RG-1988-458
| Instans: | Frostating lagmannsrett |
|---|---|
| Dato: | 1987-09-22 |
| Publisert: | RG-1988-458 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 22. september 1987 i sak nr. 35/ 1987 A |
| Parter: | Ayako og Svein Per Resell (advokat Harald Hoel) mot Oppdal Næringsforening (advokatfirmaet Kaare J. Tapper & Co.). |
| Forfatter: | Lagdommer Roald Engeness, kst. lagdommer Randi Grøndalen, lagdommer Sverre Dragsten |
| Lovhenvisninger: | Ektefelleloven (1927) §30, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §22 |
Saken gjelder spørsmålet om hvorvidt ektemannens kreditorer kan ta utlegg i fast eiendom som er hustruens særeie og som hun alene har grunnbokshjemmel til.
Den 9. oktober 1986 foretok namsmannen i Oppdal etter begjæring fra Oppdal Næringsforening utlegg i den faste eiendom Solgløtt, gnr. 279 bnr. 42 i Oppdal for kr. 9 592,-, dertil omkostninger, i alt kr. 11 237,- samt rentetillegg. Utlegget gjaldt gjeld som Svein Per Resell alene hefter for. Utleggsforretningen ble tinglyst 13. oktober 1986.
Svein Per Resell gikk personlig konkurs i februar 1984. Høsten 1983, få måneder før konkursåpningen, opprettet ektefellene ektepakt hvorved den faste eiendom ble gjort til hustruen, Ayako Resells særeie. Ektepakten ble tinglyst 3. november 1983 for så vidt angår den faste eiendom, og ektepakten er også tinglyst i Løsøreregisteret.
Ayako og Svein Per Resell påklaget utleggsforretningen til Orkdal namsrett, som den 11. juni 1987 avsa kjennelse med slik slutning:
«1. Utleggsforretningen stadfestes for så vidt angår Svein Per Resells ideelle halvpart av eiendommen Solgløtt, gnr. 279, bnr. 42 i Oppdal.
2. Hver av partene dekker sine saksomkostninger.»
Ayako og Svein Per Resell har påkjært denne kjennelse i rett tid til lagmannsretten. Oppdal Næringsforening har tatt til gjenmæle. Prosessfullmektigene ble tilskrevet av den forberedende dommer 17. juli 1987 og har senere inngitt hvert sitt prosesskrift.
Ayako og Svein Per Resell har for lagmannsretten i det vesentlige anført:
Namsretten har tatt feil både hva angår bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen.
Namsretten har lagt til grunn at «når eiendommen ble trukket inn i bomassen, kan det ikke forstås på annen måte enn at ektepakten ble omstøtt av bostyret. Etter namsrettens vurdering burde da ektepakten vært slettet i grunnboken i forbindelse med konkursbehandlingen. Det legges til grunn at det senere ikke er inngått noen ny ektepakt mellom ektefellene». Til dette bemerker de kjærende parter at det i forbindelse med konkursbehandlingen var unødvendig å ta stilling til eventuell omstøtelse av ektepakten.
Eiendommen var så overbeheftet at det ikke var noe å hente for andre enn de best prioriterte panthavere. Eiendommen ble abandonnert til konkursdebitor/panthavere, som altså senere solgte den til Ayako Resell. Den omstendighet at ektepakten da ikke ble slettet i
Side:459
grunnboken, har ingen betydning. Når namsretten synes å legge til grunn at en slettelse i grunnboken ville ha medført at ektepakten i sin helhet ble slettet, er dette ikke korrekt. Ektepakten ble tinglyst i Løsøreregisteret 7. september 1983. Uavhengig av en eventuell slettelse i grunnboken i Orkdal vil ektepakten ha gyldighet og gjelder den dag i dag mellom ektefellene. Etter ektepakten skal ektefellene ha delvis særeie, jfr. ektefellelovens §22. Hustruens særeie omfatter bl.a. «Alt hva hun heretter ved arv, gave eller på annen måte måtte erverve». Det må derfor være direkte galt når namsretten konstaterer at ektefellene har felleseie.
Når det gjelder Ayako Resells kjøp av eiendommen fra konkursboet, uttales det av namsretten at skjøtet burde ha vært utstedt og tinglyst på henne. Slikt skjøte ble utstedt og innsendt for tinglysing, men det ble returnert fordi slik tinglysing var unødvendig.
