften som skiller seg mer fra Olivin A/S, uten at det nødvendigvis må bli langt og uhåndterlig.

Angående saksøktes påberopelse av Hennes-dommen som avgjørende for nærværende sak, vil flertallet bemerke: Et av hovedargumentene for frifinnelse var at det der dreide seg om ordet hennes - genitivformen av hunkjønnspronomenet. En kunne ikke ved å gjøre bruk av dette ordet i sitt firmanavn legge beslag på et så enkelt og dagligdags ord som kan brukes i sammenheng med nær sagt hva som helst.

Det stiller seg annerledes med ordet Olivin, som er navnet på et helt spesielt produkt.

Rettens mindretall, domsmann Sætre, er av den mening at navnene såvel billedmessig som fonetisk skiller seg godt fra hverandre. Han fremhever at det spesielt var ordet norsk som ble ansett uheldig i det forrige firmanavn, fordi den norske olivinsteinen er av bedre kvalitet enn den utenlandske, og betegnelsen derfor ble brukt som kvalitetsstempel. Dette er ikke tilfelle med «Nor» som er uten egen betydning. Navnet bør derfor godtas.

Saksøker har selv åpnet veien for konfliktmuligheter ved å begrense sitt firmanavn til ett ord - navnet på naturproduktet. Firmaet får selv bære ulempene ved dette.

Overensstemmende med votumet til rettens flertall, må saksøkte fradømmes retten til å bruke Nor Olivin Ltd. A/S som firmanavn etter varemerkelovens §26.

Side:598

Saksøktes prosessfullmektig har reist spørsmålet om ikke handeisregisterlovens §10 allikevel gir saksøkte rett til å bruke navnet når det først er registrert. Dette kan ikke antas. Meningen med å innføre bestemmelsen i varemerkelovens §26 var å utbygge det vern handelsregisterlovens §10 ga - bl.a. ved å gi et vern som også strakte seg utover vedkommende kommune.

Man kan si at §10 stiller opp minimumskrav for i det hele tatt å få et firma registrert. Det er registerførerens oppgave å påse at disse krav er oppfylt

I tillegg kommer så det domstolvern varemerkelovens §26 har gitt andre firmaers rett til å beskytte sitt navn. En kan forsåvidt ikke se at det foreligger noen motstrid mellom de to bestemmelser. - - -