RG-1978-463

Instans:	Frostating lagmannsrett
Dato:	1978-02-17
Publisert:	RG-1978-463
Stikkord:	Erstatning for stabbur
Sammendrag:
Saksgang:	Dom 17. februar 1978 i sak nr. 36/1977
Parter:	Kåre Sorthe (advokat Bjarne Rørstad) mot Trygd Norsk Forsikringsaktieselskap (høyesterettsadvokat Rolf Kr. Engelsen).
Forfatter:	Lagdommerne Jonas Madsø, Odd Nørstebø, sorenskriver Hj. Neiden med sakkyndige domsmenn
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §172, §174, §180

Den 9. november 1972 kjørte personbil UE-10262 utfor veien på Svorta i Ørskog og kjørte inn i et stabbur på Kåre Sorthes eiendom gnr. 31, bnr. 3. Bilens ansvarsforsikrer, Trygd Norsk Forsikringsaktieselskap, Ålesund, erkjente erstatningsansvar for skaden, men selskapet og Sorthe ble ikke enige om erstatningens størrelse. I sak reist av Sorthe med krav begrenset oppad til kr. 60.000, avsa Nordre

Side:464

Sunnmøre herredsrett med bygningskyndige domsmenn 4/12 1976 dom med sådan slutning:

«Innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse betaler Forsikringsaktieselskapet Trygd til Kåre Sorte kr. 7.500,- - kronersyvtusenfemhundre, - med 6% renter fra 17.2.1976 til betaling skjer. Innen samme frist betaler Forsikringsaktiese!skapet Trygd til Kåre Sorte v/advokat Bjarne Rørstad kr. 3.044,- - kronertretusenogførtifire - i saksomkostninger.»

Kåre Sorthe har påanket dommen og har for lagmannsretten nedlagt sådan påstand:

«1. Forsikringsaktieselskapet Trygd, Ålesund, dømmes til å betale erstatning til Kåre Sorte, fastsatt etter lagmannsrettens skjønn, begrenset oppad til kr. 50.000,-, med tillegg av 6% renter fra 1/10 1973 til betaling skjer.

2. Forsikringsaktieselskapet Trygd tilpliktes å betale saksomkostninger for lagmannsretten, i tillegg til de saksomkostninger som er fastsatt av herredsretten».

Ankemotparten Trygd Norsk Forsikringsaktieselskap har nedlagt sådan påstand:

«1. Nordre Sunnmøre herredsretts dom stadfestes med den endring at saksomkostninger for herredsretten oppheves.

2. Ankemotparten tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett.» - - -

Saksforholdet og det partene gjorde gjeldende for herredsretten fremgår av herredsrettens dom.

Den ankende part har for lagmannsretten gjort gjeldende følgende som siteres fra ankeerklæringen:

«... Jeg kan overhodet ikke se at herredsretten har drøftet hvilke erstatningsrettslige prinsipper som er lagt til grunn. Men konsekvensen av det resultatet herredsretten er kommet frem til går ikke ut på gjenoppretting av en påført skade, men hvordan saken ville ha stillet seg ved en ekspropriasjon. Jeg viser i den forbindelse til det som er sagt om fire erstatningsgrunnlag. Samtlige fire nevnte erstatningsgrunnlag har bare realasjon til ekspropriasjoner.

Herredsretten synes å ha lagt vekt på at et «stabbur» på et gårdsbruk ikke lenger har noen verdi. Jeg kan overhodet ikke skjønne at dette synspunkt har noe for seg. Stabburet var en bygning som var godt vedlikeholdt, og som kunne brukes til så mange ting, utenom det å lagre matvarer. Når denne bygningen nærmest ble knust til pinneved, så har den skadelidende krav på, - etter norsk erstatningsrett, gjenoppretting, d. v. s. reparasjon.

Det kom klart fram under bevisførselen at en reparasjon bare kunne gjenomføres ved at bygningsrestene ble revet og deretter gjenoppført ved bruk av så meget av de revne materialene som der var grunnlag for.

Forsikringsaktieselskapet Trygd har ikke, og kunne ikke, ekspropriere bygningen tilhørende den ankende parten, og derfor antas det å være irrelevant hva en ekspropriasjon ville gitt ham i erstatning. Det han har krav på er å få skaden reparert, .....»

Fra den ankende parts side hevdes det at Kåre Sorthe selv ikke

Side:465

har vært interessert i å få fjernet stabburet fra eiendommen for en billig penge. Gårdsbruket skal drives, men drives for tiden ikke på grunn av Kåre Sorthes sykdom.

