RG-1980-729
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett |
|---|---|
| Dato: | 1979-12-07 |
| Publisert: | RG-1980-729 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom 7. desember 1979 i sak nr. 570/78 |
| Parter: | A/S Haugesund Sjøforsikringsselskap (advokat Arne M. Falch) mot Marit Johannessen (advokat Jostein Lensebråten). |
| Forfatter: | Lagdommerne Odd Galtung Eskeland, F. Gripne, fylkesmann Petter Koren |
| Lovhenvisninger: | Skadeserstatningsloven (1969) §3-4, §3-1 |
Ved en trafikkulykke 9. februar 1976 omkom Jan Johannessen, f. 26/12-1945. Han var rørlegger og gårdbruker bosatt på Ophus i Borge i Østfold.
A/S Haugesund Sjøforsikringsselskap har erkjent ansvaret for det erstatningskrav som ulykken medførte.
Johannessens enke, Marit Johannessen, f. 3/10-1949 krevet på egne vegne og på vegne av umyndig sønn, Jon Petter, f. 23/7-1968, erstatning for tap av forsørger, men selskapet mente at det ikke foreligger noe økonomisk tap, og bortsett fra en ex gratia betaling på kr. 10 000,- avslo det å betale noe.
Marit Johannessen reiste sak ved Sarpsborg herredsrett og krevet en erstatning begrenset oppad til kr. 540 000,- for seg selv og kr. 180 000,- for sønnen.
Saksøkte påsto frifinnelse.
Sarpsborg herredsrett avsa 9/9-1978 dom med slik domsslutning:
«1. A/S Haugesund Sjøforsikringsselskap betaler innen 2 uker til Marit Johannessen, Ophus 2, Borge, kr. 40 000,- med 10% årlig rente fra i dag til betaling skjer.
2. A/S Haugesund Sjøforsikringsselskap betaler innen 2 uker til Jon Petter Johannessen v/Borge overformynderi kr. 30 000,- med 10% årlig rente fra i dag til betaling skjer.
3. Hver av partene bærer sine saksomkostninger.»
Haugesunds Sjøforsikringsselskap anket i rett tid og har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
«A/S Haugesund Sjøforsikringsselskap frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for begge retter.»
Marit Johannessen erklærte motanke og har nedlagt slik påstand:
«Prinsipalt
1. A/S Haugesund Sjøforsikringsselskap dømmes til å betale til Marit Johannessen for tap av forsørger som følge av ulykke den 6.2.1976, erstatning fastsatt etter rettens skjønn, begrenset oppad til kr. 350 000,-.
2. A/S Haugesund Sjøforsikringsselskap dømmes til å betale til Jon Petter Johannessen v/verge Borge Overformynderi for tap av forsørger som følge av trafikkulykke den 6.2.1976, erstatning fastsatt etter rettens skjønn, begrenset oppad til kr. 130 000,-.
Subsidiært
1. Sarpsborg herredsretts dom av 9.9.1978 stadfestes.
I begge tilfeller
A/S Haugesund Sjøforsikringsselskap dømmes til å betale saksomkostninger for begge retter.»
Saksforholdet fremgår av herredsrettens dom og de opplysninger som nedenfor gis i tillegg til denne.
Herredsretten har grunnlagt sin beregning av tapet på følgende forhold.
Når det gjelder avdødes inntektsmuligheter, settes disse til kr. 100 000,- pr. år som rørlegger og kr. 70 000,- som gårdbruker.
Det er ikke regnet med at han ville kunne fått full inntekt av begge yrker og retten har regnet med en samlet årsinntekt på kr. 120 000,-, et beløp som var godtatt av selskapet.
Side:731
Overensstemmende med begge parters syn er det gjort fradrag på ca. 30% av inntekten som dekning for avdødes særforbruk, slik at det blir kr. 84 000,- igjen til familiens forbruk.
For Marit Johannessens vedkommende er det regnet med en årlig inntekt på kr. 72 636,-.
Differansen mellom disse gir et årlig tap på kr. 11 364,-. Tapet ble fordelt likt på mor og sønn. Hennes eget tap ble kapitalisert over 30 år og sønnens over 10 år, og neddiskontert, og på basis av disse beregninger skjønnsmessig satt til henholdsvis kr. 40 000,- og kr. 30 000,-.
Det er for lagmannsretten fremlagt nye opplysninger som endrer de tall herredsretten la til grunn.
Marit Johannessen har i dag stilling som avløser for postbud, og regner med en årlig inntekt på dette på ca. kr. 12 000,- et beløp som også er lagt til grunn av trygdekassen ved avkorting av hennes pensjon.
Etter at trygdene er steget etter herredsrettens dom og avkorting er foretatt, har hun i dag følgende inntekter:
Trygd: kr. 46 272
Pensjon: » 6 600
Lønn: » 12 000
Forpaktningsavgift: » 18 000
I alt ca. kr. 83 000
Renter er da holdt utenfor.
På den annen side er det fremkommet opplysninger om den fortjeneste som kunne vært påregnet som rørlegger, som kan bringe anslaget for avdødes antakelige inntekt opp i forhold til det beløp herredsretten regnet med.
I vitneforklaring fra bokholderen i det firma avdøde arbeidet i, er det opplyst at to som arbeider i tilsvarende stillinger som avdøde hadde, på skipsverft, i år vil ha en inntekt på ca. kr. 130 000,-. Rørleggere i firmaet som arbeider på bygg og vanlige sanitæranlegg har en inntekt på kr. 90.-95 000,-.
Når det gjelder mulig inntekt på gårdsdriften er det kommet opplysninger om avkastningen til og med 1978, som kan tyde på at beløpet kan være noe høyere enn det som er lagt til grunn for herredsrettens dom. Det er vanskelig å fastslå utbyttet nå, fordi jorden drives sammen med jorden på forpakterens egen gård og regnskapet er felles for de to enheter. Etter en fordeling av inntekten på kornsalg på de to enheter etter antall dekar og med fradrag av utgifter etter beregninger foretatt av herredsagronomen skulle inntekten på Ophus være kr. 95 000,- når de variable utgifter til såkorn, gjødning m.v. er dekket, men ikke utgifter til renter, redskap, bygningsmessig vedlikehold m.m.
Den ankende part har i lagmannsretten hatt følgende anførsler til herredsrettens dom.
Det erkjennes at de nye opplysninger hever det aksepterte beløp på kr. 120 000,- som samlet inntekt noe.
Når det gjelder inntekten som rørlegger, pekes det på at selv om den nå må aksepteres å ligge på kr. 100 000,- eller mere for en skipsrørlegger, må det med den usikkerhet som råder i denne industri, ikke
Side:732
regnes med at slike inntekter vil fortsette, og i fremtiden være vesentlig høyere enn en industriarbeiderlønn som i dag er ca. kr. 75 000,-.
Når det gjelder utbytte av gården, må det sees på hva det var i avdødes tid, og det er ikke grunn til å regne med full inntekt både som rørlegger og som grådbruker. Det er vel mest sannsynlig at han ville vært rørlegger på heltid og gårdbruker på si.
Det må også tas i betraktning at mannens disponible inntekt etter betalt skatt ville bli redusert ved nedbetaling av gjeld og at han også måtte regne med å betale renter av gjelden selv om det ikke,var avtalt.
Det er også en feil når retten har beregnet 30% fradrag av bruttoinntekten, og ikke av netto etter betalt skatt.
Når det gjelder enkens inntekter, er det feil at det er sett bort fra hennes muligheter for å skaffe seg inntekter ved arbeide, og at det ikke er tilstrekkelig at fordelen ved den utbetalte livsforsikring bare er beregnet til 5% av det beløp hun har i bank etter at gjelden til familien er betalt.
Det er heller ikke tatt hensyn til de inntekter gården kan gi henne ved annen disponering, f.eks. hel bortforpaktning eller drift med leiet hjelp, eller de inntekter salg av gården kunne gi henne.
Sønnens muligheter er øket ved farens død, idet han i meget ung alder vil kunne overta gården, mens han ellers ville ha måttet vente i mange år.
Det er for øvrig pekt på at ekteskapets varighet ikke er sikker, og på den annen side at enkens situasjon kan endres ved gjengifte.
For øvrig vises til de anførsler som fremgår av herredsrettens dom.
Ankemotparten har i tillegg til anførslene i herredsretten i det vesentlige gjort gjeldende at det ikke er uvanlig at en korndyrkingsgård som Ophus kan drives ved siden av heldagsarbeide i et annet fag, og at begge inntektsmuligheter må tas med i beregningen av avdødes sannsynlige inntekt. En samlet inntekt i 1978 på kr. 170 000,- bør legges til grunn.
Når det gjelder den forventede inntekt på gården, er selvangivelsene ikke det relevante grunnlag for inntektsmulighetene, men opplysningene om hva som er solgt av korn.
Det er lagt frem oppgaver over avlingene i årene 1971-73 under tidligere eier, som dyrket et noe større areal. De viste henholdsvis kr. 66 000,-, kr. 40 000,- og kr. 47 000,- i netto utbytte hvor ikke gjeldsrenter, nedskrivning og bevegelse i beholdning var tatt med.
I årene 1974 og 1975, som var de år avdøde drev, var tallene henholdsvis kr. 26 000,- og kr. 43 000,- når beholdning var medregnet.
I 1976, da dødsfallet inntraff i februar, var beløpet kr. 37 000,- når beholdning var medregnet.
Vesentlig vekt må i følge ankemotparten legges på det utbytte som gården har gitt under Kures forpaktning, og som det er gjort rede for foran. I tillegg må det legges vekt på at gjennomsnittet i Borge ligger på kr. 70 000,- og Ophus ligger over gjennomsnittet.
Når det gjelder ankemotpartens inntektsmuligheter kan det ikke tas hensyn til gjengiftesannsynligheter ved erstatningsfastsettelsen, og når det gjelder erstatningen til sønnen bør det med det inntektsnivå
Side:733
det her dreier seg om, regnes med at faren ville skaffe gutten en utdannelse ut over det vanlige, slik at det bør baseres på et tap frem til fylte 20 år.
For lagmannsretten har ankemotparten og to vitner forklart seg. Dokumentasjon fremgår av rettsboken.
Lagmannsretten er kommet til at ankemotparten ikke har lidt noe økonomisk tap ved ektefellens død.
Hennes økonomiske situasjon vil fremgå av følgende beregning:
Ved beregning av skattbar inntekt må barnetrygden som ikke beskattes, trekkes fra den foran nevnte inntekt, kr. 83 000,-.
Inntekt til beskatning kr. 80 000,-
Minstefradrag for henne kr. 3 800,-
Minstefradrag for sønnen » 2 000,-
Fradrag enslig forsørger » 3 000,-
Renter » 10 000,- » 19 000,-
Skattbar inntekt kr. 61 000,-
Skatt kr. 13 700,-
Trygde-avgift (av lønn og forp.avgift) » 1 300,- kr. 15 000,-
Inntekt kr. 83 000,-
Skatter og avgifter » 15 000,-
Til disposisjon kr. 68 000,-
I tillegg til dette må komme verdien av den utbetalte livsforsikring kr. 170 000,- som når skatter tas i betraktning, bør kunne settes til 5% årlig, eller kr. 8 500,-.
Det er i beregningen brukt en del omtrentlige tall og avrundinger, fordi skatte- og avgiftssaker, trygdesatser og fradragsregler er endret for inntektsårene 78-80, men dette er uten utslagsgivende betydning. Faktiske renteinntekter er ikke tatt med, fordi de vil inngå i beregningen av avkastningen av livsforsikringen.
Det beløp som må legges til grunn for vurderingen av hennes økonomiske situasjon i dag, vil da avrundet bli kr. 75 000,-.
Hvis det legges til grunn en samlet inntekt for avdøde på kr. 170 000,- som antydet av ankemotparten - og som retten finner naturlig å legge til grunn - ville stillingen bli følgende:
Inntekt kr. 170 000,-
Minstefradrag kr. 3 800,-
Renter » 10 000,- » 13 800,-
Skattbar inntekt kr. 156 000,-
Skatt kr. 66 000,-
Avgift » 8 000,- kr. 74 000,-
Til disposisjon kr. 96 000,-
v 30% » 29 000,-
kr. 67 000,-
+ barnetrygd kr. 660,-.
Side:734
Det er da regnet med samme renteutgifter som for enken, idet det ikke kan regnes renteutgifter for ham på lån fra familien når hun er tillagt renter for hele livsforsikringen.
Når det gjelder vedlikehold av hus, regnes det med at det vil være det sammen enten mannen lever eller ikke.
Hvis det legges til grunn en antatt inntekt for avdøde på kr. 200 000,-, vil det etter fradrag av skatter og avgifter gi til disposisjon kr. 104 000,-. Med fradrag av 30% blir det kr. 73 000,- + barnetrygd.
Selv med denne inntekt, som er det maksimale beløp som kan tenkes lagt til grunn, vil det ikke være oppstått tap for de etterlatte.
Ankemotpartens inntekter må for øvrig antas å stige med årene, både når det gjelder arbeidsinntekt og inntekt av gården. Når den inntekt mannen antas å kunne fått av gården økes, må også den inntekt hun antas å kunne få av den, stige forholdsmessig.
Noe økonomisk tap foreligger ikke, og den ankende part må etter dette bli å frifinne.
Da sakens stilling er endret etter dommen i herredsretten, og den først er klargjort ved de beregninger retten har foretatt, tilkjennes ikke saksomkostninger, verken for herredsretten eller lagmannsretten.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A/S Haugesund Sjøforsikringsselskap frifinnes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Av herredsrettens dom (sorenskriver Ulrik Borch):
Saken gjelder krav om erstatning for tap av forsørger i h.t. Erstatningslovens §3-4 jfr. §3-1. Saksforholdet er i korthet følgende:
Jan Arne Kristian Johannessen, f. 26/12. 1945, rørlegger og gårdbruker, bopel Ophus 2, Borge, omkom ved en bilkollisjon mandag 9. februar 1976 kl. 15 på riksvei 111 ved Bodal i Rakkestad. Han var ved anledningen fører av varebil AD-22441, tilhørende arbeidsgiveren Østfold Rør A/S, Sarpsborg, og ble påkjørt av lastebil AD-17315, fører Øivind Skjolden, eier A/S Rakkestad Sag og Høvleri, forsikret i A/S Haugesund Sjøforsikringsselskap. Det var glatt føre da ulykken skjedde, og føreren av lastebilen mistet kontrollen over bilen i en sving og kom over i venstre kjørebane. Varebilen kom i motsatt retning og kunne ikke unngå kollisjon.
Jan Johannessen etterlot seg hustru Marit Synnøve Johannessen f. 3/10 1949, og en sønn Jon Petter, f. 23/7 1968. Hustruen sitter i uskiftet bo i h.t. skifterettens attest av 24/2 1976. Jan Johannessen var ansatt i Østfold Rør A/S hvor han hadde en årsinntekt på kr. 60 000,- i 1975. Etter en odelssak som ble ført til Høyesterett, jfr. Rt-1973-545, overtok han eiendommen Ophus søndre, gnr. 54 bnr. 1, og Ophus nordre, gnr. 55 bnr. 2 i Borge, ved skjøte tinglyst 30/4 1974 for kr. 230 000,-. Eiendommen er på ca. 170 da. dyrket mark. På eiendommen hviler det pantegjeld til Landkreditt, Landbruksbanken, samt Glommen Sparebank. Fra våren 1977 er eiendommen bortforpaktet til Torbjørn Kure, Borge, for 5 år mot årlig avgift kr. 18 000,-.
Fru Marit Johannessen er fra Fredrikstad og har gjennomgått vanlig 9-årig skole, samt handelsskole, og arbeidet i 2 år som kontorhjelp på et trykkeri
Side:735
før hun giftet seg 23/3 1968. Senere har hun vært hjemmeværende husmor uten lønnet arbeide. Sønnen Jon Petter er skoleelev, og det er meningen at han med tiden skal overta gården.
Fru Johannessen krever erstatning for tap av forsørger for seg og sønnen i h.t. Erstatningslovens §3-4. Haugesund Sjøforsikringsselskap erkjenner ansvar, men bestrider at det foreligger noe økonomisk tap når man tar hensyn til trygder, forsikringer, samt mulighet for egen arbeidsinntekt, jfr. Erstatningslovens §3-1.
Fru Johannessen v/advokat Kjell Nygård, Sellebakk, reiste sak ved forliksklage av 28/4 f.å. Saken ble behandlet i Borge forliksråd 1/6 f.å. Forlik kom ikke istand, og etter begjæring av fru Johannessen ble saken henvist til retten. Advokat Nygård v/advokat Jostein Lensebråten, Sellebakk, tok ut stevning 19/8 f.å., og stevningen kom inn til nærværende rett 25. s.mnd.
- - -
Retten skal bemerke:
Haugesund Sjøforsikringsselskap har erkjent ansvar. Tvisten gjelder hvorvidt fru Johannessen har lidt noe økonomisk tap, og i tilfelle hvor stort tapet kan være. Det dreier seg om en ung familie som forholdsvis nylig hadde etablert seg på et gårdsbruk. Mannen var både rørlegger og gårdbruker da han døde. Tapsberegningen blir i dette tilfelle et regnestykke med mange ukjente faktorer.
Avdøde var ansatt i Østfold Rør A/S som arbeider bl.a. som skipsrørleggere ved Sarpsborg Mek. Verksted, Greåker, hvor arbeidssituasjonen p.t. skal være god og hvor fortjenesten for rørleggerne ligger høyt p.g.a. akkordarbeide m.v. Det er oppgitt at avdøde nå kunne ha tjent ca. kr. 100 000,- pr. år, og retten antar at dette kan være riktig.
Avdøde hadde overtatt en odelsgård knapt to år før han døde. Gården er på ca. 170 da. dyrket mark og ca. 350 da. skog. Jorden er av god bonitet, og avdøde baserte driften vesentlig på korndyrking. Det er oppgitt at næringsinntekten nå ville vært ca. kr. 70 000,- pr. år ved korndyrking, og retten finner at også dette tall må kunne godtas.
Selskapet har innvendt at det ikke er realistisk å regne med at avdøde fortsatt ville ha hatt full årsinntekt både som rørlegger og gårdbruker. Retten er enig i dette. En går ut fra at det var avdødes mening å etablere seg som gårdbruker på hel tid når han etter en langvarig odelssak hadde fått overta gården. Selskapet har godtatt at avdøde ville ha hatt en samlet årsinntekt på kr. 120 000,- pr. år nå. Retten finner dette rimelig. Det skulle svare til en hel årsinntekt som jordbruker og en halv årsinntekt som rørlegger.
Partene er enige om at det må gjøres et fradrag på ca. 30% i inntekten p.g.a. avdødes særforbruk, dvs. et fradrag på kr. 36 000,-, slik at det blir kr. 84 000,- igjen til familien.
Fru Johannessen får nå enkepensjon, barnepensjon og barnetrygd som enslig forsørger med tilsammen kr. 3 878,- pr. måned fra Borge trygdekontor. Dessuten får hun kr. 550,- pr. måned fra Norske Folk i samlet enke- og barnepensjon. Videre oppebærer hun kr. 18 000,- pr. år i forpaktningsavgift av Torbjørn Kure, Borge. Fru Johannessen fikk ved mannens død utbetalt tilsammen kr. 171 285,- i livsforsikringer. Det meste av dette er gått med til betaling av gjeld til familien i forbindelse med odelsløsningen, men hun har fortsatt ca. kr. 30 000,- i banken og oppebærer ca. kr. 1 500,- i bankrenter pr. år. Fru Johannessens samlede inntekter pr. år skulle etter dette bli
Side:736
kr. 72 636,-. Hun tjener mer enn en vanlig industriarbeider og oppgir selv at hun klarer seg med dette.
Når mannens inntekt settes til kr. 84 000,- pr. år som nevnt foran og som selskapet har godtatt, og når hustruens inntekt er kr. 72 636,- pr. år nå, skulle det årlige tap bli kr. 11 364,-. Etter rettens mening er det ikke grunn til å regne med bankrenter av noe høyere beløp enn det fru Johannessen faktisk har innestående i banken. Retten går også ut fra at det p.t. vil være vanskelig for fru Johannessen å få en kontorpost eller annet lønnet arbeide utenfor hjemmet. Hun har liten yrkeserfaring og har en gutt på 10 år som er nokså avhengig av moren. Det vil antagelig også være vanskelig for henne i de første årene å oppnå noen næringsinntekt av frukt, grønnsaker, egg e.l. fra gården. Hun er ung og uerfaren, og er ikke vokst opp på landet.
Pantegjeldsrenter, avskrivninger og vedlikeholdsutgifter på eiendommen vil bli de samme for fru Johannessen som for avdøde. Både avdødes inntekter og hustruens inntekter er gjenstand for beskatning, men skatten ville falt tyngre på avdøde p.g.a. progresjonen.
Retten antar at det årlige forsørgertap på kr. 11 364,- kan fordeles likt på fru Johannessen og på sønnen, dvs. med kr. 5 682,- pr. år på hver.
Sønnen Jon Petter er født xx.xx.1968. Han må antagelig forberede seg på å overta gården i ung alder. Retten er enig med selskapet i at det ikke kan være grunn til å regne med forsørgertap lenger enn til gutten blir 18 år. Han vil da være ferdig med ungdomsskolen. Ingen av foreldrene har hatt høyere utdannelse, og vil han selv ta landbruksskole eller annen videregående skole, må han antagelig innstille seg på å finansiere det selv. Gutten var ennå ikke fylt 8 år da han mistet sin far.
Retten finner at det årlige forsørgertap for sønnen må kapitaliseres over 10 år og neddiskonteres, samt tillegges renter inntil i dag. Erstatningen til sønnen finnes etter dette passende å kunne settes til kr. 30 000,-.
Fru Marit Johannessen er født xx.xx.1949. Hun har gjennomgått handelsskole og har hatt en kontorpost før hun giftet seg. Hun er såvidt vites frisk og arbeidsfør. Hvis hun ikke gifter seg om igjen, må hun kunne ta seg lønnet arbeide utenfor hjemmet eller yte mer arbeide på gården når sønnen blir større. Barnetrygd og barnepensjon vil falle bort når sønnen blir voksen, men moren vil ennå være relativt ung når hun ikke lenger har sønnen til forsørgelse. Etter rettens mening kan det ikke bli spørsmål om noe forhøyet forsørgertap med årene. En er enig med selskapet i at fru Johannessen med tiden må kunne være istand til å yte iallfall et halvt årsverk. Hun er for ung til å innstille seg på å leve av trygder og pensjon resten av livet.
Erstatningen til fru Johannessen fastsettes utfra det årlige forsørgertap, kapitalisert over 30 år, hvorav 10 år med en sønn til forsørgelse, neddiskontert og tillagt renter inntil i dag. Fastsettelsen må nødvendigvis bli skjønnsmessig. Erstatningen finnes passende å kunne settes til kr. 40 000,-.
Av erstatningsbeløpene må selskapet etter påstand betale renter inntil betaling skjer. Renten settes til 10% p.a. regnet fra domsavsigelsen. Oppfyllelsesfristen er to uker fra forkynnelsen.
- - -