For øvrig har det ingen betydning når det gjelder forholdet mellom hustruen og mannens kreditorer hvorvidt ektefellene har felleseie eller særeie.
Dersom namsrettens kjennelse skal stadfestes, må det skje på et annet rettslig grunnlag enn det namsretten har lagt til grunn. Det er ikke ført noe bevis for at mannen har betalt renter og avdrag til ervervet av eiendommen i et slikt omfang at eiendommen likevel må sies å være i tingsrettslig sameie mellom ektefellene. Det er hustruen som hele tiden har dratt det «økonomiske lasset» i dette ekteskapet. De kjærende parter har nedlagt slik påstand:
«1. Utleggsforretningen av 9. oktober, tinglyst 13. oktober 1986, i den faste eiendom Solgløtt, gnr. 279 bnr. 42 i Oppdal, oppheves.
2. Ayako og Svein Per Resell tilkjennes saksomkostninger.»
Oppdal Næringsforening har i det vesentlige anført:
Den vurdering som ligger til grunn for kjennelsen i Orkdal namsrett er riktig, og namsrettens kjennelse må derfor stadfestes. For namsretten ble det påstått at utleggsforretningen skal hefte for hele eiendommen, men man vil ikke angripe den vurdering som ligger til grunn for namsrettens vurdering om at utleggsforretningen skal hefte på Svein Per Resells ideelle halvpart av eiendommen Solgløtt.
Ved utleggsforretningen ble det ført feil beløp. Den korrekte beregningssum for utleggsforretningen er kr. 4 237,-. Utleggsforretningen er nedkvittert i samsvar med dette, og det er også tinglyst.
Det kan neppe bestrides at en ektepakt som ble opprettet mellom Svein Per Resell og hustruen Ayako Resell like før mannen gikk konkurs, kun hadde til hensikt å forsøke å hindre at eiendommen ble trukket inn i konkursboet.
Det er på det rene at skifteretten ikke godkjente ektepakten, slik at eiendommen ble betraktet som en del av fellesboet og tatt med i behandlingen av Svein Per Resells konkursbo. Uansett om det foreligger noen formell omstøtelse av ektepakten eller ikke, synes alle parter, herunder den kjærende parts prosessfullmektig som var bobestyrer i Svein Per Resells konkursbo, å ha hatt den oppfatning at eiendommen måtte trekkes inn i konkursboet som en del av Svein Per Resells eiendom. Bostyret vurderte situasjonen slik at eiendommen måtte abandonneres til fordel for panthaverne, og deretter ble det da inngått
Side:460
en kjøpekontrakt mellom Svein Per Resells konkursbo og Ayako Resell om salg av eiendommen fra boet til hustruen.
Det er på det rene at ved dette kjøp ble intet betalt fra hustruens side. Etter den tid har ektefellene i fellesskap dekket de løpende omkostninger vedrørende eiendommen, og både hustruens og mannens inntekt har vært nødvendig for å kunne beholde eiendommen i familien. Det er derfor riktig som namsretten fastslår, at begge ektefeller gjennom sin virksomhet har hatt inntekt og at begge ektefellers inntekter har vært nødvendig for å kunne betjene den relativt store lånegjeld på eiendommen. Det avgjørende må være hvem av ektefellene som har bidratt til å betjene utgifter vedrørende eiendommens drift og det felles hushold. Namsretten har truffet en riktig avgjørelse når utleggsforretningen er stadfestet for så vidt angår Svein Per Resells ideelle andel i eiendommen.
Oppdal Næringsforening har nedlagt slik påstand:
«1. Orkdal namsretts kjennelse av 11. juni 1987 stadfestes.
2. De kjærende parter tilpliktes å erstatte Oppdal Næringsforening saksomkostninger i lagmannsrett.»
Lagmannsretten skal bemerke:
Den 18. august 1983 opprettet Ayako og Svein Per Resell ektepakt. Den ble tinglyst i Løsøreregisteret den 7. september s.å. og er dagbokført ved Orkdal sorenskriverembete 3. november s.å. Ektepakten ble ansett som hjemmelsdokument for hjemmelsoverføring av den faste eiendom fra Svein Per Resell til hustruen Ayako Resell.
Det fremgår av ektepakten at den inneholder en rekke disposisjoner av betydning for ektefellenes fremtidige formuestilling ut over det som angår den faste eiendom.
