RG-1976-218

Instans:	Eidsivating Lagmannsrett
Dato:	1975-06-25
Publisert:	RG-1976-218
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Dom 25.juni 1975 i sak nr. 254/73
Parter:	Jan Mabro (høyesterettsadvokat Jan Strøm) mot Trygd Norsk Forsikringsaktieselskap (høyesterettsadvokat R. A. Riekeles).
Forfatter:	Lagdommerne Trygve Lange-Nielsen, Håvard Byrkjeland, Einar Løchen
Lovhenvisninger:	Forsikringsavtaleloven (1930) §25, Vekselloven (1932) §17, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, Gjeldsbrevloven (1939) §25

Ved kjøpekontrakt (sluttseddel) av 12.12.1970 kjøpte Jan Mabro av BP. Marina'n v/Tore Poulsen & Co., Holmestrand, en Fjord 24Ž Weekender motorbåt for kr. 89.192,00 for levering 15.5.1971. Samtidig underskrev Jan Mabro 36 veksler in blanco, og et avbetalingskontraktsformular som skulle utfylles av selgeren. Dette ble gjort, og avbetalingskontrakten ble kort etter diskontert av A/S Finans, samtidig som Trygd Norsk Forsikringsaktieselskap stilte seg som selvskyldnerkausjonist for de veksler som

Side:219

var utstedt i forbindelse med kjøpet. Tore Poulsen brukte det beløp han mottok fra A/S Finans til en uspesifisert nedbetaling på sin konto hos leverandøren A/S Fjordplast.

Da leveringstiden kom, var det klart at Tore Poulsen ikke var istand til å betale for den bestilte båt hos A/S Fjordplast. Jan Mabro hevet derfor kjøpet den 27.5.1971. Han hadde da betalt fem avdrag med tilsammen kr. 7.110,-, som han fikk tilbakebetalt da han hevet kjøpekontrakten. Den 10. juni 1971 ble det åpnet konkurs hos Tore Poulsen & Co.

Trygd har i henhold til sin selvskyldnerkausjon innfridd de resterende 31 veksler. Da Jan Mabro nektet å refundere Trygd det selskapet hadde betalt til A/S Finans, har Trygd ved stevning av 6.4.1972 reist sak mot Jan Mabro, med påstand om betaling av tilsammen kr. 42.037,72.

Drammen byrett avsa den 28.2.1973 dom med slik domsslutning:

«Jan Mabro dømmes til å betale til Trygd Norsk Forsikringsaktieselskap kr. 19.866,86 - nittentusenåttehundreogsekstiseks og 86/100 kroner - med 6 % renter fra 2/3-1972 til betaling skjer. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»

Forøvrig henvises det til byrettens saksfremstilling.

Jan Mabro har i rett tid påanket byrettens dom til Eidsivating lagmannsrett og nedlagt slik påstand:

«1. Jan Mabro frifinnes.

2. Trygd Forsikringsaktieselskap tilpliktes å betale saksomkostninger for byrett og lagmannsrett.»

Trygd Norsk Forsikringsaktieselskap har tatt til gjenmæle og dertil erklært motanke, og i tilsvaret nedlagt slik påstand:

«Jan Mabro dømmes til å betale til Trygd Norsk Forsikringsaktieselskap kr. 44.082,- med 6 % årlig rente av hver enkelt aksepts pålydende kr. 1.422,- fra akseptenes forfall til betaling skjer, og saksomkostninger for byrett og lagmannsrett.»

Under ankeforhandlingen er påstandsbeløpet rettet til kr. 38.467,-.

Den ankende part har gjort gjeldende de samme anførsler som for byretten. Han hevder således at han ikke har skrevet under avbetalingskontrakten, verken etter utfylling eller in blanco. Slik saken bevismessig står, finner han det imidlertid vanskelig å prosedere på dette syn.

Den ankende part hevder videre at han etter avbetalingskontrakten og gjeldsbrevlovens §25 har i behold alle vanlige kjøpsrettslige rettigheter overfor selgeren uten hensyn til selgers transport av kontrakten. A/S Finans og Trygd kan ikke komme i noen bedre stilling enn selgeren ville vært i. Det må derfor være uriktig, når byretten har ment, at Mabro ved sin in blanco underskrift på avbetalingskontrakten har gitt en garanti for at båten var levert og mottatt, som selgerens suksessorer kan påberope seg.

Mellom selger og kjøper er det sluttseddelen av 12.12.1970 som avgjør rettsforholdet. Selgerens uriktige utfylling av

Side:220

avbetalingskontrakten gir ham ingen større rett overfor kjøperen. Det er helt på det rene at Mabro var i sin fulle rett da han hevet kjøpekontrakten den 27.5.1971. Dette er også akseptert av selgeren, og dette må også gjelde overfor A/S Finans og Trygd.