Ankemotparten har gjort gjeldende:

Ved fastsettelsen av erstatningen må en legge til grunn det individuelle konkrete økonomiske tap for Kåre Sorthe. Det må da tas hensyn til at stabburet har vært avertert til salgs og ble tilbudt til salgs for riving for kr. 1.000. Det er utenkelig at Kåre Sorthes mor Susanne Sorthe har utbudt det til salgs på denne måte uten at Kåre Sorthe har godkjent det. Det må også tas hensyn til at driften av eiendommen er nedlagt på samme måte som på mange andre små bruk, og det kan ikke regnes med at driften blir tatt opp igjen. Det blir ikke bruk for noe stabbur, og det er vanlig at slike stabbur blir solgt til bortflytting for en rimelig penge. Huset har ikke noen affeksjonsverdi eller noen annen særlig verdi for eieren.

Det kan ikke legges vekt på de foreliggende takster for gjenoppbygging av det gamle stabbur, da det ikke har noen rasjonell hensikt å bygge opp stabburet etter den byggemåte det har vært utført i. Det er ikke riktig som den ankende part hevder, at en ved fastsettelse av erstatningen ikke kan følge de samme prinsipper som i ekspropriasjonssaker. I disse saker legges til grunn vanlige erstatningsrettslige prinsipper.

Ankemotparten er enig i det som herredsretten har bygget på i sin dom.

Men ankemotparten er ikke enig i herredsrettens avgjørelse om at Trygd skal betale saksomkostninger til Sorthe, som ikke fikk medhold for mer enn en liten del av det beløp han krevet.

Lagmannsretten bemerker:

Den ankende part Kåre Sorthe har fra 1965-66 lidt av depresjon og er nå på Oppdøl sykehus for sinnslidende. Han har fra han ble syk ikke selv kunnet ta seg av sin eiendom. Han er ugift og det er hans bror ingeniør Arne Sorthe som har tatt seg av eiendommen, men han bor ikke der selv. Arne Sorthe skulle vært til stede ved ankeforhandlingen, men er i utlandet og kom ikke hjem i tide til å møte. Kåre Sorthes mor Susanne Sorthe, som bor på eiendommen, og som møtte som vitne i herredsretten, er 75 år, og er ikke så frisk at noen av partene ville føre henne som vitne for lagmannsretten. Arne Sorthes hustru Anne Lise Sorthe møtte som vitne for lagmannsretten og kunne gi en del opplysninger om gården og familien fra de 16 år hun har vært kjent på gården.

Eiendommen, gnr. 31 bnr. 3 i Skodje, tidligere Ørskog kommune, var tidligere eiet av Kåre Sorthes far som drev gårdsbruk der helt til eiendommen i 1963 ble overtatt av Kåre Sorthe. At eiendommen ble solgt på tvangsauksjon den gang Kåre Sorthe overtok den, har sammenheng med en forkjøpsrett som hvilte på eiendommen. Det er ikke nødvendig å komme nærmere inn på dette, bortsett fra at det må ansees for å være på det rene at kjøpesummen kr. 6.000,- i auksjonsskjøtet ikke gir noe riktig uttrykk for eiendommens verdi.

Det er på eiendommen et stort våningshus på 2 fulle etasjer med plass til 2 familier. De som bor der nå, er Kåre Sorthes mor Susanne

Side:466

Sorthe, han selv og en av hans brødre med familie. Huset holdes vedlike.

Låve- og fjøsbygningen på eiendommen er bygget for ca. 30 år siden. Den har 8 båser for storfe. Bygningen er holdt vedlike.

Ellers har eiendommen garasje for bil og traktor.

Det foreligger for lagmannsretten ikke noe mål for eiendommens størrelse, men den har vært stor nok til å fø 68 kyr. Før Kåre Sorthe ble syk i 1965-66, skal det etter hva fru Anne Lise Sorthe husker, ha vært 6 kyr der. Driften ble nedlagt da Kåre Sorthe ble syk, og senere har slåtten vært overtatt av andre, som også noen ganger har hatt høy i låven der.

Stabburet som ble skadet, måtte rives på grunn av faren ved å ha det stående i den tilstand det var etter ødeleggelsen. Fru Anne Lise Sorthe har opplyst at det ikke har vært penger til å sette det i stand. En del av tømmerplanken er stablet og lagret ute, mens resten av materialene er lagret på låven.

Selv om stabburet var fra omkring 1850, er materialene gode. Entreprenør Ottar Grindvik og takstkonsulent Oddmund Aasen, som uavhengig av hverandre har gitt de takster som er gjengitt i herredsrettens dom, på grunnlag av befaring 9/11 1972, har uttalt at mesteparten av materialene kunne brukes til gjenoppføring, unntatt noen få brukne tømmerplanker, et par peler, ca. halvparten av panelingsmaterialene, ca. halvparten av takskiferen og en innvendig dør.

Som nevnt og gjengitt i herredsrettens dom, fremla Trygd takst av 11/11 1972 fra bygningskonsulent Oddmund Aasen, som ansatte verdien av det stabbur som ble skadet til kr. 3.500. I ankeerklæringen sies det at Aasen som vitne i herredsretten hadde opplyst at han også hadde avgitt en takst som gikk ut på gjenoppsetting og som kom på kr. 27.000. I anketilsvaret er det sagt at Trygd ikke har fått noen slik takst. I lagmannsretten er det fra den ankende parts side fremlagt brev av 25/2 1977 fra Aasen til advokat Bjarne Rørstad:

«Viser til Deres skriv av 22. ds. og oversender fotostatkopi av den takst som ble holdt for gjenoppføring og reparasjon av ovennevnte bygning. Denne takst ble ikke mottatt av Trygd, da der blev hevdet at den var utført på feile premisser. Taksten ble derfor tatt med tilbake, og blev der skrevet en ny takst som skulle angi bygningens bruksverdi.

Noget oversendelsesskriv fulgte ikke med taksten, da jeg personlig overleverer alle takster på Trygds kontor.»

Samtidig ble taksten fremlagt, og fra denne siteres:

«Bilen har kjørt inn i sydvestre hjørne av huset og hatt så stor fart at dette er blitt så skadet at det hele må rives ned. Stabburet har èn etasje og loft med grunnflate 53.6 m2 . Det hviler på tilsammen 12 stk. trepåler. Høide fra bunnreim til raft utgjør 2.85 m og fra raft til mønespiss 2,45 m. Høide i 1ste etasje utgjør 1,90 m.

Yttervegger: Fra loftsgulv til raft, samt gavelender er oppført i laftet 4" plank. Forøvrig er det utf. i bindingsverk med utv. sukledning av 1" bord.

Gulver av 1" brede bord på 5" x 5" bjelker med avstand 85 cm c/c.

Sperretak med takbord og skifer. Utv. doble vindskier.

Side:467

I gavel mot øst er 3 vinduer oppdelt i småruter.

I gavel mot vest et vindu og en dør. Mot nord 2 stk. luftelemmer.

Loft har ingen innredning. I 1ste etasje er avdelt et rom og er vegger til dette utført i laftet plank 4". Rommet utgjør 4,0 x 4,5 m og har en dør.

Huset har ikke innlagt vann og/eller elektrisitet. Det er utv. oljemalt.

Bygningen er midlertidig avstøttet for å forhindre eventuell skade på forbipasserende.

Den må rives helt ned for gjenoppføring.

Tømmer, taksten, div. staver og bjelker regnes med å kunne nyttes ved oppgjenføring.

Riving og oppføring av bygning i samme stand som før skaden takseres til:

Kr.27.500.- Kronertyvesyvtusenfemhundre 00/100-M.V. A. beregnet»

Det stemmer ikke det som står i taksten om at det ikke var innlagt lys i stabburet, idet det er på det rene at det var innlagt lys, men ledningen ble revet av da stabburet ble ødelagt.

Veivesenet har nektet gjenoppføring av stabburet der det da sto, 7,5 meter fra riksveien. Bygningsrådet har godkjent gjenoppbygging lenger inne på tomten, ca. 40 meter fra veien.

Skadene på det løsøret som var lagret i stabburet, er så ubetydelige at den ankende part ikke har krevet erstatning for dem.

Lagmannsretten finner at det ved fastsettelsen av erstatningen for skadene på stabburet ikke kan legges vekt på at det for tiden ikke drives gårdsbruk på eiendommen på grunn av Kåre Sorthes sykdom. Det som det må legges vekt på, er den betydning stabburet har for eiendommen når den er i drift som gårdsbruk. Stabburet hørte til tunet på gården og ble brukt og må antas å ville blitt brukt til forskjellige slags formål. Ved drift av gården vil det være naturlig at stabburet ble brukt til lagring av forskjellige gjenstander, lagring av fødemidler som det ville være aktuelt å lagre i et uthus på et gårdsbruk, arbeid av forskjellig art, beboelse om sommeren, m. m.

Kåre Sorthe må derfor ha krav på erstatning for hva det vil koste å få satt stabburet i stand eller for hva det vil koste å skaffe et annet hus av samme størrelse, som er like godt og som kan tjene samme formål og som kan passes inn i bebyggelsen på eiendommen.

Entreprenør Grindviks anbud på kr. 51.960 må anses for realistisk og ikke overdrevet for gjenoppføring og istandsettelse av stabburet i samme skikkelse som før. Men det vil være kostbart i forhold til det man oppnår. Det var store dimensjoner på materialene i stabburet. En vil av nye materialer og med moderne byggemåte kunne føre opp et like stort og like godt hus for ca. kr. 20.000, med like god innpasning i tunet. Det er ikke påberopt og foreligger ikke opplysninger om at det gamle stabbur i den stand det var hadde noen spesiell interesse for Kåre Sorthe eller for eiendommen. På den annen side finnes det heller ikke godtgjort at han har ønsket å få fjernet stabburet mot en liten godtgjørelse til seg. Lagmannsretten finner ikke å kunne legge vekt på at Susanne Sorthe under hans sykdom har avertert stabburet til salgs for nedrivning og hadde

Side:468

godtatt kr. 1.000 som betaling. Det foreligger ikke opplysninger som viser at Kåre Sorthe har godkjent hennes handlemåte, og det ble ikke noe av salget.

Lagmannsretten er således kommet til at Kåre Sorthe vil få full erstatning om han får kr. 20.000 for oppføring av hus i samme størrelse som stabburet og som kan tjene samme formål. Det gamle stabbur var så solid at det ikke er grunn til å gjøre fradrag for at Sorthe får nytt for gammelt. Det er heller ikke grunn til å gjøre fradrag for de gamle materialene som han behold er, da det vil være så meget arbeid ved benyttelse av disse at det ved salg eller egen benyttelse ikke kan regnes med mer overskudd enn det som skal til for å dekke rivningsomkostningene - ca. kr. 2.500 - som Sorthe har hatt.

Det er ikke gjort noen særskilt innsigelse mot den ankende parts rentekrav. Han vil overensstemmende med det lagmannsretten er kommet til bli tilkjent erstatning kr. 20.000 med 6% årlig rente fra 1/10 1973 til betaling skjer.

Den ankende part har ikke fått medhold i sitt krav om erstatning for hva det ville koste å bygge opp det gamle stabbur som før, men han har i det vesentlige fått medhold, og beløpet kr. 50.000 i påstanden er ikke absolutt, men en begrensning oppad. Lagmannsretten mener derfor at Kåre Sorthe bør få full erstatning for saksomkostningene både for herredsretten og lagmannsretten, jfr. tvistemålslovens §174, annet ledd og §180, annet ledd. Den ankende parts omkostninger for herredsretten var kr. 3.044 som fastsatt i dommen. Prosessfullmektigen har innlevert omkostningsoppgave for lagmannsretten. Utlegg utenom prosessfullmektigens salær er kr. 1.672. Den ankende part vil bli tilkjent saksomkostninger kr. 6.172, hvorav kr. 4.500 er salær til advokat Rørstad.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

Trygd Norsk Forsikringsaktieselskap tilpliktes å betale til Kåre Sorthe erstatning 20.000 - tyvetusen - kroner med 6 - seks - prosent årlig rente av beløpet fra 1/10 1973 til betaling skjer, og saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten tilsammen 9.216 - nitusentohundreogseksten - kroner, innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.

Av herredsrettens dom (sorenskriver K. Brinchmann-Hansen):

Etter forutgående forgjeves forliksmegling har Kåre Sorte, Svorta ved prosessfullmektig advokat Bjarne Rørstad, Ålesund, saksøkt forsikringsaktieselskapet Trygd, Ålesund, ved stevning av 16. mars 1976. 9. november 1972 kjørte en bil, som var forsikret i Trygd, utfor veien på Sorta og kjørte inn i stabbur tilhørende saksøker Kåre Sorte. Stabburet ble så ødelagt at det måtte rives. Trygd har erkjent erstatningsplikt, men partene har ikke kunnet bli enige om tapets, og dermed erstatningens, størrelse.

Hovedforhandling ble holdt 2.12.1976. Det ble avhørt 6 vitner og foretatt åstedsbefaring. Foretatte dokumentasjoner er tatt inn i rettsboken.

Side:469

Etter anmodning av Trygd avga 6. vitne, bygningskonsulent Oddmund Aasen, Ålesund, takst dat. 11.11.1972:

«I henhold til anmodning har undertegnede besiktiget og taksert stabbur tilh. ovennevnte eiendom.

Taksten gjelder bygningens dagsverdi.

Stabburet har en etasje og loft med grunnflate 53.6 m2 . Det står på trepåler og har høide fra bunnreim til raft 2,85 m. og fra raft til mønespiss 2,45 m.

Høide i 1ste etasje utgjør 1,90 m.

Yttervegger over loftsgulv er utført i 4" laftet plank med utv. bordkledning. Forøvrig er det oppsatt i bindingsverk med utv. 1" kledning.

Gulver 1" brede bord på 5" x 5" bjelker. Taksperrer med takbord og skifer. I 1ste etasje er avdelt et rom med vegger i laftet plank. Forøvrig ingen innredning.

Det er ikke innlagt vann og/eller elektrisitet.

Huset er utv. oljemalt.

I taksten er tatt hensyn til alder og slitasje.

Verdien settes til:

Kr. 3.500.- kronertretusenfemhundre 00/100.»

Kåre Sorte fikk fra Grindvik byggelag 15.1.1973 slikt tilbud:

«Tilbud på restaurering av gammelt «kollisjonsskadet» stabbur på Svorta.

Riving av huset og rydding på tomta kr. 2.500.-

Fundamenter:

Nytt underlag med økserydde stavar

halvrunde ramer og bjelkar, golvbord

festa med trenaglar » 15.000.-

Oppsetting av tømmervegger delvis

utskifting » 4.500.-

Tak:

Påsetting av det gamle og fornying

i den utstrekning det er nødvendig

(omtrent halvparten nytt) » 7.800.-

Bordkledning delvis ny » 5.000.-

Oppretting av dører og vindu delvis

nytt » 5.000.-

Maling utvendig 2 strøk » 2.000.-

Trapper » 1.000.-

Opprydding etter ferdig arbeid » 500.-

kr. 43.300.-

20% meirverdiavgift » 8.660.-

kr. 51.960.-

Det er enighet mellom partene om at Kåre Sorte, som er eier av gnr. 31 bnr. 3, Svorta i Ørskog, skal ha dekket det økonomiske tap han er blitt påført ved at stabburet ble påkjørt av bilen og ødelagt. Tvisten gjelder prinsippene for fastsetting av erstatning, og erstatningens størrelse.

Advokat Bjarne Rørstad har gjort gjeldende at Kåre Sorte har krav på erstatning som setter han i stand til å gjenoppføre stabburet. Det må i tilfelle plasseres på annet sted på eiendommen p. g. a. byggeforbudsgrenser langs riksvegen.

Side:470

Han har lagt ned slik påstand:

«Forsikringsaktieselskapet Trygd dømmes til å betale til Kåre Sorte, Svorta, erstatning fastsatt etter rettens kjønn, begrenset oppad til kr. 60.000.- med tillegg av renter med 6% p. a. fra skadedagen og inntil betaling skjer, samt tilstrekkelige saksomkostninger.»

For forsikringsaktieselskapet Trygd har h. r. advokat Rolf Kr. Engelsen, Ålesund, gjort gjeldende at Sorte ikke har krav på erstatning etter gjenskaffelsesverdi. Sortes eiendom er nedlagt som gårdsbruk. Stabburet var ikke i bruk som stabbur, men bare til lagring av noe løsøre. Stabburet hadde vært avertert til salgs til bortflytting, og det var da forlangt kr. 1.000.-.

H. r. advokat Engelsen har lagt ned slik påstand:

«1. Saksøkte tilpliktes å betale saksøkeren erstatning etter rettens skjønn begrenset oppad til kr. 5.000.-, men frifinnes forøvrig.

2. Saksøkte tilkjennes saksomkostninger.»

Retten skal bemerke:

Gnr. 31 bnr. 3 i Ørskog er et tidligere gårdsbruk. Gårdsdriften opphørte omkring 1965/66. Bygningene på eiendommen er i dag vånebygning, låve og en garasje. Grunneieren er Kåre Sorte, som iflg. grunnbøkene fikk hjemmel til eiendommen ved auksjonsskjøte, dat. 21.2.1963 fra Nordre Sunnmøre namsrett, for kr. 6.000.-. Kåre Sorte har sitt arbeide utenom gårdsbruket. Han bor i vånehuset. I dette bor også hans mor, som er enke, og en yngre bror med familie. Stabburet var oppført omkring 1850. I de senere år har det vært nyttet til hensetting av forskjellige løsøregjenstander, som kister, rokker m.v. En bror av Kåre Sorte (2. vitne) har også hatt forskjellige gjenstander oppbevart der. Han har ikke betalt vederlag, men har tatt seg av vedlikeholdet. Det er opplyst at daværende eier omkring 1948/50 hadde tilbud på stabburet på kr. 8.000.- for salg til bortflytting. Eieren var da ikke interessert i å selge. 6. mai 1970 sto det i Sunnmørsposten annonse: «et tømret stabbur til bortflytting til salgs». Annonsen var innrykket av Kåre Sortes mor (3. vitne). Annonsen var, ifølg. saksøker, innrykket uten hans samtykke eller kjennskap. Han var på det tidspunkt på sykehus. 1. og 5. vitne ha forklart at de besiktiget stabburet i henh. til annonsen, og at stabburet da ble fremvist av 3. vitne Susanne Sorte, som forlangte kr. 1.000.- for det til bortflytting. Salg kom ikke i stand.

Kåre Sorte har krav på å få erstattet det økonomiske tap han, som eier av gnr. 31 bnr. 3, er påført ved at stabburet ble skadet. Det kan være spørsmål om ett av fire erstatningsgrunnlag:

Salgsverdien til bortflytting, - reduksjonen av eiendommens omsetningsverdi, - reduksjonen av eiendommens bruksverdi, - eller gjenoppføringsverdien.

Det finnes ikke grunnlag for å tilkjenne erstatning til gjenoppføring av stabburet. Erstatning av en slik størrelsesorden vil åpenbart måtte ligge betydelig over det tap Kåre Sorte lider ved at han ikke lenger kan nytte det gamle stabburet. Sorte finnes å få erstatning for hele sitt økonomiske tap om erstatningen settes til det bruksverditap som antas å oppstå ved at eiendommen ikke lenger har noe stabbur. Retten viser til HRD i Rt-1971-155 flg. Hertil må Sorte få erstattet antatte kostnader ved fjerning av stabburet og bortrydding etter fjernelsen. Retten har ikke funnet det sannsynliggjort at de materialer som er lagret fra det gamle stabburet kan påregnes omsatt. Det foreligger i saken en liste over forskjellig inventar som sto i stabburet da

Side:471

dette ble ødelagt. Det er anført at noe av dette ble skadet. Under åstedsbefaringen ble løsøret forevist, men det ble ikke foretatt slik påvisning av skader at retten har materiale til å fastsette erstatning for mulige skader på dette løsøret.

Retten har lagt til grunn at Sorte er blitt påført tap ved at eiendommen ikke lenger har noe stabbur. På den annen side er det i våre dager lite bruk for slike stabbur. Det medfører utgifter å holde dem vedlike. Man rår i dag over andre og bedre oppbevaringsmuligheter for matvarer etc.

I låvebygningen, som ikke lenger tjener sitt opprinnelige formål, vil det kunne anordnes lagerplass til erstatning for det man hadde i stabburet.

Retten er kommet til at Kåre Sortes økonomiske tap, - heri inkludert rivings- og ryddingskostnader - dekkes av en erstatning stor, kr. 7.500.-, som Trygd dømmes til å betale.

Retten nevner for ordens skyld at saksøkerens prosessfullmektig under hovedforhandlingen berørte spørsmålet om mulig foreldelse i tilknytning til at saken opprinnelig var uriktig anlagt ved Ålesund byrett. Saksøkte har imidlertid ikke fremkommet med noen foreldelsesinnsigelse.

I tillegg til erstatningsbeløpet pålegges Trygd å betale 6% renter fra 10.2.1976 til betaling skjer. Rentetap fra skadedagen til forliksklagens forkynnelse er iberegnet i det tilkjente erstatningsbeløp. Selvom erstatningsansvar var erkjent finnes det etter omstendighetene rimelig at spørsmålet om erstatningens størrelse ble innbragt til rettslig prøvelse. Utover maksimeringen i påstanden kjenner retten ikke til forlikstilbud som kan være fremkommet fra Trygds side. I medhold av Tl §172, første ledd, tilpliktes saksøkte å erstatte saksøkeren dennes saksomkostninger. Disse settes i samsvar med innsendt salærkrav fra advokat Bjarne Rørstad til kr. 2.600.-, hvortil kommer utlegg med kr. 444.-.

Dommen er enstemmig. - - -