RG-1986-479
| Instans: | Agder lagmannsrett |
|---|---|
| Dato: | 1985-10-21 |
| Publisert: | RG-1986-479 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 21. oktober 1985 i sak nr. 62/1985 A |
| Parter: | Olav Omnes og Harald Omnes (advokat Nils Juel) mot Olav Gisholt m.fl. (3 parter) (advokat Lars Aspeflaten). |
| Forfatter: | Lagmann Ola Rygg, lagdommerne Torgeir Lilleland, John Årseth |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §174, §180, §172, §181, Skjønnsprosessloven (1917) §43, Skjønnsprosessloven (1917), Skifteloven (1930) §125, Odelsloven (1974) §49 |
Nedre Telemark skifterett avhjemlet den 11. juli 1985 skifteovertakst over eiendommen «Flom», gnr. 116 bnr. 7 i Nome, etter begjæring fra Olav og Harald Omnes og med 8 øvrige arvinger i Saave Maria Floms dødsbo som motparter. Ved skiftetakst avhjemlet ved samme skifterett 23. juni 1983 var eiendommens verdi satt til kr. 365 000,-. Ved overtaksten ble verdien satt til kr. 560 000,-. Saksomkostninger ved overtaksten ble ikke tilkjent. Dette er i skjønnsgrunnene begrunnet slik:
«Etter rettens oppfatning må sies at partene dels har vunnet og dels har tapt nærværende sak, slik at tvml. §174 første ledd kommer til anvendelse og partene bærer hver sine omkostninger.
Retten har overveiet hvorvidt det bør gjøres unntak fra tvml. §174, 1. ledd i medhold av samme bestemmelses annet ledd. Retten finner imidlertid at slikt unntak ikke skal gjøres i nærværende sak. Taksten og omkostningsavgjørelsen er enstemmig.»
Olav og Harald Omnes v/advokat Nils Juel har påkjært omkostningsavgjørelsen til Agder lagmannsrett, og har i kjæremålserklæringen anført:
«Jeg vil anta at bakgrunnen for skjønnsrettens bemerkning om, «dels vunnet og dels tapt», i det vesentlige grunner seg på den vurdering som ble foretatt av vitnet Olav Felland, og som ut fra bestemte forutsetninger i hans materiale konkluderte med en høyere verdi enn det skjønnsretten kom fram til. Den kjærende part ser det slik at utsagn av denne og lignende karakter selvfølgelig ikke kan tillegges vekt i relasjon til hvor vidt en part kan sies å ha tapt eller vunnet.
Det må påpekes at den kjærende part ikke har nedlagt påstand om noe bestemt beløp en mener eiendommen er verd. I begjæringen om overtakst er det kun understreket at: «Den sluttverdi som skjønnsretten har fastsatt for eiendommen gir et ukorrekt bilde av eiendommens faktiske verdi, hensett til bestemmelsen i odelslovens §49.»
Etter den kjærende parts mening har verdifastsettelsen økt såpass betydelig i forhold til undertaksten at det neppe kan være tvil om at den kjærende part må sies å ha vunnet saken fullstendig. Følgelig må tvml. §172 første ledd komme til anvendelse. Jeg minner om at kjæremotparten nedla påstand om: (Rettsbokens 5)
«1. Nedre Telemark skifteretts skiftetakst av 22. juni 1983 stadfestes.
2. Olav Gisholt, Thor Jakob Gisholt og Anne Kristine Gisholt tilkjennes saksomkostninger ved overtaksten.»
Sett ut fra den påstand som kjæremotparten har nedlagt, kan det i forhold til denne - med den meget betydelige økning av eiendommens verdi som skjønnsretten nå er kommet til - neppe herske tvil om kjæremotparten må sies å ha tapt saken fullstendig.
Jeg tillater meg til slutt å peke på den spesielle situasjon som her gjør seg gjeldende ved at den kjærende parts saksomkostninger ved overtaksten er vesentlig høyere enn kjæremotpartens. I tillegg til advokatsalæret kommer rettsgebyr og utgifter til skjønnsmenn med
Side:481
tilsammen ca. kr. 11 000 etter det jeg har fått opplyst fra rettens kontor. Dette betyr at den kjærende parts totale saksomkostninger blir over dobbelt så store som kjæremotpartens, og at den omkostningsfordeling som her er foretatt - hensett til det resultat som er oppnådd - jo virker svært urettferdig og uforståelig.»
De kjærende parter har nedlagt slik påstand:
«1. Prinsipalt:
Olav og Harald Omnes tilkjennes saksomkostninger i Nedre Telemark skifteretts sak nr. 13/1983 B med tilsammen kr. 11 900,- med tillegg av skifterettens gebyr m.v. etter oppgave fra rettens kontor.
Subsidiært:
Nedre Telemarks skifteretts omkostningsavgjørelse i sak nr. 13/1983 B oppheves, og hjemvises til ny behandling.
2. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger ved kjæremålsbehandlingen med kr. 1 000,-.»
3 av medarvingene - Olav, Thor Jakob og Anne K. Gisholt - v/h.r.adv. Lars Aspeflaten har imøtegått kjæremålet, og har i tilsvar anført:
«Saksomkostningsspørsmålet skal ved overskiftetakst avgjøres i henhold til tvistemålslovens §180 og skjønnslovens regler, jfr. skjønnslovens §43. Når skifteretten har avgjort at hver av partene skal bære sine saksomkostninger, så har skifteretten hjemmel for dette i tvistemålslovens §174, første ledd, jfr. skiftelovens §125 og skjønnslovens §43.
Når skifteretten i dette tilfellet har funnet grunn til å anvende tvistemålslovens §174, første ledd, og har funnet «at partene dels har vunnet og dels har tapt nærværende sak», må dette sees på bakgrunn av den bevisføring og de anførsler som blir gjort gjeldende.
For det første ble det fra kjærende parter lagt frem en verdivurdering utarbeidet av jordskiftekandidat, amanuensis Olav Felland, datert 10.11.1984. Denne verdivurdering konkluderte på side 18, at den samlede verdi av eiendommens skog, jord, driftsbygning og våningshus ved odelstakst var kr. 958 000,-. Det er da ikke regnet med eventuell tilleggsverdi av den gamle standskogen, elgretten og boverdien.
For det annet ble jordskiftekandidat, amanuensis Olav Felland ført som sakkyndig vitne, og fastholdt sin konklusjon.
For det tredje avga en av saksøkerne, herredsskogmester Harald Omnes, en partsforklaring, og ved hjelp av plansjer avga han en detaljert og sakkyndig utredning om finansiering, drift, tilskuddsordninger m.v., som klart tok sikte på å vise at den fremlagte verdivurdering var en riktig takst etter odelsrettslige prinsipper.
Bevisføringen etterlot således ingen tvil om at de kjærende parter la opp til at skifteretten skulle følge verdivurderingens konklusjon, kr. 958 000,-, m.a.o. en stigning fra undertaksten på hele 593 000,-. Det vises i denne forbindelse og til rettsboken side 3, sjette avsnitt.
Når resultatet da til tross for all denne sakkyndige innsats bare ble en stigning på kr. 195 000,-, m.a.o. en stigning på ca. 1/3, har skifteretten sine ord i behold når den har anført at saken er dels tapt og dels vunnet.»
Side:482
Kjæremålsmotpartene har nedlagt slik påstand:
«1. Kjæremålet forkastes.
2. Kjæremotpartene tilkjennes saksomkostninger.»
Lagmannsretten bemerker innledningsvis at kjæremålet bare kan tas til følge på det grunnlag at omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven, jfr. tvml. §181 annet ledd. Det blir således i kjæremålssaken utelukkende spørsmål om det er riktig, slik skifteretten har gjort, å legge tvml. §174 til grunn for avgjørelsen. Hvis dette er riktig rettsanvendelse i et tilfelle som det foreliggende, er det ikke i strid med loven å unnlate å anvende unntaksregelen i §174. Skulle omkostningsspørsmålet, slik de kjærende parter anfører, vært avgjort etter tvml. §172, er det klarligvis i strid med loven å avgjøre det etter §174, og kjæremålet må i så fall tas til følge.
Lagmannsretten er kommet til at omkostningsspørsmålet i dette tilfelle skulle ha vært avgjort etter tvml. §172 og ikke etter §174, og at avgjørelsen dermed er i strid med loven. Lagmannsretten finner støtte for dette i avgjørelser inntatt i Rt-1962-119 og Rt-1964-1081. I skjønnssaker kreves ikke angitt i påstanden noen øvre grense for krav om erstatning. De kjærende parter fremsatte heller ikke påstand knyttet til noe bestemt beløp. Det avgjørende i forhold til spørsmålet om tvml. §172 eller §174 skal anvendes ved omkostningsavgjørelsen i overskjønn, jfr. tvml. §180 annet ledd sammenholdt med skiftelovens §125 fjerde ledd, antas da å måtte være om overtaksten gir den begjærende part et vesentlig bedre resultat. Ved den aktuelle overtakst er verdien av eiendommen satt til et klart høyere nivå enn ved skiftetaksten. Det antas da riktig å se det slik at de parter som har påstått skiftetaksten stadfestet må sies å ha tapt overskjønnet fullstendig i den betydning dette uttrykk er brukt i tvml. §172 første ledd. At de begjærende parter under overskjønnet har søkt å påvise at det var grunnlag for en ytterligere forhøyelse utover det overskjønnsretten kom til, antas ikke å kunne lede til at de anses delvis å ha tapt saken.
Den kjærende parts subsidiære påstand tas etter dette til følge, idet lagmannsretten ser det slik at såvel forholdet til unntaksbestemmelsene i tvml. §172 annet ledd som størrelsen av omkostningene bør vurderes av den rett som har behandlet saken.
Overensstemmende med hovedregelen i tvml. §172 første ledd sammenholdt med §180 annet ledd antas kjæremålsmotpartene å burde erstatte de kjærende parters saksomkostninger i kjæremålssaken. Disse er av advokat Juel oppgitt til kr. 1 000,-. Såvidt skjønnes er kjæremålsgebyret da medregnet. Omkostninger tilkjennes med nevnte beløp.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Nedre Telemark skifteretts omkostningsavgjørelse oppheves og hjemvises til ny behandling.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Olav Gisholt, Thor Jakob Gisholt og Anne K. Gisholt, en for alle og alle for en, kr. 1 000,- - ettusen - til Olav og Harald Omnes, innen 2 - to -
Side:483
uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse.