RG-1988-405

Instans:	Agder lagmannsrett
Dato:	1987-09-14
Publisert:	RG-1988-405
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Dom 14. september 1987 i sak nr. 202/1986
Parter:	Kragerø Kranservice A/S (advokat Geirr Midgaard) mot 1. Gjensidige Norsk Skadeforsikring og 2. Peter Howatson (advokat Trygve Øydne).
Forfatter:	Lagdommerne Gunnar Hansen, Torgeir Lilleland, ekstraordinær lagdommer Erling Viken
Lovhenvisninger:	Skadeserstatningsloven (1969) §2-1, Tvistemålsloven (1915) §180

Saken gjelder regresskrav fra et forsikringsselskap og erstatningskrav fra en lystbåteier mot en kraneier for skade som ble påført lystbåten under sjøsetting av denne med en mobilkran.

Det skadede fartøyet, som er en 34 fots motorseiler med en vekt på ca. 6-7 tonn, ble bygget i England i 1966. Fartøyets skrog, som er kravellbygget, er utført i mahogny bord festet til almeribber med kobbernagler mens natene opprinnelig enten var limt eller drevet med bomullsgarn.

Båten, som har vært registrert i Lloyds lystbåtregister fra 1966-71, ble brukt av forskjellige eiere i engelske farvann fram til ankemotpart nr. 2 - Peter Howatson - kjøpte den og tok den med til Norge i 1980. Etter initiativ fra Howatson ble det før kjøpet utarbeidet en tilstandsrapport om båten av et engelsk konsulentfirma. Howatson, som er bosatt i Kragerø kommune, har benyttet båten som lystbåt, herunder på flere turer over Nordsjøen. Vinteren 1981-82 sto båten på land i vinteropplag på Helle småbåthavn i Kragerø kommune.

Den ankende part - Kragerø Kranservice A/S ved daglig leder og styreformann Jon Eilertsen - har fra 1974 drevet kranvirksomhet, herunder med mobilkraner. I 1982 hadde han således 4 mobilkraner og ca. 3-4 ansatte, som betjente bl.a. disse. Vitnet Helge Rognli, som betjente den aktuelle mobilkranen da uhellet inntraff og skaden ble forvoldt, var fast ansatt i Kranservice fram til rundt 1980. Mens Rognli var ansatt hos Kranservice betjente han bl.a. den aktuelle mobilkranen som var en 1972 modell av merke Lorrain. Rognli, som hadde kranførerbevis, hadde i sin kranførervirksomhet også en rekke ganger sjøsatt båter. Etter at Rognli sluttet hos Kranservice og gikk over i annet arbeid påtok han seg enkelte kranføreroppdrag. Det var et slikt enkeltstående oppdrag fra Kranservice Rognli utførte da Howatsons båt ble skadet.

Etter bestilling fra vitnet Torolf Soppkil, som innehaver av Helle småbåthavn, påtok Kranservice seg å sjøsette lystbåter fra vinteropplag. Arbeidet skulle utføres av Rognli den 3.5.82 med Lorrainkranen.

Etter det som er opplyst for lagmannsretten kom Rognli med mobilkranen til småbåthavnen noe senere på dagen enn det som var forutsatt med den følge at det hadde oppstått en viss uenighet båteierne imellom om rekkefølgen for sjøsettingen. Det var en noe opphisset stemning i båthavnen da sjøsettingen ble utført. Etter først å ha sjøsatt noen båter fra andre opplagsplasser i småbåthavnen, ble mobilkranen plassert for å sjøsette Howatsons båt. Den ble parkert på et plant og støtt underlag ca. 3-4 meter fra kanten av en betongbrygge og med løftedelen av mobilkranen rettet mot sjøen. På dette stedet ble kranen gjort klar til bruk ved å overføre mobilkranens tyngde på 4 hydrauliske løftegrabber og derigjennom sikre kranen nødvendig støtte og

Side:407

stabilitet. Sett i forhold til kranens løfteretning befant båten seg på venstre side av denne og i en avstand av ca. 5-6 meter. Båten var plassert i et stativ med baugen mot kranen.

Kranens løftedel, som har en kapasitet på 30 tonn, manøvreres fra en liten hytte på selve kranen med 4 spaker. Med disse spakene kan kranen svinges til høyre og venstre, den teleskopiske løftebommen kan kjøres ut og trekkes inn og heves og senkes mens en løftekrok som er festet til wirer kan heves og senkes. Det er teknisk mulig å betjene alle funksjonene samtidig mens det i praksis ikke vil være mer enn tre funksjoner i virksomhet om gangen. Ved løfting av båter benyttet Rognli to tøystropper som ble trukket rundt båtens skrog og festet til løftekroken.

Etter at stroppene var trukket rundt båtens skrog og festet til løftekroken på vanlig måte, tok Rognli plass i kranhytten for å manøvrere kranen mens Howatson, som hadde en trosse festet til båtens baug for å styre båtens bevegelser under løftet, befant seg ved siden av denne. For lagmannsretten er det opplyst at Rognli, etter at båten var løftet opp og ut av stativet, først svingte kranen til venstre og mot en annen båt som der sto plassert før han svingte kranen mot høyre og mot sjøen uten at denne venstresvingen i og for seg var nødvendig. Det oppsto ikke skade som følge av manøvreringen. På veg mot sjøen ble båten svingt over et annet båtstativ. I god høyde over bryggenivå ble båten så svingt utover sjøen, men slik at baugen som pekte mot kranen ble liggende inn over bryggekanten. Fra denne stillingen ble senkingen påbegynt. Da fartøyet befant seg ca. 1 - 1,5 meter over bryggekanten ble det plutselig senket med stor fart til stevnen traff kanten. Umiddelbart etter at stevnen hadde truffet bryggen og før båten traff sjøen stoppet nedfiringen og båten ble hengende en stund før den ble satt helt ned. Da båten ble satt på vannet, viste det seg imidlertid at den tok inn vann. Etter anmodning fra Howatson ble båten heist på land igjen og plassert i samme stativet. Ilandheisingen ble foretatt med samme mobilkran og fra samme stilling som under sjøsettingen.

Som en følge av det slaget båten fikk da den traff bryggekanten oppsto det et hakk i stevnen rett under vannlinjen. Resten av kraften fra slaget forplantet seg trolig utover i skroget slik at bordgangene fra stevnen og akterover ble presset ut med den følge at bl.a. sparkel og maling langs natene sprakk og løsnet. Det oppsto imidlertid ikke skader på selve bordgangene eller på ribbene.

Det er på det rene at Eilertsen, som er utlært båtbygger og som arbeidet som båtbygger før han begynte med kranvirksomheten i 1974, kom til stede og så på båten kort tid etter ulykken. Han tilbød seg også å dekke utgifter til materialer for å reparere båten, men uten at avtale om dette kom i stand. Etter at takstmannen - vitnet John T. Normann - hadde vært tilstede og besiktiget båten den 6.5.82, foretok Howatson en foreløpig utbedring av natene med silikon. Ca. 14 dager etter uhellet ble båten satt på vannet av Eilertsen. På dette tidspunktet hadde ikke Howatson bestemt seg for om han skulle utbedre skaden selv eller om han skulle få Hansen & Arntzen Co. - et båtbyggeri i Bamble som han hadde vært i kontakt med - til å utføre det. Howatson og Eilertsen samtalte verken denne gangen eller senere om erstatningen. Eilertsen

Side:408

ble ikke orientert om saken før han på høsten 1982 fikk krav om å dekke Howatsons egenandel i forhold til ankemotpart nr. 1 - Gjensidige Norsk Skadeforsikring - på kr. 5 000,-. Howatson hadde på sin side tatt kontakt med forsikringsselskapet som sa seg villig til å dekke utgiftene ved en reparasjon foretatt hos Hansen & Arentzens båtbyggeri.

I løpet av juni 1982 ble båten reparert og pusset opp i Bamble. Natene fra stevnen og aktenom midtskips i hele skrogets dybde ble frest og drevet med bomullsgarn. Deretter ble hele skroget sparklet og malt. Lagmannsretten legger i og for seg til grunn at natene var mindre synlige og at malingens overflate var glattere etter at arbeidet var utført enn før uhellet inntraff.

På grunnlag av Howatsons kaskoforsikring har Gjensidige dekket utgiftene til skipsbyggeriet med kr. 49 738,- og en regning på kr. 452,- for noe utstyr som angivelig lå på båtens dekk og falt på sjøen da uhellet inntraff. Av beløpet på tilsammen kr. 50 190,- har Howatson dekket egenandelen på kr. 5 000,-. Da partene ikke ble enige, reiste Gjensidige regressøksmål mot Kranservice ved Kragerø herredsrett med en påstand på kr. 45 190,-. I forening med dette søksmålet har Howatson reist krav mot Kranservice til inntale av egenandelen på kr. 5 000,-.

Den 6.9.86 avsa herredsretten - sorenskriveren som enedommer - dom i saken med slik slutning:

«1. Kragerø Kranservice A/S dømmes til å betale Gjensidige Norsk Skadeforsikring kr. 44 738,-, førtifiretusensjuhundreogtrettiåtte 00/100 - med tillegg av 15 - femten - prosent årlig rente fra 10.9.1984 til 31.1.1986 og 18 - atten - prosent årlig rente fra 1.2.1986 til betaling skjer.

2. Kragerø Kranservice A/S dømmes til å betale til Peter Howatson kr. 5 000,- - kronerfemtusen - med tillegg av 15 - femten - prosent årlig rente fra 10.9.1984 til 31.1.1986 og 18 - atten - prosent årlig rente fra 1.2.1986 til betaling skjer.

3. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»

Gjensidige og Howatson fikk medhold for så vidt angår reparasjonsutgiftene på tilsammen kr. 49 738,-, men ikke for de tapte gjenstandene på kr. 452,-.

Når det gjelder sakens bakgrunn for øvrig, partenes anførsler for herredsretten og dennes avgjørelsesgrunner, vises det til herredsrettens dom.

På vegne av Kragerø Kranservice A/S har advokat Geirr Midgaard i rett tid påanket herredsrettens dom. Herredsrettens bevisbedømmelse og rettsanvendelse er angrepet. Advokat Trygve Øydne har tatt til motmæle på vegne av Gjensidige og Howatson.

Ankeforhandlingen ble holdt i Kragerø 25. og 26.8.87. Formann i styret i Kranservice - Jon Eilertsen - og Peter Howatson møtte og avga partsforklaringer. Sammen med partene møtte prosessfullmektigene. Det ble avhørt 6 vitner, avholdt befaring og for øvrig foretatt slik dokumentasjon som framgår av rettsboken. Saken foreligger for lagmannsretten i det vesentlige i samme stilling som for herresikring og Peter Howatson tilkjennes saksomkostninger for herredsrett og

Side:409

lagmannsrett.»

Lagmannsrettens merknader:

Lagmannsretten er kommet til at anken ikke kan føre fram og kan i det vesentligste tiltre herredsrettens begrunnelse.

Det er tvist om det i det hele tatt er grunnlag for å pålegge Kranservice erstatningsansvar for den skade Howatsons lystbåt ble påført under sjøsetting med en av selskapets mobilkraner og om hvor omfattende dette ansvaret i tilfelle skal være. I henhold til en kaskoavtale med båteieren har Gjensidige Norsk Skadeforsikring dekket reparasjonsutgifter, trådt inn i Howatsons rettigheter og krevet regress mot Kranservice mens Howatson selv har krevet erstatning for den egenandel han er blitt pålagt.

Det er ikke ført bevis for at kranføreren har opptrådt uaktsomt og på den måten forvoldt skaden på båten. Kranføreren hadde kranførerbevis. Han hadde en omfattende erfaring i betjening av den aktuelle mobilkranen, herunder betydelig trening i sjøsetting av lystbåter og har ikke gjort noen feil. Den eneste naturlige forklaring på uhellet er at en ytre påvirkning i form av et kraftig vindkast har virket mot kranen og båten på en slik måte at den holdt på å tippe. At vind kan påvirke en mobilkran under arbeid, framgår av en framlagt amerikansk undersøkelse fra 1985, men var ikke kjent for verken Kranservice eller kranfører i 1982. I en slik situasjon der vinden påvirket det hele på en slik måte at kranen holdt på å tippe, hadde kranføreren ikke annet å gjøre enn å senke båten raskest mulig for å unngå at kran og båt veltet med fare for skade på personer og annet materiell. Et slikt hendelsesforløp, som skyldes en ytre påvirkning, kan ikke kranføreren klandres for og selskapet bli ansvarlig for.

Subsidiært gjøres det gjeldende at erstatningskravet er altfor høyt. Howatson har bare krav på å få utbedret den aktuelle skaden og ikke krav på en slik utrusting av båten som Hansen & Arntzens båtbyggeri utførte. Den eneste vurdering av skaden som er foretatt er den som ligger til grunn for konsulent Normanns takst av 6.5.82. Taksten, som er utarbeidet på grunnlag av besiktigelse, setter skaden til kr. 9 000,-. I virkeligheten er også dette beløpet for høyt fordi det er basert på at Howatson, som ikke er noen erfaren båtreparatør, selv skulle utføre arbeidet. Dersom arbeidet skulle ha vært utført av en erfaren båtreparatør, ville beregnet arbeidstid ha vært satt betydelig lavere. Normanns oppgave fra 3.7.82 er ingen vurdering av skaden, men bare en oversikt over utgiftene ved en fullstendig restaurering av skroget. Det framgår av en rekke vitneforklaringer at båtens skrog var i mye bedre stand og ikke til å kjenne igjen etter de arbeidene som båtbyggeriet hadde utført. Konsulent Normann har vurdert det slik at ca. 30-40 prosent av medgåtte utgifter representerer en ren standardforbedring. Båten er ikke spesielt solid bygget. Den hadde gjennomgått mye og var i dårlig forfatning med bl.a. sprekker mellom bordgangene med behov for omfattende arbeider da den ble overtatt av Howatson i 1980. Howatson hadde ikke utført noen opprustningsarbeider på båten; bare foretatt helt nødvendig vedlikehold.

Kranservice har nedlagt slik påstand:

«Kragerø Kranservice A/S frifinnes og tilkjennes saksomkostninger

Side:410

for herredsretten og lagmannsretten.»

Gjensidige Norsk Skadeforsikring og Peter Howatson har ved sin prosessfullmektig i det vesentlige anført:

Gjensidige og Howatson gjør prinsipalt gjeldende at skaden skyldes uaktsomhet fra kranførerens side og at Kranservice er ansvarlig for dette i henhold til skadeerstatningslovens §2-1. Det er for så vidt vist til partenes anførsler slik disse er gjengitt i herredsrettens dom. I tillegg er det vist til forskrifter om løfteinnretninger og løfteredskap fastsatt av Styret for Arbeidstilsynet med hjemmel i arbeidervernloven og gjort gjeldende at disse strenge reglene må få betydning for aktsomhetskravet til en kranfører.

Subsidiært gjøres det gjeldende at Kranservice må være ansvarlig på et rent objektivt grunnlag; enten fordi skaden har oppstått som en følge av teknisk ufullkommenhet/svikt eller fordi den er et utslag av en typisk og påregnelig risiko for mobilkraner. For så vidt angår det rettslige grunnlag for et slikt objektivt ansvar, er det vist til avgjørelser inntatt i Rt-1936-345 og Rt-1969-169 samt til Peter Lødrups lærebok i erstatningsrett side 169 flg. og til Nils Nygaards bok om skade og ansvar side 238 flg. I forhold til dette erstatningsgrunnlag bestrides det at en «force majeure» begivenhet som det påståtte vindkast i det hele tatt kan medføre ansvarsfrihet. Det er vist til Lødrup l.c. side 200.

Gjensidige og Howatson gjør gjeldende at erstatningskravets omfang er tilstrekkelig dokumentert og har også på dette punkt vist til sine anførsler slik de er gjengitt i herredsrettens dom. Reparasjonsarbeidene var ikke mer omfattende enn det som var nødvendig for å utbedre skaden. Det er på ingen måte godtgjort at båtens skrog før uhellet var i en slik dårlig forfatning at det var nødvendig å foreta sliping og driving av natene. At båten så penere ut etter reparasjonen har sammenheng med at Howatson malte båten for hånd mens verkstedet brukte sprøytemaling. En slik forskjell gir ikke grunnlag for å redusere erstatningskravet. Konsulent Normanns vitneutsagn om at båten er tilført en verdiøkning er ikke holdbart.

Gjensidige Norsk Skadeforsikring og Peter Howatson har nedlagt slik påstand:

«1. Kragerø herredsretts dom av 6.9.86 pkt. 1 og 2 stadfestes.

2. Gjensidige Norsk Skadeforsikring og Peter Howatson tilkjennes saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett.»

Lagmannsrettens merknader:

Lagmannsretten er kommet til at anken ikke kan føre fram og kan i det vesentligste tiltre herredsrettens begrunnelse.

Det er tvist om det i det hele tatt er grunnlag for å pålegge Kranservice erstatningsansvar for den skade Howatsons lystbåt ble påført under sjøsetting med en av selskapets mobilkraner og om hvor omfattende dette ansvaret i tilfelle skal være. I henhold til en kaskoavtale med båteieren har Gjensidige Norsk Skadeforsikring dekket reparasjonsutgifter, trådt inn i Howatsons rettigheter og krevet regress mot Kranservice mens Howatson selv har krevet erstatning for den egenandel han er blitt pålagt.

Når det gjelder selve ansvarsgrunnlaget, finner lagmannsretten det lite sannsynlig at teknisk svikt eller teknisk ufullkommenhet har vært

Side:411

årsaken til at Howatsons båt ble sluppet brått ned og traff bryggekanten. Såvel innehaveren av Kranservice - Eilertsen - som kranføreren - Rognli - har forklart at mobilkranen hadde vært godt vedlikeholdt og var i god driftsmessig stand da ulykken inntraff. Selv om kranen var 10 år gammel, var det i og for seg ingen feil på den. Kranen har for øvrig vært regelmessig kontrollert og funnet i orden. At det ikke har vært feil på mobilkranen, bekreftes også av at den ble benyttet umiddelbart etter uhellet til å sette Howatsons båt på land igjen og at den ble benyttet av Kranservice til andre oppdrag i tiden etter uhellet.

Lagmannsretten finner det heller ikke sannsynlig at ytre påvirkninger i form av f.eks. et uforutsett og sterkt vindkast kan ha påvirket kranen og båten på en slik måte at hele mobilkranen holdt på å tippe slik at det av den grunn var nødvendig å foreta en rask og ukontrollert senking av båten. Med unntak av kranføreren, synes vitnene å være enige om at det var godt vær den aktuelle dagen, og at det i alle fall ikke var noen sterk vind. Ser en dette i forhold til at løftet av båten ble foretatt godt innenfor kranens løfteevner, synes det lite sannsynlig at vinden har hatt betydning for hendelsesforløpet. Andre ytre påvirkningsmuligheter har ikke vært påberopt for lagmannsretten.

Lagmannsretten er enig med forsikringsselskapet og Howatson i at det for kranførere ved manøvrering av en mobilkran må legges en streng aktsomhetsnorm til grunn. Det er forbundet med stor risiko for omfattende skader på personer og gjenstander å bruke en slik kran, og det må følgelig utvises en stor grad av aktsomhet. Det kan for så vidt vises til strenge offentligrettslige regler som er gitt med hjemmel i bl.a. arbeidsmiljøloven om bruk av kraner, løfteinnretninger og løfteredskaper og som har betydning for det aktsomhetskrav kranførere pålegges. I disse forskriftenes §55 nr. 3 er det inntatt et uttrykkelig forbud mot ukontrollert senking av last. Dersom aktsomhetsnormen er overtrådt og det som følge av en slik overtredelse er oppstått et økonomisk tap, er det grunnlag for erstatningsansvar.

Lagmannsretten har funnet det bevist at kranføreren - Rognli - foretok en ukontrollert senking av båten, og at dette er årsaken til den skaden som har oppstått, og at han på den måten har overtrådt en slik aktsomhetsnorm som må stilles til kranførere. For lagmannsretten er det etter dette ikke nødvendig å ta uttrykkelig stilling til hva som var den utløsende årsaksfaktor eller den umiddelbare foranledning til den ukontrollerte senking av båten. I alle tilfelle må dette ansees som erstatningsbetingende uaktsomhet fra kranførerens side.

For lagmannsretten framstår to forklaringer som mulige. En forklaring, som for øvrig styrkes av kranførerens eget vitneprov, er at Rognli trodde kranen holdt på å tippe, og at han på grunn av en slik feilvurdering senket båten for raskt og uten tilstrekkelig kontroll. En annen forklaring er at kranføreren, bl.a. fordi han ikke lenger daglig betjente slike kraner, gjennom en feil betjening av kontrollspakene sendte båten for raskt nedover. Denne forklaringen er forenlig med det faktum at båten stoppet og ble hengende i stroppene umiddelbart etter at den hadde truffet bryggen og før den havnet i sjøen.

Fra Kranservice er det i og for seg ikke bestridt at selskapet er erstatningsansvarlig dersom det må legges til grunn at kranføreren har

Side:412

utvist erstatningsbetingende uaktsomhet. Det er heller ikke gjort gjeldende at det får noen betydning for erstatningsutmålingen om erstatningsansvaret er basert på erstatning utenfor kontraktsforhold eller mislighold av kranleieavtalen.

Når det gjelder erstatningsutmålingen, legger lagmannsretten til grunn at båtens skrog trengte en omfattende oppussing da det ble overtatt av Howatson i England i 1980. Slik oppussing av skroget var i hovedsak utført da uhellet inntraff i 1982 selv om sparklingen av natene og malingen av skroget virket hjemmegjort og ikke tilfredsstilte de strengeste estetiske krav. På den annen side var ikke skroget, som er velkonstruert og bygget av solide materialer, verken i 1980 eller da ulykken skjedde påført alvorlige skader. For så vidt angår båtens tilstand da den ble overtatt av Howatson, vises det til en engelsk konsulentrapport av 6.3.80 utarbeidet etter initiativ fra Howatson. Det var således på ingen måte behov for noen omfattende reparasjonsarbeider på natene før båten ble skadet.

Etter lagmannsrettens oppfatning synes det naturlig og rimelig at det kraftige slaget stevnen ble påført da båten traff bryggen forplantet seg i skroget og førte til omfattende skader i natene fra stevnen og akterover. Lagmannsretten kan således ikke se at det kan reises innvendinger mot arbeidet med spunsing av stevnen samt fresing og driving av natene i den utstrekning dette er utført ved Hansen & Arntzens båtbyggeri.

Etter lagmannsrettens oppfatning medfører slikt omfattende arbeid på natene behov for sparkling, pussing og maling av hele skroget. Etter omstendighetene ville en begrensning av f.eks. sparklingen og pussingen til bare å gjelde den del av skroget som ble drevet ha gitt et lite tilfredsstillende estetisk helhetsinntrykk. At den sparklingen og pussingen Howatson selv hadde utført ikke ga samme inntrykk, kan ikke tillegges avgjørende betydning så lenge hans arbeid også må karakteriseres som forsvarlig vedlikehold. At det var nødvendig å male hele skroget etter reparasjonen, synes lite tvilsomt.

Lagmannsretten finner ikke - slik som påstått av Kranservice - å kunne legge avgjørende vekt på konsulent Normanns besiktigelsesrapport fra 6.5.82. Det er på ingen måte uvanlig at en skade på f.eks. et treskrog viser seg å være atskillig større enn det en takstmann får inntrykk av ved første gangs besiktigelse. Det er først når båten blir satt på slipp og arbeidene påbegynt at skadens nøyaktige omfang og behovet for reparasjoner kan fastslås. Selv om lagmannsretten i og for seg kan se mer betryggende måter å fastsette erstatningskrav på enn det som ligger til grunn for Normanns rapport av 3.7.82, finner en likevel ikke å kunne sette denne til side. Rapporten er utarbeidet på grunnlag av den besiktigelse av båten Normann foretok kort tid etter uhellet og på grunnlag av samtaler med en erfaren båtbygger - vitnet Hans Arntzen.

Anken har ikke ført fram. Tvistemålslovens §180 første ledd legges til grunn for lagmannsrettens omkostningsavgjørelse. I samsvar med hovedregelen pålegges Kranservice å erstatte Gjensidige og Howatson v/advokat Trygve Øydne saksomkostningene for lagmannsretten. Advokat Øydne har utarbeidet en salæroppgave med krav på

Side:413

tilsammen kr. 16 347,-, hvorav kr. 12 000,- er salær og resten omkostninger til bl.a. vitner. Salæroppgaven finnes rimelig og legges til grunn.

Lagmannsretten er enig med herredsretten i at saksomkostninger ikke bør tilkjennes for denne instans. Det synes rimelig at Kranservice fikk prøve saken i en instans.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Herredsrettens dom stadfestes.

2. Kranservice A/S v/formann i styret dømmes til innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse å erstatte Gjensidige Norsk Skadeforsikring og Peter Howatson v/advokat Trygve Øydne sakens omkostninger for lagmannsretten med kr. 16 347,- - sekstentusentrehundreogførtisyv - kroner.