Det bestrides at de utstedte veksler kan få noen vekselrettslige virkninger. Det henvises i denne forbindelse til avbetalingskontraktens §3 sålydende: «Hvis det for de i nærværende kontrakt stipulerte avdrag er utstedt aksepter gjelder disse ikke som betaling, men skal bare tjene til å sikre avdragenes prompte erleggelse».

Byretten antas under enhver omstendighet å ha tatt feil, når den har funnet at det bør skje en ansvarsfordeling under henvisning til Forsikringsavtalelovens §25. Trygd har seg selv helt ut å takke for at det er oppstått tap for selskapet og har ikke rimelig grunn til å påberope uaktsomhet eller annen feil fra den ankende parts side. Det må antas at Trygd har vært fullstendig klar over hvilke rettigheter avbetalingskontrakten ga Mabro. Tiltross for at Trygd i brev av 28.12.1970 til Mabro ba om bekreftelse på at denne hadde bunnet seg til den i brevet nevnte avbetalingskontrakt, reagerte selskapet ikke da Mabro unnlot å sende inn noen bekreftelse. Trygds representant organisasjonssjef Oppegaard må forøvrig antas å ha vært klar over at større båter, som ble bestilt på høsten og vinteren, ikke skulle leveres før neste vår, og at den trykte tekst i avbetalingskontrakten derfor ikke dekket realiteten, når det het at båten var mottatt.

Ellers må det være på det rene at Mabro ringte opp til Trygd da han fikk brevet av 28.12.1970. og varslet om at han ikke ønsket å ha noen forsikringer i Trygd. Dette burde også gitt Trygd grunn til å reagere.

Kredittforsikringspremien på kr. 2.304,- må komme til fradrag i den ankende parts påstandsbeløp. Mabro har ikke inngått noen slik forpliktelse, når båt ikke ble levert.

Ankemotparten har gjort gjeldende at Mabro må være bundet av kjøpekontrakten av 12.12.1970 slik den er skrevet. Han kan ikke påberope seg at kontrakten er underskrevet in blanco. Når det gjelder erklæringen om at han har kjøpt og mottatt båten, så inngår dette forøvrig i den trykte tekst, som ikke er utfylt av selgeren. Mabro har vært fullt klar over at avbetalingskontrakten ble transportert til A/S Finans. Han har også betalt de stipulerte avdrag i henhold til kontrakten, og han må etter omstendighetene innestå for riktigheten av de opplysninger kontrakten inneholder. Han kan ikke overfor Trygd gjøre gjeldende den innsigelse at han ikke har mottatt båten.

Det er ingen cut-off-klausul i den foreliggende avbetalingskontrakt, men Høyesteretts dom inntatt i Rt-1959-76 må kunne tas til inntekt, for så vidt som Mabro uttrykkelig har underskrevet på at båten var mottatt. Derved måtte Trygd regne med at realsikkerheten var iorden.

Det gjøres videre gjeldende at Mabros anullasjon av kontrakten 27.5.1971 ikke kan få noen virkning så lenge den ikke var

Side:221

godkjent av Trygd eller A/S Finans. Alle beføyelser som tilkom selgeren etter kjøpekontrakten var overdratt til A/S Finans. Forøvrig var det Tore Poulsens mor som godtok anullasjonen. Hun hadde ingen rett til å forplikte firmaet.

Det gjøres videre gjeldende at Mabro hadde et selvstendig vekselrettslig ansvar i henhold til de utstedte aksepter. Et slikt ansvar kan godt gjøres gjeldende i vanlig søksmål. Det er ikke nødvendig å reise vekselssak. Akseptene var ikke noe appendiks til kjøpekontrakten. Veksellovens §17 må derfor få anvendelse i det foreliggende tilfelle.

Under enhver omstendighet har Mabro vist en uaktsomhet og en passivitet som må føre til at han på erstatningsrettslig grunnlag er ansvarlig for påstandsbeløpet. Det skulle her ikke bli noen vesentlig forskjell om man anvender alminnelige erstatningsregler eller Forsikringsavtaleloven §25.

Mabro må ha vært fullt klar over at det ble utferdiget en avbetalingskontrakt. Han hadde for det første underskrevet den in blanco. Han ble videre i brev av 23.12.1970 fra A/S Finans meddelt at avbetalingskontrakten var transportert til dette selskap. I brev av 28.12.1970 fra Trygd blir han så bedt om å bekrefte at han har bundet seg til den nevnte avbetalingskontrakt. Han fikk samtidig beskjed om at han hadde tegnet lystbåtforsikring i Trygd. Hvis Mabro hadde reagert på dette brev, ville også Trygd ha reagert, og man ville på dette tidspunkt høyst sannsynlig fått tilbakebetalt det diskonteringsbeløp som var overført til Tore Poulsen. Når Mabro betalte første aksept ved forfall 12.1.1971, måtte Trygd oppfatte det som en bekreftelse på at Mabro anså seg som bundet av avbetalingskontrakten. Det er ikke notert noe ved Trygds kontor om den telefonsamtale Mabro påstår å ha hatt med en kontordame der. Telefonsamtaler blir rutinemessig notert og det er sannsynlig at Mabro husker feil når det gjelder denne telefonsamtalen. Hadde Trygd fått beskjed om at Mabro ikke ønsket å ha sin lystbåtforsikring i Trygd, så ville selskapet reagert.

Når det gjelder kredittforsikringspremien på kr. 2.304,-, så er den risiko denne premie skulle dekke etablert ved inngåelsen av kjøpekontrakten. Etter sluttseddel og avbetalingskontrakt hadde Mabro plikt til å godta at kredittforsikring ble ordnet av Trygd. Det bestrides at Mabro pr. telefon har gitt noen klar beskjed om at kreditforsikringen skulle utgå, og at Trygd har godtatt dette.

Ankeforhandling har vært holdt den 12.6.1975. Jan Mabro avga partsforklaring og det ble avhørt tre vitner, hvorav to er nye for lagmannsretten. Saken står i samme stilling som for byretten, dog slik at det er foretatt en korreksjon av påstandsbeløpet. Det dokumenterte fremgår av rettsboken.

Lagmannsretten er kommet til et noe annet resultat enn byretten.

Lagmannsretten legger som byretten til grunn at Jan Mabro har underskrevet avbetalingskontraktsformularet in blanco

Side:222

samtidig med at han underskrev kjøpekontrakten og de 36 vekselblanketter. Det sto i avbetalingskontraktens trykte tekst at selgeren hadde mottatt båten. Dette er således ikke noe Poulsen har utfyllt etter at Mabro hadde underskrevet. Det er lite trolig at Mabro har festet seg ved dette, men han kan ikke påberope seg at selgeren ved sin ufylling av avbetalingskontraktsskjemaet illojalt har fraveket kjøpekontraktens tekst.

Lagmannsretten finner etter dette at Mabro må være bundet av avbetalingskontrakten i henhold til dennes ordlyd. Det kan tilføyes at Mabro på grunnlag av brevet av 23.12.1970 fra A/S Finans og brevet av 28.12.1970 fra Trygd hadde all mulig grunn til å tro at det forelå en egen avbetalingskontrakt, og at det var denne som var transportert til A/S Finans.

På samme måte som byretten finner imidlertid lagmannsretten at Mabros forpliktelser etter avbetalingskontrakten opphørte da selgeren ikke var istand til å levere kontraktsgjenstanden. Selgeren hadde da ikke krav på betaling, og hans suksessorer kan ikke komme i noen bedre stilling på grunnlag av avbetalingskontrakten. Spørsmålet om det vekselrettslige ansvar vil bli behandlet senere.

Når det gjelder spørsmålet om anvendelsen av forsikringsavtalelovens §25 vurderer lagmannsretten partenes innbyrdes forhold noe anderledes enn byretten.

Tore Poulsen har forklart at han om sommeren 1970 plasserte en generalordre hos A/S Fjordplast, hvorved han bestilte et bestemt antall av hver båttype. Levering skulle som hovedregel skje følgende vår/sommer. I løpet av høsten og vinteren solgte Poulsen de båter han hadde bestilt. Det var rent unntagelsesvis at så store båter, som den saken gjelder, ble fraktet over land, og det var alminnelig kjent at båtene ikke skulle leveres ved kontraktsinngåelsen, men først ved begynnelsen av den kommende somsersesong. Mange kjøpere var imidlertid interessert i å begynne på avdragsbetalingen allerede fra kontraktsinngåelsen. Man brukte imidlertid trykte standardkontrakter, og man heftet seg ikke ved at det i disse kontrakter, som var utarbeidet med sikte på bilsalg, sto at båten var mottatt. Den faste utstilling i Holmestrand tok nettopp sikte på å la eventuelle kjøpere få adgang til å se den båttype som da skulle leveres på et senere tidspunkt.

Organisasjonssjef Oppegaard i Trygd tok kontakt med Tore Poulsen. Han var på Trygds vegne interessert i å overta kredittforsikringen for diskonterte avbetalingskontrakter i tilknytting til båtsalget. Det ble satt en ramme i forhold til Trygd på visstnok 2 millioner kroner. Innenfor denne ramme var det en kurant sak å få finansiert diskonteringen av avbetalingskontaktene. Poulsen henvendte seg til Trygd, som så tok seg av saken. Poulsen mener at Oppegaard må ha vært klar over at båtene først skulle leveres på et senere tidspunkt, og at det ikke dekket det reelle kontraktsinnhold når det i avbetalingskontraktene sto at båten var mottatt av kjøperen.

Poulsen har i denne forbindelse nevnt at Norges Brannkasse

Side:223

og andre selskaper tegnet lignende kredittforsikringer. Norges Brannkasse var hovedforbindelsen. Tore Poulsen var agent for dette selskap, og Brannkassens mann i Holmestrand hadde sine mapper vedrørende båtsalg stående på Poulsens kontor. Representanten for Norges Brannkasse var fullt klar over at det ikke var riktig når det i avbetalingskontraktene sto at båten var mottatt, men kontraktene ble like fullt diskontert med garanti fra Norges Brannkasse.

Selv om det kan synes overraskende at forholdene har vært slik Tore Poulsen har beskrevet dem, finner retten det likevel sannsynliggjort at det forholder seg slik som Tore Poulsen har forklart. Det kan tilføyes at det også lå i sakens natur når det gjaldt så store båter, som den saken gjelder, at verken kjøper eller selger var interessert i levering om vinteren, og at dette i praksis nesten ikke forekom. Det må også tilføyes at kredittforsikrere har vært vel kjent med at det i adskillig utstrekning har forekommet at avbetalingskontrakter, hvori det står at salgsgjenstanden er mottatt, har vært inngått selv om gjenstanden ikke er levert, at det i denne forbindelse har vært brukt standardformularer, og at kjøperen ikke har heftet seg så nøye ved den trykte kontrakttekst.

Det antas å være denne alminnelige erfaring som ligger bak denne praksis som kommer til uttrykk i Trygds brev av 28.12.1970 til Mabro. Man ønsket å forsikre seg om at salgsgjenstanden var levert, fordi man ikke uten videre fant grunn til å stole på at avbetalingskontraktens tekst dekket det reelle forhold.

Når Trygds forhold i saken således skal vurderes, så finner retten det ikke usannsynlig at organisasjonssjef Oppegaard har vært klar over at båten ikke var mottatt av kjøperen til trods for at dette sto i avbetalingskontrakten. Under enhver omstendighet ville det vært en meget enkel sak for ham å gjøre seg kjent med den praksis som ble fulgt. Forholdet var også at Oppegaard på vegne av Trygd var den som aktivt engasjerte seg i kredittforsikring i forbindelse med salg fra Tore Poulsens Marina. Trygd sørget også for diskontering av kontraktene hos sine bankforbindelser. I denne situasjon var det rimelig å vente at Trygds representant orienterte seg fullt ut om forholdene før selskapet gikk inn i denne type transaksjoner. Det må også kunne bebreides Trygd at selskapet ikke reagerte, da Mabro unnlot å besvare selskapets brev av 28.12.1970.

På den annen side er det grunnlag for å bebreide Mabro for hans handlemåte. For det første har han underskrevet på at båten var mottatt, enten fordi han ikke har lest igjennom avbetalingskontraktsskjemaet, eller fordi dette var en detalj, som han ikke har festet seg ved. Det er vel så at en båtkjøper ved kontraktsinngåelsen ikke tenker nærmere over hvilken betydning det har for kredittforsikreren av avbetalingskontrakten at båten er levert. Tanken på at selgeren skal gå konkurs før levering har funnet sted, har åpenbart ikke meldt seg for Mabro. I såfall ville han ha handlet anderledes. Allikevel må han kunne kritiseres

Side:224

for å ha underskrevet på at båten var mottatt. Han fikk i brev av 23.12.1970 fra A/S Finans underretning om at avbetalingskontraktene var transportert til dette selskap. I Trygds brev 28.12.1970 ble han bedt om å bekrefte at han hadde bundet seg «til ovennevnte avbetalingskontrakt på ovennevnte bil som jeg har mottatt». Han burde da skjønt at en vanlig avbetalingskontrakt var diskontert og at det var av betydning for kredittforsikringsselskapet hvorvidt salgsgjenstanden var mottatt eller ikke.

Mabros passivitet overfor det siste brev kan bebreides ham. Hans reaksjon var, etter hva han har opplyst, at han tok en telefon til Trygd hvor han snakket med en kontordame, som han meddelte at han ikke ønsket å ha sin forsikring i Trygd. Han synes ikke å ha heftet seg ved anmodningen om den nevnte bekreftelse. Trygds brev burde vært besvart av Mabro, og det måtte under enhver omstendighet gjøre det klart for ham at han hadde en aktsomhetsplikt overfor kredittforsikreren. Retten finner det sannsynliggjort at A/S Finans kunne fått sine penger igjen av Tore Poulsen, hvis selskapet hadde reagert på dette tidspunkt. Trygd har hevdet at selskapet ville reagert også hvis man hadde fått meddelelse om at Mabro ikke ønsket å ha sin forsikring i Trygd. Hadde en slik telefonbeskjed inngått, så ville det foreligget et notat om dette på saken. Da noe slikt notat ikke finnes er det meget sannsynlig at telefonsamtalen ikke har funnet sted. Usikkerheten om dette bør etter rettens syn gå ut over Mabro, og også på dette punkt må han kunne kritiseres for at han ikke har sørget for at det er gitt klar beskjed til Trygd.

Retten ser det da slik at Mabro ved sitt forhold har påført Trygd et tap, men at Trygd på sin side burde ha avverget tapet ved en mer aktsom opptreden. Retten finner at det bør skje en fordeling av ansvaret jfr. Forsikringsavtalelovens §25. Retten er forøvrig enig i at det samme følger av vanlige erstatningsregler. Etter omstendighetene finnes ansvaret å burde fordeles med 3/4 på Trygd og 1/4 på Mabro.

Når det gjelder Trygds anførsel om at Mabro ut fra vekselrettslige betraktninger må være bundet til å innfri akseptene etter deres ordlyd uten hensyn til det underliggende forhold, så er lagmannsretten enig med byretten. Etter den foran siterte bestemmelse i avbetalingskontraktens §3 skulle akseptene ikke gjelde som betaling, men bare sikre avdragenes promte erleggelse. Avbetalingskontrakten og vekslene er knyttet sammen på en slik måte at kjøperen overfor vekselkravet kan gjøre gjeldende de samme innsigelser, som han kan gjøre gjeldende etter avbetalingskontrakten. Trygd kan etter dette ikke kreve vekslene innfridd under henvisning til veksellovens §17.

Mabro krever at kredittforsikringspremien kr. 2.304,- må komme til fradrag i Trygds påstandsbeløp. Retten er ikke enig i dette. Mabro pliktet etter kjøpekontrakten å betale finansieringsomkostninger. Ved de foran nevnte brev av 23.12. og 28.12. 1970 var han klar over at transport hadde funnet sted og at

Side:225

finansieringsordningen hadde trådt i funksjon. Han betalte også regelmessig de pålagte avdrag frem til 12.5.1971 og aksepterte derved også i handling den løpende finansieringsordning. Han benyttet seg med andre ord av den kredittforsikring som han etter kjøpekontrakten pliktet å betale omkostningene ved. Han kan da ikke kreve å få premien tilbakebetalt fra Trygd.

Resultatet blir da at Mabro må betale Trygd 1/4 av kr. 38.467,- som blir kr. 9.616,75. Renter må svares med 6 % årlig fra 2.3.1972.

Anken har delvis ført frem. Saken har dog vært såvidt tvilsom at saksomkostninger ikke blir å tilkjenne jfr. tvml. §180 annet ledd, jfr. §172 annet ledd. Motanken har ikke ført frem. Den har dog ikke ført til merarbeid for den ankende part og saksomkostninger tilkjennes derfor ikke.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Jan Mabro betaler til Trygd Norsk Forsikringsaktieselskap 9.616,75 - nitusensekshundreogseksten 75/100 - kroner innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.

Av byrettens dom (byrettsjustitiarius K. Høvde):

Ved kjøpekontrakt (sluttseddel) av 12/12-1970 kjøpte Jan Mabro av BP-Marina'n v/Tore Poulsen & Co., Holmestrand en Fjord 24Ž Weekender motorbåt for kr. 89.192,-. Av kjøpesummen skulle kr. 38.000,- betales ved i bytte å levere kjøperens gamle båt, mens resten kr. 51.192,- skulle betales i 36 like store avdrag à kr. 1.422,- fra og med 12/1-1971. Kjøperen aksepterte på stedet 36 veksler in blanco som senere ble utfylt av selgeren. Der foreligger dessuten en kontrakt om kjøp på avbetaling vedr. samme motorbåt, datert Holmestrand 12/12-1970 og med selgers og kjøpers underskrifter, og påtegnet transport til A/S Finans fra selgeren og godkjennelse av overdragelsen fra kjøperens side, begge påtegninger underskrevet av henholdsvis selger og kjøper og med samme dato, 12/12-1970. Avbetalingskontrakten ble diskontert av A/S Finans, idet Trygd Norsk Forsikringsaktieselskap stillet seg som selvskyldnerkausjonist for de veksler som var utstedt i forbindelse med kjøpet.

Iflg. kjøpekontrakten (sluttsedlen) skulle båten leveres 15/5-1971. Noen slik leveringstid er imidlertid ikke nevnt i avbetalingskontrakten, hvor det derimot uttrykkelig står at kjøperen «erkjenner herved å ha kjøpt på avbetaling og mottatt av» selgeren nevnte Fjord 24Ž Weekender.

Jan Mabro betalte punktlig de første 5 veksler å kr. 1.422,- 12/1, 12/2, 12/3, 12/4 og 12/5-1971, tilsammen kr. 7.110,-. Men da leveringstiden kom, ble Mabro klar over at selgeren ikke ville være i stand til å levere båten og forlangte kjøpet hevet. Selgeren gikk med på dette og 27/5-1971 tilbakebetalte han Mabro de kr. 7.110,- og løste ham fra kjøpekontrakten av 12/12-1970.

De resterende 31 veksler ble innfridd av Trygd i henhold til selskapets selvskyldnerkausjon. Mabro nektet å innfri dem da han ikke hadde fått båten. - - -

Side:226

Retten skal bemerke:

Saksøktes hovedinnsigelse, at han ikke har underskrevet avbetalingskontrakten, finner retten ikke å kunne godta. Etter den skriftsakkyndiges erklæring finner retten å måtte legge til grunn at underskriftene på avbetalingskontrakten fra Jan Mabros vedkommende er ekte og ikke kan være skrevet av andre enn han selv. At Mabro ikke husker at han underskrev både avbetalingskontrakten, kjøpekontrakten (sluttsedlen) og de 36 aksepter er en sak for seg. Men han må faktisk ha underskrevet samtlige av disse dokumenter. Som foran nevnt påførte han akseptene sitt navn in blanco og det er overveiende sannsynlig at han har gjort dette også for avbetalingskontraktens vedkommende. Det er på det rene og erkjent at kjøpekontrakten (sluttsedlen) forelå i utfylt og håndskreven stand da saksøkte underskrev denne. Avbetalingskontrakten derimot er utfylt med skrivemaskin, og sannsynligvis etterpå at den var påført selgerens og kjøperens underskrifter. Etter Tore Poulsens vitneforklaring antar retten at dette har vært tilfelle, at slik praksis ikke var ukjent i selgerfirmaet og visstnok heller ikke ellers i avbetalingshandelen, hvor forkastelig enn denne praksis må sies å være. Det samme gjelder selvfølgelig at veksler aksepteres in blanco. At Mabro ikke husker eller vedkjenner seg avbetalingskontrakten kan skyldes at han underskrev den in blanco.

Retten må da legge til grunn at Mabro ved å underskrive avbetalingskontrakten har påtatt seg de forpliktelser som den inneholder for hans vedkommende, og selvfølgelig også kan gjøre gjeldende de rettigheter dokumentet gir ham. Saksøkte var således iflg. avbetalingskontrakten forpliktet til å betale avdragene og finne seg i at kontraktsgjenstanden - motorbåten - eventuelt ble fratatt ham av selgeren eller dennes rettsetterfølger, A/S Finans, om avdragene ikke blir betalt. Imidlertid overholdt Mabro sine forpliktelser etter kontrakten inntil i mai 1971, da den ble kansellert fordi han ikke mottok kontraktsgjenstanden. Imidlertid ble avbetalingskontrakten kansellert av selgeren (Tore Poulsen & Co.), som ikke hadde rett til å gjøre dette når hans rettigheter var overtatt av A/S Finans eller Trygd som begge var ukjent med såvel dette, som med at kontraktsgjenstanden - i strid med avbetalingskontraktens innhold - ikke var levert. Avbetalingskontrakten må derfor i en viss utstrekning fortsatt være bindende for Mabro uansett at han var «løst fra kjøpekontrakt av 12/12-1970» av selgeren 27/5-1971.

Saksøkeren må således gis medhold i den påstand at avbetalingskontrakten fortsatt var rettslig forpliktende for Mabro, med det innhold den kan sies å ha etter 27/5-1971. Men fra dette tidspunkt ble eller kunne den ikke lenger oppfylles fra selgerens eller fra A/S Finans' og/eller Trygds side når det gjelder det for Mabro viktigste punkt, nemlig levering av båten. Den er i virkeligheten fra det tidspunkt - iallfall - misligholdt fra selgerens og dermed også fra A/S Finans' og/eller Trygds side forsåvidt angår kontraktsgjenstanden. Mabro var ikke forpliktet til å fortsette å avbetale på kjøpesummen når han ikke fikk båten. Det foreligger da forsåvidt ingen misligholdelse av avbetalingskontrakten fra hans side. Han var ikke lenger bundet av kontrakten da båten ikke ble levert 15/5-1971.

Av Mabros ansvar etter avbetalingskontrakten blir det imidlertid

Side:227

fra 27/5-1971 likevel igjen det forhold som måtte skrive seg fra den omstendighet at kontrakten er blitt diskontert og forsåvidt oppfylt fra Trygds side, i tillit til kontraktens opplysning om at båten var levert Mabro og i hans besittelse, noe den altså faktisk ikke var. Dette ansvar må da ha sitt grunnlag enten i en garanti eller et rettsbrudd (uaktsomhet) fra Mabros side.

Dette henger i første omgang sammen med den manglende korrespondanse eller identitet mellom sluttsedlen og avbetalingskontrakten for leveringstidens vedkommende. I sluttsedlen, som er grunnlaget for avtalen mellom kjøper og selger, er leveringstiden uttrykkelig satt til 15/5-1971, og det var avtalt at kjøperen før leveringen skulle begynne å betale forskudd på kjøpesummen ved veksler som forfalt 12/1-1971 og hver måned fremover. Men i avbetalingskontrakten som A/S Finans og Trygd (eller omvendt) fikk seg tilstillet og som de har bygget på, uten kjennskap til sluttsedlen og dens innhold, står det uttrykkelig at kjøperen Mabro faktisk allerede på kontraktsdagen 12/12-1970 erkjenner «å ha kjøpt på avbetaling og mottatt av» selgeren (Tore Poulsen & Co.) den omkontraherte motorbåt.

Det er denne sistnevnte anførsel i avbetalingskontrakten saksøkeren påberoper seg som ansvarsbetingende for Mabro og at han ikke gjorde Trygd oppmerksom på at båten faktisk ikke var levert, men først skulle leveres 15/5-1971.

Årsaken til Trygds tap er således etter selskapets oppfatning at båten aldri er blitt levert Mabro for å kunne tjene som sikkerhet for Trygd ved tilbakelevering hvis restkjøpesummen (vekslene) ikke ble betalt og at Trygd således har diskontert avbetalingskontrakten i tillit til, men uten å ha denne sikkerhet og dermed har satt seg selv i et gjeldsansvar overfor A/S Finans på kr. 44.082,- som selskapet ikke får noen dekning for, verken i båten eller hos selgeren (Tore Poulsen & Co.) som er gått konkurs. Selskapet har derfor bare saksøkte - Jan Mabro - å holde seg til.

Selskapet kan imidlertid ikke påberope seg selve avbetalingskontrakten som grunnlag for sitt krav. Avbetalingskontrakten er nemlig under enhver omstendighet misligholdt fra selgerens side ved at båten ikke er blitt levert. Selgeren var ikke i stand til å levere fordi han selv ikke betalte båten hos leverandøren A/S Fjordplast. Trygd kan da ikke i egenskap av selgerens rettsetterfølger kreve at kjøperen (Mabro) skal betale restkjøpesummen. Selve avbetalingskontrakten er således ikke lenger noe rettsgrunnlag for saksøkerens krav idet saksøkte overfor saksøkeren har i behold den innsigelse at han ikke har mottatt kontraktsgjenstanden.

Saksøktes ansvar overfor saksøkeren beror da på hvorvidt opplysningen om at båten var kjøpt og mottatt innebærer en kontraktsmessig garanti overfor saksøkeren eller et rettsbrudd (uaktsomhet) fra saksøktes side. Saksøkeren må etter rettens oppfatning iallfall i første omgang kunne hevde at en garanti foreligger fra saksøktes side, idet diskontering av en avbetalingskontrakt vanligvis forutsetter at gjenstanden er overlevert kjøperen med eiendomsforbehold for selgeren (eller dennes rettsetterfølger). Når opplysningen ikke holder stikk må dette

Side:228

vanligvis få en rettsfølge for den som har gitt eller garantert opplysningen (at gjenstanden var mottatt). Det må her være uten betydning at Mabro har underskrevet avbetalingskontrakten in blanco når saksøkeren ikke har visst dette. Saksøkeren må ha rett til å gå ut fra at underskriveren av kontrakten er kjent med dens innhold. Det må antas at Mabro har ment eller trodd at det i avbetalingskontrakten skulle stå samme leveringstid som i sluttsedlen, nemlig den 15/5-1971. Men dette kan han ikke påberope seg overfor Trygd når det i avbetalingskontrakten står noe helt annet. Mabro må ta sin del av ansvaret for at det i kontrakten er kommet inn en bestemmelse eller opplysning som ikke stemmer med avtalen mellom ham og selgeren når han underskriver in §blanco, slik at godtroende tredjemann får en feilaktig opplysning av vesentlig betydning. Betydningen for saksøkeren er angivelig at han har trodd båten var levert og har innrettet seg deretter.

Retten finner at Mabro må sies å ha avgitt en garanti om at salgsgjenstanden var mottatt av ham, ved å underskrive avbetalingskontrakten, selvom den ble underskrevet in blanco. Det ansvar han derved har påtatt seg gjelder overfor A/S Finans som kontrakten er tiltransportert, selvom det av kontrakten fremgår at den muligens først er tiltransportert Trygd Forsikringsselskap, som imidlertid er overstrøket (med skrivemaskin) og erstattet med A/S Finans. Kontrakten er diskontert av A/S Finans, men dette selskaps utlegg dekkes av Trygd som har stillet seg som selvskyldnerkausjonist og innfridd de ubetalte 31 veksler og i den forbindelse overtatt A/S Finans' rettigheter etter avbetalingskontrakten.

For å kunne fastslå saksøkte, Jan Mabros ansvar overfor A/S Finans for diskonteringen, og dermed overfor Trygd som garantist, må retten imidlertid vurdere den omstendighet som fremgår av Trygds brev til Jan Mabro av 28/12-1970. Her ber nemlig selskapet uttrykkelig Mabro om å underskrive og sende selskapet tilbake en erklæring hvori han bekrefter at han har bundet seg til «ovennevnte avbetalingskontrakt på ovennevnte bil (skal være båt) som jeg har mottatt», og skriver at «kontrakten vil bli sendt banken for diskontering såsnart vedlagte gjenpart av dette brev er mottatt med Deres underskrift».

Marbro returnerte ikke gjenparten med noen underskrift, som han var bedt om. Derimot telefonerte han til selskapets kontor i Oslo og sa at han ikke ønsket å forsikre båten i Trygd, men selv ville ordne forsikringen i Storebrand som han ellers hadde tilknytning til.

Til tross for at selskapet ikke mottok den ombedte erklæring fra Mabro om at han hadde mottatt båten, ble diskontering av avbetalingskontrakten foretatt. Ja, den var visstnok allerede foretatt før brevet av 28/12-1970, iallfall var Trygds selvskyldnererklæring overfor A/S Finans allerede avgitt den 21/12-1970.

Det synes da ikke å ha vært så meget om å gjøre for Trygd å få Mabros bekreftelse for at båten var mottatt før selskapet påtok seg sine forpliktelser etter avbetalingskontrakten, når disse forpliktelser allerede var et fakturn da brevet av 28/12-1970 ble skrevet.

Retten ser likevel ikke bort fra at det for Trygd innebar en realitet å få Mabros uttrykkelige bekreftelse av avbetalingskontrakten,

Side:229

selvom selskapet har gått ut fra at båten faktisk var mottatt av Mabro slik det står i avbetalingskontrakten.

Og som foran nevnt finner retten at Mabro må anses ansvarlig overfor godtroende tredjemann for den garanti han har avgitt om at båten var levert, selvom han ikke har vært klar over at avbetalingskontrakten ikke stemte med sluttsedlen, hvor leveringstiden var satt til 15/5-1971. Som også foran nevnt må det dessuten sies å være uaktsomt av Mabro å underskrive avbetalingskontrakten in blanco slik at han ikke kunne kontrollere kontraktens endelige tekst og innhold, og derved medvirket til å villede banken og forsikringsselskapet.

Mabro burde også da han mottok Trygds brev av 28/12-1970, straks ha gjort selskapet oppmerksom på at båten ikke var mottatt, men først skulle leveres den 15/5-1971. Det er mulig at Mabro ikke har vært fullt klar over betydningen av dette og derfor ikke har svart på annen måte enn å ringe til selskapets kontor i Oslo og si fra om forsikringen, som muligens var det i brevet som interesserte ham mest. Retten går ut fra at Mabro ikke har unnlatt å nevne at båten ikke var mottatt for bevisst å føre selskapet bak lyset. Det kunne han ikke ha noen interesse av og det er neppe grunn til å tro at han av noen annen grunn likevel bevisst har villet opptre slik. Hans unnlatelse av å svare må retten derfor også tilskrive en uaktsomhet fra Mabros side.

På den annen side må det også kunne tilskrives selskapet som uaktsomhet at det lot avbetalingskontrakten diskontere eller stillet seg som selvskyldnerkausjonist før det fikk Mabros bekreftelse som selskapet uttrykkelig hadde bedt om.

Det resultat retten derfor er kommet til er da at Mabro må bli erstatningspliktig overfor selskapet for det tap han har påført selskapet ved å underskrive en avbetalingskontrakt som ga feilaktig opplysning om båtens levering eller garanterte at båten var levert. Men det må også bebreides selskapet at det påtok seg sine forpliktelser før det fikk bekreftelse fra saksøkte om at båten var mottatt. Etter forsikringsavtalelovens §25 finner retten derfor at saksøktes ansvar må bli å nedsette. Saksøktes uaktsomhet kan ikke betegnes som grov og skaden er fra hans side ikke voldt under utøvelse av næring eller bedrift.

Når det gjelder saksøkerens anførsel om at saksøktes vekselansvar må kunne gjøres gjeldende uten hensyn til innsigelser som grunner seg på kjøpekontraktens manglende oppfyllelse fra selgerens side, jfr. veksellovens §17, så finner retten ikke at dette fører fram. Vekslene er ikke gjort til gjenstand for inndrivelse gjennom vekselsak og de har forøvrig aldri vært endossert til godtroende tredjemann. Vekslene er nøye tilknyttet avbetalingskontrakten og har hele tiden vært på selskapet Trygds hånd. Vekslene er av utstederen, Tore Poulsen & Co. endossert in blanco og har aldri vært protestert eller forsøkt inndrevet som sådanne. De har aldri vært omsatt eller skilt fra avbetalingskontrakten og deres vekselrettslige karakter eller innhold er mer enn tvilsom. Slik det hele ligger an må akseptanten i dette tilfelle derfor kunne gjøre gjeldende overfor vekslene de samme innsigelser som han har etter avbetalingskontrakten.

Saksøktes ansvar finnes å burde nedsettes til 50 % av kravet.

Kredittforsikringspremien på kr. 2.304,- finner retten at saksøkeren

Side:230

ikke kan belaste saksøkte, da denne ikke selv har bestilt forsikringen og dessuten uttrykkelig har sagt fra om at han selv ville ordne med den. - - -