Bemerkningene fra namsretten om at ektepakten ble omstøtt av bostyret, er det neppe dekning for. En ektepakt som er opprettet i lovlige former, vil i seg selv neppe kunne være gjenstand for omstøtelse. Dette ville være meningsløst, spesielt for så vidt angår bestemmelser om fremtidig erverv. Det er på det rene at ektepakten mellom Ayako og Svein Per Resell ble opprettet like før mannen gikk konkurs. Man måtte i tilfelle se på de enkelte transaksjoner mellom ektefellene som ektepakten innebar, og om disse i tilfelle ville være omstøtelige.
Det må være på det rene at et bostyre i et konkursbo alene ikke kan omstøte en ektepakt. En annen sak er at mange omstøtelige transaksjoner ikke bringes inn for domstolen til avgjørelse som følge av at bostyret og gavemottaker kommer frem til en minnelig ordning.
Lagmannsretten må etter dette ved sin avgjørelse legge til grunn at ektepakten som ble opprettet mellom Ayako og Svein Per Resell, besto ved konkursåpningen og fortsatt bestar.
Hvorvidt kjøpekontrakten av 22. november 1984 mellom Svein Per Resells konkursbo og Ayako Resell var nyttig og nødvendig, trenger retten ikke å ta stilling til. Etter ektepakten vil også fremtidig erverv være hustruens særeie. I Høyesteretts dom i Rt-1982-666 var det lagt til grunn at en klausul om fremtidig erverv også omfattet fast eiendom. Ut fra foranstående er det presumpsjon for at eiendommen Solgløtt er hustruens særeie, og likeledes hennes eneeie.
De opplysninger som er fremlagt om partenes økonomi, er
Side:461
sparsomme. Både forholdene da ektepakten ble opprettet og situasjonen da konkursboet, kanskje unødvendig, «overførte» eiendommen på ny til hustruen, tilsier at formålet med ektepakten var å sikre familiens bolig i en vanskelig økonomisk situasjon. Svein Per Resells økonomiske situasjon synes i et hvert tilfelle å ha vært vanskelig, noe som medførte konkurs, og også senere kreditorpågang etter avslutningen av bobehandlingen. Det er for namsretten fremlagt kopi av ligningsattest for ektefellene. For 1983 og 1984 var begge ektefeller lignet under ett i skatteklasse 2. De hadde ingen nettoinntekt. I 1985 hadde hustruen en nettoinntekt på kr. 21 200,- og mannen kr. 11 400,-. Etter dette kan lagmannsretten ikke finne holdepunkter for at mannen har hatt slike økonomiske midler til rådighet at det kan være grunnlag for å statuere et tingsrettslig sameie mellom ektefellene for så vidt angår den faste eiendom.
Lagmannsretten finner etter dette å måtte legge til grunn at eiendommen Solgløtt er hustruens særeie og eneeie.
Det følger av ektefellelovens §30 at hver av ektefellene hefter med det felleseie som han råder over og med sitt særeie for de forpliktelser som påhviler ham, hva enten de er oppstått før eller under ekteskapet. Det følger videre av dette at den ene ektefelle ikke er ansvarlig for den annen ektefelles forpliktelser. Etter dette må utleggsforretningen i sin helhet oppheves.
Kjæremålet har ført frem, og lagmannsretten finner under henvisning til tvistemålslovens §180 annet ledd, jfr. §172 første ledd, at Ayako og Svein Per Resell må tilkjennes saksomkostninger såvel for namsretten som for lagmannsretten. Omkostningene utgjør salær til prosessfullmektigen som i mangel av oppgave settes til kr. 1 500,- samlet for namsrett og lagmannsrett. I tillegg kommer rettsgebyrer, kr. 310,- for namsretten og kr. 620,- for lagmannsretten. Saksomkostningene settes etter dette til kr. 2 430,-.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Utleggsforretning avholdt 9. oktober 1986, tinglyst 13. oktober s.å. i den faste eiendom Solgløtt, gnr. 279 bnr. 42 i Oppdal til fordel for Oppdal Næringsforening, oppheves.
2. Oppdal Næringsforening erstatter Ayako og Svein Per Resell v/advokat Harald Hoel saksomkostninger for namsretten og lagmannsretten med kr. 2 430,- - kronertotusenfirehundreogtretti - som betales innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen.