RG-1983-414
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett |
|---|---|
| Dato: | 1982-11-09 |
| Publisert: | RG-1983-414 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 9. november 1982 i sak nr. 288/1982 |
| Parter: | Johanne Sofie Sundt (advokat Camillo Mordt jr.) mot Matsenter A/S v/styrets formann. |
| Forfatter: | Lagdommerne Jan Frøystein Halvorsen, Trond Dolva, Odd Hansson |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §353, §373, §384, Arbeidsmiljøloven (1977) §61, §179, §386, Tvistemålsloven (1915) |
Den 11. august 1981 ble Johanne Sofie Sundt oppsagt fra sin stilling som ekspeditør i kolonialforretningen Matsenter A/S i Son. Da Johanne Sundt mente at oppsigelsen var usaklig, anla hun søksmål mot Matsenter A/S etter reglene i arbeidsmiljølovens §61 flg ved stevning av 20. januar 1982 til Asker og Bærum herredsrett som lokal arbeidsrett. I stevningen er nedlagt slik påstand:
«1. Matsenter A/S betaler til Johanne Sofie Sundt en erstatning fastsatt etter rettens skjønn begrenset oppad til kr. 30 000,-.
2. Matsenter A/S betaler til Johanne Sofie Sundt resterende lønn og feriepenger etter nærmere beregninger.
3. Matsenter A/S betaler til Johanne Sofie Sundt, eventuelt det offentlige, erstatning for sakens omkostninger.»
Herredsretten besluttet skriftlig saksforberedelse, og stevningen med pålegg om tilsvar innen 21 dager ble lovlig forkynt for Matsenter A/S, med tilkjennegivende om at uteblivelsesdom kunne avsies på grunnlag av saksøkerens fremstilling av saken, dersom tilsvar ikke ble inngitt.
Tilsvar ble ikke inngitt, og da det ikke ble funnet opplyst eller sannsynliggjort at Matsenter A/S hadde vært hindret ved gyldig forfall, tok herredsretten Johanne Sofie Sundt's begjæring om avsigelse av uteblivelsesdom til følge og avsa 22. mars 1982 uteblivelsesdom med denne domsslutning:
«1. Matsenter A/S dømmes til å betale til Johanne Sofie Sundt kr. 12 670,- - kronertolvtusensekshundreogsytti.
2. Matsenter A/S dømmes til å betale til det offentlige kr. 3 050,- - kronertretusenogfemti - i saksomkostninger.
3. Oppfyllelsesfristen etter denne dom er 2 - to - uker fra forkynnelsen.»
Johanne Sofie Sundt's anførsler og saksfremstilling for herredsretten og de nærmere forhold ved saken fremgår av herredsrettens domsgrunner.
Side:415
Johanne Sofie Sundt har påanket dommen til lagmannsretten ved ankeerklæring av 15. april 1982 og har i prosesskrift av 30. juni 1982 nedlagt slik endelig påstand:
«1. Asker og Bærum herredsretts dom av 22.3.1982 oppheves i den utstrekning det ikke er gitt erstatning for usaklig oppsigelse og saken hjemvises til ny behandling for herredsretten for ny avgjørelse av dette spørsmål.
2. Matsenter A/S betaler til Johanne Sofie Sundt, eventuelt det offentlige, erstatning for sakens omkostninger.»
Ankeerklæringen med pålegg om tilsvar ble lovlig forkynt for Matsenter A/S v/styrets formann 3. mai 1982. Matsenter A/S har imidlertid ikke tatt til gjenmæle.
Johanne Sofie Sundt mener at herredsretten har begått feil i saksbehanWingen idet den ikke har tatt standpunkt til punkt 1 i den nedlagte påstand. Det heter videre herom i ankeerklæringen:
«Da det var på det rene at ankemotparten hadde oversittet tilsvarsfristen, ble undertegnede kontaktet av herredsretten hvorved undertegnede forsto retten slik at man ønsket en nærmere beregning av den ankende parts krav. Ved undertegnedes brev av 18.3.1982 ble lønnskrav et beregnet. Den ankende part har imidlertid ikke på noen måte ment å frafalle sitt erstatningskrav, og mener heller ikke rimeligvis å kunne bli oppfattet slik.»
I brev av 8. oktober 1982 til begge parter gjorde lagmannsretten oppmerksom på at opphevelse av uteblivelsesdommen, uten ankeforhandling, kunne komme på tale i medhold av tvml. §384 annet ledd nr. 5, jfr. §373 første ledd nr. 2 og ga partene frist til 25. oktober 1982 til å uttale seg om dette spørsmål. Johanne Sofie Sundt meddelte ved prosesskrift av 13. oktober at hun intet hadde å innvende mot at anken ble avgjort på denne måte, uten ankeforhandling. Matsenter A/S har ikke latt høre fra seg.
Lagmannsretten finner enstemmig at uteblivelsesdommen må oppheves ex officio i medhold av tvml. §384 annet ledd nr. 5 p.g.a. mangelfulle domsgrunner, og at opphevelse i medhold av tvml. §373 første ledd nr. 2 kan skje uten ankeforhandling.
Av herredsrettens domsgrunner hitsettes følgende:
«Saksfremstillingen er meddelt saksøkte i stevningen. Da det ikke er opplyst eller sannsynlig at saksøkte har vært hindret ved gyldig forfall, må retten ta saksøkerens begjæring om avsigelse av uteblivelsesdom til følge, og legger saksfremstillingen og påstanden i stevningen til grunn, dog med den endring i påstanden som følger av den beregning av erstatningskravet som er gjengitt foran.»
Johanne Sofie Sundt hadde for herredsretten nedlagt påstand om tilkjennelse av erstatning og av resterende lønn og feriepenger, slik det fremgår ovenfor. Herredsretten har bare gitt dom for kr. 12 670,- som Johanne Sundt har beregnet sitt krav på lønn og feriepenger til. Av domspremissene er det ikke mulig å se hvorfor herredsretten har innskrenket seg til bare å gi dom for dette beløp. Det er en klar feil i saksbehandlingen at herredsretten ikke har redegjort for sitt syn på erstatningskravet, sett i sammenheng med kravet på lønn og feriepenger. Herredsrettens formulering, som er gjengitt ovenfor, kan tyde
Side:416
på at retten har blandet de to krav sammen og sett det hele som ett erstatningskrav, men noe sikkert vet man ikke.
I Rt-1980-819 er det på side 824 bl.a. uttalt:
«I rettspraksis er spørsmålet om opphevelse på grunn av mangler ved domsgrunnene i sivile saker i enkelte tilfelle blitt avgjort på grunnlag av §384 første ledd, i andre tilfelle etter annet ledd nr. 5. Det er mulig at annet ledd nr. 5 er mest adekvat for avgjørelsen av slike spørsmål,jfr. Bahr i Tidsskrift for Rettsvitenskafødt xx.xx.40, men det er ikke nødvendig å gå nærmere inn på om dette gjelder generelt. Iallfall i et tilfelle som det foreliggende, hvor det helt mangler domsgrunner for et krav, må det være naturlig å tillegge feilen virkning uten noen nærmere konkret prøving av hvorvidt den kan ha hatt betydning for domsresultatet. Skulle ankedomstolen foreta en slik prøving, måtte den som ledd i behandlingen av en saksbehandlingsanke gå inn på realiteten i et punkt som ikke er drøftet i underinstansen. Jeg finner støtte for å anvende §384 annet ledd nr. 5 i et slikt tilfelle i bestemmelsens forarbeider, jfr. Sivilprosesslovkommisjonens innstilling side 248 om den tilsvarende bestemmelse i §375 nr. 5 i kommisjonens lovutkast.»
Det er et vilkår for opphevelse etter tvml. §384, annet ledd nr. 5 at feilen hindrer prøvelse av anken. I ovennevnte dom sier Høyesterett videre på side 824 bl.a.:
«... Det må selvsagt være prøvingen av en mulig anke over sakens realitet loven her sikter til. Vilkåret synes å være oppstilt med særskilt henblikk på den situasjon at ankeinstansens kompetanse til å prøve realiteten er begrenset til rettsanvendelsen, slik Høyesteretts kompetanse var tenkt begrenset i tvistemålslovens opprinnelige utforming av 1915, og slik ankeinstansens kompetanse etter gjeldende rett er begrenset i enkelte slags saker, først og fremst i skjønnssaker. At premissene her er tilstrekkelige, er en nødvendig forutsetning for at rettsanvendelsen kan prøves ...»
I den foreliggende sak har lagmannsretten etter tvml. §353, 1. punktum ikke kompetanse til å prøve realiteten utover rettsanvendelsen. Når det da ikke er mulig av domspremissene å se om herredsretten overhodet har tatt stilling til erstatningskravet, eller om den har sett det slik at Johanne Sundt ikke kan tilkjennes noe beløp utover det beregnede krav på lønn og feriepenger, er det klart at manglene ved domsgrunnene hindrer prøvelse av anken, slik at uteblivelsesdommen må oppheves i medhold av tvml. §384, annet ledd nr. 5.
Johanne Sofie Sundt har begjært saken hjemvist til ny behandling for herredsretten vedrørende erstatningsspørs mål et. Lagmannsretten tar begjæringen til følge i medhold av tvml. §386 annet ledd og bemerker i den forbindelse at i og med at vilkårene for uteblivelsesdom forelå ved herredsrettens første behandling, og saksbehandlingsfeilen ikke gjelder dette forhold, må herredsretten ved sin nye behandling innskrenke seg til å fremme saken til avsigelse av ny uteblivelsesdom.
Saksomkostningsspørsmålet ved lagmannsrettens behandling av anken finnes å burde utstå til herredsrettens dom, jfr. tvml. §179, 2. punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Side:417
Slutning:
Herredsrettens uteblivelsesdom oppheves og hjemvises til ny pådømmelse.
Saksomkostningsspørsmålet for lagmannsretten utstår til herredsrettens nye dom i saken.